Det meste virker svart, vi er litt skrekkslagne over det amerikanske valgresultatet:
- Et gjerde mot Mexico som de selv må betale,
- Alle ulovlige immigranter skal kastes ut,
- Muslimer skal ikke lengre være velkomne i USA,
- Torturmetodene skal bli enda mye skrekkeligere,
- Varer fra Kina skal ilegges 45% straffetoll og handelsavtaler skal neglisjeres.
- Jerusalem skal bli Israels nye hovedstad,
- Alle skal få ha de våpen de ønsker,
- Ikke hvem som helst får ta abort,
- Helsereformen skal skrinlegges,
- Grønn utvikling har han liten tro på.
Dertil er han obskøn, nedlatende mot kvinner og har ingen politisk erfaring. Men dette siste, hva betyr det? Slibrighetene vanskeliggjør kanskje samarbeidet med kvinner, men går gjerne inn hos noen av gutta. Manglende politisk erfaring betyr at han må lære noen spilleregler, men gjør nok også at han kan se mye med friske øyne, og stille nye viktige spørsmål. Dertil er han en slu forretningsmann, og kanskje kan han makte å heve den økonomiske veksten til det doble som han pretenderer (dvs. øke overskuddsgraden fra 1,7 til 3,5%).
Men skulle han klare å gjennomføre noe særlig av skrekklista her, vil det naturligvis være en katastrofe. Vi får håpe at han vil omgi seg med kloke rådgivere og moderatorer som kan få han ned igjen på bakken!
Men ikke fortvil! Der finnes et uhyre viktig halmstrå: Han står på godfot med Putin i Russland. La oss da i det minste håpe at det kan bety avspenning og menneskeliggjøring at forholdet mellom USA/NATO og Russland. Det er egentlig så veldig lite som skal til for at det skal gå så mye bedre enn nå. Foreløpig er det stort sett bare vestmaktene som egler, og som nå så vidt har begynt å samle våpen og krigere langs russegrensa. De bruker Ukraina-konflikten som brekkstang, og maser uavbrutt om noe de kaller ”annektering av Krim”. (Selv om de utmerket godt vet at det var de selv som annekterte Ukraina – noe Krim og andre ikke ville være med på). Om Trump bare viser litt fornuft og godvilje, kan vi få slutt på den livsfarlige NATO-sabelraslingen som bekymrer russerne så sterkt. Da kan faktisk alle bli glade og fornøyde og leve i fordragelighet uten å engste oss for krig og elendighet.
Jeg vet ikke, men kanskje kan han komme på godfot med russerne i Syria også, og hindre den grufulle krigingen. Den er oppildnet av begge stormaktene på hver sin side av den meningsløse konflikten. De har snart trampet hele det stakkars landet i grus.
Men hvor servile kan vi bli?
Norge har lenge vært beryktet for sin underdanighet overfor den amerikanske ledelsen. Sier de hopp så hopper vi! Clinton, Bush eller Obama, alltid har vi danset etter amerikanernes pipe. Så satte vi alle i sjokk over valgresultatet: Den ubehøvlete villstyringen som ingen ennå riktig noen vet hvor vi har, hadde vunnet! Da kom vår kjekke Erna som med overbevisning og uten reservasjoner proklamerte vår samarbeidsvilje. Vi får et meget bestemt inntrykk av at samme hvordan det går så vil vi være en lojal samarbeidspartner. Naturligvis kom Jensemann også diltende i kjent stil og bedyret det samme.
For øvrig er det vel en fornærmelse mot Sverige og våre naboland i norden å se på USA som vår nærmeste allierte. Vi har svært lite til felles med USA. Nå blir det kanskje enda mindre.
Vi vil følge ledesauen, om så rett ut for stupet! Halleluja! En skrekkelig blankofullmakt! Er Trump-kort virkelig bedre enn trumfkort? Skal vi aldri kunne gjøre Norge great again?
Bjørn