Nå står fredsforhandlinger for døra. Blir Trump enig med Putin, eller har han kjeftet ufornuftig eller stilt umulige krav? Jeg vet ikke!
Putin på sin side har i alle fall igjen og igjen kommet med det samme tilbud:
- Vi må la de Ukraina-områdene som ønsker det få fortsette sin nære kontakt og samarbeid med Russland.
- Ukraina må holdes fri fra NATO.
Dette har Putin holdt fast ved siden krigens første dag og nevnt igjen og igjen, sist nå før jul. Mer enn dette skal det ikke til for å oppnå fred og samarbeid. Det er en virkelig katastrofe at dette ikke har blitt akseptert forlengst. Vi må innrømme det: Det er faktisk rimelig og fornuftig! Putin har strukket seg langt og akseptert at nesten hele Ukraina har skiftet tilknytning fra Øst til Vest! Det er langt ifra noen grådighet som mange i vår sfære har antydet!
Senest forrige uke traff jeg Ukrainere fra Donbass som fortalte meg at de og majoriteten der alltid har hatt sin slekt i Russland. De snakker russisk og ønsker å fortsette den nære kontakten med Russland. De fortalte meg at krigen har hatt liten betydning for deres ønsker.
Å nekte majoriteten å fortsette sine tilknytninger er naturligvis drastisk og udemokratisk! Presidentkandidat Poroshenko tilbød dem derfor som vi husker folkeavstemning om sin fremtidige tilknytning. Dette falt ikke i smak hos amerikanerne ettersom de sterkt ønsket kontroll over hele landet. De sendte derfor sin utenriksminister John Kerry som fikk avlyst folkeavstemningen og noen tilknytning til Russland ble nektet dem. Forbitrelsen ble stor, særlig i Donbas-regionen. Dermed startet borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14 000. Til slutt ble borgerkrigen for mye for Putin og han gikk til invasjon for å få rask slutt på den. Rask slutt hadde det nok også blitt om ikke USA med Europa hadde intervenert med sine våpenleveranser.
At Putin også er engstelig for å få NATO’s kanoner rettet mot seg fra Ukraina en nok også lett å forstå. Derfor vil han ikke akseptere noe NATO-medlemskap. Til en sammenligning: Hva om Putin etablerte baser i Canada på grensa til USA?
Egentlig var Ukraina ment å være en buffersone mellom øst og vest.
Fremstilling av disse realitetene ble i ettertiden fortiet i Vesten. Vi forsøker å sette Putin i det grusomste tyrann-lys. En fullstendig urealistisk tanke om at Putin tenker å gjenerobre resten av Ukraina og å angripe vestlige Europa-land har vært gjentatt til det kjedsommelige. Der finnes ikke noen fornuftig grunn til slike antakelser. Vi har aldri heller overhode mottatt noen trusler fra Russland, og vi fikk betydelig assistanse fra Russland under 2. verdenskrig. Allikevel bruker vi hele tiden disse forholdene, oversvømmet med egen propaganda og sverter Putin i urimelig grad. Det har fått oss til å engste oss for russisk angrepskrig! Det har dessverre ført til betydelig meningsløs invasjonsfrykt og til sanseløs opprustning. Både opprustingen, sjikanen og nedrakkingen har nok gjort Russerne engstelige for angrep fra oss. Vi må også regne med at det vil skape gjensidig opprustning mot oss, og en stadig forverring av de internasjonale forhold.
På toppen av det hele er det utrolig nok ingen Europeiske ledere som har villet snakke fornuft med Putin. Det har til og med Stoltenberg skrytt av! Det tyder absolutt ikke på at vi ønsker noen slutt på krigen!
Det later nå dessverre også til at alle våre stortingspolitikere har latt seg lure og blitt sanseløse krigshissere!
Vi har oppført oss så meningsløst at det er helt utrolig! La oss nå få slutt på vår meningsløse innstilling og oppførsel. La oss stanse våpeneleveransene og ikke gjøre situasjonen ytterligere kritisk. La oss snakke med Putin og finne ut at vi meget enkelt kan få slutt på krigen. La oss heller gå sammen om en fornuftig gjenoppretting av samarbeidsforholdene. Jeg tror faktisk Putin vil ønske det hjertelig velkommen! Med økt samarbeid kan vi arbeide for løsning av alle unødvendig problemer, problemer som vi selv i stor grad har forårsaket!
La oss heller konsentrere oss om å hjelpe hverandre og andre nasjoner. La oss heller gå sammen om å løse verdens reelle problemer med konflikter, overforbruk, forsøpling, CO2, klimakrise, fattigdom, overbefolkning, svak økonomi og mat. Da kan vi oppnå tillit og reell trygghet gjennom å vise verden at vi ikke er farlige men arbeider for å løse reelle problemer. Da kan verden se at ingen trenger å ruste opp mot oss!
Dette er slett ikke utopi! Verden kan bli et fantastisk sted for oss alle. Vi er i stor grad ansvarlige for situasjonen. Størst ansvar hviler på våre politikere og stortingsrepresentantene. I øyeblikket ser det dessverre ut til at de og vi alle har havnet i grøfta. Tenk om jeg kunne har uttrykt dette litt bedre, så kanskje vi kunne få dem alle til å krype opp igjen og begynne å gjøre noe positivt for verdens utvikling!
Bjørn