Debatten raser: Skal vi ta hjem 50 flyktninger eller skal vi ta flere? Skal vi la være å ta noen? Er det inhumant? Hva skal vi gjøre?
Så er det konstatert: De har tent på og brent ned leiren selv! Kanskje gjorde de det for å få oss til å vise barmhjertighet? Hvis vi henter dem ut, kommer da all verdens flyktningeleire til å bli brent ned i håp om et bedre liv?
Det påstås at der er 2 % genuine flyktninger, og at resten er opportunister som håper på et bedre liv i Europa. Hva skal vi i tilfelle gjøre med de 98 prosentene? Egentlig er det vel de som har de beste ressursene, det største motet, initiativet og de beste evnene? Skal vi helst ta imot akkurat dem for å få best mulig valuta for innsatsen?
De fleste kommer fra Syria og Afghanistan. Begge landene er i skrøpelig forfatning. Begge landene trenger stor innsats fra kloke initiativrike mennesker for å få landene på rett kjøl igjen.
Norge har ofret milliarder og stor menneskelig innsats i begge landene. Men, innsatsen har nærmest utelukkende vært militær. Bare tilstå det: Vi har vært der og hatt en viktig finger med i spillet ved å oppildne til motstand, vold og hat. Vår innsats har vært negativ. Vi har vært med på å ødelegge samfunnene og forårsaket at folk har blitt mishandlet og jaget på flukt. Ja vi har vært med på å fylle opp, bl.a. Morialeiren!
I leiren sitter mennesker med ressurser, mennesker som sårt trengs der hjemme for å få sine egne samfunn på fote igjen. Er det da riktig av oss å stjele disse energipotensialene? Hvem trenger dem mest, vi eller hjemlandet?
Få av dem har særlig utdannelse eller den fagkunnskap som trengs for å være med å gjenreise samfunnene deres der hjemme. Hva om vi kunne hjelpe dem til det? Skulle vi begynne opplæringsvirksomhet i leiren? – eller skulle vi ta dem hit, la dem gå på universitet eller på fagskole, få lærlingeplass, så de senere kan dra hjem igjen som viktige resurspersoner?
Men der hjemme i fedrelandene deres, er styresmaktene virkelig beredt til å ta i mot dem og la dem sette i gang? Leger, sykepleiere, ingeniører, snekkere, industriutviklere, hva enn de kan bli? Kanskje ikke? Kanskje ville lederne både i Taliban, i Syria og i Somalia sperre øynene opp om vi kom og sa: Nå vil vi slutte å egle til krig, nå vil vi hjelpe dere å bygge opp igjen samfunnene så alle kan få et lykkeligere liv.
Kanskje kunne vi tilby å hjelpe til med konfliktløsning mellom partene også, finne felles mål, så alle kan bli samarbeidsvillige og være med å løse felles problemer. Vet du? Jeg tror det er mulig! I alle fall hvis vi også jobber litt med oss selv, og trener oss opp i konfliktløsningens kunst! Vi har da vel litt potensiale vi også!
Kanskje ville det koste oss mer enn å hente hit 50 flyktninger som skal sulle rundt her. Men jeg tror faktisk det også kunne gi også oss bedre valuta tilbake, bedre enn all den skammen vi snart burde føle over å ha vært med å ødelegge samfunnene der nede.
Så la oss glemme de 50 og heller forsøke å hjelpe noen flere til å bli både selvhjulpne og ivrige etter å sette i gang med å skape lykkelige liv der de egentlig hører hjemme!
Det beste av alt ville likevel være om vi ville hjelpe å løse problemer før de utarter til konflikter og flyktnikngestrømmer. Da behøvde det ikke skapes flyktninger i det hele tatt! (Jeg har brukt 15 år av livet mitt til det)
Bjørn