Mange norske bedrifter har fått økonomiske problemer på grunn av koronakrisen.
Det som dreper bedriftene er hovedsaklig de faste kostnadene. Det er kostnader som forblir store uavhengig av fall i omsetningen. De viktigste faste kostnadene er renter, nedbetaling av gjeld, leie av lokaler, telekosnader og visse lønninger. Særlig bankene og eiendomsbesitterne øser inn store inntekter på dette. De kan smile bredt når andre lider.
Det er både pent og konstruktivt av myndighetene å dekke noe av dette, men også sinnsvakt kostbart for oss! Hvorfor i all verden skal staten i så stor grad subsidiere disse virksomhetene med sine tilskudd? Burde ikke også kreditorene kunne yte sin skjerv?
Henstand med betaling og reduserte takster og lønninger burde være en selvfølgelig mulighet under pandemien. Det bør dels kunne fremforhandles av bedriftene selv, men dels også være styrt av direktiver og retningslinjer fra regjeringen. Det var vel ikke urimelig om mulig tilskudd eller lån fra offentligheten ble gjort betinget av mulige innrømmelser også fra kreditorer og ansatte?
Skal staten yte tilskudd bør også bedriftenes viktighet og betydning veie sterkt!
Å yte tilskudd til skjenkesteder og underholdningsetablissementer så de kan fortsette med sin sløvende virksomhet på folket, mens bedrifter som produserer livsnødvendigheter går dukken, må vel kunne karakteriseres som det glade vanvidd????
Må en drikkebule eller en annen tidtrøytevirksomhet stenge i dag, kan den kvitte seg med sin gjeld og ofte gjenåpne friskt og gjeldfritt i morgen! Like enkelt er det ikke for de seriøse og viktige bedriftene! (Hva med Norwegian?)
På grunn av korona-situasjonen er konkursfaren stor, også for mange viktige og veldrevne selskaper.
Noen land har så vidt vites satt en foreløpig stopp mot å kunne slå noen konkurs. Tenk om vi kunne være like fornuftige her til lands. Ved konkurser vil kreditorer oftest bare kunne inndrive en liten del av sitt tilgodehavende. En bedrift som er levedyktig under normale omstendigheter må en regne med vil komme seg på fote igjen etter pandemien og vil da normalt kunne dekke sin gjeld i sin helhet. Å slå noen konkurs nå kan være direkte uhensiktsmessig for kreditorene. Det vil antakelig oftest være bedre å vente med sine krav til bedriftene kommer på fote igjen! Da kan de etter hvert få dekket det hele!
Som alternativ til konkurs vil en ellers alltid kunne bli enige om å etablere en akkord med delbetaling av gjelden, gjeldsutsettelse og/eller delvis reduksjon av gjelden til alle. Bør ikke det kunne være et godt alternativ til å tømme statskassa? Kanskje burde statsstøtte være betinget av at en akkordløsning ikke har vært mulig?
Nå må noen våkne! Her er det plass for fornuftige justeringer og store innsparinger!
Bjørn