Etter oppblomstringen av pandemien ser samfunnet nå frem mot en lang periode med mye smitte. Det kan bli sykdom og død, store økonomiske tap og vanskeligheter for mange. Det er ikke lystelig!
I beste fall kan det gå over på en måned eller to. Jo mer uforsiktige vi er, dess lengre vil det drøye.
Kan vi da være enige om at det vil lønne seg stort å ta alle fornuftige forholdsregler?
Jeg er verken lege eller mikrobiolog, men har litt sunn fornuft. La oss legge godviljen til og prøve å redde situasjonen sammen!:
Mer omfattende testing.
Straksdiagnose for alle som kan være smittet er nødvendig. Men vi har for liten testkapasitet! Testing er også så dyrt at folk vegrer seg mot det.
Løsningen er imidlertid enkel:
Gi folk anledning til selv å ta og levere prøvene. Bruk dobbeltprøvepinner, tilgjengelig for alle i dispensere ved sentrene. Alle bør ta prøver ved den minste mistanke. Prøvene med navn og telefonnummer legges i samlebokser. Er der eksempelvis 1 smittet pr. 1000 prøver, samles prøvene i grupper på 25 stk. En tester så alle de 25 prøvene samlet. Da vil en i snitt finne smitte i 1 av 40 grupper. De 25 dobbeltprøvene i denne gruppen må så testes enkeltvis for å identifisere den smittede. Totalt vil da testingen bli begrenset til 6,5 %, eller en femtendedel av det som ellers ville være nødvendig for å identifisere den smittede.
Testkostnadene bør kunne bli så begrenset at staten kan dekke det hele. En vil få rikelig testkapasitet i landet og folk vil neppe ha særlige motforestillinger mot å la seg teste!
Alle som kommer til landet må testes før avreise.
En betingelse for å kvitte oss med smitte, er at alle som kommer til landet må testes, ikke ved ankomst, men ved avreise til Norge. Bare slik kan vi med rimelig sikkerhet hindre å importere smitte. De reisende må vise gyldig testrapport ved innsjekking. På den måten kan vi både spare den reisende for unødvendige reiser og kostnader, og forhindre smitte av andre flypassasjerer. Vi kan da også praktisere mer lempelige innreiserestriksjoner. Ordningen må også omfatte nordmenn i utlandet og andre grensepasseringer. Det bør også utføres ettertesting, gjerne begrenset til egen temperaturmåling med innmelding f. eks. etter 3, 6 og 9 dager i Norge.
Vi må vite mer om virusets overlevelsesevne.
Det er veldig greit å ha gode retningslinjer for oppførselen vår. Nå poengteres avstand og renhold. Ja, selvfølgelig, begge deler er viktig. Så er bare spørsmålet; hvilken avstand er sikker under ulike situasjoner, og når og hvordan gjøre flatene rene for virus. Så vidt vites, er reglene satt på empirisk grunnlag uten at vi helt vet hva som er nødvendig.
Vi trenger å vite mer! Hvor lenge kan viruset overleve på ulike overflater ved ulike temperaturer? Hvor lenge kan viruset overleve i lufta når dråpene de befant seg i, er fordampet? Hvordan varierer dette med temperatur og luftfuktighet? Det vet vi ikke. Gjorde vi det, kunne reglene tilpasses bedre, forsterkes på noen områder og slakkes av på andre. Nødvendig sikkerhetsavstand varierer etter forholdene, og det gjør rengjøringsbehovet også.
Vi er nok i stand til, på enkelt grunnlag å forske på dette. Vi har også institusjoner som er kapable for oppgaven. Internasjonalt samarbeid, bl.a. med kineserne, som er kommet lengre enn oss, burde naturligvis også forsterkes.
Bruk av pustemasker.
Når viruset overføres primært ved dråpesmitte kan alle pustemasker i stor grad begrense spredning av mikrodråper fra de som er smittet. Der er likevel kvalitetsforskjeller mellom maskene. Kan en være smittet, er det derfor ytterst viktig å velge de mest effektive pustemaskene.
Der det er tett med mennesker bør også alle som kan bli smittet antakelig alltid bruke pustemaske. Maskene må være så tette at dråper ikke slipper igjennom. Samtidig må de være så åpne at undertrykket ikke blir for høyt ved innpust. Av samme grunn må filterflaten være stor. Når undertrykket blir høyt, vil mer ufiltrert luft trenge inn langs kantene. Formen må også tilpasses ansiktsformen for å hindre kantinntrenging. Pustemaskene må utformes slik at avstanden fra overflaten til munn og nese er stor og uten kontakt. En kan ellers risikere at fukt med virus trenger igjennom. I kaldt og fuktig vær vil utpusten lett kondensere, og disse problemene forsterkes. Vi vet heller ikke hvor lenge viruset kan overleve når dråpene er fordampet. Kanskje kan en puste inn virusholdig luft gjennom en ellers utmerket maske? I så fall vil maskene alltid ha begrenset effekt så lenge de ikke er impregnert med virusdrepende stoff. Det viktigste ved valg av maske er at de dekker de viktige funksjonene, ikke hvor de kommer fra.
Når en mistenker å ha vært i virusinfisert område, bør maskene byttes ofte. En skulle likevel tro at putter en de brukte maskene i fryseren over natta, kan en trygt benytte dem i fortsettelsen.
Hva bør holdes stengt?
Når folk samles må vi alltid begrense gruppestørrelsene for å forhindre at mange kommer for nær hverandre og bli smittet.
Men det er forskjell på grupper. Familier, skoleklasser og arbeidstakere, møtes allikevel i stor grad, kjenner hverandre godt, har viktige samværsbehov og er enkle å identifisere. Risikoen er begrenset.
Med folk som samles til underholdning, på fester, konserter, stevner, puber etc. er det helt annerledes. De kjenner hverandre ikke, smittefaren er stor og samlingene er ikke viktige. De tyr også lettere til alkohol som reduserer ansvarligheten.
Slike samlinger bør derfor i langt større grad reguleres eller forbys. Selv om noen tjener på dem, er de en økonomisk belastning for deltakerne og uten økonomisk verdi for samfunnet.
Skal likevel slike arrangementer i noen grad kunne holdes, er det viktig å ha få deltakere, alle må identifiseres og folk må bli sjekket ved en enkel og rask temperaturmåling ved ankomst.
Vinmonopolet bør under alle omstendigheter stenges og ølsalget stanses så lenge pandemien varer.
Økonomiske konsekvenser.
Belastningen på samfunnsøkonomien er stor. Det er brukt store summer for å kompensere både bedrifter og arbeidstakere for tap. Vi vet ennå ikke hvor lenge forholdene vil fortsette.
Noen kan trenge en viss kompensasjon, men det er liten tvil om at denne virksomheten har vært for raus og rundhåndet. Mye på grunn av dette var nok også mange tiltak avsluttett for raskt i iver etter å komme tilbake til normalen.
Så må en likevel sørge for at viktige bedrifter ikke går konkurs. En måte å avhjelpe dette på, kan være et pålegg om å innstille det meste av inkassovirksomheten til pandemien er over. En bør også se på muligheten til å innføre direktiver om utsettelse av innkreving av faste kostnader, som leier, renter, etc.
Bjørn