Stikkord: Korona

Bedre munnbind!

 

 

Formpressede pustemasker med god   passform             

Et munnbind skal filtrere lufta slik at minst mulig dråper/virus slipper igjennom eller rundt filteret, i begge retninger. Samtidig bør det være til minst mulig sjenanse for brukeren.

Passformen i vanlige munnbind i dag er ikke god. Der er alt for mye luftlekkasje rundt bindene.  Trykket mot ansiktet langs kanten er i de fleste tilfeller for lavt. Bindene  ligger oftest for tett an mot munnen og huden.  Lufthastigheten gjennom filterflaten blir da høy, pusten blir hemmet  og en får økt sjanse for at små dråper trenger igjennom. Luftmotstanden i stoffet er oftest akseptabel, pusten blir likevel hemmet fordi området det pustes igjennom  er lite. Jo høyere lufthastighet gjennom filteret, dess mer  fukt med virus slipper igjennom. Festet rundt ørene er tvilsomt, avhengig av ansiktsformen. Bindene bør i størst mulig grad dekke følgende  funksjoner:

  1. Passform
    Heller enn å utbrettbare folder på langs av bindet, er en vertikal søm i fronten langt å foretrekke. Da kan en få dannet en utstående pose med god avstand inn mot hud, munn og nese. Det aktive filterområdet vil bli vesentlig større, gjennomstrømningshastigheten lavere og trykkfallet mindre.  Et kaffefilter har faktisk en bedre fasong og gir bedre tilslutning enn de tradisjonelle filtrene. Formpressede støvfilter som har vært tilgjengelige mange år har utvilsomt den beste formen men blir noe kostbarere.
  2. Feste
    Stropper rundt ørene gir tvilsomt feste og varierer for mye fra den ene til den andre. Langt bedre hold er det i en strikk eller to rundt nakken. Den er mer komplisert å ta av og på, noe som evt. kan lettes med en liten festekrok
  3. Dråpe/fuktgjennomtrengning.
    Hovedhensikten med bindet er naturligvis å hindre gjennomtrengning av dråper og fukt med virus. Finmasketheten, størrelsen på pusteflaten, dens avstand fra munn, nese og hud, kanskje også muligheten for absorbsjon  og utvendig fordamping er vesentlige.
  4. Fuktoverføring.
    Dråper som er stoppet av filteret og ikke straks fordamper kan absorberes i stoffet og gjøre det fuktig. Kommer fuktoverflaten i kontakt med munnen/huden må en regne med overføring av virus. Avstanden ut til filteroverflaten og filterets struktur er derfor vesentlig. Et tykkere filter vil bremse fordampningsmulighetene og sannsynligvis øke sjansene for virusinntrengning i kroppen. Filterstrukturen bør sannsynligvis være vannavstøtende for å hinde at filteret blir fuktig.
  5. Luftmotstand
    Å ha liten luftmotstand gjennom filteret er viktig samtidig som det må være så finmasket som mulig for å fange opp de mikroskopiske dråpene. Luftmotstanden er ikke bare avhengig av tykkelsen, finmasketheten og stukturen i stoffet men i høy grad også pusteflatens størrelse. At en kan puste lett bestemmer utvilsomt også i hvilken grad folk føler seg hemmet av masken og vil benytte den under ulike omstendigheter.
    Dobbelt stoff vil utvilsomt virke hemmende på pusten. Å ha to munnbind utenpå hverandre har flere vesentlige ulemper, men fordeler som bedre kan oppnås på andre måter.
  6. Filterflatens størrelse og kroppskontakt
    At filterflaten er størst mulig og uten kroppskontakt er vesentlig både for  pustemotstand, lufthastighet, berøringssmitte  og  bekvemmelighet /bruksfrekvens.  Utformingen av filteret er derfor vesentlig.
  7. Virusdrepende impregnering.
    Det er nå tilgjengelig munnbind både med filter av akivt kull og med kobberroksyd. (kobber-munnbind.no). Det siste er utvilsomt det beste. De er dyrere enn andre munnbind men godkjent for gjentatt bruk uten rensing så lenge filteret holder. I lengden blir de kanskje likevel de billigste.
  8. Gjenbruk
    Vet en at et munnbind ikke har vært i kontakt med smitte kan det selvfølgelig brukes om og om igjen. Vet en det ikke, kan en legge bindet i varmeskap ved 75 oC i minimum 3 minutter for desinfisering.  Da kan det også brukes om og om igjen! (healthline.com) Viruset overlever lettere nedfrysing.
    ——o——
    Nå mangler det bare en enkel oppskrift for å lage gode bind selv, og at noen vil produsere bedre bind for salg !

Nå har de ellers funnet ut at viruset kan overleve inntil 3 timer i lufta, i et døgn på papp o.l . og  inntil 3 døgn på plast og rustritt stål. Men hvor lenge det kan klare seg på hudoverflaten din har de visst foreløpig glemt å undersøke!
Bjørn

Vaksinen. Hva betyr den for deg?

Jeg ble vaksinert mot Coronaen. Det ga ingen merkbare reaksjoner. Jeg regner med at immuniteten har begynt å stige. Om 5 uker, når jeg har tatt den andre sprøyta og latt den også virke et par uker, tror jeg at immuniteten er på topp. Kanskje vil den da etter hvert dale ned igjen, eller kanskje ikke? Den som lever får se!

I alle fall føler jeg meg ganske eplekjekk, og tror jeg kan være fri fra alle forsiktighetsregler.  Men kan jeg det? Sannsynligheten taler dessverre for, som også WHO antyder, at selv om jeg ikke får symptomer, at jeg, uten å vite det, kan bli bærer av viruset og spre det rundt til Gud og hvermann!

I noen land tror de så sterkt på friskheten at de nå til og med begynner å utstede friskhets-sertifikater når du er vaksinert, og folk tror da at de kan gjøre snøtt som de vil!

Resultatet av denne frihetsfølelsen kan da med noe sannsynlighet bli,  både at myndighetene letter på restriksjonene og at den enkelte av oss sprer mer smitte enn vi ellers ville ha gjort! Dermed kan resultatet av vaksineringen bli, at langt flere av de som ikke er vaksinert, blir smittet, og vi må gjøre i stand flere gravplasser!

Vi må derfor være oppmerksom på at vaksineringen kan føre til økt risiko for de som ikke er vaksinert. De kan i i økende grad blir syke!

Moralen bør derfor være:
1:  Behold alle forsiktighetsregler selv om du er vaksinert og føler deg immun!
2: Vaksinering av alle blir viktigere enn om ingen var vaksinert!
Kos deg med fremtidsutsiktene!
Bjørn

 

Hva skal vi gjøre med bedrifter som er i Koronakrise?

Mange norske bedrifter har fått økonomiske problemer på grunn av koronakrisen.
Det som dreper bedriftene er hovedsaklig de faste kostnadene. Det er kostnader som forblir store uavhengig av fall i omsetningen. De viktigste faste kostnadene er  renter, nedbetaling av gjeld, leie av lokaler, telekosnader og visse lønninger. Særlig bankene og eiendomsbesitterne øser inn store inntekter på dette. De kan smile bredt når andre lider.

Det er både pent og konstruktivt av myndighetene å dekke noe av dette, men også sinnsvakt kostbart for oss! Hvorfor i all verden skal staten i så stor grad subsidiere disse virksomhetene med sine tilskudd? Burde ikke også kreditorene kunne yte sin skjerv?

Henstand med betaling og reduserte takster og lønninger burde være en selvfølgelig mulighet  under pandemien.  Det bør dels kunne fremforhandles av bedriftene selv, men dels også være styrt av direktiver og retningslinjer fra regjeringen. Det var vel ikke urimelig om mulig tilskudd eller lån fra offentligheten ble gjort betinget  av mulige innrømmelser også fra kreditorer og ansatte?

Skal staten yte tilskudd bør også bedriftenes viktighet og betydning veie sterkt!
Å yte tilskudd til skjenkesteder og underholdningsetablissementer så de kan fortsette med sin sløvende virksomhet på folket, mens bedrifter som produserer livsnødvendigheter går dukken, må vel kunne karakteriseres som det glade vanvidd????

Må en drikkebule eller en annen tidtrøytevirksomhet stenge i dag, kan den kvitte seg med sin gjeld og ofte gjenåpne friskt og gjeldfritt i morgen! Like enkelt er det ikke for de seriøse og viktige bedriftene! (Hva med Norwegian?)

På grunn av korona-situasjonen er konkursfaren stor, også for mange viktige og veldrevne selskaper.
Noen land har så vidt vites satt en foreløpig stopp mot å kunne slå noen konkurs. Tenk om vi kunne være like fornuftige her til lands. Ved konkurser vil kreditorer oftest bare kunne inndrive en liten del av sitt tilgodehavende. En bedrift som er levedyktig under normale omstendigheter må en regne med vil komme seg på fote igjen etter pandemien og vil da normalt kunne dekke sin gjeld i sin helhet. Å slå noen konkurs nå kan være direkte uhensiktsmessig for kreditorene. Det vil antakelig oftest være  bedre å vente med sine krav til bedriftene kommer på fote igjen! Da kan de etter hvert få dekket det hele!

Som alternativ til  konkurs vil en ellers alltid kunne bli enige om å etablere en akkord med delbetaling av gjelden, gjeldsutsettelse og/eller delvis reduksjon av gjelden til alle. Bør ikke det kunne være et godt alternativ til å tømme statskassa? Kanskje burde statsstøtte  være betinget av at en akkordløsning ikke har vært mulig?

Nå må noen våkne! Her er det  plass for fornuftige justeringer og store innsparinger!
Bjørn

Koronasituasjonen er forverret! Hvorfor?

Jeg sendte  nylig et forslag til 29 offentlige institusjoner innen helse, om forbedring av visse rutiner  for å begrense koronasmitten:«Korona. Covid19 herjer oss igjen! Hva bør vi gjøre?»

 Jeg kan ikke se at noen av forslagene  har blitt vurdert.
Vi har nå fått en ny oppblomstring av smitten. Jeg er redd  dette i stor grad skyldes at det ikke er gjort noe med disse ganske enkle mulighetene.
Nå sendte jeg en påminning om saken  som gjengitt her:
……………………………………………………………………………………………………………
«For å gjøre det helt klart, har jeg foreslått følgende:
1. Effektivisering at testprosedyrene. Prøvetaking kan gjøres av hvem som helst  med tilgjengelig dobbeltpinne og legges med navn og telef. forseglet i mottaksboks.  Et antall testpinner testes samlet, i stedet for en etter en. Skulle testresultatet bli positivt gjøres testene om igjen en etter en. Dermed kan arbeidet reduseres til et minimum og langt flere tester kan utføres. (Noe lignende gjøres allerede  med hell i Kina)
2. Testing av flypassasjerer og lignende grupper må skje før avreise og ikke etter ankomst, og må være en betingelse for å få reise! Antakelig fordi dette ikke var vurdert og gjennomført også for lengre bussreiser etc. så vi nå at 33 av 40 passasjerer  på en bussreise  ble smittet. (Ordningen er allerede, i alle fall delvis, gjennomført i Tyskland)
3. Pustemaskenes konstruksjon som antydet er viktig,og må informeres om. I hvilken grad de kan fryses eller varmes for å steriliseres mellom hver gang det blir brukt må også opplyses til publikum. På den måten kan bruken sikres, kostnader spares og maskenes bruk vil bli intensivert.
4. Det er ikke bare forsamlingenes størrelse som er viktig, også i hvilken grad deltakerne omgås jevnlig. Der en stadig møtes i nye grupper med nye gruppedeltakere blir naturligvis smittefaren vesentlig høyere enn når det  stadig er den samme gruppen med de samme menneskene som møtes.
Således, når en møter til underholdning og drikking etc. er naturligvis farene vesentlig større enn når de samme familiemedlemmene, de samme elevene i klassen,  eller de samme kollegaene møtes i arbeidssituasjoner etc.  Følgelig må det settes langt kraftigere forbud mot gruppemøting  ved underholdning, sport og ved drikkepuber etc. Slike møter er  normalt også svært lite viktige! (Nå er det faktisk motsatt!)
5. Økonomisk hjelp til institusjoner, firmaer og private har vært praktisert alt for rundhåndet, den økonomiske belastning  på staten har blitt stor, hjelpen har måttet innstilles delvis og det hele er blitt vilkårlig og lite effektivt. Derfor har jeg foreslått at økonomien ikke hovedsaklig må baseres på tilskudd, men dels mer på lån og i langt større grad ved at aktørene i markedet må utsette større eller mindre deler av sine krav overfor de som er viktige og kommer i økonomiske problemer. Dette kan i særlig grad gjelde husleie, renter og andre faste kostnader.»
——————————————————
Hvordan  vurderer du fornuften i disse tiltakene? (Se mer forklaring om dem i det tidligere innlegget).
Hva tenker du? Hva bør vi gjøre nå?
Bjørn
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

Korona. Covid19 herjer oss igjen! Hva bør vi gjøre?

Pustemasken må oppfylle forskjellige funksjoner. Les mer i teksten om hvilke

Etter oppblomstringen av pandemien ser samfunnet nå frem mot en lang periode med mye smitte. Det kan bli sykdom og død, store økonomiske tap og vanskeligheter for mange. Det er ikke lystelig!
I beste fall kan det gå over på en måned eller to. Jo mer uforsiktige vi er, dess lengre vil det drøye.
Kan vi da være enige om at det vil lønne seg stort å ta alle fornuftige forholdsregler?
Jeg er verken lege eller mikrobiolog, men har litt sunn fornuft. La oss legge godviljen til og prøve å redde situasjonen sammen!:

 

Mer omfattende testing.

Straksdiagnose for alle som kan være smittet er nødvendig.  Men vi har for liten testkapasitet!  Testing er også så dyrt at folk vegrer seg mot det.
Løsningen er imidlertid enkel:
Gi folk anledning til selv å ta og levere prøvene. Bruk dobbeltprøvepinner, tilgjengelig for alle i dispensere ved sentrene.  Alle bør ta prøver ved den minste mistanke. Prøvene med navn og telefonnummer legges i samlebokser.  Er der eksempelvis 1 smittet pr. 1000 prøver, samles prøvene i grupper på 25 stk. En tester så alle de 25 prøvene samlet. Da vil en i snitt finne smitte i 1 av 40 grupper. De 25 dobbeltprøvene i denne gruppen må så testes enkeltvis for å identifisere den smittede. Totalt vil da testingen bli begrenset til 6,5 %, eller en femtendedel av det som ellers ville være nødvendig for å identifisere den smittede.
Testkostnadene bør kunne bli så begrenset at staten kan dekke det hele. En vil få rikelig testkapasitet i landet og folk vil neppe ha særlige motforestillinger mot å la seg teste!

 

Alle som kommer til landet må testes før avreise.

En betingelse for å kvitte oss med smitte, er at alle som kommer til landet må testes, ikke ved ankomst, men ved avreise til Norge. Bare slik kan vi med rimelig sikkerhet hindre å importere smitte.  De reisende må vise gyldig testrapport ved innsjekking. På den måten kan vi både spare den reisende for unødvendige reiser og kostnader, og forhindre smitte av andre flypassasjerer.  Vi kan da også praktisere mer lempelige innreiserestriksjoner. Ordningen må også omfatte nordmenn i utlandet og andre grensepasseringer. Det bør også utføres ettertesting, gjerne begrenset til egen temperaturmåling med innmelding f. eks. etter  3, 6 og 9 dager i Norge.

 

Vi må vite mer om virusets overlevelsesevne.

Det er veldig greit å ha gode retningslinjer for oppførselen vår.  Nå poengteres avstand og renhold.  Ja, selvfølgelig, begge deler er viktig.  Så er bare spørsmålet; hvilken avstand er sikker under ulike situasjoner, og når og hvordan gjøre flatene rene for virus. Så vidt vites, er reglene satt på empirisk grunnlag uten at vi helt vet hva som er nødvendig.
Vi trenger å vite mer! Hvor lenge kan viruset overleve på ulike overflater ved ulike temperaturer? Hvor lenge kan viruset overleve i lufta når dråpene de befant seg i, er fordampet? Hvordan varierer dette med temperatur og luftfuktighet? Det vet vi ikke. Gjorde vi det, kunne reglene tilpasses bedre, forsterkes på noen områder og slakkes av på andre.  Nødvendig sikkerhetsavstand varierer etter forholdene, og det gjør rengjøringsbehovet også.
Vi  er nok i stand til, på enkelt grunnlag å forske på dette. Vi har også  institusjoner som er kapable for oppgaven. Internasjonalt samarbeid, bl.a. med kineserne, som er kommet lengre enn oss, burde naturligvis også forsterkes.

 

Bruk av pustemasker.

Når viruset overføres primært ved dråpesmitte kan alle pustemasker i stor grad begrense spredning av mikrodråper fra de som er smittet. Der er likevel kvalitetsforskjeller mellom maskene.  Kan en være smittet, er det derfor ytterst viktig å velge de mest effektive pustemaskene.

Der det er tett med mennesker bør også alle som kan bli smittet antakelig alltid bruke pustemaske.  Maskene må være så tette at dråper ikke slipper igjennom. Samtidig må de være så åpne at undertrykket ikke blir for høyt ved innpust. Av samme grunn må filterflaten være stor. Når undertrykket blir høyt, vil mer ufiltrert luft trenge inn langs kantene. Formen må også tilpasses ansiktsformen for å hindre kantinntrenging. Pustemaskene må utformes slik at avstanden fra overflaten til munn og nese er stor og uten kontakt. En kan ellers risikere at fukt med virus trenger igjennom. I kaldt og fuktig vær vil utpusten lett kondensere, og disse problemene forsterkes.  Vi vet heller ikke hvor lenge viruset kan overleve når dråpene er fordampet. Kanskje kan en puste inn virusholdig luft gjennom en ellers utmerket maske? I så fall vil maskene alltid ha begrenset effekt så lenge de ikke er impregnert med virusdrepende stoff.  Det viktigste ved valg av maske er at de dekker de viktige funksjonene, ikke hvor de kommer fra.
Når en mistenker å ha vært i virusinfisert område, bør maskene byttes ofte. En skulle likevel tro at putter en de brukte maskene i fryseren over natta, kan en trygt benytte dem i fortsettelsen.

 

Hva bør holdes stengt?

Når folk samles må vi alltid begrense gruppestørrelsene for å forhindre at mange kommer for nær hverandre og  bli smittet.
Men det er forskjell på grupper. Familier, skoleklasser og arbeidstakere, møtes allikevel i stor grad, kjenner hverandre godt, har viktige samværsbehov og er enkle å identifisere.   Risikoen er begrenset.
Med folk som samles til underholdning, på fester, konserter, stevner, puber etc. er det helt annerledes. De kjenner hverandre ikke, smittefaren er stor og samlingene er ikke viktige.  De tyr også lettere til alkohol som reduserer ansvarligheten.
Slike samlinger bør derfor i langt større grad reguleres eller forbys.  Selv om noen tjener på dem, er de en økonomisk belastning for deltakerne og uten økonomisk verdi for samfunnet.
Skal likevel slike arrangementer i noen grad kunne holdes, er det viktig å ha få deltakere, alle må identifiseres og folk må bli sjekket ved en enkel og rask temperaturmåling ved ankomst.
Vinmonopolet bør under alle omstendigheter stenges og ølsalget stanses så lenge pandemien varer.

 

Økonomiske konsekvenser.

Belastningen på samfunnsøkonomien er stor. Det er brukt store summer for å kompensere både bedrifter og arbeidstakere for tap. Vi vet ennå ikke hvor lenge forholdene vil fortsette.
Noen kan trenge en viss kompensasjon, men det er liten tvil om at denne virksomheten har vært for raus og rundhåndet.  Mye på grunn av dette var nok også mange tiltak avsluttett for raskt i iver etter å komme tilbake til normalen.
Så må en likevel sørge for at viktige bedrifter ikke går konkurs.  En måte å avhjelpe dette på, kan være et pålegg om å innstille det meste av inkassovirksomheten til pandemien er over. En bør også se på muligheten til å innføre direktiver om utsettelse av innkreving av faste kostnader, som leier, renter, etc.
Bjørn

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

Eureka! Slik kan vi løse olje- og verftsindustriens problemer!

Under Koronakrisen gikk oljeforbruket ned, lagrene fyltes og prisene sank dramatisk. Organisasjonen av oljeeksporterende land, OPEC kom sammen, ble enige om å strype produksjonen litt, og prisene økte noe. OPEC består nå av  Algeri, Angola, Kongo, Ekvatorial Guinea, Gabon, Iran, Irak, Kuwait, Libya,  Nigeria, Saudi Arabia, Emiratene og Venezuela. De representerer ca. 30 % av verdens oljeutvinning. De ville neppe reagere sterkere enn de gjorde, først og fremst på grunn av konkurransen med utenforstående oljeeksportører, inkludert Norge.

 

Norge som henter olje under havbunnen har naturlig nok mye høyere utvinningskostnader enn de som henter oljen fra bakken, og  økonomien vår kom derfor i ulage. Når en ønsker etter hvert å redusere oljeutvinningen og øke produksjonen av fornybar energi, er det naturligvis meningsløst å ha så lave oljepriser  at  oljeproduksjonen blir ulønnsom  og annen energi ikke blir konkurransedyktig.  Nå diskuteres hva vi bør gjøre for å redde det som skulle være gullkalven: subsidier, skattelette eller hva.  Vi forbereder oss  på store innhugg i økonomien.

Det er naturligvis paradoksalt. Vi ønsker å komme over fra olje til mer skånsomme energiformer. Allikevel selger vi oljen til ulønnsomme spottpriser så andre energiformer taper i konkurransen, og dermed ikke får den vekst de fortjener.

Prisene styres nå av tilbud og etterspørsel. Når produksjonen går opp og behovet går ned synker prisene.  Når behovet går ned, må også produksjonen gå ned, ellers kollapser prisene. Å redusere produksjonen slik at prisene stiger vil  åpenbart være lønnsomt.  Vi må også innse at vi bør vente med ytterligere leteboring og videre utbygning av produksjonskapasiteten. Når vi også vet at verdens oljeressurser er sterkt avtagende, er det åpenbart fordelaktig, både å bergrense utvinningen og å avvente videre utbygning.  Så kan vi heller konsentrere oss om utvikling og utbygning av vindkraft.

Å øke oljeprisene er kanskje den eneste prisøkning som bare har fordeler! Oljeinntektene blir høyere, oljeforbruket blir lavere, fornybar energi blir mer konkurransedyktig. Særlig vindkraftutbygningen får  mer vind i seilene. Verkstedindustrien får tilgang til nye markeder. Vi kan utvikle vår kompetanse på vindkraft og annen fornybar energi. CO2-belastningen blir  også redusert.

På grunn av økt utvinningskapasitet på verdensbasis, og konkurranse som tvinger prisene ned, er det ikke uten videre enkelt, ensidig å senke produksjonen og øke prisene. OPEC har gjort mange forsøk på det, men må da se på at piratnasjoner som Norge stort sett tar lite hensyn, bare turer frem som før og ødelegger markedet. Vi hadde et eksempel på det på 80-tallet da jeg jobbet i oljeproduksjonslandet Indonesia og Kåre Kristiansen var olje- og energiminister. Folk var så rasende på Norge som ødela oljemarkedet, at jeg måtte unngå å kalle meg norsk!

Hadde derimot alle de vesentlige oljenasjonene kunnet disiplinere seg og holde seg til avtalte produksjonsandeler, ville det være mye enklere å fastsette en rasjonell pris og holde seg til avtalte produksjonskvoter. Oljeprisen i dag burde ha vært vesentlig høyere og verden kunne høste fordeler av det:

  • Oljeinntektene ville bli bedre for alle oljeutvinnende nasjoner, og vi ville få overskudd til godt vedlikehold, systemutvikling, effektivisering og velferd
  • Behovet og innsatsen for utvikling av vindkraft og annen fornybar energi ville vokse
  • Verkstedindustrien og andre innsatsfaktorer ville få hendene fulle med alternativ utbygging,  og de kostbare støttepakkene til verfts- og oljeindustrien kunne skrinlegges.
  • CO2-belastningen ville bli drastisk redusert.
  • Elektrisk kraft ville kunne bli en langt hyggeligere og enklere eksportartikkel enn olje og gass.
  • Våre etterkommere ville kunne få glede og nytte av inntekter av oljeutvinning lang tid inn i fremtiden, og med langt høyere utbytte enn det vi har i dag.

Bare ett vesentlig spørsmål gjenstår: Hvordan skal vi, alle oljeeksportørene, kunne disiplinere oss til produksjonskvoter slik at fornuftige og forutsigbare oljepriser kan oppnås?

Svaret bør være åpenbart: Vi må ta initiativet til å melde oss inn i OPEC, og få med oss andre utenforstående land, slik at vi alle kan høste disse fordelene. Kan vi få med oss land som Canada, Russland, Mexico, Kina, Brasil og Australia er  mye vunnet. OPEC bør da også få en kontrollfunksjon for å forsikre oss alle om at vi overholder produksjonskvotene.  Både vi som står utenfor, og alle som allerede er medlemmer, vil høste nytten av det.

På sikt vil det også være til fordel for  de nasjoner som ikke utvinner olje selv. De vil kunne forholde seg til en forutsigbar prisutvikling på olje. Deres muligheter til å utvike og bygge ut fornybar energi vil bli bedre.  CO2-belastningen vil gå ned.

Å selge denne ideen til andre oljeeksporterende land som ikke er OPEC-medlem behøver slett ikke bli uoverkommelig.  Saken har store fordeler for oss alle! Samarbeid med den største av dem, Russland, vil også utvilsomt lette på spenningene oss i mellom.

OPEC har oppnådd mange gode resultater også tidligere!  Dagens OPEC-medlemmer vil også høste fordeler av forsterkningen av organisasjonen.
Bjørn 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

 

 

KORONAVIRUS. Litt om virkning og beskyttelse,

Så fikk jeg fra Cuba (av alle steder) en liten orientering om viruset og beskyttelsen mot det. Jeg setter det inn her.
Så mener jeg også vi er dårlig informert om dette her hjemme. Jeg sendte derfor en ønskeliste til Folkehelseinstituttet om det jeg synes vi bør få vite mer om. Jeg legger også den inn her, så får vi se om det kommer noe!
Det var da ikke slik vi skulle få til en befolkningsreduksjon!!!

MELDINGEN FRA CUBA:

Symptomene på Koronavirus:
  1. Det vil først infisere halsen, slik at du vil ha sår hals i 3-4 dager.
  2. Så vil viruset blande seg i nesevæske og forplante seg, først til luftrøret og så til lungene og kan forårsake lungebetennelse. Dette tar ytterligere 5-6 dager.
  3. Med lungebetennelsen følger høy feber og pustevansker
  4. Nesetettheten er ikke som vanlig. Du vil føle det som om du skulle drukne. Da er det helt nødvendig å søke legehjelp straks.
Mer informasjon om Koronavirus:
  1. Hvis du har rennende nese og oppspytt, så har du en vanlig forkjølelse
  2. Korona lungebetennelse gir en tørr hoste uten rennende nese
  3. Den nye viruset vil dø ved bare 26 – 27 oC (??) Den skyr sola.
  4. Hvis noen med viruset nyser, kan det nå omtrent 3 meter ut før det faller til grunnen
  5. Faller viruset på en metall-overflate vil det overleve minst 12 timer. Kommer du i kontakt med en metalloverflate, vask hendene dine snarest mulig med bakteriedrepende såpe.
  6. På tøy-overflater kan viruset overleve 6-12 timer. Vanlig vaskepulver vil være tilstrekkelig ved vask.Å drikke varmt vann er effektivt mot alle typer virus. Ikke drikk noe med is.
  7. Vask hendene dine ofte selv om viruset ikke kan overleve der mer enn 5-10 minutter (?). Dette fordi du så lett kan finne på å gni deg i øynene,  pille deg i nesen eller lignende uten å tenke over det.
  8. Du bør også gurgle deg som beskyttelse. En enkel  saltvannsoppløsning vil være tilfredsstillende.
  9. Vi kan ikke poengtere det sterkt nok: Drikk masse varmet vann!
      —————–ooooOoooo—————-
Ønskemålet om mer informasjon:

Det er sikkert bra at vi holder avstand og vasker hendene.
Men der er utvilsomt også en rekke andre forhold vi bør være opplyst om!:

  • Hvor lang inkubasjonstid fra smitte til symptomer? ( Antatt min/max)
  • Når starter videre-smittingen?
  • Hvor lang sykdomsperiode? ( Antatt min/max)
  • Hvor lenge er vi smittefarlige etter at vi er symptomfri? ( Antatt min/max)
  • Hva er sikkerhetsavstanden mellom folk ved ulike vind- og værforhold ? ( Antatt min/max)
  • Hvilke symptomer medfører sykdommen med rimelig sikkerhet, og hvilke ytterligere symptomer kan oppstå?
  • Hva er sannsynligheten for ulike symptomer og hvilke variasjoner  i styrkegradene kan en forvente? ( Antatt min/max)
  • Hvilke tiltak utenom håndhygiene og avstand bør en tilstrebe for å være best mulig rustet til å motstå angrep og sikre best mulig helbredelse? (Kondisjon, røkestopp, alkoholinntak, hvilke vitaminer og mineraler, sol og frisk luft, pustemasker/kvalitet, temperatur/frysing/bekledning, lungebetennelsesvaksine og evt. andre vaksiner, mm.)
  • Hvor lenge kan virusen overleve på, og overføres fra overflater som dørhåndtak, gelendere, tastaturer, penger, papirer, handduker og lignende?
  • Hvilke muligheter er der for å finne virus i, og på overflaten av kjøpt eller servert mat og drikke?
  • Hvilke alternativer kan vi benytte for å fjerne virus med sikkerhet fra overflater, mat og drikke?
  • I hvilket temperaturintervall kan  virusen overleve?

Folkehelseinstituttet som skrøt av sin kapabilitet, bør kunne gjennomføre enkle undersøkelser og rådføre seg med særlig Kina, Korea og andre som har ervervet seg noe kunnskap.

Kan vi få god oversikt over dette, vil det utvilsomt kunne redde liv.

Noe faller på stengrunn! Ovenstående som ble sendt Folkehelseinstituttet, ser så langt ikke til å ha havnet annet sted enn i den store dype skuffen, der intet noen gang blir plukket opp igjen. Derfor så jeg ingen annen råd enn også å sende det til regjeringen. Så nå får vi se om Erna våkner!


———–oooOooo————

Om Hytteforbud:
Jeg ser veldig liten grunn til at ikke fornuftige friske folk skal kunne bo på hytta si, langt inne i ville fjellet, i ren natur uten virus og svineri. Da sparer de kanskje både livet sitt og belaster ikke helsevesenet i det hele tatt.
Blir de sendt hjem, blir smittet og dør; Hvem er det da som har ansvaret?
Her er meldingen jeg sendte regjeringen om det:
Ang. Hytteforbud:  Det er forståelig at kommunene vil slippe unna belastning med Koronapasienter, og at de derfor legger press på regjeringen for å få hyttene tømt. 

Imidlertid: De som drar på hytta er i all hovedsak friske mennesker, kanskje mange i faresonen p.g. av alder eller svakhet. De drar dit fordi de er redde for å bli smittet og kanskje dø av smitten. Det er for de aller fleste åpnebart at hytta er et tryggere sted for dem å være. Og utvilsomt, det vil spare liv og helse for for flere av dem å være borte fra et mye tettere samfunn der de ellers hører til, med vesentlig større smittefare. 

Skulle det hende for noen av dem, at de likevel blir syke når de er der, er det i svært liten grad normalt for dem å oppsøke den lokale helsetjenesten. De aller fleste vil føle seg mye mer betrygget, i et sånt tilfelle, av å dra hjem, hvor der normalt er et bedre utbygd helsevesen. De fleste kjører egen bil på hytta, og kan rekke hjem oftest like raskt som å komme frem til et lokalt helsevesen.
Blir det innført et slikt forbud, gjør en da utvilsomt  både de på hytta og de i hjemmesamfunnet en stor bjørnetjeneste. De som er nektet å være på hytta blir mer utsatt for smitte i hjemlige omgivelser, og de som er i hjemmekommunen vil få større konkurranse om helsehjelpplassene!

Det vil derfor være kontraproduktivt å tvinge dem hjem!
Sett derfor heller 2 begrensninger for de som drar på hytta:

1. De bør gjøres oppmerksom på at de ikke vil få hjelp lokalt om de skulle bli syke.

2. De bør kunne komme seg til og fra hytta med egen bil (også uten å være en smittefare i offentlig kommunikasjon)

Skulle dere likevel tvinge folk hjem kan dere også bli holdt ansvarlig  for å være årsak til folks sykdom og død!