Neida, du kan bare redde veldig små deler av verden med å plukke sopp, men det er litt positivt likevel!
Jojo, jeg kunne vel ha funnet noen penere og ubespiste eksemplarer, da men…
Jeg bor i Groruddalen i kanten av Lillomarka i Oslo, byens mest befolkede bydel. Allikevel kan vi gå i marka her og forsyne oss med sopp, nesten så mye vi vil. Mange plukker ikke sopp fordi de ikke kjenner dem, men langt flere fordi de ikke gidder. Du er naturligvis ikke slik! Du er levende interessert i naturen, i frisk luft og passe mosjon, i mat fra skogen og gratis gunstig ernæring som ikke belaster verdens ressurser utilbørlig!
Forleden gikk jeg i marka. Da fant jeg noen av matsoppene som er vanlige der og som jeg har avbildet her. Mange av dem var stygge, men jeg tar dem med likevel. På bildet over ser du soppene jeg plukket:
- Blek Piggsopp: Den har pigger under hatten i stedet for skiver eller porer. Relativt liten, ferskenfarget både utvendig og innvendig, skjørt kjøtt. Meget god matsopp. Du vil neppe forveksle den med noen. En annen uspiselig skjellpiggsopp er mørk, grov og stor.
- Kremler: Drivende hvitt, sprøtt kjøtt, skiver frastilt fra stilken. Hatteskinn i ulike farger, glatt stilk, ingen ring eller sekk. Mark og sniler liker dem også godt. Meget alminnelig. God matsopp som også kan spises rå. Du må smake på dem og kaste de som smaker skarpt. Forveksler du den med fluesopp som kan ha mistet restene av ring, sekk og sekkrester på toppen kan du dø!
- Kantareller: Sterkt gule utvendig og innvendig, med nedløpende forgrenede skiver eller furer. Ujevn hatt. I butikken tar de kanskje 150 kr/kg. Noen påstår kantarellene er best. De kan forveksles med falsk kantarell som har jevnere kant, gjerne litt innrullet, er matt på toppen, har tynnere stilk og skiver som kan løsne og ikke løper like langt ned på stilken. Den er ikke god, men du dør ikke av den!
- Traktkantareller: Liten brun traktformet hatt på lang gul ”dobbelformet” kraftig stilk. Nedadløpende gråaktige furer. Typisk senhøstsopp. Du kan plukke den til frosten kommer. De vokser ofte i store klynger, og du trenger mange for at det skal forslå. Meget god matsopp, også enkel å tørke. Den kan ligne litt på farlige slørsopper som ofte har kuppel i stedet for trakt på toppen, og har helt annerledes, ikke nedadløpende skiver under hatten.
- Fåresopp: Hvitaktig sopp uten stilk som ofte vokser i store ”kladaser”. Den har et tynt fint hvitt porelag under. Den kan lyse skikkelig opp i skogen og er ofte markspist. Du kan gjerne finne store mengder. En ganske brukbar matsopp. Du kan forveksle den med franskbrødsopp som har en litt oppsprukket brunaktig ”stekeskorpe” på overflaten. Den smaker bittert men er ikke farlig å spise. Fåresoppen blir gulgrønn når du koker den. Det blir ikke franskbrødsoppen.
- Brunskrubb: Den har brun, ofte stor hatt på toppen og svartskrubbet stilk. Den ligner sterkt på rødskrubben, men blir ikke blå i kjøttet når du skjærer den. Fast og fin som ung, men seig og pløsete som stor og eldre. Rørlaget kan spises på yngre eksemplarer. Det blir senere lite delikat. Noen sier den er god, men den trenger i alle fall mye koking.
- Rødskrubb: Ligner sterkt på brunskrubb. Den fremstår ofte som mer delikat. Kjøttet blåner når du skjærer den. Rødlig hatt og porelag under. Ansees som god men er nå sett på som tungt fordøyelig. Kokes lenge. Forveksles neppe med farlige sopper selv om vi har både seig kusopp og gallerørsopp.
- Sandsopp: Skittengulaktig både utvendig og innvendig. Poresopp. Kjøttet blåner sterkt ved trykk og kutt. Finnes ofte i store mengder. Kan være OK som blandingssopp, men er ikke blant de beste! Den påstås å bli bedre på smak etter tørking.
- Steinsopp: Dette var ikke særlig vakre eksemplarer! Den har meget tykk stilk og fast hvitaktig rørlag som bør fjernes på eldre sopper. Den har et brunaktig åremønster på øvre del av stilken. Men også her er gjerne de unge best. Dette er kanskje vår beste matsopp. Den forblir lys, delikat og sprø når du steker den.
- Rimsopp: Skivesopp med ring, trevlet stilk og lyst farvede skiver som gjerne er litt bølgeformede. Soppen kjennes kanskje først og fremst ved at den ser ut som at den har et rimlag på toppen. Det er ikke alltid synlig. Vær veldig forsiktig så du ikke forveksler den med livsfarlige slørsopper som gjerne har kuppel på toppen og mørkere skiver. Rimsopp finnes ofte i store mengder og er en god matsopp.
Næringsinnholdet i sopp varierer noe fra art til art, men her er noen typiske data:
- Vanninnhold: 90 %
- Kaloriinnhold: 22 kcal (svært lavt!)
- Protein: 3,6 % (høyt! Viktig for muskelbygging)
- Fett og kullhydrater: Praktiske talt fraværende.
- Fiber: 1,8 %
- Kalium: 0,5 % (Virker blodtrykksdempende og vannbalanserende)
- Andre mineraler: Fosfor og kobber
- Vitaminer: Niacin (B-vitamin) + noe D og E-vitamin
Sopp kan betraktes som slankemiddel p.g. av sitt lave kaloriinnhold kombinert med høyt innhold av proteiner og fiber. Sopp påstås også ha positiv innflytelse på kroppen hva gjelder hjerneslag, hjerteinfarkt, bentap, nyrestein, kreft og diabetes.
Så nå har du sjansen! Kom deg ut i marka og plukk sopp. Men du må vite at soppen du plukker er sikker. Du kan slett ikke stole på det jeg skriver her! Noen sopper er dødelig giftig selv i svært små mengder! Spør mattilsynet på hjemstedet ditt hvor du finner soppkontrollen der.
Så ble det suppe av traktkantarellen. En rask omgang med hurtigmixeren, en fløteskvett og nuggu attåt, så ble den nydelig!
Soppen tørker du om mulig i sola, men du kan også legge den foran varmepumpa, eller sette stekovnen på 50 grader C. Stor sopp må du i alle fall skjære i tynne skiver!
Plansjen som jeg sakset fra Hjemmet gir nok en bedre oversikt over spiselig og giftig sopp.