Stikkord: Korea

Kim Jong-un har sett lyset!

Det er helt fantastisk! Kim Jong-un i Nord-Korea var nylig sett på som en enorm trussel både for Sør-Korea, USA og resten av verden. Opprustningen og atomvåpenprogrammet ble kraftigere og kraftigere. Kim og folket hans frydet seg etter hvert som de ble farligere og farligere.

Plutselig slår han om, blir fredselskende og samarbeidsvillig.  Hvorfor? Det er naturligvis én grunn til det: Han trodde sannsynligvis at jo mer han rustet, dess mer fryktet, respektert og akseptert ville han bli. Han regnet nok med at våpnene ville gi trygghet og makt i verden. Så opplevde han det stikk motsatte!: Jo mer våpen han skaffet seg, dess mer så verden ned på han. Dess mer fryktet vi han, dess mer truet og forhatt ble han. Dess mer reiste verden seg mot han og dess mer økte utryggheten også for han selv. Sjansen for at han skulle bli angrepet økte og faren for krig ble overhengende! Ennå en gang ser vi det helt tydelig: Jo mer våpen og militærmakt vi får, desto farligere er det for oss selv!

Vi vet ennå ikke hvor dette bærer oss. Alle ser nå på han med blidere øyne, alle føler vi oss lettet. For min del er jeg fortsatt engstelig, engstelig for at USA og NATO ikke skal ta signalene og forstå hvilken enorm lettelse dette er for verdenssamfunnet, hvilken mulighet for avspenning dette innebærer. Verken Trump eller Stoltenberg har ennå sett lyset. Etter å ha presentert en sanseløs og livsfarlig truende retorikk som har satt oss i den ytterste fare, presterer Trump nå å ville ta æren for utviklingen og tror han kan true gutten ytterligere til å bli snill. Stoltenberg på sin side maser fortsatt om økt opprustning og om å opprettholde de ødeleggende sanksjonene landet fortsatt er utsatt for. Vi må bare håpe at Kim har utholdenhet nok til ikke å gi opp og falle tilbake i rustningsfella.

Kanskje skulle vi også lære noe av dette.  Kanskje burde vi snart forstå at opprustningen og hat-retorikken som vi driver, er ødeleggende for vår egen trygghet.  Kanskje burde vi snart forstå at det er vår egen opprustning som skaper frykt, utrygghet og mottiltak både i Russland og andre steder i verden.  Kanskje burde vi snart forstå  at våpen og hat ikke bedrer vår trygghet men tvert imot, gjennom den frykt vi skaper hos andre, øker vår  utrygghet og faren for krig.
Bjørn

In summer I met a flowerfly. It ate happily. It did not bite me.
It had nothing to bite with, no weapons, no defence.
I was not afraid, so I did not kill it. We lived happily together ever after
Your Weapons are dangerous for yourself!

OL behøver likevel ikke bli en fiasko!

Media og sofaslitere hyler over seg om medaljer og Norges storhet. Jaja, dem om det.
Virkeligheten er kanskje mer at noen få har slitt seg ut på lek for å bli verdensstjerne.  Det de mer oppnår ved siden av pengesluket er en utslitt kropp, grenseløs selvfokusering  og påfølgende glemmebok. Flere andre har opplevd dyp skuffelse over å ikke strekke til likevel på tross av slitet. Svært mange har kastet bort dyrebar tid på å glo på en  fordummende TV-skjerm.
Langt mer skremmende er likevel de store verdiene Sør-Korea  har kastet bort på å ødelegge miljø og infrastruktur, rasere  folks hjem og drenere landets økonomi. Innsatsen kunne heller ha vært brukt til å bedre livsgrunnlaget for mange.
Tilhørende internasjonale konflikter, som f.eks  hetsen mot Russland p.g.av gamle dopingsaker veier også tungt i den negative vektskåla.

Men så opplever vi plutselig at Nord-Korea snur det annet kinn til og er med, sammen med  Sør-Korea. Nord og Sør i landet kommer igjen på talefot, samarbeider, gjør felles innsats og vil gjerne få mer kontakt. Begge parter opplever at den annen part er mennesker de også! Det er stort! Det er viktig! Men det er en ting som likevel kanskje er vel så viktig: Resten av verden har mulighet til å være med i en samarbeidets ånd. Det kan gi mer kraft til tøværet. La dem nå for all del få oppleve at vi også er mennesker, ikke bare bremseklosser som kan stanse de positive trendene. La dem få oppleve at vi vil det beste for hele Korea.
De enorme sanksjonene som resten av verden har innført mot Nord-Korea er utvilsomt svært skadelige, ikke bare for økonomi og leveforhold i landet, men også for deres innstilling og tiltro til oss. Nå straks, mens vi ennå har sjansen, la oss lette på sanksjonene! La dem få se at det lønner seg å være positiv!
Nei! Ikke la oss vente til de har avskaffet sine grufulle atomvåpen. Da opplever vi neppe noen gang det! La dem heller få oppleve at når de samarbeider, vil behovet for våpen svekkes.  Vi har sjansen til å snu spiralen fra å være negativ til å bli positiv. Da finnes der neppe grenser for hva som kan oppnås av positiv utvikling.

Nå har vi sjansen! La Norge proklamere at i det minste vi, slakker betydelig  på sanksjonene. La Korea, USA og resten av verden oppleve at vi kan bli en aldri så liten flik av den fredsnasjon vi drømte om å være. Samtidig er det også svært viktig å sende protester til USA for å få dem til å skrinlegge de planlagte militærøvelsene som Nord-Korea oppfatter som truende og en kilde til økt fiendtlighet.
Kjære Erna, kjære Regjering, kjære Storting, kjære hver enkelt som har en stemme i samfunnet, la din stemme høre, forsøk også du å gi ditt bidrag til utvikling av en bedre verden!!!!
Bjørn