Det kan ikke være tvil om det: Den mest effektive måten å drive krig på, er terroraksjoner! Det gjelder når en måler menneskelig og materiell innsats i forhold til oppnådd ødeleggelse, frykt, hat og drap.
Ved å ofre et enkelt menneskeliv, eller kanskje ikke, + billig sprengstoff og materiell kan en som vi ser drepe og lemleste hundrevis av mennesker. Vi ser også at både hyppigheten og effektiviteten til terrorvirksomheten øker og øker.
Myndighetene svarer at terroristene skal ikke få kue oss, livet skal fortsette som før, vi skal slå dem ned, og det iverksettes beredskap og etterretning. Vi idømmer strenge straffer. Jo, etterretning kan avsløre i alle fall en bitte liten del av planlagt terror. Beredskap kan vanskeliggjøre terror på den måten det var utført sist gang.
La oss innse det: Terror lar seg ikke stoppe med represalier! Represaliene fører bare til økt hat, oppslutning og oppfinnsomhet ): Terroren øker! Jo mer vi neglisjerer terroristenes ønskemål , dess mer øker hatet. Det finnes nok frustrerte muslimer og høyreekstremister som kan radikaliseres til terrorisme som kan ta livet av hele klodens befolkning. Det fins heller ingen grenser for oppfinnsomhet i valg av nye terrormetoder.
Terroren har utvilsomt hovedsaklig to hensikter eller hovedårsaker:
- Terroristen har et mål: Han ønsker å endre verden i retning av det han tror på. Målene kan være både positive og negative.
- Terroristen har et inngrodd hat mot menneskene og samfunnet eller den gruppe han forsøker å rette terroren mot.
Så langt jeg kan se har vi to svært effektive muligheter til å avskaffe terrorismen:
For det første har vi nå tydelig erfart at terror virker mot sin hensikt! Etter tragedien på Utøya og i Regjeringskvartalet opplevde vi en tiltagende aksept for, og en stor økning i omfavnelse av muslimer og innvandrere som Breivik ville kjempe mot. Etter skytingen i Orlando som var rettet mot homofile, erfarte vi tilsvarende hva gjaldt dem, og vi så partiledere og regjeringsmedlemmer her hjemme delta i homoparaden etterpå. Dette er en naturlig konsekvens når noen blir utsatt for slik urett. Jeg tror at mye terror kunne vært unngått om terrorister hadde vært klar over at de ved å ofre sitt liv, selv ødelegger for den sak de arbeider for. Burde vi ikke gjøre verden kjent med den enkle kjennsgjerning at vi sympatiserer med, og tar parti for de angrepne?
Slett ikke alltid, men utvilsomt mange ganger, utøves terror fordi mennesker har blitt utsatt for urettferdighet eller overgrep. Noen ganger kan terror også gjøres på basis av urettmessig hat og bevisst feilinformasjon. Er det ikke da åpenbart at vi bør gjøre det vi kan for å rette opp i slike forhold? Er det ikke også slik at vi gjennom å snakke sammen og bli kjent med hverandre kan begrense konflikter?
Utvilsomt, løsningene på de økende terrorproblemene er ikke gjengjeldelse og militærmakt men noe så enkelt som å kommunisere med hverandre og å snakke sammen!
Bjørn