Stikkord: Taliban

Gratulerer Jonas! Kondolerer Jens!

Nei Jonas, vi er ikke sikre, verken du eller jeg, på at vi straks ser store frukter av Talibanbesøket. Jeg kan ikke garantere verken at jenteskolene blir prioritert, eller at alle kan mettes.
Likevel tror jeg at det var klokt å stille opp både med invitasjon og privatfly! Vi kan ikke vente alt av folk som har en tvilsom fortid, som vi har kriget mot i 20 år, og som fortsatt føler seg forhatt av de fleste. Allikevel: Taliban var både glade for invitasjonen og faktisk svært samarbeidsvillige. Der er et håp!

Osama Bin Laden var lei Amerikansk imperialisme og arrangerte den voldsomme flystyrten mot World Trade Center i New York  i 2001. Da erklærte president Bush krig mot terrorisme.  Han skulle ikke få terrorister til å forstå at terrorisme virker mot sin hensikt. Nei, han var bare hevngjerrig og ville ha virkelig krig med ødeleggende våpen. Utrolig nok fikk han  med seg både NATO og Norge i krigen. Der var  9200 norske soldater.  De slåss både mot Irak, Pakistan, Jemen, Somalia og Syria. 800 000 ble drept,  175 000 av dem  i Afghanistan. Nei, ikke alle var Afghanere, 10  av de drepte var norske, + en journalist på et hotell.  Utenriksminister Jonas Gahr Støre var der også. Var han et mål for angrepet? Så er det da uhyre positivt å erfare at nettopp han tok initiativet til den forbrødring vi nå har erfart. Hvordan ville du ha reagert om noen ville drepe deg?

Krigen i Afghanistan varte i 20 år. Det er ganske merkelig  at verken USA, NATO eller Norge forstod at all denne slossingen ikke kunne løse noen problemer? Selvfølgelig; krigen bare økte grusomhetene, forbitrelsen, hatet  og gjengjeldelsene. Burde ikke det forlengst ha gått opp for oss alle? Det finnes  bare en løsning: Samtaler, forståelse medfølelse, samarbeid og hjelp. Tenk hvor mye elendighet som kunne vært spart om det hadde gått opp for oss for 20 år siden!

Nå håper jeg inderlig det er det som er blitt klart for Jonas Gahr Støre: At forsøker vi å forstå Taliban og deres problemer og vanstyre, så vil de høre på oss. Det har vi da nettopp nå faktisk opplevd! På tross av all skade krigen har forårsaket, var de glade for turen de fikk. De lyttet og lovde! Nei, det er i overkant å vente at de skal legge bort alle sine negative ideer over natta. Jeg tror likevel at viljen de viste var ærlig nok – i alle fall der og da! Det skal litt mer enn en flytur og en positiv mottakelse til for å snu om hodene på et folk, særlig når religion er blandet inn. Holder vi ut, vil vi etter hvert se positive resultater. Sakte vil de forstå mer av både menneskeverd, utvikling, og at det lønner seg å få jentene med i arbeidet. De trenger ikke verken  slakt eller pekefinger, men hjelp og støtte. Vi kan ikke bare sitte på gjerdet, være vrange og vise forakt. Vi må samarbeide og hjelpe til: Det krever anerkjennelse fra vår side, men gjerne med betingelser. De har 100 milliarder kroner på bok i USA. Det må frigis.  Men da bør vi også hjelpe til å styre forbruket til fornuftig nytte og utvikling i samfunnet. Da vil jentene også bli en  viktig ressurs. En invitasjon og en flytur er ikke nok. La oss bruke kløkt og fortsette samarbeidet, så vil vi etter hvert se store resultater!!

Takk Jonas! Stå på! Dette kan gå godt (Jeg har også fått erfare at hjelp til utvikling nytter!)

Jeg beklager å måtte si det Jens: Du har ikke vært like heldig med dine initiativ som Jonas!Jonas satset på samarbeid. Du har nå satset på grove kompromissløse trusler. Da møter vi som du nok nå har erfart, bare motstand, bitterhet og ytterligere innbitthet og negative tiltak!
Putin vartet opp med storstilt opprustning på grensa mot Ukraina. Hvorfor gjorde han det? Du vet det utmerket godt om du tenker deg om. Han er redd! Han er meget engstelig for hva Ukraina og NATO kan finne på. Opprustningen var neppe det klokeste han kunne finne på, men sånn går det ofte med folk som føler seg trykket opp i et hjørne.

Tenk over det: Det er vel ikke så rart at han blir engstelig? Da Porosjenko stilte til valg i 2014 lovet han folkeavstemning i Luhansk og Donetsk  slik at de kunne velge den side de ønsket, Øst eller Vest. Situasjonen var en helt annen enn i storparten av landet. De følte seg som Russere, og ville fortsette med sin fremtidige tilknytning også mot øst. Det gikk da  godt på Krim, de følte det også slik. Der hadde de folkeavstemning. Der fikk demokratiet seire. De fikk  tilbake sin tilknytning til Russland, alle var glade. Det ble ikke spilt en bloddråpe!
Putin hadde da også lovet å holde sin vernende hånd over Øst-Ukraina. Han føler seg naturligvis i en voldsom knipe. Nå har de sloss for sin uavhengighet fra Ukraina i 8 år, 14 000 er drept, områdene er ødelagte og folk er fortvilte både i øst og vest!
Jeg er dessverre  redd det er vår skyld: Da Ukraina, etter mange fagre løfter og store pengesummer (også fra Norge), knyttet seg opp mot vest, var det også gjort klinkende klart at Ukraina ikke skulle bli tatt opp i NATO. De skulle få fortsette som en demilitarisert buffersone mellom øst og vest.  Men nå truer du med det motsatte! Du er vel også medskyldig i at flere land i Vest-Europa sender våpen til områdene nært Russland. Nei, nei, nei! Det er ikke rart at Putin blir mer og mer engstelig!

Ennå er det ikke for sent. Ennå kan du be om folkeavstemning i Øst-Ukraina. Ennå kan du vedgå at Ukraina ikke bør innlemmes i NATO. Ennå kan du begynne å snakke konstruktivt med Putin. Ennå kan dere sammen utmerket godt finne ut at samarbeid er så mye bedre for alle på alle måter enn slike steile og avvisende trusler som du har prestert. Om USA da  vil kaster deg ut av NATO, betyr vel lite nå?

Du har ennå sjansen til å bli en hedersmann. Du har faktisk ennå sjansen til å redde verden!
Bjørn

 

 

How to continue Collaboration and Development in Afghanistan?

Taliban var til møye og besvær for oss alle, også for de fleste i Afghanistan. De var ytterliggående muslimer som ville innføre brutale sharialover, de ville undertrykke kvinnene og styre Afghanistan  med jernhånd.

Deres noe brutale fremferd sjokkerte oss alle. Jeg vet ikke om det var det som oppildnet USA, som så fikk NATO og Norge med på lasset, invaderte landet, startet krig og en hatkampanje mot dem.

I 20 år holdt USA og NATO på å sloss mot dem, uten at Taliban vek en tomme. Naturlgvis vokste Talibans hat og deres motstand mot overmakten.  Slik er det alltid når en blir utsatt for vold!
Angripernes iver og pengekasse skrumpet, uten å høste annet utbytte enn mer fortvilelse, oppgitthet og utmattelse både blant Taliban og det Afghanske folket.

Ideologier, samme hvilke, positive eller negative, lar seg ikke kue av vold og overmakt! Det burde vi ha visst! Vi var selv kuet av Deutsche Wehrmacht under krigen, og burde ha lært noe av det.

Til slutt var det vel, tross alt, presidentene i USA som innså galskapen i prosjektet, og forstod at vi bare gjorde galt verre. De trakk oss til slutt fra kampene og Taliban overtok makten. Det tok ikke mange dagene for Taliban å overta styringa i landet. Kanskje kom folket der til, at et noe hårdhendt Talibanstyre tross alt ville være bedre enn de meningsløse krigstilstandene de har levd under i 20 år. At Taliban kunne overta makten så enkelt, nærmest uten motstand. er vel da neppe særlig vanskelig å forstå?

Men så, opplever vi det forunderlige; Talibans leder kommer ut og forsøker å berolige oss alle! Den frihet og det ansvar de har fått, har sannsynligvis gått opp for dem: Nå skal de styre landet som best de kan. Ja, det er forunderlig hvordan ansvarsfølelse er med å hjelpe oss, når vi vet at nå henger det hele på oss! De lover at alle skal få fritt leide, og presenterer kloke tanker om hvordan befolkningen, også motstanderne, skal få være med å utvikle landet på en positive måte i fremtiden! De ønsker at alle landets positive krefter, som i stor grad har arbeidet mot dem, skal få være med å forbedre samfunnet! Dette er uhyre konstruktivt og forsonende!

Men så, er det store spørsmålet: Hvordan blir dette oppfattet? Afghanerne tror knapt det de hører, de tenker på de hindringer de har lagt for Taliban gjennom tidene, er engstelige for represalier og mange forsøker seg på flukt i panikk. Det skaper et kaos!

Vi i Vesten nekter å tro det vi hører, og på tross av løftene, engasjerer vi oss særlig i et spørsmål om evakuering og asyl for de som har stått på vår side.  Dette gjøres helt uten tanke på at det vi da gjør, er å trekke ut viktige deler av landets elite. Dette er  folk som antakelig kan bli en viktig del av kraften bak gjenoppbygging av landet.

På toppen av dette, rykker NATO ut, gjennom sin geralsekretær, og møter Taliban sin positivitet, ikke bare med vanntro, men faktisk uten videre med trusler om ny invasjon og videreføring av krigen! Det hele er så meningsløst og uforstandig at vi kan gråte -men her i Vesten later få til å ha insett hvilken ny missære vi er i ferd med å innlate oss på!!

Jeg håper inderlig at Taliban kan leve med dette uten å gi opp sine positive utviklingstanker, men jeg er i tvil. Det er utvilsomt et alvorlig skudd for baugen for dem.

Det som trengs nå, er tvert om, takksigelse mot Talibans storsinn og konstruktive samarbeid. Uten helt å vite hva som vil skje i fortsettelsen, må vi vise tillit og straks sette igang et samarbeide med dem for utvikling av samfunnet. Uansett; hva som skjer, det taper vi ikke på! Kvinnenes rettigheter og sharialovene må likevel ikke få for stor oppmerksomhet i starten. Da har vi mulighet, etter hvert, til en lykkelig utvikling i landet.

Nei, ideologier lar seg ikke utvikle gjennom hat og våpen, bare gjennom  positivt samarbeid, klok og forsiktig tankeutvekslig og kanskje også konstruktiv hjelpeinnsats.

Nå har vi muligheten! Ikke la oss skusle den bort!. Mye står på spill. Det skal lite negativitet til fra vår side før  Taliban gir opp den positive utviklingen,  og vi igjen ødelegger mulighetene for Afghanistan!
 Bjørn