Stikkord: Tenk selv

Skaper vår opprustning mer trygghet eller setter den oss i større fare?

Norge har aldri blitt  truet  eller angrepet av Russland uten at vi har provosert dem til det!
Det eneste angrep østfra mot Norge var et angrep fra Svenskene i 1718 da svenskekongen Karl den 12. ble drept i slaget ved Fredriksten. Vårt gode samarbeid med Svenskene har nå lykkeligvis umuliggjort denslags!

Det spesielt gode forholdet mellom Norge og Russland som eksisterte gjennom 100 år , skyldtes i stor grad  Fridtjof Nansen. Han var en humanitær fredsaktivist, skapte forståelse for  russisk folk og kultur, løste mellomfolkelige konflikter, fikk etablert en gjensidig fordelaktig fiskeriavtale i 1913. Under første verdenskrig fikk han løst russiske krigsfanger og hjalp flyktninger og lindret sult.  Han fikk Nobels fredspris for sitt arbeid.

Nå skusler vi bort alt den godhet som Nansen skapte. Vi går den stikk motsatte  vei, bryter ned samarbeid, gjennomfører sanksjoner, bruker konsekvent hats- og trusselsretorikk, er mistenlkelige, gjør krigsforberedelser.
Nei, nå trenger vi en ny Nansen, som ikke henger seg opp i russisk styresett men kan få oss til å forstå at vi må få tilbake fredsarbeid, samarbeid, hjelp og tillit. Bare slik kan vi sikre fredelig og positiv utvikling! Vi må ikke lengre la oss styre av Amerikansk Russofobi! Russerne er dessverre nå blitt skremt til militarisering og motstand, noe de nok selv også vet er en stor belastning for egen positiv utvikling og økonomi.

Hvorfor blir ikke du den nye Nansen?
Tenk om vi for eksempel til en start kunne gå sammen om et internasjonalt brannslukningskorps som kunne gjøre effektiv  innsats mot de stadig mer miljøødeleggende brannkatastrofene i verden!

 

Jeg fikk nettopp følgende spørsmål, som jeg besvarte som du ser nedenfor:
Føler du deg tryggere nå som Norge skal kjøpe 54 Leopard-stridsvogner fra Tyskland?
Jeg har aldri følt meg mindre trygg, særlig i forholdet til Russland, enn jeg gjør nettopp nå! Det skyldes primært følgende forhold:

  • Vi har for ikke lenge siden tillatt amerikanske atomvåpenfartøy adgang til Norske havner. Norge har blitt et springbrett for amerikansk trussel mot Russland. Russerne har reagert med stor frykt for dette, og hadde like etter, øvelser utenfor norskekysten på atomangrep mot kysten vår, både utenfor Tromsø og Bergen.
  • Norge har både levert store mengder våpen til Ukraina og oppildnet dem til hat og kamp mot Russerne. Dette uten at vi på vår side har vært truet på noen måte, og uten at vi i det hele tatt har reflektert over årsakene og motivene for krigen, enn si gjort noe som helst forsøk på å finne en fredelig løsning på konflikten, noe som hele tiden åpenbart har vært mulig.
  • Norge har, etter oppfordring fra USA/NATO vært med på ødeleggende sanksjoner mot Russland. Russland har mistet sin tillit til oss og troen på at vi er en fredselskende nasjon.
  • Vi har hatt store militærøvelser på norsk jord med deltakelse fra NATO og USA, tydelig rettet mot Russland, noe som har skapt frykt og gjensidig opprustning der.
  • Vi har i sterk grad ivret for ytterligere militarisering av landet vårt, primært rettet mot Russland
  • Vi har i det siste hatt betydelig propaganda, hat-retorikk, begrensninger av samarbeidsprosjekter og manglende hensyn og omtanke overfor Russland, alt uhyre ødeleggende for oss og vår trygghet!

Det synes uhyre merkelig at det ikke har gått opp for folk flest i landet vårt hvor ødeleggende alt dette har vært, både for Russland og oss selv, og i hvilken grad all slik virksomhet virker ødeleggende både på vårt miljø, vår natur, vår økonomi og i særlig grad vår trygghet.

Selvfølgelig virker det ytterligere forverrende å anskaffe enda mer krigsutstyr. Hva kan du gjøre for å hjelpe oss å komme til vettet og få slutt på elendigheten?
Bjørn

Krigskraft. Hvordan virker vår opprustning på andre nasjoner og på oss selv?

Forsvaret er dessverre for fryktinngydende! Særlig fordi det er sammenspunnet med NATOs enorme krigskraft.
Vi hadde for ikke lenge siden besøk av amerikanske atomvåpen-farkoster både i Tromsø og Bergen. Dette, og mye annet, har naturligvis vakt stor bekymring i Russland. Selv om vår intensjon bare har vært å sikre oss selv, har det av andre blitt oppfattet som en voldsom trussel mot dem!

Hva har det resultert i? Naturligvis betydelig frykt, særlig hos russerne! Frykten har igjen trigget både akselerert opprustning og krigstrening rettet mot oss! Frykten deres har blant  annet ført til trening i atomangrep, spesifikt rettet mot Tromsø og Bergen med øvelser utenfor Norskekysten! Det har gjort dem klare til å utslette oss, ikke fordi de ønsker det, men av ren redsel for hva vi kan finne på overfor dem!

Svaret på enhver opprustning på vår side er helt naturlig økt opprustning også der, økt spenning, økt hat, økt gjensidig opprustning og økt utslettelsesfare: Jo mer vi ruster, dess større fare setter vi ikke bare potensielle motstandere i, men faktisk, særlig oss selv!
Supplert med ganske  meningsløs nedsnakking og propaganda som vi har brukt om russerne har det hele i stor grad resultert i økt trussel mot oss!

Det er på høy tid at vi ser disse enkle fakta i øynene. Det er på tide at vi innser at skal vi få økt trygghet i landet vårt, må vi faktisk ruste ned og ikke opp!
Vi må slutte å tro at noen vil angripe oss for å erobre oss. Når noen ruster mot oss er det fordi de er engstelige for hva vi kan finne på, ikke fordi de vil kapre vårt territorium!
Russerne på sin side er humanitært sett dårligere stilt enn oss. For dem er opprustning en veldig stor byrde som går ut over levestandard og trygghetsfølelse. Spør dem! De kan utvilsomt forsikre deg om at det er ikke noe de heller vil enn å kunne engasjere seg mer i å utvikle de positive sidene ved tilværelsen og mindre i krigsforberedelse. Mest av alt ønsker de egentlig å være venner med oss. La oss reagere tilsvarende!!

Se nå bare på det nøytrale Sveits med sitt folkestyre og sine enorme verdier som vel kunne friste noen hver:
De er ikke medlemmer verken av NATO eller EU, og deres  forsvarsutgifter er blant de aller laveste i verden med 0,7% av sitt BNP. De virker ikke truende på noen. Derfor har de heller ikke, gjennom alle moderne tider, vært truet eller angrepet!
(Kanskje det dummeste de har gjort er å være med på de samarbeids-ødeleggende sanksjonene mot Russland, men foreløpig har ikke det hatt noen betydning for dem. For å kunne påvirke russerne i positiv retning er naturligvis en viss grad av tillit og samarbeid viktig.)

Javisst: Putin gikk til et grusomt angrep på Ukraina. Hvorfor gjorde han det? Det var, helt åpenbart fordi:

  1. Han ble engstelig for Vestens stadige overtakelse av flere av deres nabostater som var tenkt å være noenlunde nøytrale.
  2. Hoveddelen av Ukraina ønsket tilknytning mot vest, men han ble fortvilet da vesten også tiltvang seg østområdene i landet som i stor grad var bebodd av hans folk. Han hadde allerede sett på borgerkrigen som hadde rast i 8 år, og har fra tidligere lovet dem beskyttelse.
  3. Han var engstelig for at NATO skulle inkludere Ukraina og utgjøre en økt trussel mot samfunnene i øst. (NATOs  nylige oppførsel f.eks. i Libya og Irak har neppe heller beroliget ham.)

Det paradoksale er, at hadde vi i stedet for å overøse Ukraina med ødeleggelsesvåpen, latt østprovinsene få sin frihet etter folkeavstemning, hadde krigen vært over forlengst! Da kunne vi alle ha levet med tillit, samarbeid, reelt demokrati, fred og en positiv utvikling.  Det vil dessverre amerikanerne fortsatt ikke være med på, og vi lar oss styre av dem – heller enn å tenke selv!
Bjørn

Burde vindturbinene på Fosen rives?

En bør aldri bygge noe som helst uten at alle konsekvenser er utredet og alle berørte har fått sagt sin mening. Der er alltid kryssende hensyn og følger.

Du trenger den strømmen du får, og vi har for lite av den! Hvorfor det? Primært fordi både folketallet, kravene og det individuelle forbruket øker og vi «trenger» stadig mer bygg, bedrifter, veier, mat og klær som alt trenger strøm.
Vi burde egentlig klare oss godt med vannkrafta, om vi ville stanse befolkningsveksten og redusere kravene. Det aller enkleste og viktigste er naturligvis å redusere befolkningsmengden, kravene og forbruket, men det mases dessverre hele tiden om det motsatte! Hva vil du?

Da blir spørsmålet: Hvordan skal vi dekke kraftbehovet? Vannkraft, Vindkraft på land eller hav, Solstrøm, Kullkraft, Gasskraft, Bølgekraft, Kjernekraft, Jordvarme eller hva? Selvfølgelig må vi da vurdere fordeler og ulemper. Alle har de ulemper, større eller mindre! Jeg vil gjerne sette opp et regnestykke, men er ennå ikke klar for det. Men dette er vel noen av de viktigste faktorene:

Hva er ulempene med vindkraft på land?
– Investeringer i forhold til produksjon og levetid: Langt ifra blant de verste. Svært mye bedre enn havvind.
– Ofring av liv for mennesker og dyr: Faktisk blant de bedre. ( De desidert verste her er nok kullkraft og kanskje kjernekraft)
– Natur- og arealbelastning: Får vindkraftra levetid, er den kanskje den beste av alle, noen få kvm og noen enkle adkomstveier, som kan gro til. Vesentlig bedre enn vannkraft!
– Utseende: Som med motene, et spørsmål om innstilling til saken!
– Tid for strømproduksjon i forhold til forbruk: Så lenge vi har vannkraft ved siden av, er det et begrenset problem.
– Lyd: Normalt moderat og søvndyssende
– Klimabelastning: Moderat. Den stagger også vinden i området!
– Beiteutnytting: Sannsynligvis et spørsmål om tilvenning. Da de første bilene kom ble hestene livredde. Nå enser de dem ikke!

Vi kan ikke si nei til noe uten å si ja til noe annet. Hva velger du da? (Personlig ser jeg at befolkningsbegrensning er det viktigste. Den sparer oss ikke bare for folks kraftbehov men også for  videre utbygging av bygg, veier, industri m.m. som alt igjen krever strøm og bryter ned naturen. Å redusere folketallet henger ikke bare sammen med fødselsraten men mer med innvandringen.  Nøden i verden lindrer vi ikke ved å ta folk hit, men ved å hjelpe folk der de hører til. Det har jeg god erfaring for!)

Vindmøllene står der allerede og belastningene er små i forhold til andre alternativer. De gir store fordeler i forhold til belastningene. Å flytte dem er nå svært krevende og virker mot sin hensikt!
Vindmøllene gir inntekter. Sørg da bare for at disse kommer lokalbefolkningen, reindriftsamene og reinbeitingen til gode i stor grad så tror jeg alle kan bli  godt fornøyde.
Bjørn

NATO på ville veier!

I dag forkynte NATO’s generalsekretære Jens Stoltenberg for verden at:
”Det blir ingen vedvarende fred om Russland skulle vinne krigen mot Ukraina”. Han indikerte at NATO vil være pådriver for slossingen til Ukraina har ”vunnet”! Han hevdet også at Putin har ytterligere aggressive planer. Det er forskrekkelig å høre noe sånt fra verdens sterkeste militærmakt. Det tyder  på at NATO ikke har tiltro til at problemer i verden  kan løses gjennom annet enn trusler og slåssing. Å vite at vi er en del av at dette er forstemmende.

Vi burde nå snart ha erfart at slåssing ikke løser problemer. Slåssing bare forsterker problemene og ødelegger liv, håp, verdier og livsgrunnlag for sivilisasjonen.  Problemer kan bare løses gjennom samtaler, forhandlinger og overenskomster. Forhandlingene kan føres som resultat av utmattelser og ødeleggelser i krig,  men bedre frivillig på et tidligere stadium!  Forhandlingene bør føres mens en ennå  har noenlunde brukbare  relasjoner, før forbitrelsen har vokst over alle grenser. Jo før en kan snakke sammen, dess bedre vil forholdet være og dess enklere er det å komme til fornuftige resultater.

Å postulere at det ikke kan bli fred om Russland skulle vinne, er uten grunnlag i virkeligheten. Nei, Russland er ingen engel, like lite som NATO er det. Det er ingen fordel om Russland skulle ”vinne”,  men å påstå at det vil innebære varig krig er meningsløst. Uansett hvem som ”vinner” blir det enorme tap og lidelser for begge parter., med  økende hat, drap, sivilisasjons-, natur- og klimaødeleggelser. Det som er viktig er ikke å ”vinne”, men å få stanset grusomhetene fra begge sider, komme frem til en fornuftig overenskomst og begynne å reparere ødeleggelsene, uavhengig av hvem som ”vinner”.

Det som kan  gi basis for varig fred, er slett ikke å ”vinne” men gjensidig samarbeid, hjelpsomhet, omtanke og tiltro som må utvikles på nytt.

Putin hadde to uttalte mål for denne krigen:
1. Å hindre Ukrainsk NATO-medlemskap. Dette fordi han er genuint engstelig for vestlig angrep og  maktovertakelse, ikke bare av Ukraina, men store deler av det Russiske imperiet. Om det ikke har vært NATOs intensjoner, så er det likevel viktig å forstå hva som har drevet han  til grusomhetene – som han neppe gikk til med noe lett hjerte!
2. Via folkeavstemninger å gi øst-regionene i Ukraina frihet til å velge sin tilhørighet. Så lenge områdene vesentlig befolkes av Russisk-ættede er det kanskje ikke rart om de velger å lene seg mot Russland. At det har vært deres reelle ønske kan vi vel ikke se bort fra når de nå har holdt en borgerkrig med 14000 døde gående i 8 år? Vi holder demokratiet høyt. Hvorfor vil vi ikke  akseptere demokrati, også når det gå i favør av andre?

Der er neppe noe som tyder på fortsatte stridigheter fra Russisk side om de skulle ”vinne” krigen. Sjansene for det er nok større om de skulle tape! Da vil de naturligvis murre sterkt under overflaten, og ingen vet hva det kan resultere i.

Disse målene var tydelig proklamert også da Russerne innbød til fredsforhandlinger etter 3 dagers krig. Hadde Ukrainerne tatt innbydelsen på alvor, var disse målene klare, og en kunne formodentlig ha gjenopprettet freden, til rimelig grad av tilfredshet for begge parter. Om Russland fortsatt er fornøyd med disse målene, etter alt de har ofret i denne krigen vet knapt noen, men la oss håpe det! Det paradoksale er at dette burde være en akseptabel løsning for alle. Blir derimot Donbass-regionen ved en Ukrainsk ”seier” værende under Ukraina, er misnøye og fortsatte stridigheter i disse områdene sannsynlig.

Forstemmende er det også å tenke på, at hadde vi fra vår side latt være å oppmuntre Zelenskiy til krig, og latt være å sende våpen, ville krigen for lengst ha vært over!

Stoltenberg uttalte også at ”NATO vil stå side om side med Ukraina så lenge det trengs”. Alle vet hva han tenkte på og at NATO ikke tilbyr annet enn militærmakt.  Tenk om han heller kunne ha lovet å hjelpe å finne konstruktive løsninger og få til forhandlinger mellom partene. Tenk også om han heller kunne si  at nå må hatets, mistankenes og stridighetenes tid være over, nå må vi  alle begynne å samarbeide også med Russland. Da tror jeg vi alle kunne ha pustet lettet ut og sett lyst på fremtiden. Det tror jeg faktisk at Putin også ville tenke!

Kan du, kjære leser, prøve å gjøre noe med dette før sivilisasjonen går ad undas?
Bjørn

Gulrot er alltid bedre enn pisk – også internasjonalt!

 

Sånn er det! Vil du oppnå noe fra en annen, svarer det seg alltid bedre å belønne forbedringer enn å straffe ugjerninger! Når vi blir refset for noe vi har gjort, trer forsvarsmekanismene inn: Vi beflitter oss på å forklare hvorfor vi har rett. Vi slår tilbake med gjensidige beskyldninger. Føler vi behov for det, ruster vi oss til å ta igjen eller  bekjempe angriperen.

Slik har det vært i uminnelige tider hva enten det gjelder små filleting eller svære internasjonale kampsaker. Hadde vi gjort oss dette virkelig bevisst, kunne de største menneskeskapte katastrofene i verden vært unngått!

Sånn er det også i Ukraina i dag! Det er helt åpenbart  at hadde vi satt oss ned med Putin, og sammen sett på problemer og muligheter, kunne vi ha funnet konstruktive løsninger på alle konflikter, og krigen kunne vært stanset raskt, eller aldri blitt aktuell!

Da det tragiske angrepet på Ukraina var et faktum, svarte Ukraina straks med militær motstand, og kampene økte i intensitet og omfang. Forbitrelsen steg på begge sider. Problemene og ødeleggelsene vokste helt ut av proporsjoner.

Vestmaktene reagerte på samme måte, og pøste på med våpen, dels meningsløse sanksjoner, hat, fordømmelse, propaganda og vi hisset president  Zelenskiy opp ytterligere. Dermed fortsatte krigen som ellers kunne vært avsluttet raskt  med begrensede skadevirkninger. Landet, miljøet og sinnene  ødelegges mer og mer. Jo sannelig, hadde vi tenkt oss om, har vi noe å lære av dette enkle ordtaket om gulrota! Putins handlinger kan på ingen måte forsvares, men det er likevel viktig å forstå dem. Norge er i dag medskyldig i å ha kastet bensin på bålet med våre våpenleveranser, harske propaganda og  dels meningsløse sanksjoner.

I Norge har det nå utviklet seg en psykose, der det viktigste synes å være å forherlige alle mulige angrep på alt russisk, et land vi stort sett har hatt fredelige relasjoner og et visst samarbeid med gjennom alle tider siden Nansen og Quisling brukte gulrot og hjalp til å begrense hungersnøden der.

Vi har fullstendig glemt å spørre: Hvorfor gikk Putin til det groteske angrepet på Ukraina, og hva kunne vi ha gjort for heller å løse de underliggende problemene? Så, hva var problemene? Hvorfor fant Putin på noe så sinnsvakt som å gå til krig, og ødelegge fremtid, livsvilkår, samarbeid, og bryte ned alt av verdi? Og hvem var det som egentlig skapte de problemene han i sin fortvilelse til slutt  reagerte så fullstendig meningsløst og destruktivt på?

Jeg tror du egentlig vet svaret like godt som meg: Det var ikke særlig pent av vesten å karre til oss det store kornkammeret Ukraina uten tanke på folk i landsdelene som var sterkt i mot det, og ønsket at Ukraina skulle bestå som en uavhengig buffersone mellom øst og vest. Du husker antakelig også at Porosjenko som stod på valg som ny president i landet, lovet  øst-provinsene folkeavstemning så de selv skulle kunne velge sin fremtidige styreform og mulige tilknytning. Så kom den amerikanske utenriksminister John Kerry  farende i all hast. Etter det var alle fagre løfter glemt!

På Krim var folkeavstemning, og det egentlig russiske området ble med stor majoritet besluttet beholdt som et russisk dominert område til glede for de aller fleste. Ingen blodsdråpe ble felt! Men Vesten fordømte det i sterke ordelag og kaller det annektering, et begrep som vel  innbefatter erobring etter kamp.

I Øst-Ukraina, provinsene Donetsk og Luhansk, ble de  snytt for sitt ønske om fristilling, noe som skapte stor forbitrelse.  Den mer uformelle folkeavstemningen som ble holdt der sies å ha resultert i 80% majoritet for fristilling fra Ukraina. Nektelsene falt tungt for brystet både for befolkningen der og for Putin som hadde lovet dem beskyttelse. Som vi vet gjorde de opprør, noe som gjennom de siste 8 år siden 2014, har tatt 14 000 liv, og forårsaket voldsomme ødeleggelser.

At det opprinnelige russisktilhørige Ukraina med de motvillige øst-provinsene nærmest ble annektert av vesten falt naturligvis Putin tungt for brystet. At han også har hatt stigende frykt for hva NATO med sin stadig mer omgripende opprustning kunne finne på, er kanskje ikke rart, når han også har lyttet til den stadig harskere retorikk fra vesten? At han da har bedt forsikring om, og vært meget engstelig for  at NATO ikke også måtte suge til seg Ukraina, er vel egentlig forståelig? Selv om NATO har vært ment å være mer til beskyttelse enn angrep, bør en vel forstå at han har tvilt på organisasjonens edle hensikter?

Putin har sittet igjen med 3 ønsker:  Anerkjennelse av at Krim hører til under Russland, frislipp av provinsene Luhansk og Donetsk og forsikring om at Ukraina ikke må bli med i NATO. Disse ønskene synes ikke bare fornuftige, men er også til stor fordel for oss alle! Områdene det er snakk om kan endelig få den frihet de ønsker, Ukraina kan igjen bli et fredelig område uten indre motstand, Russland kan begrense sin frykt for vesten og alle vi andre kan fortsette  viktig samhandel  og samarbeid med Russland, begrense vår angst  og unngå klargjøring av bomberommene.

Dette vil være ikke bare til stor fordel for oss alle, men er faktisk de betingelser Putin har satt for øyeblikkelig stans av den meningsløse krigen. Hva mer kan vi ønske oss? Gulrota trenger ikke bare henge dinglende foran nesen vår. Vi kan alle nyte den i fellesskap!  I stedet for  massedrap og meningsløse ødeleggelser  kan vi nærmest med et pennestrøk oppnå fred, forsoning og et viktig samarbeid. Å få Zelensky til å innse det samme, bør vel heller ikke være umulig?

Sørgelig å tenke på, er det naturligvis at når Putin gang på gang har tatt opp disse spørsmålene med NATO og andre, har han bare blitt møtt med kald skulder og harske trusler. Til slutt rant det over for han og krigen var et faktum!

I stedet for fornuftige samtaler for problemløsning og  avspenning, ivrer nå NATO og Norge for ytterligere opprustning, livsfarlig for oss alle, en uhyre forstemmende utvikling!
Bjørn 

Om oljepolitikk og brudd i regjeringsforhandlinger.

Bruken av olje som brensel i verden må reduseres. Klimaet viser allerede dype forandringer med økt temperatur og voldsomme væromslag, med brann- flom-,   og vindkatastrofer. Verre ser det ut til å bli. Årsakssammenhengen synes meteorologene å ha gitt oss en plausibel forklaring på.

Rovdriften på oljeressursene er også så drastisk at vi om i få år vil kunne savne olje til mange viktigere formål enn forbrenning. Vi vil trenge olje til smøreolje, plastråstoff og mye annet, mye som ennå i stor grad er ukjent for oss. I fremtiden å tenke på at vi skuslet bort disse ressursene, som utvilsomt kommer til å stige enormt i verdi  – at vi brente dem opp,  vil nok  stå for fremtidens mennesker som komplett idioti. Enhver fornuftig tankegang bør innebære at vi verdsetter den stigende lagerverdien kanskje høyere enn både bankbeholdning, aksjer og eiendom!  Fremtidens mennesker vil se hoderystende på oss som benyttet oljen til brensel og klimaødeleggelser for å skaffe oss inntekter vil slett ikke hadde bruk for. Det var inntekter som gikk til fullstendig unødvendig forbruk. Disse inntektene var med på å ødelegger vår moral, vårt klima og uerstattelige naturressurser.

Altså må vi både av økonomiske og behovsmessige grunner ta vare på oljeskattene. Men så er spørsmålet; hvordan gjør vi det best? Skal vi bare satse på å skru igjen våre kraner, å begrense tilførselen fra Norge, eller vil det være bedre heller å begrense behovene?
Begrenser vi produksjonen ensidig hos oss, må vi anta at det vil være til glede for andre som dermed  kan øke sin utvinning. Det synes altså å bli symbolpolitikk med liten virkning. Produksjonsbegrensning vil føre til prisstigning, og prisstigning vil gi insentiver til omlegging til mer miljøvennlige energikilder, men jeg er redd for at ensidig norsk innsats, vil bety svært lite på verdensmarkedet.

Selvfølgelig, vi har andre, svært lite påaktede muligheter:

  1. Fornuftig samarbeid mellom verdens oljeproduserende land der alle begrenser produksjonen for en balansert forpliktende reduksjon i tilførselen av olje. Det vil ikke bare begrense tilførselen, men også øke prisen. En slik prisøkning vil kunne gi langt bedre utbytte til alle oljenasjonene enn produksjonsøkning! Produksjonsbegrensningen må styres slik at helt vitale behov blir dekket, men også slik at insitamentene til å påskynde omlegging til mer klimavennlige energikilder styrkes.
    OPEC (organisasjonen av oljeeksporterende land) har  gjennom mange år hatt en slik rolle. Men dessverre har der vært piratnasjoner som ikke har villet være med i organisasjonen og har sabotert avgjørelsene i OPEC. De har benyttet anledningene til å øke sin produksjon og sin fortjeneste. Norge har kanskje vært den viktigste blant disse! Da dette skjedde i begynnelsen, bodde jeg i det fattige oljelandet Indonesia. Kåre Kristiansen var oljeminister i Norge. Folket der var rasende på oss. Jeg ville overleve og var feig nok til å si jeg var svensk!
    Det er helt nødvendig, og alle oljenasjoner, Norge inkludert, vil tjene på å bli med i OPEC. Vi kan da få til kontrollert reduksjon i produksjonen og dermed økt pris. Det vil utvilsomt være en vinn-vinn-situasjon for økonomien, klimautviklingen, og begrensning av ødeleggelsene. Skulle noen være misfornøyd med OPEC kan det naturligvis etableres en ny verdensomspennende organisasjon for styring av produksjonsfordelingen.
  2. Begrensning i/opphør av unødvendig energiforbruk. Begrensningen kan dreie seg om:   Biltrafikk med unødvendig kjøring, alt for energikrevende biler med høy hastighet, store tunge kjøretøyer.  Begrensning i produksjon av unødvendige og dels skadelige produkter. Opphør av unødvendig byggevirksomhet og veiutbygging.
  3. Omlegging fra forbrenning av olje til utvikling og økt anvendelse av naturvennlige fornybare energikilder. Særlig vind- og solenergi har stort potensiale. I fremtiden kan bølgekraft og sikker atomenergi antakeligvis bli en praktisk mulighet.
  4. Befolkningsreduksjon. Dette er tvingende nødvendig av mange grunner, også for å begrense energibehovet. Befolkningsøkningen medfører overproporsjonalt forbruk på mange områder som byggevirksomhet, veiutbygging og industriutbygging.
  5. Begrensning/opphør av internasjonal konfliktskapning, trusler, opprustning og krig. Dette er naturligvis den mest meningsløse og unødvendige av alle energiforbruk. Det har utelukkende negative konsekvenser for forbruket, særlig til: Våpenproduksjon. Trening og ødeleggelser. Trusler i stedet for samarbeid. Menneskelig degradering. Gjenoppbygning.

—-oo0oo—

Nå får de politiske partiene ikke til å samarbeide i regjering, fordi de ikke blir enige  om i hvilken grad vi bør begrense oljeutvinningen og oljeletingen.  Kan vi overbevise dem om at det er bedre å arbeide for samlet internasjonal produksjonskontroll og fornuftig styring av forbruket, burde alle kunne enes!
Bjørn

TENK SELV! Litt om sosialpsykologi.

Da jeg bodde i Kenya hadde landsfaderen og frigjøreren fra det engelske koloniherredømmet, president mze (= den gamle kloke mannen) Jomo Kenyatta et valgspråk: Harambee! (= La oss løfte sammen!) Alle ropte Harambee i kor mens de løftet i flokk, og så ble problemene løst eller bilen hans ble dyttet opp av grøfta!
Da han døde, en del og nitti år gammel, (ingen visste alderen nøyaktig) ble han erstattet av predikanten Daniel Arap Moi. Hans valgspråk var Nyayo! ( Fotspor) hvilket betydde: Følg etter i mine fotspor, jeg er klok, jeg vet og kan alt! Det gikk ikke like bra! Ingen av oss kan eller vet alt! Det ble naturligvis oppdaget! I senere tid endret han det da også til å bety skritt for skritt.
Vi klarer ikke å tenke selv! Vi tror vi er så glupe, men når det kommer til stykke følger vi bare etter i fotsporene til de som går foran, og vi ser slett ikke at retningen ofte er helt gal! Vi blir, uten å vite det, indoktrinert med en lang rekke konklusjoner, som noen ganger kan være rimelige, og andre ganger fullstendig på villspor! Men å komme ut av disse hjulsporene er slett ikke lett! Først og fremst fordi vi ikke ser dem! Vi tror vi er selvstendige og kloke! Jeg ble en gang gitt et jakkemerke: Tenk Selv! Jeg bar det med glede!
Blant de mange feilslutningene de fleste av oss ligger under for i dag, kan vi eksempelvis nevne:

  • Vi bruker uttrykk som: Bekymringsverdig, Målsetting og Grunnen er fordi -.
  • Krim ble annektert av Rusland!
  • Vi avskrekker fiender ved vår opprustning

Dette er fordi vi bevisst, eller får vi håpe ubevisst, har blitt pumpet full av feilinformasjon. Det handler om sosialpsykologi.

I 1952 gjorde psykologen Solomon Asch et eksperiment. Han tegnet 4 streker på tavla, to av dem var like lange, en mye kortere og en mye lengre. Han ba 3 personer gi samme gale svar når han spurte hvilke som var like lange. Den fjerde personen, forsøkspersonen, som ikke visste at det var avtalt spill ga samme gale svar da han ble spurt!  Dette skjedde i to av tre tilfeller. Senere ble det samme spørsmålet stilt til andre, uten at noen hadde besvart spørsmålet sammen med forsøkspersonen tidligere. Da svarte under 1 av 100 personer feil!

Dette viser naturligvis med all ønsket tydelighet at de aller fleste av oss stoler mer på andres utsagn enn på egen oppfatning og sunn logikk! Dette er naturligvis livsfarlig for oss, men det er veldig bra for oss å vite at slik er vi!
Dette viser også hvor enkelt det er å få folk til å tro på fullstendig feilaktige forhold , når andre som vi har tillit til, har uttrykt det. Det forklarer med all mulig tydelighet hvordan eksemplene jeg nevnte, i stor grad har blitt akseptert som  korrekte:

  • Vi vet utmerket godt at bekymring ikke har noen verdi, det heter bekymringsfull.  Vi arbeider mot mål og ikke mot  målsetting. (For litt siden hadde bedriftene grupper som drev med å sette mål for bedriftene, og kalte jobben for målsetting. Siden er mål blitt kalt målsetting!)  Det heter naturligvis grunnen er at og slett ikke grunnen er fordi (Det er smør på flesk!)
  • Jeg tror de fleste av oss fulgte godt med på hva som skjedde etter opprøret på Maidan-plassen I Kiev i Ukraina. Egentlig vet vi godt at Krim slett ikke ble annektert, men at der var en folkeavstemning med over 96 % ja-stemmer som var bakgrunnen for tilbakeføring av Krim til Russland. Der var ingen sure miner for det!
  • At forsvaret har kunnet lulle mange av oss inn i troen på at andre nasjoner kan avskrekkes ved vår opprustning, er dessverre en livsfarlig realitet. En hver tenkende person bør ha forstått og erfart at truende aggressiv oppførsel og opprustning skaper gjensidig negativitet og gjensidig opprustning, det stikk motsatte av avskrekking. Kanskje kan vi kalle det påskrekking.
    På samme måte ryster vi på hodene våre når vi stadig vekk hører om skyteepisoder på skoler og annet i USA. Noen fornuftige mennesker vil da ha våpnene bort fra folk. Men nei, majoriteten tror fullt og fast på det de har lært; jo flere våpen – dess mindre drama!
Sperrebom-biletter fra mine verdianalysekurs

Jeg drev en gang et lite konsulentfirma for utvikling av norsk industri. Et av mine suksessområder var kurs i verdianalyse. Et hovedmoment der var brainstorming med frigjøring fra vanetanker. Deltakerne delte ut sperrebom-billetter når motforestillingene dukket opp på uheldige tidspunkt. Det var uhyre interessant å se hvilke fantastiske forbedringer deltakerne nådde når vanetankene ble skjøvet vekk.

 

Psykologen Stanley Milgram ved Yale University i London gjorde i 1961 forsøk for å kartlegge folks lydighet. En rekke personer meldte seg til å være med på et eksperiment de ikke kjente. Lederen skulle stille spørsmål til en person bak en lettvegg. Svarte personen feil skulle testpersonen trykke på en knapp så mannen bak veggen fikk et strømstøt. For hver gang han svarte feil skulle testpersonen trykke på ny knapp, med stadig høyere spenning. Høyeste spenning var 450 Volt som han visste kan være livstruende. For hver gang han trykket kom det et stadig høyere skrik, men lederen ba ham hver gang å fortsette. De fleste fortsatte, med stigende ubehag, å trykke helt til spenningen ble 450 V, fordi de ble bedt om å gjøre det! Det de ikke visste var at det ikke kom noe støt og at mannen som skrek bak veggen var en skuespiller.

Dette viser at de fleste av oss er villige til å begå uhyrligheter bare fordi vi blir bedt om det! Dette forklarer ikke bare hvorfor Hitler fikk folket med seg under krigen, men også hvorfor så mange i dag er villige til å begå lignende uhyrligheter i krig mot mennesker som aldri har gjort dem noe vondt.

På et jakkemerke jeg fikk en gang stod det; TENK SELV!. Kanskje kan vi ikke ofte nok bli minnet om det! Kan du huske Ole Kopreitan, den utrettelige antikrigs button-selgeren med barnevogna på Karl-Johan i Oslo? Kanskje døde han for tidlig for oss?

Hva tenker du? Hvordan er alt dette med deg? Jeg har bare en oppfordring til deg i saken: TENK SELV! 
Bjørn

”Ordnung muss sein!”:

I P2 har de en programpost de kaller Antipanelet. I dag spurte de: Hva er galt med orden? Det var liksom et helt hypotetisk spørsmål.
Det ramlet straks ned i haussen min:  ”Ordnung muss sein!!!!” , Hitlers valgspråk! Han fikk orden i rekkene. Alle fulgte ordre. Bang, bang, bang: Wir marschieren! Alle lyder ordre. Alle gjør som de blir bedt om. Ingen tenker selv.

Jeg husker ennå sangene som de tyske troppene sang, da de kom marsjerende langs Borgundvegen under okkupasjonen.  Velordnet og uten musikk, sang de klangfullt og taktfast: Wir marschieren, wir marschieren, gegen Engeland, Engeland!!! Melodien lyder ennå i ørene mine! Ordnung bitte!!!

Slik er det faktisk i vårt militære også! Giv Akt! Eksersis og drilling. Om og  om igjen.  Presenter gevær! Alle må gjøre som de blir fortalt. Ingen skal tenke selv. Alle skal handle på impuls, på ordre! Refleksbevegelser. Legg an: Skyyyyt!!!

Jeg har aldri vært i militæret. Det er jeg stolt av! Jeg har aldri løsnet et skudd eller rørt et gevær. Det er jeg stolt av! Jeg har aldri blitt drillet i å innordne meg. Kanskje er jeg litt stolt av det også! Jeg tror det har hjulpet meg  til å tenke selv! Tenk selv!: En venn ga meg en gang et jakkemerke med den teksten. Det likte jeg!

Å, om vi alle bare kunne lære; å tenke selv. Å ikke bare automatisk gjøre som vi blir fortalt, ikke bare automatisk lengre tro det vi blir bedt om å tro! Fienden er djevler, vi er helter! Tenk selv, Bruk kreativiteten din! Skap noe selv. Vær blant de som vil utvikle verden  til det bedre. Den sterkeste har slett ikke alltid rett!

Joda, jeg innrømmer det: Jeg kan værer en rotekopp også. Bare noe har sine faste plasser hos meg. Jeg husker ikke alltid hvor jeg har lagt ting heller. Jeg bruker mye tid til å lete. Det er ikke alltid hensiktsmessig.  Men å lete, kan ikke det også være kreativt? Å lete etter nye løsninger på problemer vi står overfor gang etter gang. Å tenke over saken, stadig få nye ideer, ikke bare til hvor vi skal putte ting, men også til hvordan vi skal løse problemer, hvordan vi skal få folk til å forstå at vi kan utvikle både oss selv og resten av verden – ved å tenke selv!

På 70-tallet kalte vi det VERDIANALYSE. Det var veldig interessant. Det gikk ut på å se ting på nye måter. Hvilke funksjoner kan vi ønske at løsningene våre bør ivareta? La oss poppe opp med ideer til nye vrier for å dekke funksjonene. Så får vi heller etterpå analysere idene, utvikle dem videre og komme frem til bedre løsninger. Jeg reiste rundt i landet, holdt kurs. Jeg  begeistret  nøkterne bedriftsledere. Boka Verdianalyse som jeg skrev kan du ennå få tak i. Vi utviklet kreativitet, vi lærte oss å tenke selv – Vi fant alltid bedre løsninger!

Jeg liker valsemusikk og litt løssluppen fri  dans. Jeg liker ikke marsj og trampende soldater som følger ordre. Jeg liker at vi alle tar oss frihet til å tenke selv! Så får det heller bære over med at vi roter litt. Vi finner som regel gode løsninger ,  ikke bare likevel, men kanskje nettopp fordi vi ikke liker bare å dilte etter de andre og følge sporet!
Bjørn

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!