Stikkord: Fred i Ukraina

Hei hei!

Har du savnet meg? Denne siden har vært borte i flere dager. Nå er jeg i hvert fall omsider tilbake og du kan lese alt jeg har skrevet, er det vel de 10 siste årene! Jeg tror nok at der står forskjellig tankevekkende også bakover i tiden, selv om jeg håper jeg kan forsyne deg med viktig lesning også videre fremover.
Nå finner de på så fryktelig mye galt så jeg har litt dårlig samvittighet for alt jeg ikke har skrevet!

Det verste er vel at jeg slett ikke har fått overbevist alle  om at den krigsfrykten og den meningsløse opprustningstanken de nå er besatt av, er fullstendig meningsløs!  De snakker om avskrekking. Men den som kan tenke litt selv ser nok at opprustning slett ikke skaper avskrekking. Tvert imot, det skaper voldsom frykt og PÅSKREKKING!  Jo mer vi ruster opp og jo grusommere vi gjør oss selv, desto engstelige blir naturligvis andre for hva galt vi kan finne på – og det ser bestemt ut for , for andre, at det er det vi vil.  Og de er vel ikke stort bedre enn oss: Motsetningene og hatet vokser. Og det gjør også frykten  og gjenopprustningen. Og det er på grunn av oss og vår oppførsel!!! Da vokser naturligvis krigsfaren også: Og det er på grunn av oss og vår oppførsel, intet annet!!!

Tenk om vi i stedet hadde kastet alle sanksjoner på dør, vist oss litt vennlige og tillitsfulle,  og heller tatt opp igjen alle samarbeidsprosjektene vi hadde med Russerne, vist oss litt vennlige og forståelsesfulle, kommunisert positivt, kanskje gitt noen gode råd og hjelpt til der det var behov for det, så ville både tilliten, lyttemuligheten og samarbeidet vokse. Ingen ville lengre føle frykt og  behov for noen opprustning! Tenk over det. Det ER sant!
Russerne har da heller aldri truet oss og de har slett ikke under noen omstendighet vært negative mot oss av andre grunner enn frykt og gjengjeldelse.

Snart må vi også innrømme at «hjelpen» vi har sendt til Ukraina ikke har ført til annet enn økt elendighet, med ødeleggelse, drap og forbitrelse + de vanskeligheter vi har satt oss selv i!

Tenker vi over det, forstår vi kanskje også Putin: Han har villet at de som ønsker det skulle få fortsette sitt samforhold med Russland. Og det var vel ikke galt? Han trodde også han skulle få en slutt på borgerkrigen som av den grunn hadde rast i 8 år. På grunn av oss vokste det over alle hauger med elendighet. Det hadde han ikke regnet med!

NATO har vist seg særlig arge og morske overfor han, nektet overhode å snakke litt fornuft sammen. Det er vel ikke så rart at han er engstelig for at de skal få makt også i Ukraina og kanskje opprette kanonstillinger på grensa???

All den grusomme krigen skyldes faktisk bare diss to vel relativt forståbare og meningsfull formålene!!!   Huff, huff hvor vi kan skamme oss!

Jeg skulle visst bare si at når jeg  har vært borte noen dager med denne siden så skyltes det noen små tekniske feil med en betaling.  Jeg får kanskje skamme meg  litt over det også?

Hjertelig hilsen og velkommen tilbake fra
Bjørn

Hvordan kan vi løse Ukrainas problemer og samtidig skape et bedre liv for oss for alle i Verden?

Ja vi bør hjelpe Ukraina! Mye er ødelagt og mange lider. Men det er ikke våpen de trenger nå! Får de mer våpen vil de bruke dem, krigen vil fortsette og alt blir bare verre. Våpenbruk vil alltid hevnes fra den andre siden, hatet og krigen vokser og fornuftige forhandliger blir vanskeligere å få igang.

Nå står fredsforhandlinger for døra. Blir Trump enig med Putin, eller har han kjeftet ufornuftig eller stilt umulige krav? Jeg vet ikke!

Putin på sin side har i alle fall igjen og igjen kommet med det samme tilbud:

  1. Vi må la de Ukraina-områdene som ønsker det få fortsette sin nære kontakt og samarbeid med Russland.
  2. Ukraina må holdes fri fra NATO.

Dette har Putin holdt fast ved siden krigens første dag og nevnt igjen og igjen, sist nå før jul. Mer enn dette skal det ikke til for å oppnå fred og samarbeid. Det er en virkelig katastrofe at dette ikke har blitt akseptert forlengst. Vi må innrømme det: Det er faktisk rimelig og fornuftig! Putin har strukket seg langt og akseptert at nesten hele Ukraina har skiftet tilknytning fra Øst til Vest! Det er langt ifra noen grådighet som mange i vår sfære har antydet!
Senest forrige uke traff jeg Ukrainere fra Donbass som fortalte meg at de og majoriteten der alltid har hatt sin slekt i Russland. De snakker russisk og ønsker å fortsette den nære kontakten med Russland. De fortalte meg at krigen har hatt liten betydning for deres ønsker.

Å nekte majoriteten å fortsette sine tilknytninger er naturligvis drastisk og udemokratisk! Presidentkandidat Poroshenko tilbød dem derfor som vi husker folkeavstemning om sin fremtidige tilknytning. Dette falt ikke i smak hos amerikanerne ettersom de sterkt ønsket kontroll over hele landet. De sendte derfor sin utenriksminister John Kerry som fikk avlyst folkeavstemningen og noen tilknytning til Russland ble nektet dem. Forbitrelsen ble stor, særlig i Donbas-regionen. Dermed startet borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14 000. Til slutt ble borgerkrigen for mye for Putin og han gikk til invasjon for å få rask slutt på den. Rask slutt hadde det nok også blitt om ikke USA med Europa hadde intervenert med sine våpenleveranser.

At Putin også er engstelig for å få NATO’s kanoner rettet mot seg fra Ukraina en nok også lett å forstå. Derfor vil han ikke akseptere noe NATO-medlemskap. Til en sammenligning: Hva om Putin etablerte baser i Canada på grensa til USA?
Egentlig var Ukraina ment å være en buffersone mellom øst og vest.

Fremstilling av disse realitetene ble i ettertiden fortiet i Vesten. Vi forsøker å sette Putin i det grusomste tyrann-lys. En fullstendig urealistisk tanke om at Putin tenker å gjenerobre resten av Ukraina og å angripe vestlige Europa-land har vært gjentatt til det kjedsommelige. Der finnes ikke noen fornuftig grunn til slike antakelser. Vi har aldri heller overhode mottatt noen trusler fra Russland, og vi fikk betydelig assistanse fra Russland under 2. verdenskrig. Allikevel bruker vi hele tiden disse forholdene, oversvømmet med egen propaganda og sverter Putin i urimelig grad. Det har fått oss til å engste oss for russisk angrepskrig! Det har dessverre ført til betydelig meningsløs invasjonsfrykt og til sanseløs opprustning. Både opprustingen, sjikanen og nedrakkingen har nok gjort Russerne engstelige for angrep fra oss. Vi må også regne med at det vil skape gjensidig opprustning mot oss, og en stadig forverring av de internasjonale forhold.
På toppen av det hele er det utrolig nok ingen Europeiske ledere som har villet snakke fornuft med Putin. Det har til og med Stoltenberg skrytt av! Det tyder absolutt ikke på at vi ønsker noen slutt på krigen!
Det later nå dessverre også til at alle våre stortingspolitikere har latt seg lure og blitt sanseløse krigshissere!

Vi har oppført oss så meningsløst at det er helt utrolig! La oss nå få slutt på vår meningsløse innstilling og oppførsel. La oss stanse våpeneleveransene og ikke gjøre situasjonen ytterligere kritisk. La oss snakke med Putin og finne ut at vi meget enkelt kan få slutt på krigen. La oss heller gå sammen om en fornuftig gjenoppretting av samarbeidsforholdene. Jeg tror faktisk Putin vil ønske det hjertelig velkommen! Med økt samarbeid kan vi arbeide for løsning av alle unødvendig problemer, problemer som vi selv i stor grad har forårsaket!
La oss heller konsentrere oss om å hjelpe hverandre og andre nasjoner. La oss heller gå sammen om å løse verdens reelle problemer med konflikter, overforbruk, forsøpling, CO2, klimakrise, fattigdom, overbefolkning, svak økonomi og mat. Da kan vi oppnå tillit og reell trygghet gjennom å vise verden at vi ikke er farlige men arbeider for å løse reelle problemer. Da kan verden se at ingen trenger å ruste opp mot oss!

Dette er slett ikke utopi! Verden kan bli et fantastisk sted for oss alle. Vi er i stor grad ansvarlige for situasjonen. Størst ansvar hviler på våre politikere og stortingsrepresentantene. I øyeblikket ser det dessverre ut til at de og vi alle har havnet i grøfta. Tenk om jeg kunne har uttrykt dette litt bedre, så kanskje vi kunne få dem alle til å krype opp igjen og begynne å gjøre noe positivt for verdens utvikling!
Bjørn

Hva vil skje med Ukraina nå? Vil Europa akseptere en fredsavtale?

Nå er nok situasjonen den, at om ingen kommer inn og ødelegger, så blir, tror jeg(!), Putin og Trump nå enige om å stanse krigen. De vil overlate Ukraina til seg selv, (bortsett fra noen øst-områder som har ønsket tilknytning til Russland og derfor drev borgerkrig i 8 år), og de vil holde NATO langt unna. (Om Putin opprettet kanonstilling i Canada på grensen mot USA, hvordan ville USA reagere da?)

Blir der en avtale, kan Zelensky puste lettet ut og Europa kan stanse sine ødeleggende våpenleveranser. Siden Europa og USA er de som har sørget for våpenleveransene, og sammen med Russland, fått krigen til å vare i 3 år og dermed forårsaket enorme ødeleggelser og drap, bør de nå i stedet hjelpe med forsoning og gjenoppbygging! Det bør også Russland være med på!
Dermed kan samarbeidet mellom alle starte. Da vil vi nok etter hvert også igjen erfare at det går an å samarbeide også med Russerne og forholdene mellom landene kan bedres.

Etter hvert som forholdene mellom landene bedrer seg, vil det utvilsomt også gå opp for oss, at vår krigsmaning og våre våpenleveranser utelukkende hadde negative konsekvenser. Vi vil nok også finne ut at all den propaganda vi og NATO organiserte mot Putin var temmelig overdrevet. Den var mye av årsaken til elendigheita og ødeleggelsene, frykten og opprustningshysteriet vårt.

Antakelig vil det da også gå opp for oss at jo mer vi ruster opp og legger russerne for hat, desto større er faren for gjengjeldelse, konflikt, krig og utslettelse. I stedet for den meningsløse opprustningen kan vi da heller jobbe med å løse problemer mellom landene. Vi kan få dem til å elske hverandre i stedet for å hate hverandre. Det er en veldig mye bedre måte å løse mellomfolkelige problemer på, enn å true , ødelegge og drepe – noe som øker problemene i stedet for å løse dem!

Men: Dette er vår statsminister og utenriksminister åpenbart dessverre langt fra enige i! Som de har uttalt seg nå, vil de heller fortsette å krige i Ukraina enn å få problemene løst. Derfor har de i all urimelighet poengtert nettopp nå at de vil fortsette å sende våpen!!! Det gjelder dessverre flere land i Europa. Skulle disse da være med på fredsforhandlingene mellom Trump og Putin er det dessverre stor sjanse for at ingen problemer blir løst!

Som professor Tormod Heier nettopp uttrykte det: Dette er en krig mellom USA og Russland. USA med sin store kommunist-frykt vil gjerne ha et NATO-stridshode, kloss inn på Russland. Derfor har de ansett kontrollen over Ukraina som viktig. Derfor har de også fått NATO- sjefen til å innbille oss at om de ikke vinner krigen mot Russland vil russerne komme til å utvide krigen til andre land i Europa. Her har vi vært troskyldige nok til å tro på dette uhyre farlige vrøvlet, kanskje også litt fordi NATO-lederen var norsk og har tidligere hatt viktige jobber her? Og hvorfor i all verden har de tatt han med til Europeermøtet nå og gitt han makt der, når alle vet hvor krigersk han har uttalt seg overfor Russland, og når han skryter av at han ikke en gang har forsøkt å snakke fornuft med Putin? Vår utenriksminister, som også er der, har uttalt at vi ikke bør gjøre fornuftige innrømmelses overfor Russland.

Så åpenbart, antakeligvis det klokeste partene kunne gjøre, var å holde Europeerne utenfor fredsforhandlingene. Med dem ville det dessverre neppe bli noen fred! Nå får vi i alle fall krysse fingrene og se hva som skjer! La oss håpe at europeerne nå vil akseptere det om der blir en fredsavtale!
Bjørn

Hvordan er befolkningsfordelingen på Krim, hvorfor snakkes det om annektering av Krim og hva bør vi gjøre nå?

Dette er fakta:
  • Krim tilhørte Russland i flere hundre år. Slik var det til Khrusjtsjov i 1954 av praktiske og beliggenhetsmessige grunner overførte halvøya til den samarbeidende sovjetstaten Ukraina.
  • I folkeavstemning i 2014 stemte 96.7% av befolkningen for tilslutning til Russland. OSSE; CIS, SLO, politikere og journalister var invitert som observatører.
  • Siden folkeavstemningen er Krim nå organisert som en egen stat, under det Russiske
    samveldet. Der er en egen President og et Statsråd med 75 medlemmer. 25 av dem er utnevnt av presidenten. 50 av dem blir valgt av Krims befolkning hvert
    5. år.
  • Fraskillelsen fra Ukraina, kontrollert av Russland skjedde helt uten noen som helst motstand
    eller slette miner. Ingen blodsdråpe ble felt og fotografier gjengitt i vår presse viser tiljubling fra folket.
  • Siden sovjettiden har befolkningen på Krim bestått av 65% russere, 15% ukrainere, 10% tartarer. Der er også mindre grupper armenere, jøder og grekere.
  • Det er derfor neppe vanskelig å forstå at majoriteten av innbyggerne stemte for tilhørighet til Russland.
  • Å kalle dette russisk annektering er derfor et ytterst tvilsomt begrep. Betegnelsen har
    likevel, antakelig på initiativ fra USA, fått fotfeste utenom øststatene. (Annektering er definert som en ensidig erklæring fra en stat om at de tar kontroll over et landområde som ikke tilhører dem.)

Tilbakeføring av Krim til den Russiske føderasjonen må vi derfor vedgå har skjedd på både på lovlig, fornuftig og demokratisk vis. Vi må kunne akseptere virkeligheter selv om det ikke alltid går i vestens favør, og selv om amerikanerne tror at alt som går i Russlands favør er uheldig for oss. Den
vestlige holdningen til saken bør vi kunne innrømme er både meningsløs og
propagandapreget. Skal vi kunne få en slutt på krigen i Ukraina, og skal vi kunne redde verden fra en meningsløs undergang, må vi i det minste kunne akseptere virkeligheten. Betingelser for helt nødvendige forhandlinger for å få fred, må i det minste være at vi innrømmer
historiske fakta. Vi taper heller ikke noe på at også folket på Krim kan få beholde et styresettet de ønsker.
Bjørn

Ukraina: Velg veien videre!

Krig er aldri noen fornuftig måte å løse problemer på! Krigsangrepet mot Ukraina var meningsløst, barbarisk, uhensiktsmessig  og fullstendig uakseptabelt . Vi har nå to muligheter:

A: Vi kan pøse inn mer våpen i en slik grad at Ukraina til slutt kanskje kan vinne. Russerne kan muligvis gi opp angrepet.

B: Vi kan stanse all våpenleveranse, hisse Zelenskiy ned og få han til å forhandle seriøst med motparten og gå med på å fristille Donbass-regionen .

——————

Jeg tror vi kan være enige om å vurdere følgene av de to alternativene slik:

A:  Å pøse inn mer våpen:
Da må vi regne med at følgende vil skje:

  1. Krigen vil utvilsomt vare mye lengre. Ødeleggelsene, drapene, lidelsene, hatet,  på  begge sider vil øke dramatisk, og  mer enn på noen annen måte. Miljøet vil lide enormt, både ved selve kamphandlingene, forbruket av materiell, naturødeleggelser,  matmangel og  innsatsen til gjenoppbygging. Områdene blir satt langt tilbake!

  2. Resultatet som kan oppnås kan bli at  Ukraina kan beholde områdene i øst. Det vet vi er sterkt mot ønsket til beboerne der. Dermed må vi tro den ødeleggende borgerkrigen mellom øst og vest i landet vil fortsette. Den har så langt vart i 8 år og krevd 14000 liv. Borgerkrigen har også hindret viktig  produksjon og utvikling og gjort landet fattigere. Å stanse borgerkrigen vil bli vanskelig.  Jeg tviler på at der da finnes noen løsning.

  3. Det vil ta vesentlig lengre tid før livet i landet kan bli normalt igjen og flyktningene kan vende hjem.

  4. Russland vil fortsatt være misnøyde. Det vil bli vanskeligere for alle oss andre å fortsette handel, utvikling  og gjensidig nedrustning. Gjensidige sanksjoner og  mistro vil fortsette. Sjansene både for krig  og atombombeangrep vil øke  dramatisk.  Noen er også engstelige for en ny verdenskrig.
    Og langt mindre viktig: Det vil gå hardt ut over økonomien i bidragslandene. Du får mer mangelfulle tjenester og må betale  mer skatt.

  5. Sivilisasjonen kan i ytterste fall bukke under. Jeg vet ikke om det betyr noe for deg?

Jeg kan ikke se noen fordeler ved dette, kan du? Det måtte i tilfelle være å kunne gi Putin en lærepenge, men den tror jeg han allerede har fått i rikelig monn, med halve verden mot seg! En mulig vinnerstolthet kan du vel ikke for alvor verdsette høyt i forhold til all denne elendigheten?
Er det virkelig dette du ønsker?

————-

B.  Å  stanse krigsinnsatsen  og akseptere seriøse forhandlinger med Russerne:
Det som sannsynligvis kan skje da er følgende:

  1. Kamphandlingene kan settes på vent/opphøre straks hvis seriøse forhandlinger pågår.

  2. Det blir utvilsomt  nødvendig å innrømme/tillate folkeavstemning i Luhansk og Donetsk, slik Putin har bedt om siden 2014.  Det som da vil skje er nok at disse østområdene vil be om uavhengighet fra Ukraina, og knytte seg nærmere opp til Russland.  Det er kanskje ikke rart når befolkningen stort sett er russere.

  3. En må kanskje, siden krigshandlingene nå har gått så langt, også forvente at områdene rundt Mariupol, Melitopol og Kherson kan bli ønsket inn i det nye samfunnet.  Tilgang til disse områdene kan lette kontakten med Krim og Azovhavet.

  4. Får disse områdene full frihet, vil borgerkrigen opphøre. Det bør da kunne  blir fornuftig samarbeid mellom dem, Russland  og  Ukraina, med handel og felles utviklingsprosjekter. Det kan bli bedre samarbeid enn det har vært i senere år når borgerkrigen har rast.  En kan vente  at disse områdene vil slå seg sammen til et felles demokrati.

  5. Får vi til dette, kan det også utvikles et bedre samarbeid mellom Russland og Vesten. Sanksjoner  og gjensidig propaganda kan opphøre og det blir grunn for avspenning. Verden kan igjen blomstre med tiltro, samarbeid, samhandel og nedrustning.

Et tankekors er det likevel, at Russland har en så ødeleggende adferd mot folk og eiendom i områdene de ønsker å redde. Det må bety at kampene må opphøre raskt! Folk og land som bygger godt forhold slåss ikke, de hjelper hverandre!

Så hva velger du, A eller B? Skal vi fortsette å sloss eller skal vi komme til fornuft og la verden igjen få begynne å blomstre?
Bjørn