Kristelig Folkeparti vil øke barneproduksjonen ukritisk. De ønsker at alle befruktede egg skal vokse opp, uansett kvalitet og mengde. Plantekultur krever luking, både av hensyn til kvalitet og mengde. Vi må ta vare på de mest verdifulle spirene. Slik er det også i vår verden om vi ikke skal degenereres.
Erna holdt nettopp sin nyttårstale. Hun la vekt på det samme, at vi må skape mange barn som skal jobbe for oss og ta vare på oss når vi blir gamle. Det er ikke bare egoistisk, det er også feil! Sånt er skremmende og korttenkt, særlig når det kommer fra en statsminister! Nei, vi trenger ikke flere arbeidsføre! Det er hyggelig å ha en gunstig aldersfordeling i samfunnet. Men de som er unge i dag, vil bli gamle i morgen. Hele tiden kan en ønske større barnekull for å ta seg av de som blir gamle i neste omgang. Folketallet vil da vokse kontinuerlig. Det går ikke!
At en trenger flere barn for å kunne få folk nok til å fylle fremtidige arbeidsplasser, er direkte feil. Aldri har vi arbeidet så effektivt som nå. Det som før krevde 5 eller 10, kan nå i stor utstrekning utføres av en. Effektiviseringen vil fortsette. Problemet har alltid vært arbeidsløshet, fordi der ikke har vært nok arbeid til alle. Slik vil det også bli i fortsettelsen, at vi har mer arbeidskraft enn viktig arbeid som må gjøres.
Vi bør ha tilstrekkelig bemanning i omsorgsyrkene. Det har vi sjelden hatt. Med en fornuftig styring av samfunnsøkonomien bør det ikke være vanskelig å flytte en større del av arbeidskraften dit. Når folketallet slutter å øke, vil arbeidskraftbehovet reduseres innen mange yrker. Tenk bare på boligbyggingen og veiutbyggingen. Arbeidskraftbehovet her blir drastisk redusert, og skriket om utvidelse av bl.a. E18 vil stilne. Nå er det flere ansatte i bygg, anlegg og varehandel enn i helse og omsorgsyrkene. Det vil enkelt kunne endres, og vi kan få mer fritid, mindre stress og vi kan begynne å nyte livet!
En økende befolkning trenger økt ressurstilgang. Behovet for jordbruksarealer, vann, ren luft, fauna, fisk og andre ressurser fra havet, trevirke, metaller og mineraler, øker. Samtidig avtar ressurstilgangen inn når vi alle tenger plass å leve. Sammenlign landet vårt i dag med tilstanden for 50 eller 100 år siden, reduksjonen i dyrkbare jordbruksarealer er skremmende.
Stadig innføres nye incentiver for å øke barneproduksjonen, ikke bare verbale oppfordringer men en stadig økende strøm av økonomiske virkemidler med barnetrygd, fertilitetsklinikker, barnehavestønad, kontantstøtte, pappaperm og bidrag til ditt og datt. Folk lokkes til «produksjon” av barn, for å tjene penger på ”virksomheten”. Enkelte, særlig innvandrerfamilier, driver avl i en grad at de ikke behøver å ta arbeid utenfor hjemmet. Tenk om vi heller kunne føde ett eller to barn i kjærlighet.
Så har vi innvandringen, som liksom skjer i humanismens tegn. Vi er med på å skape konflikter ute i verden, som fører til nød og en strøm av flyktninger. Var det ikke bedre om v i heller kunne øke vår innsats for å være med å løse konfliktene, og skape lykkelige bo- og arbeidsforhold i verden. I lojalitet til NATO har vi i stedet vært med å skape elendighet og krig i land etter land. Se bare på all den ulykke i vi i senere tid har skapt i Syria, Libya, Irak, Afghanistan og Ukraina. Hvor mye lykkeligere kunne ikke de ha vært, og hvor mye ressurser kunne vi ikke ha spart om vi droppet vår hjelp til krigingen.
Til tross for at vår egen barneavl relativt sett er beskjeden, øker folketallet i Norge drastisk. Det kan ikke fortsette! Luftas innhold av CO2 og andre klimagasser øker, skogene og myrene som skulle rense lufta krymper, jordene blir gjort om til sterile byer, veiene tar stadig større plass, temperaturen stiger, uværet tiltar, tørken griper om seg, avlingene krymper, resursene i havet er på det nærmeste borte. Nei, det MÅ en befolkningsreduksjon til om sivilisasjonen skal overleve!
Så slår vi oss på brystet og sier at dette er U-landenes problemer, ikke våre. Folketallet i Kenya er 3-doblet siden jeg jobbet med næringsutvikling der. Her stiger det mindre. Samtidig vet vi at enhver som vokser opp i vårt land forbruker over 10 ganger så mye som de fleste andre på kloden. Å for et hykleri! La oss begynne med oss selv. Her virker befolkningsreduksjonen faktisk best!
I Katowice la de forleden planer for klimaforbedring i verden, men så glemte de å snakke om den egentlige årsaken til problemene: Befolkningseksplosjonen! Det er positivt å bytte ut glødelampene med LED-belysning. Da kan du spare 90% av energiforbruket til lys. At vindmøller kan overta for kullraftverk i verden er også strålende. Å utrydde ulven, så vi kan bevare mer av den positive faunaen hjelper litt. At kunnskapen øker og at produksjon blir mer effektiv er også utmerket. Men sånt kan ikke redde oss! All produksjon og all virksomhet krever både ressurser og energi.
All virksomhet og et hvert menneske krever ressurser som vi har knapp tilgang til. Det forbruker også oksygen og skaper CO2 og annen forurensning. Jo flere vi blir, dess mer krever det. Når befolkningen øker, blir de tekniske fremskrittene spist opp av stadig økende behov. Befolkningsøkningen er selve grunnen til at effektivisering er nødvendig. Men dessverre virker det som å løpe etter halen sin: Jo flere fremskritt dess mer forurensning. Behovene stiger endeløst på grunn av stadig økende befolkning.
En kontrollert befolkningsreduksjon er helt nødvendig. Byggevirksomheten kan reduseres, veiene vil ha nok kapasitet, helsevesenet kan styrkes, forurensningen avtar, ressursjaget kan dempes, vi får tid for hverandre. Vi vil rekke over de viktige oppgavene med færre som arbeider! Det trengs bare noen enkle tiltak:
- Sette et mål om at folk ikke bør få mer enn to barn, og innrette politikk og økonomi etter det
- Gjennomføre fri abort for alle, ikke gjeninnføre strikkepinnemetoden, men dyrke frem bare ønskede individer
- Øke tilbudet om sterilisering, særlig etter annen barnefødsel
- Begrense de økonomiske incentivene til å avle store barneflokker
- Slutte med kunstig befruktning og tilby enklere adopsjonsordninger
- Få folk til å forstå at en kan få bedre avkom og ta bedre vare på sine barn og når de får 2 heller enn flere barn
- Skape økonomisk trygghet ute i verden, så folk slipper å avle mange barn i håp om at noen av dem skal bli dugelige nok til å ta vare på seg i alderdommen
- Å få politikerne til å forstå at arbeidskraftbehovet vil reduseres når vi bli færre!
- Slutte med nyttårstaler som oppfordrer til barneproduksjon og få KrF til å forstå at det er bedre å få få barn i kjærlighet, enn en ungeflokk med begrenset omsorg!
Bjørn
Veldig godt skrevet, tusen takk! Tankevekkende angående tobarnspolitikk i Vesten.
Mer fred og mindre krig, vi må bruke ressursene riktig.
4,5 millioner etniske genetiske nordmenn , omtrent som en mellomstor by i Europa. Så får vi alle innvandrere som raskt vil dominere balansen i vårt gen materiale. Dersom det norske folk ikke har større verdi så er det vel greit å hevde vi ikke trenger å øke fødsels tallene.
Forstår jeg deg rett, ønsker du å ha en høy fødselsrate blant etnisk norske for at ikke innvandrerbefolkningen skal utgjøre en for stor andel av befolkningen.
Tiltakene jeg foreslår, mener jeg har en vel så stor innflytelse på innvandrerfamilier, bl.a. fordi de tradisjonelt føder flere barn. Ergo vil disse tiltakene føre til en høyere %-andel av etniske nordmenn.
Ønsker vi å begrense innvandrerandelen, bør vi nok primært vurdere hvor mange innvandrere vi aksepterer å ta imot på permanent basis. En positiv måte å gjøre det på, vil utvilsomt være å være med å løse problemene i deres hjemland, så vi unngår mye av den meningsløse flyktningestrømmen.
Hilsen fra Bjørn
Jeg vil bare anbefale deg å se, og å høre hva Hans Rossling sier og skriver om befolkningsvekst. Ingen grunn til panikk, og «sorteringstanken» og handlingen som ble en konsekvens av det, hadde vi mer enn nok av like før og etter andre verdenskrig.
Men jeg er helt enig med deg at barn bør komme til verden gjennom kjærlighet. Men at det å føde barn gir en økonomisk gevinst, det er ikke tilfelle. Barnetrygden dekker ikke barnehage eller sfo, og heller ikke barnas primærbehov. Kontantstøtten er omtrent det samme som det staten subsidierer hver barnehageplass med, før foreldrebetalingen. Det er ikke et stort beløp, og de færreste har økonomi til en slik ordning.
Vedrørende innvandrere, flyktninger med et reellt behov for hjelp, de har vi forpliktet oss til å hjelpe. Det var det samme for oss under krigen, da gode nordmenn, min far f.eks., måtte flykte til England. Kongefamilien og regjeringen gjorde det samme, og mange måtte flykte til Sverige. Ikke minst barna på det jødiske barnehjemmet i Oslo, som var i fare for å bli offer for «sorteringssamfunnet». Verdenserklæringen av 1948 fastslår at ethverd menneske har sin iboende verdi i kraft av det å være menneske, dette gjelder fra de er født og til de dør og er helt uavhengig av ytre forhold som religion, hudfarge, nasjonalitet m.m. EMK har tatt dette med i sin menneskerettserklæring, og det er nå inkorporert i norsk lov. I tvilstilfelle er de overordnet. Bare noen tanker her fra vesterled!