Mange engasjerer seg sterkt i spørsmålene rundt klima, global oppvarming og CO2 – og med rette! Det settes mål for hvor mye nasjonene må redusere sine CO2-utslipp, og det settes tidsfrister. Vi kan ikke overleve lenge uten reduksjon!
Det er bare det at ingen til nå har klart å holde disse målene. Hovedårsaken er åpenbar, men det er det få som bekymrer seg over. Om en skulle klare både å begrense resursforbruket og CO2-utslippene per person, så hjelper det lite når folketallet stiger!
Ikke bare CO2-økning, like galt er det at jordbruksarealene som vi skulle leve av, skrumper inn (nå med hele 6 % over de siste 5 årene). Trafikkproblemene øker og det må stadig bygges mer boliger og industri. Dyrkbar jord blir lagt under mer og mer asfalt. Asfaltjungelen strekker likevel ikke til til trafikken. Nei, vi vil ikke ha noen ny enorm E18, men køene blir lengre og lengre.
Attpå til sier mange at vi må føde flere barn, så noen kan ta seg av oss når flere blir eldre. Alle bør vite at det å bli flere er som å pisse i buksa, det blir varmere med det samme, men etter hvert temmelig kaldt og ufyselig. Samtidig som vi skriker om behov for mer omsorgstjenester, hyler vi paradoksalt nok også om for få arbeidsplasser! Produktiviteten per person har økt til det mangedoble på få år, noe som gjør vi har rikelig med menneskelige resurser til økt pass og pleie. Men omstillinger i arbeidslivet er det naturligvis behov for.
Vi skryter av at folketettheten i Norge er lav, 14 personer pr. kvadratkilometer. Men når vi tar i betraktning at nesten 97 % av arealet vårt er fjell, myr, skog og ikke dyrkbar utmark, så blir tettheten på de levelige områder 420, nesten like tett som i India!
Men allikevel, hvorfor mase om overbefolkning her i dette lille landet? Jo, er det noen som må gå foran med effektiv folkebegrensning så er det nettopp vi! I følge Verdensbanken har nordmenn et gjennomsnittsforbruk, som er 23 ganger høyere enn kinesernes og 45 ganger høyere enn Indernes. Å redusere med én av oss, gjør om lag samme nytte for miljøet som om vi fjerner 23 kinesere! Så ingen steder er befolkningsreduksjon mer effektivt enn nettopp her! Dertil må vi regne med at det vi gjør, har en betydelig signaleffekt, og kan bli en viktig drivraft for andre til å følge i våre fotspor.
Noen sier at befolkningsreduksjon i et stort land monner mer enn i et lite. Kina med sine 1.38 milliarder mennesker har 270 ganger flere innbyggere enn Norge. Men kjære vene, det er da ikke hvordan landegrensene trekkes som betyr noe! Ingen ting forandres om vi slår Norge sammen med Europa eller om vi deler opp Kina i mange små land! Men så vet vi også at Kina og India er blant de få som virkelig har gjort noe med problemene. Kineserne har klart å redusere befolkningstilveksten til under 0,5 % pr år, mens Norges befolkning øker 2-3 ganger raskere! Allikevel, vi har ikke gitt Kineserne annet enn kritikk for innsatsen. Innbyggertallet i ulike områder øker i dag omtrent som følger:
Det kan høres ut som om befolkningsreduksjon er et offer vi må bære. Men det er det da slett ikke! Det å bli færre er utelukkende en vinn-vinn situasjon! Vi får rikeligere med plass og ressurser til alle, ingen boligkrise, færre arbeidsløse, E18-utbygningen blir helt unødvendig, vi kan jobbe og streve mindre med alle slags utbygninger, vi får beholde det som er igjen, både av naturen vår og jorda. Vi får mindre forurensning, vi kan eksportere energi, vi kan koste på oss kortere arbeidstid, og får faktisk mer kapasitet til å ta oss av hverandre. Befolkningsreduksjon har utelukkende fordeler! Når vi får det til, kan vi se en lys fremtid i møte! Nei det er ingen ulykke for industrien og handelen heller, mer kapasitet blir ledig for eksport, lønningene vil strekke lengre når vi slipper mange utbygningsoppgaver, vi blir mer konkurransedyktige overfor utlandet, og vi få mer ressurser til eksportindustri, når ikke så mange her hjemme må tilfredstilles. En viss omlegning må det til etter hvert, men det kan vi bare være glade for!
Så gjenstår det bare et spørsmål om hvordan vi skal få til en effektiv befolkningsreduksjon. Hvilke virkemidler skal vi bruke? Den lista kan bli lang, mulighetene er store og enkle. Vi trenger neppe drastiske tiltak. Vi trenger slett ikke sette barna ut i skogen for at de skal dø!!! Men la oss begynne, her er det rom for mye diskusjon og politikk! La meg nevne noen åpenbare strakstiltak:
- La oss for det første slutte å hyle om at befolkningsøkning er nyttig, men innse at befolkningsreduksjon er livsviktig og en stor fordel for oss alle.
- Vi bør stanse arbeidsinnvandringen. Den tapper også andre land for viktig arbeidskraft.
- La oss lære oss selv at små familier er en fordel for alle, og at vi bør bestrebe oss på å nå et barneantall i snitt et sted mellom en og to per familie.
- Vi må gjøre hva vi kan for å forhindre uønskede graviditeter og barnefødsler som er en ulykke for alle. Vi bør gjøre angrepillen lettere tilgjengelig og gi et forbedret tilbud om sterilisering etter barnefødsler.
- Vi må trappe ned økonomisk premiering av store barnekull
- Vi må få bedre kontroll med tilstrømningen av opportunister som kaller seg flyktninger, og øke hjemsending av flyktningene etter opphør av problemsituasjoner i hjemlandet.
- Samtidig må vi slutte å planlegge økt utbygning for en befolkningsøkning som ikke må finne sted
Denne lista kan uten vanskeligheter bli veldig mye lengre. Det er bedre å ta godt vare på barna våre enn å sette til verden for mange av dem! La oss sette i gang, så vi kan se en lysere og lettere fremtid i møte for den enkelte og for landet vårt!
Bjørn
Er det sånn vi vil ha det?
