Stikkord: Jens Stoltenberg

Hvorfor ser vi ikke at vi sager av den greina vi alle sitter på?

I dag er det 7/2–2025. I 2014 var der opprør på Maidan-plassen, Ukraina rev seg løs fra Russland og knyttet seg til Vesten. De jublet. Men det ønsket ikke de østlige provinsene! De var mye av russisk opphav og ville beholde sin tilknytning til Russland. USA aksepterte ikke det og fikk forhindret folkeavstemning om saken. Derfor startet borgerkrigen. Den pågikk i 8 år. Til slutt rant det over for Putin. Han intervenerte! Vesten skulle i alle fall ikke få karre til seg også de begrensede områdene som absolutt ikke ville. Han stilte to betingelser for å slutte krigføringen: 1. La østprovinsene få sin frihet, og 2: Hold Ukraina fri fra NATO.

Da brøt USA med NATO inn. De maste om at hvis ikke Putin ble stoppet ville han legge beslag , først på hele Ukraina og så mer og mer av Europa. Dette forkynte NATO for oss! Merkelig nok: Vi bet på! Dermed ble Ukraina fylt opp med mer og mer våpen, fra oss – uten stans! Alt positivt samarbeid med Russland ble brutt for oss alle. Ukraina blir ødelagt, mer og mer! Befolkningen der blir drept. Alt fornuftig samarbeid med Russland er blitt stanset for oss alle. Enorme sanksjoner mot Russland er blitt innført. En hatkampanje med voldsom propaganda uten sidestykke er innført, Vi er blitt ekset opp og tror nå på en rekke også helt meningsløse beskyldninger. Nå har straks krigen rast i 3 år. Putin er fortvilet. Hans bønner om forhandlinger blir ikke hørt.
Våpenindustrien også i Norge går nå for fullt. Vår krigsberedskap er økt som aldri før.

Da er det kanskje ikke så rart at vi også er blitt uhyre engstelig for Russiske motreaksjoner? Staten ber oss forvente krig, sender advarselsskriv og ber oss lagre til og med vann! Til denne tid har Putin tatt det hele med ro. Kan vi forvente at det igjen vil renne over også for han?

Alt dette fordi de stakkars østprovinsene i Ukraina ikke fikk lov å beholde tilknytningen til Russland! Jeg håper vi snart kan se det: Vi er blitt lurt av våre egne!

I dag hørte jeg på radio og merket meg to innslag:

  1. Militær professor Tormod Heier kom med en veldig viktig innrømmelse: Dette er ikke først og fremst en krig mellom Ukraina og Russland: Det er en kamp om landområder og posisjon mellom USA og Russland!
    Så har vi altså satset alt dette i tro på at det skal hjelpe stakkarene i Ukraina. NATO er blitt utnyttet på det groveste i denne kampen!
  2. Han som var NATO-sjef var utnyttet av USA på det groveste i denne kampen. Nå har han vært finansminister i Norge i flere dager kom med en saftig uttalelse: Nå må vi øke bidragene kraftig til denne krigen!

Kanskje lytter vårt folk mer til den sistnevnte enn den førstnevnte av disse? Vi trodde at vi var snille og gode og ga hjelp til noen stakkars Ukrainere. Så er det vi som bidrar stert til å øke grusomhetene, skaper mer splid og elendighet, ikke bare for Ukraina. Hvordan skal det da gå med dem, hvordan skal det gå med oss og hvordan skal det gå med verden?
Bjørn

NATO-Jens besøkte Trump. Her er utfallet:

 Ny norsk verdensmester i servilitet!

Trump tråkker stadig i salaten. Verden sitter hoderystende og lurer på hvordan det vil ende. Nærmest ustanselig kommer han med nye syke utfall som setter verden i fare. Jeg nevner noen:

  • Trump har sagt opp atomvåpenavtalen med Iran.
    Vi kunne forvente at Jens ville forsøke å få Trump til å forstå at han bør vente med det til det er fremforhandlet en enda bedre avtale.
  • Trump har kommet med voldsomme truende utfall mot Kim Jong-un i Nord-Korea. Kim var godt på vei med nedrustning og forsoning. Den lunkne responsen skuffet Kim, som vil kansellere møtet med Trump.
    Vi kunne forvente at Jens ville gå i rette med Trump, og få han til å oppheve de ødeleggende sanksjonene mot landet, og vise anerkjennelse og oppmuntring til videre forsoning
  • Trump flyttet USA’s ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Flyttingen forårsaker nå voldsomme opptøyer som slås brutal ned på av Israel. Dødstallene stiger.
    Vi kunne forvente at Jens ville fordømme flyttingen og i det minste kom med konstruktive forslag som for eksempel å gjøre Jerusalem til en felles fredfull hovedstad for både Jøder og Palestinere. Byen kunne igjen bli en internasjonal turistmagnet.
  • Trump har ikke sluttet å krige og å fyre opp under opprørerne i Syria i den nærmest tapte oppstanden mot Assad-regimet. Nå ligger store deler av landet i grus og millioner er drevet på flukt.
    Vi kunne forvente at Jens ville påvirke Trump til å stanse krigen og heller få startet et arbeid for gjenoppbygging og sosiale reformer.
  • Trump har vært med å blåse opp konflikten med Russland over Ukraina og tilbakeføring av Krim til Russisk styre. Han har vært en pådriver for meningsløse sanksjoner mot Russland.
    Vi kunne forventet at Jens ville påvirke han til å avslutte sanksjonene og normalisere forholdet til Russland
  • Trump har støttet Theresa May, og også selv utvist en lang rekkes Russiske diplomater og forsuret forholdet til Russland p.g. av giftskandalen i England.
    Vi kunne forventet at Jens ville gå i rette med han, få han til å åpne opp igjen for diplomatene og hjelpe til å få Russerne involvert i etterforskningen.
  • Trump har innført toll på viktige industrivarer fra Kina og andre land. Dette har skapt mistillit og harde fronter på verdensmarkedet.
    Vi kunne forventet at Jens ville forsøke overtale Trump til å innse at også dette er en fare for verdensfreden, og i det minste begrense tiltakene.

Men hva opplever vi?  Ingen av forholdene blir nevnt! I stedet for å mane til tiltak for avspenning, økt trygghet og fred i verden, skryter de av hverandre at de får NATO-landene til å bruke mer penger på våpen! Jens har faktisk også selv gått ut og manet til å opprettholde sanksjonene mot Nord-Korea, og er dermed medskyldig i at Kim Jong-un  nå blir skeptisk til ytterligere nedrustning.
For at de enorme summene NATO ber om skal høres moderate ut, relaterer de dem til nasjonalbudsjettene i stedet for til statsbudsjettene.   2% av vårt nasjonalbudsjett tilsvarer i virkeligheten over 5% av statsbudsjettet!

Litt spesielt er det også at Stoltenberg og Trump, anklager særlig tyskerne for å satse for lite på våpen og krigskraft. For oss som levde på 40-tallet vekker dette unektelig kvalmende assosiasjoner.

Dette var en sørgelig utgang på vår 17. mai, som skulle være en dag til å feire fred og frihet.

Farene for at vi gjennom vårt medlemskap i NATO blir trukket med i kriger som er oss fullstendig uvedkommende øker, og mulighetene for å overleve dem avtar. Kanskje burde det nå være på høy tid å trekke oss fra denne trussels- og krigerklubben?
Bjørn