Hvis du fikk til oppgave få stoppet stridighetene og finne en konstruktiv løsning på konflikten i Ukraina og erstatte den med en samarbeidsløsning til alles fordel, hva ville du søke å iverksette da?

 Dette var altså svaret mitt på spørsmålet:

Jeg mener dette er løsningen:

  1. Se bort fra vår egen propaganda og få oversikt over den sanne virkelighet og årsaken til krigen:
    Østregionene i Ukraina, med Luhansk og Donbas, har majoritet av folk med russisk opphav og språk. De ønsket ikke å være med på Vestifiseringen som startet på Maidanplassen i 2014. Derfor startet de borgerkrigen for å få beholde Russland-tilknytningen. Det var deres ønske!
    Når borgerkrigen hadde rast i 8 år og drept 14 000 ble det for mye for Putin. Han trodde det var enkelt få få øst-provinsene til å få beholde Russland-tilknytningen og startet den nåværende krigen. Det var det som vi vet ikke! USA fikk NATO med seg til å få nektet folkeavstemning og fortsette krigen!
  2. Be nå om forhandlinger med Putin, stans krigshandlingene og bli enige om vel kontrollerte folkeavstemninger om fremtiden for Øst-regionene. Det har han gjentatte ganger uttrykket at han ønsker!
  3. Aksepter resultatet! Det er demokrati, uavhengig av hva det måtte bli, og om vi liker det eller ei!

Skulle Vesten med USA og NATO vinne denne krigen er neppe noen problemer løst: Det vil ikke endre oppfatningene i Øst-regionen i Ukraina! Hva som deretter kan skje vet neppe noen. Krig løser ingen problemer! Tenk deg: NATO’s generalsekretær er stolt av at han ikke har forsøkt å innlede forhandlinger! Nå setter vi verdens fremtid i fare – for å kunne tviholde på øst-provinsene i Ukraina, sannsynligvis mot deres ønske!
Bjørn

Skaper vår opprustning mer trygghet eller setter den oss i større fare?

Norge har aldri blitt  truet  eller angrepet av Russland uten at vi har provosert dem til det!
Det eneste angrep østfra mot Norge var et angrep fra Svenskene i 1718 da svenskekongen Karl den 12. ble drept i slaget ved Fredriksten. Vårt gode samarbeid med Svenskene har nå lykkeligvis umuliggjort denslags!

Det spesielt gode forholdet mellom Norge og Russland som eksisterte gjennom 100 år , skyldtes i stor grad  Fridtjof Nansen. Han var en humanitær fredsaktivist, skapte forståelse for  russisk folk og kultur, løste mellomfolkelige konflikter, fikk etablert en gjensidig fordelaktig fiskeriavtale i 1913. Under første verdenskrig fikk han løst russiske krigsfanger og hjalp flyktninger og lindret sult.  Han fikk Nobels fredspris for sitt arbeid.

Nå skusler vi bort alt den godhet som Nansen skapte. Vi går den stikk motsatte  vei, bryter ned samarbeid, gjennomfører sanksjoner, bruker konsekvent hats- og trusselsretorikk, er mistenlkelige, gjør krigsforberedelser.
Nei, nå trenger vi en ny Nansen, som ikke henger seg opp i russisk styresett men kan få oss til å forstå at vi må få tilbake fredsarbeid, samarbeid, hjelp og tillit. Bare slik kan vi sikre fredelig og positiv utvikling! Vi må ikke lengre la oss styre av Amerikansk Russofobi! Russerne er dessverre nå blitt skremt til militarisering og motstand, noe de nok selv også vet er en stor belastning for egen positiv utvikling og økonomi.

Hvorfor blir ikke du den nye Nansen?
Tenk om vi for eksempel til en start kunne gå sammen om et internasjonalt brannslukningskorps som kunne gjøre effektiv  innsats mot de stadig mer miljøødeleggende brannkatastrofene i verden!

 

Jeg fikk nettopp følgende spørsmål, som jeg besvarte som du ser nedenfor:
Føler du deg tryggere nå som Norge skal kjøpe 54 Leopard-stridsvogner fra Tyskland?
Jeg har aldri følt meg mindre trygg, særlig i forholdet til Russland, enn jeg gjør nettopp nå! Det skyldes primært følgende forhold:

  • Vi har for ikke lenge siden tillatt amerikanske atomvåpenfartøy adgang til Norske havner. Norge har blitt et springbrett for amerikansk trussel mot Russland. Russerne har reagert med stor frykt for dette, og hadde like etter, øvelser utenfor norskekysten på atomangrep mot kysten vår, både utenfor Tromsø og Bergen.
  • Norge har både levert store mengder våpen til Ukraina og oppildnet dem til hat og kamp mot Russerne. Dette uten at vi på vår side har vært truet på noen måte, og uten at vi i det hele tatt har reflektert over årsakene og motivene for krigen, enn si gjort noe som helst forsøk på å finne en fredelig løsning på konflikten, noe som hele tiden åpenbart har vært mulig.
  • Norge har, etter oppfordring fra USA/NATO vært med på ødeleggende sanksjoner mot Russland. Russland har mistet sin tillit til oss og troen på at vi er en fredselskende nasjon.
  • Vi har hatt store militærøvelser på norsk jord med deltakelse fra NATO og USA, tydelig rettet mot Russland, noe som har skapt frykt og gjensidig opprustning der.
  • Vi har i sterk grad ivret for ytterligere militarisering av landet vårt, primært rettet mot Russland
  • Vi har i det siste hatt betydelig propaganda, hat-retorikk, begrensninger av samarbeidsprosjekter og manglende hensyn og omtanke overfor Russland, alt uhyre ødeleggende for oss og vår trygghet!

Det synes uhyre merkelig at det ikke har gått opp for folk flest i landet vårt hvor ødeleggende alt dette har vært, både for Russland og oss selv, og i hvilken grad all slik virksomhet virker ødeleggende både på vårt miljø, vår natur, vår økonomi og i særlig grad vår trygghet.

Selvfølgelig virker det ytterligere forverrende å anskaffe enda mer krigsutstyr. Hva kan du gjøre for å hjelpe oss å komme til vettet og få slutt på elendigheten?
Bjørn

Burde vindturbinene på Fosen rives?

En bør aldri bygge noe som helst uten at alle konsekvenser er utredet og alle berørte har fått sagt sin mening. Der er alltid kryssende hensyn og følger.

Du trenger den strømmen du får, og vi har for lite av den! Hvorfor det? Primært fordi både folketallet, kravene og det individuelle forbruket øker og vi «trenger» stadig mer bygg, bedrifter, veier, mat og klær som alt trenger strøm.
Vi burde egentlig klare oss godt med vannkrafta, om vi ville stanse befolkningsveksten og redusere kravene. Det aller enkleste og viktigste er naturligvis å redusere befolkningsmengden, kravene og forbruket, men det mases dessverre hele tiden om det motsatte! Hva vil du?

Da blir spørsmålet: Hvordan skal vi dekke kraftbehovet? Vannkraft, Vindkraft på land eller hav, Solstrøm, Kullkraft, Gasskraft, Bølgekraft, Kjernekraft, Jordvarme eller hva? Selvfølgelig må vi da vurdere fordeler og ulemper. Alle har de ulemper, større eller mindre! Jeg vil gjerne sette opp et regnestykke, men er ennå ikke klar for det. Men dette er vel noen av de viktigste faktorene:

Hva er ulempene med vindkraft på land?
– Investeringer i forhold til produksjon og levetid: Langt ifra blant de verste. Svært mye bedre enn havvind.
– Ofring av liv for mennesker og dyr: Faktisk blant de bedre. ( De desidert verste her er nok kullkraft og kanskje kjernekraft)
– Natur- og arealbelastning: Får vindkraftra levetid, er den kanskje den beste av alle, noen få kvm og noen enkle adkomstveier, som kan gro til. Vesentlig bedre enn vannkraft!
– Utseende: Som med motene, et spørsmål om innstilling til saken!
– Tid for strømproduksjon i forhold til forbruk: Så lenge vi har vannkraft ved siden av, er det et begrenset problem.
– Lyd: Normalt moderat og søvndyssende
– Klimabelastning: Moderat. Den stagger også vinden i området!
– Beiteutnytting: Sannsynligvis et spørsmål om tilvenning. Da de første bilene kom ble hestene livredde. Nå enser de dem ikke!

Vi kan ikke si nei til noe uten å si ja til noe annet. Hva velger du da? (Personlig ser jeg at befolkningsbegrensning er det viktigste. Den sparer oss ikke bare for folks kraftbehov men også for  videre utbygging av bygg, veier, industri m.m. som alt igjen krever strøm og bryter ned naturen. Å redusere folketallet henger ikke bare sammen med fødselsraten men mer med innvandringen.  Nøden i verden lindrer vi ikke ved å ta folk hit, men ved å hjelpe folk der de hører til. Det har jeg god erfaring for!)

Vindmøllene står der allerede og belastningene er små i forhold til andre alternativer. De gir store fordeler i forhold til belastningene. Å flytte dem er nå svært krevende og virker mot sin hensikt!
Vindmøllene gir inntekter. Sørg da bare for at disse kommer lokalbefolkningen, reindriftsamene og reinbeitingen til gode i stor grad så tror jeg alle kan bli  godt fornøyde.
Bjørn

Ikke bli en slave av hva andre tenker! Bli som eselet, fri og sterk!

En dag falt et bondeesel ned i en brønn. Dyret gråt høyt i timevis, mens bonden prøvde å finne noe å gjøre for å få ham ut.
Til slutt bestemte bonden at eselet var gammelt og brønnen allerede var tørr og måtte tildekkes likevel; at det virkelig ikke var verdt å trekke eselet ut av brønnen..
Han inviterte alle naboene til å komme og hjelpe ham. De tok hver sin spade og begynte å kaste skitt i brønnen.
Eselet skjønte hva som skjedde og gråt fryktelig høyt. Så, til alles overraskelse, ble han stille etter noen spader med skitt.
Bonden så til slutt ned i brønnen og ble forbløffet over det han så… for hver spade med skitt gjorde eselet noe utrolig: Det ristet av seg jorda og tråkket på toppen av skitten.
Snart så alle overrasket hvordan eselet nådde munningen av brønnen, gikk over kanten og trasket ut…

Livet kommer til å kaste skitt på deg, all slags skitt… trikset for å komme ut av hullet er å riste det av seg og bruke det til å trappe opp. Hvert av våre problemer er et steg opp.
Vi kan komme ut av de dypeste hullene hvis vi ikke gir opp…
Bruk landet de kaster deg for å komme deg videre!!!

Husk de 5 reglene for å være lykkelig:

1. Frigjør hjertet ditt fra hat.
2. Frigjør sinnet ditt for distraksjoner.
3. Forenkle livet ditt.
4. Gi mer og forvent mindre.
5. Elsk mer og… rist på skitten, for i dette livet må du være en løsning, ikke problemet!

Forfatter ukjent
(tatt fra et annet forum til ettertanke!)

NATO på ville veier!

I dag forkynte NATO’s generalsekretære Jens Stoltenberg for verden at:
”Det blir ingen vedvarende fred om Russland skulle vinne krigen mot Ukraina”. Han indikerte at NATO vil være pådriver for slossingen til Ukraina har ”vunnet”! Han hevdet også at Putin har ytterligere aggressive planer. Det er forskrekkelig å høre noe sånt fra verdens sterkeste militærmakt. Det tyder  på at NATO ikke har tiltro til at problemer i verden  kan løses gjennom annet enn trusler og slåssing. Å vite at vi er en del av at dette er forstemmende.

Vi burde nå snart ha erfart at slåssing ikke løser problemer. Slåssing bare forsterker problemene og ødelegger liv, håp, verdier og livsgrunnlag for sivilisasjonen.  Problemer kan bare løses gjennom samtaler, forhandlinger og overenskomster. Forhandlingene kan føres som resultat av utmattelser og ødeleggelser i krig,  men bedre frivillig på et tidligere stadium!  Forhandlingene bør føres mens en ennå  har noenlunde brukbare  relasjoner, før forbitrelsen har vokst over alle grenser. Jo før en kan snakke sammen, dess bedre vil forholdet være og dess enklere er det å komme til fornuftige resultater.

Å postulere at det ikke kan bli fred om Russland skulle vinne, er uten grunnlag i virkeligheten. Nei, Russland er ingen engel, like lite som NATO er det. Det er ingen fordel om Russland skulle ”vinne”,  men å påstå at det vil innebære varig krig er meningsløst. Uansett hvem som ”vinner” blir det enorme tap og lidelser for begge parter., med  økende hat, drap, sivilisasjons-, natur- og klimaødeleggelser. Det som er viktig er ikke å ”vinne”, men å få stanset grusomhetene fra begge sider, komme frem til en fornuftig overenskomst og begynne å reparere ødeleggelsene, uavhengig av hvem som ”vinner”.

Det som kan  gi basis for varig fred, er slett ikke å ”vinne” men gjensidig samarbeid, hjelpsomhet, omtanke og tiltro som må utvikles på nytt.

Putin hadde to uttalte mål for denne krigen:
1. Å hindre Ukrainsk NATO-medlemskap. Dette fordi han er genuint engstelig for vestlig angrep og  maktovertakelse, ikke bare av Ukraina, men store deler av det Russiske imperiet. Om det ikke har vært NATOs intensjoner, så er det likevel viktig å forstå hva som har drevet han  til grusomhetene – som han neppe gikk til med noe lett hjerte!
2. Via folkeavstemninger å gi øst-regionene i Ukraina frihet til å velge sin tilhørighet. Så lenge områdene vesentlig befolkes av Russisk-ættede er det kanskje ikke rart om de velger å lene seg mot Russland. At det har vært deres reelle ønske kan vi vel ikke se bort fra når de nå har holdt en borgerkrig med 14000 døde gående i 8 år? Vi holder demokratiet høyt. Hvorfor vil vi ikke  akseptere demokrati, også når det gå i favør av andre?

Der er neppe noe som tyder på fortsatte stridigheter fra Russisk side om de skulle ”vinne” krigen. Sjansene for det er nok større om de skulle tape! Da vil de naturligvis murre sterkt under overflaten, og ingen vet hva det kan resultere i.

Disse målene var tydelig proklamert også da Russerne innbød til fredsforhandlinger etter 3 dagers krig. Hadde Ukrainerne tatt innbydelsen på alvor, var disse målene klare, og en kunne formodentlig ha gjenopprettet freden, til rimelig grad av tilfredshet for begge parter. Om Russland fortsatt er fornøyd med disse målene, etter alt de har ofret i denne krigen vet knapt noen, men la oss håpe det! Det paradoksale er at dette burde være en akseptabel løsning for alle. Blir derimot Donbass-regionen ved en Ukrainsk ”seier” værende under Ukraina, er misnøye og fortsatte stridigheter i disse områdene sannsynlig.

Forstemmende er det også å tenke på, at hadde vi fra vår side latt være å oppmuntre Zelenskiy til krig, og latt være å sende våpen, ville krigen for lengst ha vært over!

Stoltenberg uttalte også at ”NATO vil stå side om side med Ukraina så lenge det trengs”. Alle vet hva han tenkte på og at NATO ikke tilbyr annet enn militærmakt.  Tenk om han heller kunne ha lovet å hjelpe å finne konstruktive løsninger og få til forhandlinger mellom partene. Tenk også om han heller kunne si  at nå må hatets, mistankenes og stridighetenes tid være over, nå må vi  alle begynne å samarbeide også med Russland. Da tror jeg vi alle kunne ha pustet lettet ut og sett lyst på fremtiden. Det tror jeg faktisk at Putin også ville tenke!

Kan du, kjære leser, prøve å gjøre noe med dette før sivilisasjonen går ad undas?
Bjørn

”Ordnung muss sein!”:

I P2 har de en programpost de kaller Antipanelet. I dag spurte de: Hva er galt med orden? Det var liksom et helt hypotetisk spørsmål.
Det ramlet straks ned i haussen min:  ”Ordnung muss sein!!!!” , Hitlers valgspråk! Han fikk orden i rekkene. Alle fulgte ordre. Bang, bang, bang: Wir marschieren! Alle lyder ordre. Alle gjør som de blir bedt om. Ingen tenker selv.

Jeg husker ennå sangene som de tyske troppene sang, da de kom marsjerende langs Borgundvegen under okkupasjonen.  Velordnet og uten musikk, sang de klangfullt og taktfast: Wir marschieren, wir marschieren, gegen Engeland, Engeland!!! Melodien lyder ennå i ørene mine! Ordnung bitte!!!

Slik er det faktisk i vårt militære også! Giv Akt! Eksersis og drilling. Om og  om igjen.  Presenter gevær! Alle må gjøre som de blir fortalt. Ingen skal tenke selv. Alle skal handle på impuls, på ordre! Refleksbevegelser. Legg an: Skyyyyt!!!

Jeg har aldri vært i militæret. Det er jeg stolt av! Jeg har aldri løsnet et skudd eller rørt et gevær. Det er jeg stolt av! Jeg har aldri blitt drillet i å innordne meg. Kanskje er jeg litt stolt av det også! Jeg tror det har hjulpet meg  til å tenke selv! Tenk selv!: En venn ga meg en gang et jakkemerke med den teksten. Det likte jeg!

Å, om vi alle bare kunne lære; å tenke selv. Å ikke bare automatisk gjøre som vi blir fortalt, ikke bare automatisk lengre tro det vi blir bedt om å tro! Fienden er djevler, vi er helter! Tenk selv, Bruk kreativiteten din! Skap noe selv. Vær blant de som vil utvikle verden  til det bedre. Den sterkeste har slett ikke alltid rett!

Joda, jeg innrømmer det: Jeg kan værer en rotekopp også. Bare noe har sine faste plasser hos meg. Jeg husker ikke alltid hvor jeg har lagt ting heller. Jeg bruker mye tid til å lete. Det er ikke alltid hensiktsmessig.  Men å lete, kan ikke det også være kreativt? Å lete etter nye løsninger på problemer vi står overfor gang etter gang. Å tenke over saken, stadig få nye ideer, ikke bare til hvor vi skal putte ting, men også til hvordan vi skal løse problemer, hvordan vi skal få folk til å forstå at vi kan utvikle både oss selv og resten av verden – ved å tenke selv!

På 70-tallet kalte vi det VERDIANALYSE. Det var veldig interessant. Det gikk ut på å se ting på nye måter. Hvilke funksjoner kan vi ønske at løsningene våre bør ivareta? La oss poppe opp med ideer til nye vrier for å dekke funksjonene. Så får vi heller etterpå analysere idene, utvikle dem videre og komme frem til bedre løsninger. Jeg reiste rundt i landet, holdt kurs. Jeg  begeistret  nøkterne bedriftsledere. Boka Verdianalyse som jeg skrev kan du ennå få tak i. Vi utviklet kreativitet, vi lærte oss å tenke selv – Vi fant alltid bedre løsninger!

Jeg liker valsemusikk og litt løssluppen fri  dans. Jeg liker ikke marsj og trampende soldater som følger ordre. Jeg liker at vi alle tar oss frihet til å tenke selv! Så får det heller bære over med at vi roter litt. Vi finner som regel gode løsninger ,  ikke bare likevel, men kanskje nettopp fordi vi ikke liker bare å dilte etter de andre og følge sporet!
Bjørn

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

IS terroriserer Brüssel og skaper mer frykt i Europa. Hva bør vi gjøre?

Europa ble skrekkslagen idag, i påskeuka, den 22. mars 2016. IS sprengte bomber i Brüssel, både på flyplassen og på T-banestasjoner. Mange uskyldige ble drept og lemlestet, store verdier gikk tapt og alle kommer med sine reaksjoner:

  • Børge Brende poengterte to uttrykk: «Fordømmelse og Bekjempelse».
  • Jonas Gahr Støre misjonerte i likhet med Donald Trumph for «Bekjempelse med alle midler».

Dette var 3 dager etter at alle hadde pustet lettet ut: Superterroristen Abdeslam fra Frankrike hadde blitt fanget og uskadeliggjort.

Alle later til å være enige om en ting: Ikke lefle med terrorister!: Stå imot, vær sterke = Fysisk voldelig kamp! Men vi vet da vel alle så inderlig godt hva det leder til?: Enda mer hat, motstand og terror! Verst av alt: Dette er den mest effektive måten å avle nye terrorister på!
«Sikkerheten» settes i høysete på alle måter. Politiet bevepnes, militæret engasjeres, alle vitale punkter i samfunnet bevoktes, alt kontrolleres (og særlig hva gjelder mål tilsvarende siste terrorangrep). Vi burde vel nå snart forstå at «sikkerheten» ikke hjelper oss det skapte grann! Det finnes nærmest en uendelighet av mål som kan rammes, og måter skadene kan utrettes på. Det finnes ingen måte vi kan trygge oss på gjennom «sikringstiltak»! Vi burde vite det: Vi kan ikke hindre terrorangrep gjennom sikringstiltak: Tvert imot, vi bare øker farene enda mer!

 

Men skal vi da bare sitte med hendene i fanget og se på at vi blir terrorisert ihjel alle sammen? Nei vi må gjøre noe, men ikke noe som bare forverrer situasjonen!

Vi må analysere situasjonen, finne ut hva som skaper hatet, og gjøre noe med årsakene! Vi må med andre ord begynne å snakke sammen, å snakke med dem som ildner til udåd! Nei, jeg mener ikke holde en skjennepreken og å oppdra, jeg mener snakke sammen, lytte og drøfte! Så enkelt er det – og så vanskelig!

Bjørn