Stikkord: Donetsk

Hvem driver mest propaganda?

Dette kalles en egen avdeling innen Amerikanske Quora.com:
          Only Truth About Russia   
                  We Challenge Kremlin’s Propaganda –
Abolish  The Moskolistan Cancel The Kaztapland
———————————————-
      
Der mottok jeg følgende spørsmål:

What can stop Russian troops from advancing In Ukraine?

Dette var svaret jeg skrev på spørsmålet:

It is very simple! Putin has now requested peace talks! Just sit down and agree! Allow the eastern provinces to have their referendums as he has requested, and if they want, allow them to maintain their connection to Russia. As you may know, it is not strange that they prefer that, as they to a high degree are Ukrainians of Russian origin. Also keep Ukraine free from NATO, it worries the Russians! Everybody should then be satisfied, the danger of a new civil war also disappears! We will all be safe! Rebuilding of the countries and international collaboration can start, and the world can brief normally again! Bjørn

Jeg fikk uttrykkelig  beskjed om at noe sånt kunne de slett ikke godta for publisering! (De har ellers, om enn på en svært beskjeden måte,  publisert alle over 100 innlegg  jeg  har skrevet) Dette var fullstendig uakseptabelt! Det var en alt for rosenrød omtale av Putin og Russland (Selv om de nok  visste det var helt korrekt!)

Hva syes du om det????  –  De siler ut alt som ikke passer dem! Dette er Amerika! Sant eller ikke sant: Det gjelder å sverte Putin og Russland så mye som mulig.  Åpenbart: Fred eller ikke fred: Det er ikke det som betyr noe!  Det viktige er øyensynlig bare spørsmålet om å kunne grave til seg så mye av Ukraina og Østen som mulig, helt uavhengig av hva lokalbefolkningen ønsker!  (- også disse små avkrokene  som er hele stridens kjerne i Ukraina)

Så kan vi lure på: Hvem driver mest propaganda? Er det Øst eller Vest?
Så kan vi også lure på: Hvem i all verden er det som har fått oss til å slutte så inderlig helhjertet opp om Våpenleveransene til Ukraina? Og hvorfor gjør vi det når vi utmerket godt vet:

  • At det er sterkt imot lokalbefolkningens ønsker?
  • At det er det motsatte av demokrati som vi setter så høyt?
  • At det dreper for fote i begge landene?
  • At det ødelegger all bebyggelse og infrastruktur?
  • At det ødelegger  samarbeid og tillit mellom oss alle?
  • At det setter også oss i fare og gjør oss så engstelige at vi nå ruster til tennene og sitter og venter på represalier fra Russerne?
  • At det er det aller verste vi kan gjøre mot klimaet og sivilisasjonens fremtid?????

Hva tenker du? La meg gjerne få høre!
Bjørn

Oversettelse av forslaget mitt:
Hva kan hindre russiske tropper fra å rykke frem i Ukraina?
Det er veldig enkelt! Putin har nå bedt om fredssamtaler! Det er bare å sette seg ned og bli enige! La de østlige provinsene få sine folkeavstemninger slik han har bedt om, og la dem opprettholde sin tilknytning til Russland. Som du kanskje vet er det ikke rart at de foretrekker det, siden de i høy grad er ukrainere med russisk opprinnelse.
Hold også Ukraina fritt fra NATO. Vi bør forstå at det er til stor bekymring for Russerne!

Da kan vi alle være fornøyde! Faren for en ny borgerkrig forsvinner også! Vi vil alle være trygge! Gjenoppbygging av landene og internasjonalt samarbeid kan starte, og verden kan puste lettet ut!
Bjørn

 

 

Hva er det største sløseriet av skattepenger som du har sett?

I dag fikk jeg dette spørsmålet i et forum på nettet og svarte som følger, og nå lurer jeg på hva du tenker:
Det kan ikke være tvil!: Du og jeg og resten av oss + alle bedriftene i landet klarte i år å samle sammen fantastiske 418 milliarder kroner på selvangivelsen. Staten brukte ca en fjerdedel av dette, eller var det mer, til våpen i Ukraina! Det er utvilsomt den mest meningsløse investering landet noen gang har gjort! Det er du og jeg som har jobbet, slitt og betalt for dette! Å, hvor jeg gremmes!!! Vi er skyld i en stor del av forferdelighetene!

Hadde midlene vært gitt for å lindre nød eller til positiv utvikling i fattige land kunne vi ha gjort underverker med slike summer. Vi kunne være stolte og slå oss på brystet! (En gang fikk jeg, etter mye styr, karret til meg 15 millioner norske kroner til et fattig land i Afrika. Det ble til 200 nye viktige bedrifter med 2000 arbeidsplasser som skapte litt mer velstand i landet. Jeg var mektig stolt og fornøyd.)

Det staten bevilget nå var altså omtrent 10 000 ganger mer, og hva er resultatet?:

  • Nød, drap og elendighet i Ukraina og Russland for en stor del av befolkningen med millioner av mennesker.
  • Ødeleggelse av enorme mengder boliger, bedrifter, jordbruk, matproduksjon og infrastruktur.
  • Store miljøødeleggelser, ikke bare lokalt men utvilsomt for vår allerede utpinte klode.
  • Nedbryting av samarbeid, tillit og vennskap mellom en rekke nasjoner.
  • Økt opprustning, fattigdom og krigsfare både i øst og vest
  • Urimelig forlengelse av en grusom krig som kunne vært over etter noen dager om vi ikke stilte midlene til rådighet
  • Skulle Ukraina «vinne» denne krigen, så vil de provinsene i Øst-Ukraina, som striden faktisk dreier seg om, nok bli tvunget inn under det vestliggjorte Ukraina mot sin vilje. Hva som da vil skje vet ikke jeg, men jeg er redd at forbitrelsen blant de som ønsket å fortsette sin tilslutning til Russland kan komme til å ta opp igjen borgerkrigen som pågikk fra 2014 til 2022 og drepte 14 000 mennesker. Hørte jeg til i Donetsk, Luhansk eller noe sånt, ville jeg nok antyde at vi har det bedre når vi er knyttet til vest enn til øst. Men dette gjelder ikke meg eller deg. Dette gjelder for en stor grad folk med Russisk opphav, språk og tilknytning. Da er det kanskje ikke så rart av de ønsker fortsatt tilknytning til Russland selv om de er Ukrainske statsborgere?

Tenk, krigen kan være over i morgen, ikke med våpen, men ved å sette seg ned og snakke fornuft sammen. Putin har som vi vet igjen strakt ut en hånd om akkurat det! Han innser nok at krigen var et meningsløst feilgrep og en fullstendig gal måte å forsøke å løse konflikter på. Problemløsning krever vilje og konstruktiv samtale. Alle parter vil tjene på det! (Jeg skrev en gang en bok om problemløsning, og har visst ennå noen eksemplarer)
Bjørn

Norsk sikkerhetspolitikk fullstendig på avveie!

SYNES  DU  NOE  AV  DET  JEG  SKRIVER  HER  ER  VIKTIG?
Jeg håper det, og skriver  naturligvis  i håp om at noen skal komme til litt fornuft og at det kan bli forandring. I det siste har jeg skrevet mer på http://quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig.   Der skriver jeg en del i en engelsk avdeling men  mye mer i en norsk. Du finner det ved å trykke på lenken. Hvis du kan være snill å gjøre  det, og trykke på oppoverpilen på det du liker,  så vil det bli lagt ut langt mer synlig, mange flere vil lese det og det kan få større betydning! (Antall lesere der har  variert for meg fra 10 til 7 milloner!)
——————————————————–

GLEMTE LØFTE: Tidligere president i Ukraina, Petro Porosjenko, i møte med USAs utenriksminister John Kerry i 2015. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

Du husker vel oppstanden på Maidanplassen i 2014? Ukraina var nært knyttet til Russland. Men så ville de heller høre til oss i Vesten! Økonomien var ikke god og vi hadde lokket dem med bedre hjelpepakker. De ville endre tilslutning og laget stor oppstand!

På Krim – egentlig en del av Russland, men som Khrushchev av praktiske grunner hadde overlatt styringa av til Ukraina i 1954, var de ikke særlig interessert i overgang til Vesten. Det ble holdt folkeavstemning. 96,7 prosent stemte for fortsatt tilknytning til Russland. Russerne kom, deltok i styringen og folket jublet! Ingen blodsdråpe ble spilt!

Vi ville nok ha valgt annerledes, men dette var deres valg. Det var ikke rart. Slik hadde de hatt det og slik ønsket de det. Særlig USA var misfornøyde og fikk oss alle til å kalle overtakelsen for annektering!

I andre østregioner var folket av samme oppfatning, med mye russisk opphav, sterk tilknytning til Russland og de snakket russisk. De ville heller ikke være med på overgang til Vesten. President Porosjenko var på valg, han lovet dem folkeavstemning om sin fremtidige tilknytning. De slo seg til ro med det.

Det tålte ikke amerikanerne! Utenriksminister John Kerry kom og kontaktet Porosjenko. Da han dro igjen, hadde Porosjenko glemt sitt løfte til folket i øst!

Da rant det over for befolkningen der og borgerkrigen startet! De ville ikke være med på vestlig tilknytning. Borgerkrigen varte i åtte år og tok livet av 14.000 mennesker. Det ble for mye for Putin som hadde lovet dem beskyttelse: Han startet den ulykksalige krigen!

Putin spesifiserte straks at hans angrep utelukkende gjaldt østregionene og deres frihet til å slutte seg til den de ønsket. Han ville heller ikke akseptere ukrainsk tilslutning til NATO. Det ville han nok anse som en betydelig trussel mot Russland.

Tenk; Hadde Porosjenko holdt sitt løfte og gjennomført folkeavstemning i østprovinsene, ville vi ha unngått alle disse grusomhetene. Det ville være reelt demokrati, folket kunne få sine ønsker oppfylt. Landet ville antakelig blitt delt, men det ville vært grunnlag for samarbeid mellom østlige og vestlige regioner.

Hadde ikke Nato og vi i vest involvert oss med våpenleveranser og egget til strid, hadde nok Russland etter få dager seiret militært. Folkeavstemninger kunne bli holdt. Provinsene kunne selv fått velge tilknytning og vi kunne alle bli tilfreds.

Det paradoksale er også at skulle vestmaktene «vinne» krigen, så vil ikke bare Ukraina i stor grad være ødelagt. Østprovinsene vil da være i samme situasjon som før borgerkrigen startet, i opposisjon til resten av landet. Nye strider kan oppstå. Intet vil være vunnet!

Nå har Putin igjen kommet med tilbud om fredsforhandlinger på samme betingelser som før: Østprovinsene må få frihet til å bestemme over seg selv. Dette har vi i vest dessverre forsøkt å bagatellisere og se bort ifra.

Nato har kommet med meningsløse påstander om at Putin vil legge under seg ikke bare hele Ukraina, men også oss. Vi vet nå at det er opp til oss å få slutt på stridighetene på en positiv måte. Forholdene til Russland og Østen lar seg reparere!

I stedet for å mane til samtaler og fred, har NATO og Stoltenberg nektet overhode å snakke med Putin, og har kommet med meningsløs propaganda om at lar vi Russland vinne krigen, risikerer vi at Putin i neste omgang vil kunne ramme oss.

Dette er naturligvis helt feil: Fortsetter vi å øse inn våpen, hisse til krig og ruste opp, ser Putin hvor krigersk vi oppfører oss. Han vil bli uhyre engstelig for hva mer galt vi kan finne på. Det vil utvilsomt føre til redsel og intensivert opprustning også fra russisk side. Det er merkelig at vi ikke har gjennomskuet dette for lengst! Ønsker vi at sivilisasjonen skal overleve, må vi snart se hvor forferdelig galt både vi og Stortinget er blitt misledet.

På toppen av det hele fortsetter vi nå å ødelegge vårt forhold også til Kina som aldri har gjort oss noe vondt. Selv Støre prøver stadig å skape mer og mer mistro som ødelegger samarbeidet. Mistankene og frykten som piskes opp er faktisk grunnløse. Vi må ikke ødelegge samarbeidet mellom landene. La oss heller vise oss fra den positive siden. Da kan vi skape gjensidig tillit, samarbeid og fred!

Vi skryter av at vi ruster opp, intensiverer våpenindustrien og mangedobler våpenproduksjonen, og vi stenger grensene vår mest mulig. De som blir stengt ute må tro at vi ruster til tennene for å gå til angrep. Vi skaper naturligvis enorm frykt! I øst må de tro vi er krigerske og farlige. Slik skaper vi frykt og gjensidig opprustning!

Nei, la oss ønske alle hjertelig velkommen! La oss vise landet vårt som vi er så stolte av. La alle forstå at vi ikke har vonde hensikter, men ønsker å skape tillit og samarbeid. Spioner er ikke farlige! Vi har intet å skjule! Jo mer andre får rede på om oss, i desto større grad kan de dra hjem å fortelle at vi ikke er ondsinnede, at vi ikke har farlige planer. La oss heller starte fruktbart samarbeid!

Nå har vi også gitt plass for en rekke amerikanske militærbaser. De gjør oss til angrepsmål. Amerikanerne skyver sin forsvarsfront hit. Vil noen angripe USA, må de først tilintetgjøre disse basene – og dermed mye av oss. Vi må forlange at USA trekker tilbake sine krigshissende angrepsvåpen så raskt som overhodet mulig.

På grunn av alt dette, og den propaganda vi er utsatt for fra våre samarbeidspartnere, har vi dessverre oversett disse problemene. Vi har skjøvet feilene over på Russland og Putin. De gjør også sine feil, men la oss nå først og fremst se hvordan vi kan rette på våre. Det er det viktigste for oss nå.

Vi setter verdensfreden, miljøet og eksistensen i fare, bl.a. fordi NATO har misledet oss. Vi har vært skyld i mye av ødeleggelsene i Ukraina – simpelthen fordi vi ikke har tillatt noen provinser å få styre over seg selv!
Bjørn    

Reprint av min kronikk i avisa Dagen 3/8–2024.)

Dette er egentlig uhyre gledelig: Et nytt forhandlingstilbud fra Putin om fred og forsoning i Ukraina er kommet!

Krigen i Ukraina er et meningsløst barbari. På begge sider av  konflikten utvises en urimelig stahet, og det ødelegges verdier og utføres drap uten noe som helst fornuftig forhold til  de saker det dreieer seg om. Putin, Zelensky og USA/NATO har alle stor skyld i de enorme ødeleggelsene. Drap av rundt en halv milliom mennesker, sanseløse miljøødeleggelser og utvikling av et fullstendig urealistisk, nærmest verdensomspennende hat med urealistisk nedvurdering av samfunnene og menneskene på begge sider av konflikten har blitt resultatet. Der har vært drevet en gjensidig propaganda, dramatisk på begge sider, utviklet  av høytstående krefter med stor tillit i samfunnene. Den har dreiet oppfatningene så galt at knapt noen lenger ser realitetene i saken. Hadde ikke USA/NATO blandet seg inn med provokasjoner, skremselspropaganda og våpen hadde det knapt oppstått noen konflikt i det hele tatt.

Den 24/5-2024 kom Putin, ifølge Norsk Utenrikspolitisk Institutt, med et nytt forhandlings- og fredstilbud for Ukraina.  Dette var slått opp i Dagsavisen. Tilbudet virket seriøst og positivt. Kanskje er ikke alt som kommer fra Putin nødvendigvis like strålende. Men å forsøke å shuffle tilbudet unna som uheldig å akseptere, slik Dagsavisen gjør, virker  uhyre krampaktig og fullstendig meningsløst!

Tilbudet  fra Putin innebærer fredsslutning, betinget av at Russland beholder fortsatt styring av de områdene i ØstUkraina  som de i dag har kotroll over. Ytterligere betingelser ser ikke ut til å være nevnt. Områdene svarer stort sett til de samme områder som gjorde opprør og startet borgerkrig fordi de ikke ønsket å være med på noen separasjon fra Russland.

Dagsavisen refererer historisk utvikling, men det som skjedde før krigsutbruddet i februar 2022, og danner grunnlaget for både borgerkrigen og Putins angrep, nevnes ikke med et ord! Dagsavisen hevder at aksept av Putin’s forhandligstilbud nærmest kan føre til underkastelse.
Men selvfølgelig, fredsforhandlinger innebærer ikke aksept av et tilbud, men seriøse drøftinger for sammen å finne frem til den beste løsningen for alle involverte parter. Det er utvilsomt meget mulig også i denne saken når begge parter bruker sin fornuft og legger godviljen til. Naturligvis må det gjelde også for Ukrainerne.  Å tviholde på de begrensede områdene som absolutt ikke ønsker å fortsette under et vestlig orientert Ukraina er neppe særlig klokt.

Som det ser ut for meg, kan vi forstå Putin’s tilbud som en bereftelse på at han ikke egentlig ønsker å gjøre noe som helst krav på andre områder enn de som selv ønsker det, og at den krigføring som han delvis har gjort overfor andre deler av Ukraina, bare har vært for å styrke sitt krav om  selvstendighet for provinsene i øst.

Som de fleste av oss nok husker meget vel, skjedde der forskjellig også før 2022, da Putin til slutt ga opp å anmode og forhandle,  og gikk til sin invasjon:

Ukraina har gjennom lange tider vært en del av Sovjetunionen.   De fleste har vel også i ettertiden konsekvent betraktet Ukraina som tilhørende det russiske samveldet og de har hele tiden hatt Russland som sin støttespiller, samarbeidsparner  og sikkerhetsgarantist.

Opprøret  i 2014 på Maidanplassen gjalt løsriving fra samveldet  og tilnytning til vesten.  Dette var i stor grad på basis av de svære støtteprogrammene som ble garantert av USA og Vesten. Vi betraktet det nok som en pris å betale for å lokke til oss oppslutning  fra folket i Ukraina.

Ukrainere flest var i ekstase over mulighetene. Men så hadde det seg slik at folket i provinesene i ØstUkraina, i langt større grad bestod av av Ukranske statsborgere med russisk opprinnelse, språk, tilknytning, slekt, kontakt og sympati. Naturlig nok ønsket ikke de å være med på noen nærmere tilknytning til vesten og gi opp sin tilknytning til Russland.
Dette er stort sett de samme områdene som Russland i dag har erobret og har kontroll over.
President Porosjenko som var på valg lovet dem folkeavstemning  for å avgjøre om de skulle fortsette sin kontakt med Russland eller forbli en lojal del av Ukraina når landet løsrev seg fra Russland og i stedet knyttet seg til og underordnet seg USA og Vesten.

USA, som hadde investert stort i saken for å få landet over på sin side, så ikke med blide øyne på dette. De ville veldig gjerne få mest mulig kontroll over absolutt hele Ukraina! I all hast sendte de sin utenriksminister John Kerry  på et raskt besøk hos Porosjenko. Hva han bragte med seg av løfter og/eller trusler vet neppe noen utenom den engere krets. Uansett, da han drog hjem igjen, var løftene om folkeavstemning i Østprovinsene totalt glemt!

At de demokratiske prinsippene på denne måte ble satt  fullstendig til side for å tilfrestille USA,  utviklet seg dessverre til  kanskje den største katastrofe vi har opplevet i moderne tid:

Da folket i Donbass m.v. oppfattet situasjonen, steg motsetningene dramatisk: Da startet borgerkrigen som varte i 8 år, ødela store deler av områdene og drepte 14 000 mennesker! Putin som hadde lovet områdene støtte og hjelp følte seg hele tiden sterkt berørt. Hele tiden forsøkte han å snakke partene til fornuft og finne en konstruktiv løsning. Han var dypt engstelig, særlig for USA’s imperialisme og ekspansjonstrang. Til slutt ga han opp, og han startet den grusomme krigen!

Straks stilte han to, faktisk fornuftige krav  for å stanse krigføringen:
1. Tillat folkeavasteming om provinsnes fremtidige tilslutning, og
2: Hold Ukraina fri fra NATO.

Hadde disse kravene blitt oppfylt ville krigen tatt slutt øyeblikkelig. Igjen var det USA som stod bak utviklingen, og må, sammen med andre våpenleverandører ta en stor del av skylden for krigen.
Til tross for Putin’s gjentatte tilbud om forhandlinger, har USA gjennom NATO kommet med meningsløs propaganda, særlig med påstand  om at å godkjenne Putins, faktisk fornuftige, forslag vil være å utsette oss for angrepsfare! Det må helt åpenbart være å snu situasjonen fullstendig på hodet:

Å vise fornuftig forhandlingsvilje vil naturligvis dempe gemyttene og frykten for hva mer galt den enkelte kan finne på. Alle kan da konsentrere seg om konstruktive mål og engstelsen med tilhørende rustningskappløp kan begrenses. Vi kan starte samarbeid og opparbeide tillit, og etter hver også vennskap. Ingen behøver å fortsette med trussler, fryktskaping, gjensidig opprustning og falske trusselsvurderinger av hverandre.

Når vi derimot viser  en kald skulder med mangel på samarbeidsvilje og fornuftig vidsyn, vil utvilsomt adrenalinet stige hos alle, Putin inkludert. Da kan en forvente betydelig økt frykt og aggresjon med dertil hørende opprustning og manglende samarbeid! Vi ser nå dessverre et alt for tydelig eksempel på hvor motsatt all vår baksnakking, hat og negativitet virker.

Å ikke ville godta et forhandlingstilbud som dette fra Pultin er åpenbart å motsette seg all rimelig fornuft. Det gjør oss ansvarlig for krigen, dens opprinnelse og fortsettelse.

Det vi bør gjøre er helt åpenbart å akseptere en deling av Ukraina i den grad folket selv ønsker det. Der vil være et godt livsgrunnlag for  begge områdene og de aller fleste vil kunne få et fornuftig grunnag for en tilfredstillende livsførsel videre.

Skulle Vesten derimot lykkes med å tvinge igjennom en samlet  tilknytning av hele landet til Vesten, er jeg redd for at spenningene mellom de Østlige provinsene og resten av landet  vil bestå. Grunnlaget for enighet og samarbeid i landet vil ikke være forbedret fra i borgerkrigens tid og det vil bli veldig vanskelig å samle landet om enhetlige mål og midler. En kan da også i fortsettelsen forvente betydelige motsetninger og konflikter. Sannsynligheten for fornyede borgerkrigstilstander  vil bestå. Det vil de åpenbart ikke om Putin kan få igjennom sine ’delingsønsker.

Den positive meldingen som vi fikk i dag om  at Putin ønsker fred og forsoning er utvilsomt uhyre viktig og en strålende nyhet som bør slippe jubelen i taket hos oss alle. Vi bør gå inn i fredsforhandlingene med håp og lyst! Det er dette vi har sett frem imot gjennom hele den elendige krigen!
Jeg lyttet i dag naturligvis veldig spent til dagsnytt på NRK: Men saken ble ikke nevnt med et ord!  Hva i all verden skal dette bety? Er det virkelig slik at vi i Vesten ikker er interessert i en forløsende avslutning på den grusomme krigen i det hele tatt????? Er det virkelig vi som er blitt til Fanden i Helvete?

Bjørn Eidsvig
Tidligere FN-sjefsrådgiver

 Pål Gundersen:
Forsker. Dr Scient i Naturmiljøkjemi,
NTNU – Norwegian University of Science and Technology:
Takk Bjørn, for nok et veldig lesverdig innlegg!
Det jeg sammen med mange er litt usikker på er hvorvidt flertallet av Øst-Ukrainerne etter over to års krig er like lystne på å forbli/bli innlemmet i den russiske sfæren (?)
Det vi heller ikke kan vite er om Putin/Russland faktisk ønsker å stoppe det hele nå, eller om det ender opp som en taktisk liten pause på noen år.
Ift. det siste kan kanskje kan betingelsene i eventuelle fredsforhandlinger om garantier og garantister gi en pekepinn på hva vi kan forvente.

Bjørn Eidsvig:
Du stiller et vanskelig, men viktig spørsmål om hvordan opinionen i Øst-Ukraina kan ha endret seg siden krigsutbruddet. Jeg har naturligvis lurt på det samme.
På den ene siden skulle vi tro at krigens ødeleggelser har skapt avsky mot Russerne som vel har stått for brorparten av ødeleggelsene i området. På den annen side vet de at Putin viderefører kampen fra deres egen borgerkrig med de samme mål. Det taler naturligvis i motsatt retning.
Jeg kontaktet en AI som svarte bl.a.:
» Noen studier tyder på at russiskvennligheten i Donbas har økt siden krigen startet i 2014. For eksempel fant en undersøkelse av Kiev International Institute of Sociology (KIIS) i 2022 at 60% av respondentene i Donetsk og Luhansk oblast støttet Russlands annektering av Krim, sammenlignet med 42% i 2014.»
En undersøkelse av den senere perioden hadde vært ønskelig.

Putin har gjentatte ganger uttrykt at hans mål med krigen har vært frihet for Østområdene til å bestemme sin egen skjebne. Det har hele tiden sett ut til at han har akseptert vestligdreiingen av majoriteten.
Utvilsomt har han også brent sine fingre på hele konflikten og vil etter all sannsynlighet holde seg langt unna videre attakker i området i fremtiden.

La oss håpe at fredsforhandlingene nå omsider kan komme i gang, at vi også har lært litt, og at vi etter hvert igjen kan få erstattet forferdelighetene med samarbeid og tillit i stedet for hat, mistenkelighet og opprustning.
Det bør ikke være noe i veien for at våre noe ulike ideologier kan leve fredfullt ved siden av hverandre.
—————–
Dette var et innlegg jeg hadde på Quora.no, et forholdsvis konservativt forum hvor der er stort behov for avvikende synspunkter. Jeg har ganske mange innlegg der. Det vil være svært hyggelig  om du logger inn der og leser  mine forskjellige innlegg. Er du ikke alt for uening i det jeg skriver vil det være svært viktig  om du trykker opp på liker-pilen. Da blir innleggene faktisk tatt frem fra bortgjemt-kroken og lest av svært mange fler!  Takk for det!  Går du inn på  https://no.quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig er du der!

Hvis du fikk til oppgave få stoppet stridighetene og finne en konstruktiv løsning på konflikten i Ukraina og erstatte den med en samarbeidsløsning til alles fordel, hva ville du søke å iverksette da?

Dette  konstruktive spørsmålet ble forelagt meg  på quora.no.
Jeg svarte som du ser herunder.  Jeg vet ikke i hvilken grad du er fornøyd med svaret jeg ga? Hvis du er noenlunde enig i svaret mitt, vil jeg sette veldig stor pris på om du kan gå inn på tankene mine der og trykke på oppover-pilen under det jeg skrev.
Jo flere oppover-piler en uttalelse får der, desto mer blir skrivet vist. Men dessverre er det også slik at jo viktigere innlegget er desto færre anerkjennelser får det. Noe av det jeg skriver som er veldig viktig  kan få en eller to oppstemmer, men det som er mindre viktig kan få langt mer og langt større lesekrets. Det jeg skrev om rompevask ved toalettbesøk (!) fikk 1,6 millioner visninger etter 2500 oppstemmer. Det fikk også 585 kommentarer med skryt og ble videreført til 73 andre plattformer. Det betyr naturligvis at oppstemmer er viktig! (Selv om det vel også sier litt om publikummet!)
Det jeg mener er altså at dine oppstemmer har veldig stor betydning for i hvilken grad  skriv blir presentert slik at de blir lest! Så hjertelig takk for mulige oppstemmer for det jeg skriver på Fora. Jeg har så langt skrevet 87 innlegg der på norsk og 73 på engelsk (i den engelske utgaven) .  (Der får jeg faktisk også en liste over de som har reagert positivt!)
Til denne tid har jeg der lagt inn 87 artikler eller svar på norsk, og 73 i den engelske utgaven.  Vil du lese hva jeg har skrevet der kan du kopiere inn denne søketeksten på Google: no.quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig  (for den engelske versjonen skriv en i stedet for no!)  Det er ennå  ikke for sent å gi reaksjoner eller svar for noen av artiklene mine!

 Dette var altså svaret mitt på spørsmålet:

Et godt spørsmål – siden det faktisk nå er opp til oss, når som helst å stanse elendighetene!

Jeg mener dette er løsningen:

  1. Se bort fra vår egen propaganda og få oversikt over den sanne virkelighet og årsaken til krigen:
    Østregionene i Ukraina, med Luhansk og Donbas, har majoritet av folk med russisk opphav og språk. De ønsket ikke å være med på Vestifiseringen som startet på Maidanplassen i 2014. Derfor startet de borgerkrigen for å få beholde Russland-tilknytningen. Det var deres ønske!
    Når borgerkrigen hadde rast i 8 år og drept 14 000 ble det for mye for Putin. Han trodde det var enkelt få få øst-provinsene til å få beholde Russland-tilknytningen og startet den nåværende krigen. Det var det som vi vet ikke! USA fikk NATO med seg til å få nektet folkeavstemning og fortsette krigen!
  2. Be nå om forhandlinger med Putin, stans krigshandlingene og bli enige om vel kontrollerte folkeavstemninger om fremtiden for Øst-regionene. Det har han gjentatte ganger uttrykket at han ønsker!
  3. Aksepter resultatet! Det er demokrati, uavhengig av hva det måtte bli, og om vi liker det eller ei!

Skulle Vesten med USA og NATO vinne denne krigen er neppe noen problemer løst: Det vil ikke endre oppfatningene i Øst-regionen i Ukraina! Hva som deretter kan skje vet neppe noen. Krig løser ingen problemer! Tenk deg: NATO’s generalsekretær er stolt av at han ikke har forsøkt å innlede forhandlinger! Nå setter vi verdens fremtid i fare – for å kunne tviholde på øst-provinsene i Ukraina, sannsynligvis mot deres ønske!
Bjørn

VIKTIG!: Dette er situasjonen i Ukraina:

Situasjonen i dag er forferdelig og meningsløs. Fakta i saken kan vi oppsummere som følger:

  • Ukraina var en Sovet-stat og hørte frem til 2014 med i den Russiske føderasjonen.
  • I 2013-2014 var Ukraina, på tross av et enormt korndyrkningspotensiale og betydelig metallindustri, i elendig forfatning med ødeleggende korrupsjon. Russland og andre Øststater fremsatte tilbud om lån på 17 milliarder dollar til lav rente. Vestmaktene ga tilbud om bidrag på til sammen 14 milliarder dollar pr. år. (Av dette stod Norge alene for en milliard).
  • Fra vestmaktene fulgte der betingelser med, om nærmere tilknytning til EU og tiltak mot den hemmende korrupsjonen.
  • Da fikk vi oppstanden på Maidan-plassen. Tilbudet fra Vesten ble foretrukket. Storparten av folket jublet. President Janukovitsj ble kjeppjaget. Porosjenko ble valgt i stedet. Den store oppslutningen hang nok delvis sammen med at vestmaktene tilbød den beste hjelpepakken. Det var stilt betingelser, men korrupsjonen skal være nærmest like håpløs i dag.
  • I Øst-Ukraina var derimot motstanden mot å knytte seg nærmere til Europa og Vesten stor. Særlig gjaldt det Luhansk og Donbass-regionene der flertallet er etniske russere, men til en viss grad gjaldt det også også i Kharkiv og Odessa. Dette er områder der Russerne nå har fått herredømme. Ved invasjonen fikk de lite motstand og ble delvis tiljublet av lokalbefolkningen.
  • President på valg, Poroshenko, lovet regionene i øst folkeavstemning. Det gjaldt hvorvidt de fortsatt skulle være en integrert del av Ukraina, eller få sin frihet og forbli knyttet til Russland. Naturligvis, dette ville være fornuftig demokrati. Alle kunne vært tilfreds fortsatt. Vi kunne unngått krigen. Blir de værende under et vestlig Ukraina må vi vente oss store spenninger også i fremtiden.
  • Men det ulykksalige skjedde: USA’s utenriksminister John Kerry, kom farende i all hast. Da han drog hjem hadde Porosjenko ”glemt” sine løfter om folkeavstemning. Jeg vet ikke hva han ble lovet av John Kerry, men bidragspakken fra USA var naturligvis svært forlokkende.
  • Da var det gjort! Folket i Donbass ble rasende. Borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14.000 startet. Tiden gikk, men ingen forandringer skjedde! Krigen fortsatte! Hadde det blitt vist mer fleksibilitet kunne øst-provinsene fått sin frihet og bestemme over seg selv. Det hele kunne ha endt så bra. Men nei!
  • Da 8 år var gått, rant det over for Putin. Han følte sterkt på at han hadde lovet Øst-Provinsene beskyttelse. Han forstod at han ikke kom noen vei. Hele tiden hadde han mast om folkeavstemning i øst-provinsene, om at de måtte kunne få bestemme sin skjebne selv. De ville ikke bli tvunget til å følge resten av landet i overgang til hoved-tilknytning til Vestmaktene.
  • Derfor gikk Putin til invasjon i Ukraina. Han uttalte, som både før og senere, at de i Øst-Ukraina, etter folkeavstemning, selv måtte kunne velge tilhørighet. Han forlangte også, at Ukraina ikke måtte innlemmes i NATO og bli en del av truslene som han alltid har følt fra Vesten.
  • Dette var da vel et fornuftig og demokratisk krav? Han hadde nok regnet med at det ville bli innfridd og at stridighetene ville opphøre raskt. Der tok han som vi vet skammelig feil! Militær maktbruk er aldri veien å gå!
  • Putin’s krav kunne ha vært ansett som rimelige. De kunne vært diskutert med han. I det vesentlige kunne de ha vært akseptert. Volodomyr Zelenskyj var blitt president i Ukraina. Saken ble overhode ikke drøftet med Putin!
  • Sammen med amerikanerne klarte Zelenskyj å overbevise de fleste land i Europa om at hele Ukraina stod i fare for å bli trukket tilbake i det Russiske Samveldet. Krigen blusset kraftig opp. Den har så langt ført til over 100 000 drap og har kostet NATO med Norge hundereder av milliarder dollar til våpen. Dette er likevel begrenset i forhold all ødeleggelse, elendighet og hat som krigen har skapt. Miljøet, livsvilkårene, infrastruktuen, samarbeidet, tilliten og tilfredsheten i store deler av verden har svunnet hen. Det er uhyre merkelig at vi ikke ennå ser det enorme misforholdet mellom innsats og negative resultater.
  • Hadde ikke vestmaktene lagt seg borti med våpen, får vi tro at krigen hadde vært over på noen dager. Det kunne ha blitt folkeavstemning i øst. Områdene som ønsket det kunne beholdt tilknytningen til Russland. Alle i øst og vest, uavhengig av tilknytning kunne ha fortsatt sitt samarbeid. Alle kunne ha været fornøyde og lykkelige!
  • I stedet ble det, som vi alle vet, en grusom krig som ødela både landet og folket. Mulighetene for å få til et konstruktivt samarbeid synes nå fjernere enn noen gang.
  • Forferdelig er det også å høre på, når NATO-sjefen legger ut om hvordan Russland kan starte krig mot oss også om han får det som han vil i Ukraina. Jeg antar Stoltenberg selv skjønner hvor galt det er. Vi får tro han sier det på press fra USA.
    Det er naturligvis langt mer slik, at jo mer vi ruster og sloss, dess mer forbitret og hevngjerrig blir Putin. Det er ikke rart om han tror at vi ønsker å legge under oss hele hans regime!
    Jo mer vi går inn for forhandlinger og fred, dess mer kan Putin slappe av og begrense sin frykt for ytterligere opptrapping av stridighetene. Desto bedre kan også han sove om natta! Russland kunne ha blomstret!
  • Latterlig og tragisk er det også å lytte til Stoltenberg når han skryter av at han overhode ikke har snakket med Putin siden stridighetene startet! Våpenbruk øker problemene og konfliktene. Konstruktiv innstilling med samtaler og forhandlinger er det som alltid må til for å løse problemene og skape tillit og fred.
  • Det vi vel heller ikke synes å ha fått øynene ordentlig opp for, er at det vel er amerikansk imperialisme vi sloss for, langt mer enn velbefinnende og trygghet for Ukrainerne.
  • Det hadde utvilsomt vært det beste for øst-regionen av Ukraina om de hadde fått den fulle frihet til å styre seg som de ønsker selv, uten press fra Kyiv eller andre.
    Skulle Zelenskyj og Vestmaktene ”vinne”, vil folket der slett ikke bli tilfreds. Nye lokale stridigheter kan da når som helst blusse opp igjen!

La oss nå omsider innse det: Jo mer våpen vi leverer, jo mer sanksjoner vi iverksetter, jo mer hat og propaganda vi benytter oss av, desto alvorligere blir ødeleggelsene og drapene, dess mer vokser hatet og forbitrelsen, dess vanskeligere blir også Putin, og dess større er farene for ytterligere spredning av krig og elendighet.

Tenk om vi nå i stedet kunne innse at vi har trådt forferdelig feil. Tenk om vi kunne innrømme at vi er en vesentlig kilde til all den elendighet som er skapt. Det kunne bli strålende! Kan vi bare omsider forstå at det som må til er opphør av alle våpen-leveranser og en behersket, vennlig og konstruktiv samtale. Da kunne vi oppnå det vi egentlig ønsker: Fred, samarbeid ,vennskap og trygghet og glede for alle.
Vi har ennå en god sjanse til å få det til. Både Putin og vi kan få erfare at ingen av oss egentlig ønsker noe vondt for den annen part. La oss se virkeligheten i øynene, og la oss forstå at vi ennå har gode muligheter for positive løsninger! Det er opp til deg!!!!

Det er også åpenbart at den opprustningen som vi ivrer for nå, hele veien rettet mot Russland, virker uhyre skremmende på Putin og russerne. Det er ikke underlig om han/de tror at vi ønsker å angripe. Da skjønner du nok hva vi kan vente oss: Mistillit, gjensidig rustning, og kanskje også det som verre er! Da er jeg redd vi alle kan pakke sammen – både i øst og vest!

Nansen hjalp oss en gang i tiden langs den veien overfor Russland. Det er mulig, også i dag!!

Kjære Storting og Regjering: Vær så snill, Våkne opp før det er for sent! Hjelp oss heller å utvikle samarbeid med tillit og vennskap mellom alle partene i saken! Både Putin, Zelensky og andre lengter etter det.
Bjørn

Jeg tenker å sende dette innlegget til Storting og regjeringsmedlemmer, men vil gjerne høre fra deg om der er forandringer jeg bør gjøre i skrivet før jeg sender det. Så det er veldig bra om jeg hører tilbake  fra deg før jeg sender det.
Det vil også være bra om du har noen du vil sende det videre til!

Krigskraft. Hvordan virker vår opprustning på andre nasjoner og på oss selv?

Forsvaret er dessverre for fryktinngydende! Særlig fordi det er sammenspunnet med NATOs enorme krigskraft.
Vi hadde for ikke lenge siden besøk av amerikanske atomvåpen-farkoster både i Tromsø og Bergen. Dette, og mye annet, har naturligvis vakt stor bekymring i Russland. Selv om vår intensjon bare har vært å sikre oss selv, har det av andre blitt oppfattet som en voldsom trussel mot dem!

Hva har det resultert i? Naturligvis betydelig frykt, særlig hos russerne! Frykten har igjen trigget både akselerert opprustning og krigstrening rettet mot oss! Frykten deres har blant  annet ført til trening i atomangrep, spesifikt rettet mot Tromsø og Bergen med øvelser utenfor Norskekysten! Det har gjort dem klare til å utslette oss, ikke fordi de ønsker det, men av ren redsel for hva vi kan finne på overfor dem!

Svaret på enhver opprustning på vår side er helt naturlig økt opprustning også der, økt spenning, økt hat, økt gjensidig opprustning og økt utslettelsesfare: Jo mer vi ruster, dess større fare setter vi ikke bare potensielle motstandere i, men faktisk, særlig oss selv!
Supplert med ganske  meningsløs nedsnakking og propaganda som vi har brukt om russerne har det hele i stor grad resultert i økt trussel mot oss!

Det er på høy tid at vi ser disse enkle fakta i øynene. Det er på tide at vi innser at skal vi få økt trygghet i landet vårt, må vi faktisk ruste ned og ikke opp!
Vi må slutte å tro at noen vil angripe oss for å erobre oss. Når noen ruster mot oss er det fordi de er engstelige for hva vi kan finne på, ikke fordi de vil kapre vårt territorium!
Russerne på sin side er humanitært sett dårligere stilt enn oss. For dem er opprustning en veldig stor byrde som går ut over levestandard og trygghetsfølelse. Spør dem! De kan utvilsomt forsikre deg om at det er ikke noe de heller vil enn å kunne engasjere seg mer i å utvikle de positive sidene ved tilværelsen og mindre i krigsforberedelse. Mest av alt ønsker de egentlig å være venner med oss. La oss reagere tilsvarende!!

Se nå bare på det nøytrale Sveits med sitt folkestyre og sine enorme verdier som vel kunne friste noen hver:
De er ikke medlemmer verken av NATO eller EU, og deres  forsvarsutgifter er blant de aller laveste i verden med 0,7% av sitt BNP. De virker ikke truende på noen. Derfor har de heller ikke, gjennom alle moderne tider, vært truet eller angrepet!
(Kanskje det dummeste de har gjort er å være med på de samarbeids-ødeleggende sanksjonene mot Russland, men foreløpig har ikke det hatt noen betydning for dem. For å kunne påvirke russerne i positiv retning er naturligvis en viss grad av tillit og samarbeid viktig.)

Javisst: Putin gikk til et grusomt angrep på Ukraina. Hvorfor gjorde han det? Det var, helt åpenbart fordi:

  1. Han ble engstelig for Vestens stadige overtakelse av flere av deres nabostater som var tenkt å være noenlunde nøytrale.
  2. Hoveddelen av Ukraina ønsket tilknytning mot vest, men han ble fortvilet da vesten også tiltvang seg østområdene i landet som i stor grad var bebodd av hans folk. Han hadde allerede sett på borgerkrigen som hadde rast i 8 år, og har fra tidligere lovet dem beskyttelse.
  3. Han var engstelig for at NATO skulle inkludere Ukraina og utgjøre en økt trussel mot samfunnene i øst. (NATOs  nylige oppførsel f.eks. i Libya og Irak har neppe heller beroliget ham.)

Det paradoksale er, at hadde vi i stedet for å overøse Ukraina med ødeleggelsesvåpen, latt østprovinsene få sin frihet etter folkeavstemning, hadde krigen vært over forlengst! Da kunne vi alle ha levet med tillit, samarbeid, reelt demokrati, fred og en positiv utvikling.  Det vil dessverre amerikanerne fortsatt ikke være med på, og vi lar oss styre av dem – heller enn å tenke selv!
Bjørn

Skal vi fortsette å levere våpen eller få i gang en dialog?

Ja! Nå begynner det heldigvis omsider å gå opp for oss at løsningen også for Ukraina, går igjennom å snakke sammen! Da er der håp!
Som ved andre kriger er det bare gjennom samtaler og fornuftige forhandlinger  problemene kan løses! Fortsetter vi bare å ødelegge hverandre med krig, løser vi ingen problemer. Tvert imot!  Vi bør nå ha erfart at krigen ødelegger ikke bare hverandres liv og livsgrunnlag men også tillit og vilje til å kommunisere. Med krig skaper vi hat, ødeleggelse og hevnlyst.

Beklagelig, dette har ennå ikke gått  fullt opp for verken oss, USA eller NATO. Vi fortsetter med krigshissing, våpenrasling og  meningsløs propaganda full av falske slutninger. Blant vår farligste propaganda  er påstander om at gir vi etter for Putins ønsker, så vil hans appetitt på å legge under seg resten av Europa vokse, og vi setter oss selv i fare!

Dette er naturligvis meningsløst og livsfarlig tøv. Jo mer  motstand og vold Putin møter, dess mer vokser både hans frykt og hevnlyst. Ikke bare han, men store deler av  østen  vil da erfare at vi vil rane til oss områder og tviholde på dem. De vil tro at vi vil gjøre  nye fremstøt for etter hvert å legge Russland under oss! Dette uttalte Putin også i sin tale til folket nå den 22/2. Det var tydelig å se i videoen fra det store møtet at han fikk gjennomslag for sin frykt.  Dette er dessverre en naturlig reaksjon på situasjonen slik de opplever den.

Derimot, forhandler vi fornuftig og respektfullt med Russerne om situasjonen, vil de erfare at vi er humane mennesker som ønsker konstruktive løsninger til det beste for alle. Realiteten er altså det motsatte av de tanker både NATO og flere av våre ledere pumper oss fulle av!
Til overmål, NATOs leder har også gått ut og skrytt av at han ikke har villet snakke med Putin overhode!

At Putin på sin side ønsker å snakke med lederne i Ukraina og Vesten, har han gjentatte ganger vist. Han har også gjort klart sitt mål for krigen: Mulighet for selvstyre i østlige områder i Ukraina uavhengig av resten av landet. Målet er faktisk fornuftig, selv om hans krigsangrep var og er barbariske og tragiske. De virker også til de grader mot sin hensikt. Det gjelder generelt for krigsangrep og  voldsanvendelse. Problemer med motstridende interesser kan ikke løses med vold. Det burde v i for lengst ha lært!

Hvorfor gikk Putin til krig? Hva vil han oppnå? Vi vet det godt! Men det ser ut til at noen ønsker at vi skal glemme det! Putin har mast om det igjen og igjen. Han nevnte det også som et ultimatum kloss etter krigens start:  Han aksepterte faktisk at Ukraina slet seg løs fra sin Russland-tilknytning og knyttet seg til Vesten. Folket ønsket det. Det stemte bare ikke for majoriteten i øst-provinsene. De ønsket å beholde Russland som sin nærmeste samarbeidspartner. Det var neppe rart i deres tilfelle. De snakker Russisk, har sine forbindelser der og er av Russisk ætt. (Donbas-regionen som det særlig dreier seg om utgjør 7% av  arealet og 14% av befolkningen i Ukraina) President Porosjenko lovet dem folkeavstemning og frihet. Men da kom USAs utenriksminister John Kerry farende. Da han drog tilbake var lovnadene glemt. Ukraina skulle være ett rike, basta!  Så brøt helvete løs! Folket i Donbass-regionen var i opprør og borgerkrigen som varte i 8 år med 14 000 drepte startet!

Ukraina er egentlig et rikt land, Europas største og et gedigent kornkammer. Der er  rikelig næringsgrunnlag både i Øst og Vest. Landet tåler utvilsomt godt å bli delt i to!
Putin ble forferdet over mangel på frihet for østprovinsene. Han ble også redd  for ytterlige krav om vestifisering fra USA.
Hans bønn om folkeavstemning og frislepp for øst-provinsene møtte døve ører, også hans frykt for NATO medlemsskap. Spenningene bygget seg opp gjennom 8 år.  Til slutt ble det for mye for han, og det braket løs!

I 2019 overtok Zelensky som president etter Porosjenko. Han viste seg å være striere og  mindre kompromissvillig. Jeg vet ikke hva som ville skjedd om Porosjenko hadde fortsatt som president. Kanskje hadde krigen vært unngått?
Jeg forstår ikke hvorfor Zelensky er så tiljublet i Vesten som han er. Var det ikke for han, ville nok kompromisser vært mulig. Når han nå blir tiljublet i Vesten og får levert mye våpen, er det utvilsomt grunnen til at krigen fortsetter. Vi har altså en stor del av skylden for det!  At krigen ødelegger landet fullstendig og skaper livsfarlige gnisningen i verden må være åpenbart for oss alle. Det resulterer i økt frykt og økt opprustning. Det skaper økt fare for oss alle. Det ødelegger miljøet og  livsgrunnlaget i mange land.

Løsningen synes åpenbar: Gi Øst-Ukraina den frihet de ønsker. La dem selv få bestemme gjennom frie valg! Da kan vi oppnå:

  1. I  Øst-provinsene får de etterlengtet frihet og kan endelig konsentrere seg om positive oppgaver. Jeg tror nok de da gjerne vil samarbeide med både oss og resten av landet. Årsaken  til borgerkrig er også forsvunnet!
  2. I resten av Ukraina blir de omsider kvitt all frykt og krig. De kan starte å bygge opp igjen landet sitt og jobbe mot positive mål i stedet for en ny borgerkrig.
  3. Putin og Russland vil se at vi ikke er så maktsyke, truende og utilnærmelige som vi nå gir inntrykk av.  Da foretrekker de utvilsom samarbeid fremfor krig.
  4. Vi i Vesten kan igjen  legge angsten på hylla og se at samarbeid med alle skaper mer trygghet og glede enn det våpen og krig gjør. Vi kan igjen samarbeide mot felles fornuftige mål.

Kan vi nå bare tenke klart, fritt for falsk propaganda, stanse krigshissingen og våpenleveransene, få partene til å sette seg ned og søke fornuftige løsninger vil våre  sorger være slukket! Da kan  vi skape samkvem og tillit, demilitarisere, og heller ofre oss for reelle problemer i verden. Vi har nok av dem!

Men egentlig: Det er ikke spørsmål om vi kan, bare om vi vil! Vi har selv forårsaket økning av spenningene og krigen. Vi kan få partene til å roe seg. Vi kan begynne å samarbeide i stedet for å sloss og ødelegge. Vil vi det? Vil du?
Bjørn 

 

Hva tenker du om å gi Stridsvogner til Ukraina? Vil det påvirker kampene ?

Dette spørsmålet fikk jeg i et temmelig krigersk tidsskrift. Jeg svarte som følger og fikk der noen negative reaksjoner fra de mer krigerske som jeg svarte på.
Fint om jeg også kan få dine reaksjoner når du har tenkt  nøye gjennom saken!:

Ja, all innpøsingen av våpen har både påvirket og muliggjort kampene! Var det ikke for alle våpnene ville krigen vært over etter få dager. Ukraina kunne vært spart for enorme ødeleggelser, lidelser og drap. Donetsk-området hadde nok da blitt en selvstendig stat med samarbeid først og fremst med Russland men også med Ukraina og Vesten. Vi kunne utvilsomt ha pustet lettet ut!

Tyskland er naturligvis den som har erfart størst krigsødeleggelser og antakelig derfor ser lettere hva våpen kan føre til i aggressive hender. Allikevel lot de seg til slutt presse til å akseptere disse våpenleveransene.
Ja, det vil få konsekvenser. Det vil påvirke kampene. Slossingen, drapene, og ødeleggelsene vil forlenges og økes. Hatet og hevnlysten vil vokse på begge sider. Alt dette vil naturligvis først og fremst gå ut over Ukraina selv der kampene foregår, selv om Russerne nok også vil lide mer.

Åh, hadde vi bare unngått alle våpenleveransene, hvor mye lettere og fredeligere ville ikke alt ha vært!
Putins angrep var umenneskelig og barbarisk selv om han hadde sine grunner. Det vanskeliggjorde også mulighetene for en fornuftig og fredelig løsning på Donbass-konflikten.

Fornuftig sett kunne alt ha blitt så mye bedre for alle uten denne meningsløse krigen. Øst-regionene i Ukraina kunne blitt selvstendige og etablert et fruktbart samarbeid med både øst og vest, og vi kunne alle konsentrere oss om å redde verden i stedet for å bryte den ned med uvennskap, mistillit, våpen og krig.

Kommentarer fra Publikum:

Fra  A.L.:
En verden der gale imperialister får ture fram uten motstand, er ikke en verden vi vil ha. Å nekte Ukrainerne hjelpen de ber om, er jo nettopp å la de aggressive hendene vinne fram. Vi kan ikke la Putin forme Europakartet! Er det noen som bringer uvennskap og mistillit er det styret hans. Og de skal belønnes med å få ta det de vil???
Mitt Svar:
Nei, helt klart, vi ønsker ikke gale imperialister verken i øst eller vest, og slett ikke krig!
Putin har gjentatte ganger erklært sine mål med krigen: Frihet for øst-regionene etter folkeavstemning til å danne selvstendig demokrati og mulighet til å beholde sin sterke tilknytning til Russland. Få dager etter krigsutbruddet lovet han Zelensky å stanse krigshandlingene om det ble etterkommet. Det er vel neppe rart at majoriteten i Øst-Ukraina ønsker det? De er av russisk opprinnelse, snakker russisk og føler seg knyttet til slekt og venner der.
Det ulykksalige var at John Kerry kom fra USA og fikk Porosjenko til å gå fra sine løfter om folkeavstemning i regionene om spørsmålet. Da, i 2014, startet borgerkrigen om frihet for regionene og 14000 ble drept. Til slutt mistet Putin besinnelsen og gikk til det ulykksalige krigsutbruddet.

Skulle Ukraina «vinne» denne krigen vil ikke bare mye av landet være ødelagt, men verst av alt: Øst-Ukrainernes ønsker vil ikke bli etterkommet, de får ikke sin frihet, og vi risikerer gjenopptakelse av borgerkrigen!!! Og enda verre: Putin vil erfare seg slått og se at Østregionene er «stjålet». Da vil han nettopp føle behov for ytterligere opprustning, og kanskje også angrep mot vesten.
Løsningen må være åpenbar: De ansvarlige må sette seg ned og drøfte saken med Putin, og la Øst-regionene få sin frihet. Da vil krigen stanse, gjenoppbygning, forsoning og internasjonalt samarbeid kan starte. Farene fore eskalering vil da forsvinne.
Det trenger vi sårt!!!

Fra I. K. H.:
Akkurat som i 1938–45 Hadde dei angrepne ikkje fått hjelp utanfrå den gong heller så hadde krigen vore langt kortare enn den vart. Men Jødeforfølging og rensking av ikkje ariske element i befolkningen hadde nok gått som planlagt i lang tid. Høyrest forlokkande ut, eller?
Mitt svar:
Det er mye å si om den saken, men neppe særlig relevant for situasjonen i dag. Det aller beste hadde naturligvis vært om vi hadde vist omsorg for Tyskland i 30-åra, da hadde der neppe vært særlig grobunn for utvikling av Hitlers aggresjonsoppbygging, og krigen kunne ha vært unngått

 Fra H.B.:
Du skriver at Donetsk også ville samarbeidet med Ukraina, men glemmer vist at Russland prøvde å innta Kiev og da hele Ukraina. Dessverre tror jeg du er ganske naiv og glemmer Russlands aggresjon som nå har foregått over lengere tid. Det er ikke bare Ukranias frihet som står på spill.
Mitt Svar:
Nei, jeg glemmer ikke, er bare ikke sikker på at «innta» er det riktige uttrykket her. De sloss dessverre mot store deler av Ukraina ja, men jeg tror vel helst at de sloss mot de som tviholder på Dontetsk etc. for å få dem til å frigi områdene.
Jeg er ellers ikke den rette til å svare på det! Snakk heller med Putin. Det er det dessverre ingen andre som har prøvd, verken Zulensky eller NATO-sjefen. Putin vet nok svaret. Kanskje går det an å finne løsninger sammen med han også?

Fra C.P.K.:
Hadde Europa lagt seg flat for Hitler i sin tid hadde en del millioner liv vært spart — i først omgang. Uten noen motstand hadde det vært fritt frem for Hitler & Co å drepe enda flere jøder, «bolsjeviker» og «annerledestenkere» enn det han til slutt klarte. Det er ikke klart at det hadde vært et bedre scenario.
Mitt Svar:
Nei, der finnes naturligvis ulike reaksjonsmåter utenom det å legge seg flat. Eksempelvis kunne vi ha vist mer omtanke og omsorg for tyskerne i 30-åra.
Problemsituasjoner som fører til krig er naturligvis ulike og krever ulike løsninger. Jeg har aldri sett at krig har noe som helst med konstruktive løsninger å gjøre. Den er jo ellers metoden som forverrer problemene heller enn å løse dem?
Drøfting og samarbeid pleier normalt å være grunnlag for alle gode løsninger.

Fra A.H.:
Først trodde jeg du var ironisk, men så kom tvilen. Hvis du har jobbet for FN så skjønner jeg at systemet forblir svakt. Så du vil ofre Ukraina for å sove bedre? Tror du virkelig Putin ville la Ukraina beholde noen form for selvstendighet? Tror du Putin er en pålitelig avtalepartner? Du fortjener ikke motargumenter, men noe langt enklere… en saftig spytteklyse midt i planeten…
Mitt Svar:
Les mitt svar over til A.L.!
Jeg er ellers ikke overbevist om at du er den fødte problemløser.

Fra B.B.
En artikkel befriende rensket for logisk tekning! Hvis Putin hadde kunnet så hadde han selvfølgelig erobret hele Ukraina (har du sovet i timen?). Dette ville vært første ledd i hans masterplan om å gjenopprette Stor-Russland. Neste post på erobringen ville da vært Baltikum, så en liten tur til Svalbard, og Finnmark ville vært umåtelig fristende.
Men selvfølgelig – i troll-briller ville en snill Putin etablert vennskap mellom rest-Ukraina og øvrige (livredde) sentral-europeiske stater. Og da hadde vi sluppet denne «meningsløse» krigen.
At du tørr!!
Mitt Svar:
Selvfølgelig! Denne krigen, som kriger flest. er meningsløs! Det behøver du ikke å sette i anførselstegn.
Les mitt svar til A. L. så oppfatter du kanskje litt av logikken.
Det er ikke logisk for meg at Putin ønsker å erobre hele Ukraina. Når han har angrepet dem, skyldes det nok først og fremst at det er de som holder fast ved områdene som ønsker uavhengighet fra Ukraina. Det har han også poengtert. Å sloss så hardt og ødeleggende i områdene han ønsker å beskytte er heller ikke logisk for meg.
Når Ukraina er villig til å sloss så voldsomt for å beholde motvillige Donetsk etc. er jeg litt engstelig for at han i økende grad kan føle behov for å få styring over landet som sådant.
Vil du ha sikkert svar på spørsmålene så snakk med Putin selv. Det er det mest fornuftige. Ingen andre involverte ser ut til å ha kommet på den tanke, verken Zelensky eller NATO-sjefen. Slike samtaler, om de føres noenlunde konstruktivt, kunne ellers vært uhyre givende og problemløsende!

Ukraina-krigen: En bønn til Folket, Stortinget og Regjeringen.


Dette er forferdelig! Vi oppfører oss grusomt, er medskyldige i at et fruktbart land som Ukraina legges i grus og folket der drepes for fote. Vi ødelegger verdensklimaet, skaper vondt blod mellom nasjonene, setter sivilisasjonens eksistens i fare; alt for å beholde kontrollen over et par meget motvillige provinser i Øst-Ukraina! Det er det det dreier seg om!

Kom til vettet! Si nei til enda mer våpeneksport og oppmuntring til enda mer forferdelig krig som ødelegger landet!

Joda, vi kan være hjertelig enig i det: Putin startet denne krigen. Det var en umenneskelig og fullstendig barbarisk handling. Det skulle han aldri ha gjort! Krig er alltid meningsløst og forferdelig. Krig bare forverrer situasjonen ytterligere, uansett hva det gjelder.
Men hvorfor i all verden gjorde han det?

I 2014, etter opprøret på Maidanplassen var Ukrainas tilknytning blitt endret fra øst til vest til stor jubel for storparten av landets befolkning. Putin aksepterte det, til tross for landets sterke tilknytning til Russland, og selv om han nok følte betydelig engstelse for hva det kunne føre til.
I  Donetsk-området i øst var situasjonen likevel en annen. Der ville brorparten av folket beholde tilknytningen til Russland. Det er kanskje ikke så rart siden de fleste er av russisk opprinnelse, snakker russisk og har nære kontakter i Russland?  Da Poroshenko ble valgt til president lovet han folkeavstemning i østområdene om fristillelse og selvstendig demokrati. Fristillelse ville etter alt å dømme ha ført til selvstendighet for disse områdene med fredelig samarbeid, først og fremst med Russland men nok også med Ukraina og Vesten

Hvorfor ville ikke USA være med på det? Hvorfor måtte de sende sin utenriksminister John Kerry til å be om fravikelse av planene? USAs ønske om å nekte fristillelse ble akseptert av Poroshenko, folkeavstemningen ble nektet og elendighetene begynte!
Nektelsen av frihet for Østområdene var ikke en god løsning! Borgerkrigen startet!

Borgerkrigen hadde vart i 8 år. 14 000 var blitt drept. Dette ble for mye for Putin, han som tidligere hadde lovet å holde sin vernede hånd over dem. Han lyttet også til NATOs uttalelser om innlemming av Ukraina i NATO. Han følte at alle hans ønsker om begrensning av trusselbildet mot Russland ble neglisjert. (Det er uhyre viktig å forstå hva han tenker, selv om det ikke stemmer helt med NATOs mål som nok er defensive. Like mye må vi  forstå at Putins mål  nok også egentlig er like defensive! Russland har intet å vinne på å beseire noe land i Europa )

Putin, som hadde lovet å holde sin vernende hånd over dem ble forferdet og forbitret, og ga dem moralsk støtte under borgerkrigen. Til  slutt, etter mye  resultatløse diskusjoner, bønner og formaninger mot døve ører fra NATO, om i det minste å holde Ukraina fri for NATO-utvidelse startet Putin sin offensiv!

Skulle likevel Ukraina ”vinne” denne krigen,  er det åpenbart at det vil koste langt større ødeleggelser av landet enn vi har sett til nå, mer drap, økt fare for eskaleringer på alle måter, og paradoksalt nok, problemsituasjonen vil ikke være løst: Østprovinsenes misnøye vil være minst like stor som før! Kanskje kan vi da risikere at borgerkrigen starter på nytt?

Kan det ikke nå snart bli mulig for oss å se at vi har stor skyld i  Putins aggresjon og at den beste løsningen fortsatt vil være at Øst-Ukraina får opprette selvstendig demokrati? Fred og samarbeid mellom alle nasjoner kan gjenopprettes og verden kan blomstre!
Putin har hele tiden poengtert sine to mål med krigen: Selvstendig demokrati i Østprovinsene og et Ukraina uten NATO-medlemskap! Hadde Zelenskiy akseptert dette, som han fikk tilbud om få dager etter krigsutbruddet, kunne fortsettelsen av krigen vært unngått!

Joda, vi har hørt skrekkuttalelelser fra NATO om at ettergivelse overfor Putin kan bety økt apetitt for han til å ville legge under seg mer av Europa. Men dette er noe av det dummeste vi har hørt i moderne tid: Når Russland nå har lidd så mye, brent seg så kraftig på denne krigen, erfart så mye elendighet,  motstand, aggresjon og våpenrasling; var du i hans sted¸ ville ikke også du da ha erfart at krig slett ikke er måten å vinne verden og folkets hjerter på?

Jeg har en oppfordring til dere: For alt i verden, stans våpenleveransene! Søk heller å få både Putin, Zelenskiy og NATO til å forstå at krig og trusler ikke kan løse noen problemer, det bare forverre dem. Få dem alle til å stanse kamphandlingene og ødeleggelsene, sette seg rolig ned og drøfte saken og finne gode samarbeidsløsninger så Øst-Ukraina kan bli tilfreds, Putin kan miste sine bekymringer og Vesten stanse sin fryktskaping og sitt sanseløse våpen-engasjement, og heller satse på konstruktivt arbeid for å løse verdens problemer!

Jeg oppfordre dere: Se at vi også har vår skyld i konflikten, stans våpenleveransene og start gjenoppbygging av tillit, samarbeid, fred, trygghet og velstand i verden!
Bjørn

Hva er egentlig målene i Ukraina for Putin og for Vesten ?

På et diskusjonsforum på nettet var jeg stilt dette spørsmålet:
The Russian aim in Ukraine is clear. They want it all. But what does the West want? To reclaim it all? To reclaim it all but Crimea? To reclaim it all but the Donbas, or simply to stop the war now? Without a clear aim, how do you know you’ve won?
Jeg svarte som følger:

Profile photo for Bjørn Eidsvig

Sorry, the Russian aim seems far from clear to you! Putin made his aims clear to all of us when he, after 3 days of war, offered to stop his terrible fighting, provided his aims were fulfilled:
  1. Free referendum in the Donbas region
  2. Keep NATO out of Ukraine.

What are Putin’s aims today? Nobody knows! Nobody has even bothered to ask him! Putin started a ridiculous war to reach reasonable goals. Probably he expected acceptance, and we could all, including the Donbas population, live in peace and friendship today. But no!!! The west, in its greed, wanted to keep it all, probably against the wishes of the majority in Donbas!!
The West wants to keep it all – in spite of the local public opinion there and terrible damages on both sides: growth of hatred, mutual armament, poverty, environment destruction, climate worsening, and possibly the end of  life for us all.

I hope the aim for us all is to make the world  a pleasant place to live, without hatred, poverty, weapon-threats, environment-  and climatic destruction and human disasters.
With our present reactions and our weapon supply, we achieve just the oposite. What will you do to this?
Bjørn

Nå lurer jeg på hva du tenker og vil svare på spørsmålet, så håper jeg å kunne gjengi det her!

NATO på ville veier!

I dag forkynte NATO’s generalsekretære Jens Stoltenberg for verden at:
”Det blir ingen vedvarende fred om Russland skulle vinne krigen mot Ukraina”. Han indikerte at NATO vil være pådriver for slossingen til Ukraina har ”vunnet”! Han hevdet også at Putin har ytterligere aggressive planer. Det er forskrekkelig å høre noe sånt fra verdens sterkeste militærmakt. Det tyder  på at NATO ikke har tiltro til at problemer i verden  kan løses gjennom annet enn trusler og slåssing. Å vite at vi er en del av at dette er forstemmende.

Vi burde nå snart ha erfart at slåssing ikke løser problemer. Slåssing bare forsterker problemene og ødelegger liv, håp, verdier og livsgrunnlag for sivilisasjonen.  Problemer kan bare løses gjennom samtaler, forhandlinger og overenskomster. Forhandlingene kan føres som resultat av utmattelser og ødeleggelser i krig,  men bedre frivillig på et tidligere stadium!  Forhandlingene bør føres mens en ennå  har noenlunde brukbare  relasjoner, før forbitrelsen har vokst over alle grenser. Jo før en kan snakke sammen, dess bedre vil forholdet være og dess enklere er det å komme til fornuftige resultater.

Å postulere at det ikke kan bli fred om Russland skulle vinne, er uten grunnlag i virkeligheten. Nei, Russland er ingen engel, like lite som NATO er det. Det er ingen fordel om Russland skulle ”vinne”,  men å påstå at det vil innebære varig krig er meningsløst. Uansett hvem som ”vinner” blir det enorme tap og lidelser for begge parter., med  økende hat, drap, sivilisasjons-, natur- og klimaødeleggelser. Det som er viktig er ikke å ”vinne”, men å få stanset grusomhetene fra begge sider, komme frem til en fornuftig overenskomst og begynne å reparere ødeleggelsene, uavhengig av hvem som ”vinner”.

Det som kan  gi basis for varig fred, er slett ikke å ”vinne” men gjensidig samarbeid, hjelpsomhet, omtanke og tiltro som må utvikles på nytt.

Putin hadde to uttalte mål for denne krigen:
1. Å hindre Ukrainsk NATO-medlemskap. Dette fordi han er genuint engstelig for vestlig angrep og  maktovertakelse, ikke bare av Ukraina, men store deler av det Russiske imperiet. Om det ikke har vært NATOs intensjoner, så er det likevel viktig å forstå hva som har drevet han  til grusomhetene – som han neppe gikk til med noe lett hjerte!
2. Via folkeavstemninger å gi øst-regionene i Ukraina frihet til å velge sin tilhørighet. Så lenge områdene vesentlig befolkes av Russisk-ættede er det kanskje ikke rart om de velger å lene seg mot Russland. At det har vært deres reelle ønske kan vi vel ikke se bort fra når de nå har holdt en borgerkrig med 14000 døde gående i 8 år? Vi holder demokratiet høyt. Hvorfor vil vi ikke  akseptere demokrati, også når det gå i favør av andre?

Der er neppe noe som tyder på fortsatte stridigheter fra Russisk side om de skulle ”vinne” krigen. Sjansene for det er nok større om de skulle tape! Da vil de naturligvis murre sterkt under overflaten, og ingen vet hva det kan resultere i.

Disse målene var tydelig proklamert også da Russerne innbød til fredsforhandlinger etter 3 dagers krig. Hadde Ukrainerne tatt innbydelsen på alvor, var disse målene klare, og en kunne formodentlig ha gjenopprettet freden, til rimelig grad av tilfredshet for begge parter. Om Russland fortsatt er fornøyd med disse målene, etter alt de har ofret i denne krigen vet knapt noen, men la oss håpe det! Det paradoksale er at dette burde være en akseptabel løsning for alle. Blir derimot Donbass-regionen ved en Ukrainsk ”seier” værende under Ukraina, er misnøye og fortsatte stridigheter i disse områdene sannsynlig.

Forstemmende er det også å tenke på, at hadde vi fra vår side latt være å oppmuntre Zelenskiy til krig, og latt være å sende våpen, ville krigen for lengst ha vært over!

Stoltenberg uttalte også at ”NATO vil stå side om side med Ukraina så lenge det trengs”. Alle vet hva han tenkte på og at NATO ikke tilbyr annet enn militærmakt.  Tenk om han heller kunne ha lovet å hjelpe å finne konstruktive løsninger og få til forhandlinger mellom partene. Tenk også om han heller kunne si  at nå må hatets, mistankenes og stridighetenes tid være over, nå må vi  alle begynne å samarbeide også med Russland. Da tror jeg vi alle kunne ha pustet lettet ut og sett lyst på fremtiden. Det tror jeg faktisk at Putin også ville tenke!

Kan du, kjære leser, prøve å gjøre noe med dette før sivilisasjonen går ad undas?
Bjørn

What are the pros and cons on the Russian attack on Ukraine?

I got this question on the Quora side and replied as follows:
What is your opinion?

——————–

Yes for sure, we must admit there are very serious both pros and cons:

  1. One should never fight or start a war, trying to solve a problem! The negative material and human consequences are always enormous, and the brutality can never help to solve real problems!
    As we clearly see, also in this case, the population opinion rightly turns against the aggressor, the opposite of his aims! Surely, also Putin has now experienced this!
    The worst may still be the reactions to such inhumanity. Technically, this war could have ended after just 3 days when Putin proposed to stop his brutalities, provided individual democracy could have been allowed to the Donbas region. It was of course Putin’s initiating that triggered all the horrible vestern support of Selensky’s violent reactions and our fatal delivery of western weaponry.
  2. But you must admit, Putin’s original goals were in reality positive!: He wanted freedom for the people of Donetsk and Luhansk to administer themselves, and Ukraine to stay free from any NATO involvement. That was also Poroshenko’s initial goal, but much to regret, rejected, mainly by the USA. For 8 years now the civil war hence has hampered Ukraine and killed 14000 inhabitants, while Putin has tried to get us to our senses.
    Much to regret, finally he gave up and started the terrible war.
    Bjørn

Ukraina: Velg veien videre!

Krig er aldri noen fornuftig måte å løse problemer på! Krigsangrepet mot Ukraina var meningsløst, barbarisk, uhensiktsmessig  og fullstendig uakseptabelt . Vi har nå to muligheter:

A: Vi kan pøse inn mer våpen i en slik grad at Ukraina til slutt kanskje kan vinne. Russerne kan muligvis gi opp angrepet.

B: Vi kan stanse all våpenleveranse, hisse Zelenskiy ned og få han til å forhandle seriøst med motparten og gå med på å fristille Donbass-regionen .

——————

Jeg tror vi kan være enige om å vurdere følgene av de to alternativene slik:

A:  Å pøse inn mer våpen:
Da må vi regne med at følgende vil skje:

  1. Krigen vil utvilsomt vare mye lengre. Ødeleggelsene, drapene, lidelsene, hatet,  på  begge sider vil øke dramatisk, og  mer enn på noen annen måte. Miljøet vil lide enormt, både ved selve kamphandlingene, forbruket av materiell, naturødeleggelser,  matmangel og  innsatsen til gjenoppbygging. Områdene blir satt langt tilbake!

  2. Resultatet som kan oppnås kan bli at  Ukraina kan beholde områdene i øst. Det vet vi er sterkt mot ønsket til beboerne der. Dermed må vi tro den ødeleggende borgerkrigen mellom øst og vest i landet vil fortsette. Den har så langt vart i 8 år og krevd 14000 liv. Borgerkrigen har også hindret viktig  produksjon og utvikling og gjort landet fattigere. Å stanse borgerkrigen vil bli vanskelig.  Jeg tviler på at der da finnes noen løsning.

  3. Det vil ta vesentlig lengre tid før livet i landet kan bli normalt igjen og flyktningene kan vende hjem.

  4. Russland vil fortsatt være misnøyde. Det vil bli vanskeligere for alle oss andre å fortsette handel, utvikling  og gjensidig nedrustning. Gjensidige sanksjoner og  mistro vil fortsette. Sjansene både for krig  og atombombeangrep vil øke  dramatisk.  Noen er også engstelige for en ny verdenskrig.
    Og langt mindre viktig: Det vil gå hardt ut over økonomien i bidragslandene. Du får mer mangelfulle tjenester og må betale  mer skatt.

  5. Sivilisasjonen kan i ytterste fall bukke under. Jeg vet ikke om det betyr noe for deg?

Jeg kan ikke se noen fordeler ved dette, kan du? Det måtte i tilfelle være å kunne gi Putin en lærepenge, men den tror jeg han allerede har fått i rikelig monn, med halve verden mot seg! En mulig vinnerstolthet kan du vel ikke for alvor verdsette høyt i forhold til all denne elendigheten?
Er det virkelig dette du ønsker?

————-

B.  Å  stanse krigsinnsatsen  og akseptere seriøse forhandlinger med Russerne:
Det som sannsynligvis kan skje da er følgende:

  1. Kamphandlingene kan settes på vent/opphøre straks hvis seriøse forhandlinger pågår.

  2. Det blir utvilsomt  nødvendig å innrømme/tillate folkeavstemning i Luhansk og Donetsk, slik Putin har bedt om siden 2014.  Det som da vil skje er nok at disse østområdene vil be om uavhengighet fra Ukraina, og knytte seg nærmere opp til Russland.  Det er kanskje ikke rart når befolkningen stort sett er russere.

  3. En må kanskje, siden krigshandlingene nå har gått så langt, også forvente at områdene rundt Mariupol, Melitopol og Kherson kan bli ønsket inn i det nye samfunnet.  Tilgang til disse områdene kan lette kontakten med Krim og Azovhavet.

  4. Får disse områdene full frihet, vil borgerkrigen opphøre. Det bør da kunne  blir fornuftig samarbeid mellom dem, Russland  og  Ukraina, med handel og felles utviklingsprosjekter. Det kan bli bedre samarbeid enn det har vært i senere år når borgerkrigen har rast.  En kan vente  at disse områdene vil slå seg sammen til et felles demokrati.

  5. Får vi til dette, kan det også utvikles et bedre samarbeid mellom Russland og Vesten. Sanksjoner  og gjensidig propaganda kan opphøre og det blir grunn for avspenning. Verden kan igjen blomstre med tiltro, samarbeid, samhandel og nedrustning.

Et tankekors er det likevel, at Russland har en så ødeleggende adferd mot folk og eiendom i områdene de ønsker å redde. Det må bety at kampene må opphøre raskt! Folk og land som bygger godt forhold slåss ikke, de hjelper hverandre!

Så hva velger du, A eller B? Skal vi fortsette å sloss eller skal vi komme til fornuft og la verden igjen få begynne å blomstre?
Bjørn

 

 

Hva tenker du om våpenleveransene til Ukraina som vi har rotet oss bort i?

Når jeg noen ganger skriver ting jeg synes er særlig viktig for samfunnet sender jeg det gjerne som private meldinger til stortingsrepresentantene og/eller regjeringen.  
Noen ganger høster jeg ros og oppmuntring, andre ganger det motsatte. Skrivet mitt om Våpenleveranser til Ukraina som jeg gjengir her, høstet naturligvis sur kritikk fra en betrodd Høyre-representant på Stortinget. (Jeg bør kanskje ikke røpe navnet her, men jeg gjengir innholdet etter brevet som jeg gjengir her):

Stans Våpenleveransene! Øk den humanitære hjelpen! Redd Ukraina!

Er ikke dette den komplette galskap, ikke bare fra russerne, men også  fra vår side?: Jo mer våpen Ukraina får, dess mer kamp må det da bli fra begge sider? Dess lengre vil vel kampene fortsette? Dess mer vil lidelsene, ødeleggelsene og hatet øke. Dess mer vil vel også farene for miljøet vårt og resten av verden  vokse? Hadde ikke Ukraina fått våpentilskudd, hadde sannsynligvis kampene forlengst vært over, og alle kunne begynne å slikke sine sår. Russerne vil jo utvilsomt til sist vinne kampene likevel! Jo lengre det drar ut, dess grusommere vil ødeleggelsene bli,  dess mer må vi vel trolig også regne med  at russerne vil kreve?

Som det står i dag er russernes mål utvilsomt å få frigitt områdene øst i Ukraina, de som har vært kilde til borgerkrigen og ødeleggelsene de siste 8 åra. La oss innse det: Det er da vel ikke noe stort tap for landet å gi majoriteten i disse områdene den frihet de selv hele tiden har sloss for? Da kan de få innrette seg som de ønsker, et selvstendig demokrati.  Det kan antakelig også gi mulighet  for et mer konstruktivt samarbeid, både med Ukraina og Russland?

Resten av landet ønsker å være knyttet til Vest, mens de har ønsket å knyttes seg mest mot Øst. La oss bare innse det, slik er det! Det er ingen katastrofe! Har Amerikanerne med sin Sovjetofobi ildnet oss opp til å tro noe annet?
Å la øst-områdene få styre seg som de vil, er vel neppe noen katastrofe, selv om den muligens litt for krigshissende Zelenskiy fortsatt tviholder på dem og kanskje har klart å få litt for mye kontroll over oss?

Egentlig var vel Russernes mål ikke så gale, selv om krigshandlingene naturligvis har vært groteske, barbariske og komplett  meningsløse? La oss nå få slutt på slossingen. La partene få komme til den løsning  som all fornuft tilsier.  La oss alle nå få være med å gjenreise klokskap, tillit og samarbeid både med øst og vest. Da kan igjen verden få blomstre, og vi kan alle leve sorgløst og lykkelig.

Alle kan gjøre feil. La oss innse det. Det har vært gjort  enorme feil på alle hold i denne saken. La oss begynne på nytt i den positive enden. Tar Ukraina og vi til fornuft, bør vi kunne regne med at kampene raskt vil være over. Du har et stort ansvar! Jeg håper du innser det.  Bryt hysteriet, si nei til flere våpenleveranser! Hjelp oss til heller igjen å gi all den humanitære hjelp og omsorg  som trengs. La oss sammen bygge en fremtid  med håp,  tillit og muligheter for absolutt alle!
Bjørn
——————————————————

Dette var svaret jeg fikk:

Beklager, men dette er komplett vås. Vesten følger en stolt tradisjon fra amerikanernes Lend Lease-støtte, hvor Storbritannia (og senere Sovjet, mfl) fikk våpen for å kjempe mot nazistene. Det forlenget krigen, i en tid hvor de fleste trodde – for å låne din egen formulering – «tyskerne utvilsomt til sist ville vinne kampene likevel». Du kan ikke i fullt alvor mene at man skal slutte å gi Ukraina våpen når de er den underlegne part og holder på å miste sin selvstendighet. Overfør samme tankegang til 1940, og verden hadde sett helt annerledes ut. Heldigvis lytter ingen til dette.

Vi kan snakkes igjen den dagen ukrainerne igjen kan leve i fred, fordi de gjorde motstand. Inntil da vil jeg foretrekke om du slutter å sende meg disse utmattende og fordummende massemailene. Jeg har gjort noen forsøk på å lese dem i god tro, men nå orker jeg dessverre ikke å gjøre det lenger.

Jeg svarte han tilbake som følger:

Takk for at du minte meg på hva som skjedde under 2. verdenskrig.  Ja sannelig der er likhetspunkter! Den gang kunne jo problemene vært løst med omsorg og  omtanke gjennom  30-årene, men vi hadde visst også da, alle mest bare tanke for oss selv. Så våknet vi opp til grufullhetene i 1940.

Helt siden John Kerry fikk forpurret den påtroppende president Porosjenkos lovede folkeavstemning i Donbas-området i 2014, der de skulle få bestemme sin skjebne, har problemene i Øst-Ukraina ulmet, inntil begeret rant over for Putin nå. Så bedrøvelig å tenke på at ingen av oss fikk gjort noe, mens NATO hele veien viste Putin en kold skulder mot hans bønner.

Tenk, at hadde John Kerry ikke kommet farende, folkeavstemningen hadde blitt holdt og de i Øst-Ukraina kunne få utviklet sitt eget demokrati og sitt liv som de ønsket, så ville de grufulle hendelsene i dag ikke ha skjedd. Den 8 år lange borgerkrigen med enorme ødeleggelser og 14000 drap kunne vært spart. Da kunne de både i Øst og Vest i landet  heller ha konsentrert seg om positiv velstandsutvikling.
Ja sannelig skulle vi den gang virkelig ha lært mer av opptaktene til Hitlers herjinger. Den gang  kunne vi da ha spart over 72 millioner liv og ufattelige ødeleggelser og lidelser.

Ja,  vi får håpe at noen kan ta til vettet denne gang, selv om det nå gikk så langt at krigen brøt ut.
Det var naturligvis derfor jeg sendte dere det vesle brevet mitt, og derfor jeg har forsøkt å minne om saken, også noen få ganger før krigsutbruddet. Jeg skulle ønske jeg hadde klart å uttrykke meg så klart og overbevisende at problemene og mulighetene virkelig ble åpenbare og at noe positivt kunne skje. Vi har visst begge erfart at det ikke er så lett!
Men vi kan da vel ikke bare gi opp og la elendighetene eskalere videre? At mer våpen og mer aggresjon virker opptrappende på elendighetene, bør vel være fullstendig klart for oss alle? Jeg håper  det  snart gå opp for oss alle, at vi må forsøke å løse problemene med litt mer omtanke, uten bare å hamre løs på hverandre. Jeg tror vi ser det, hvor godt det da kunne gå for oss alle. Faktisk mener jeg, at kunne vi nå bare se at slipper vi Øst-Ukraina løs, så de kan styre seg selv, ville det ikke bare tjene dem selv  og Putin – som i sin tid lovet å holde sin vernende hånd over dem. De ville også være en enorm lettelse både for resten av landet, som kunne konsentrere seg om positiv utvikling, og alle oss andre som kunne slippe å tenke tilbake på 2. verdenskrig med granatsplinter, bomberom og blendingsgardiner som vi var så opptatt av her da de alliertes bombefly  nattes tid kom farende inn over oss.
Bjørn

Så sendte han meg dette tilsvaret:


Vi har helt forskjellig syn på hvem som står ansvarlig for disse massemordene, og hvordan de stanses. Man må aldri la seg forville til å tro på at voldelige tyranner kan stoppes uten motstand og maktbruk. Mitt syn er preget av min farfar, som satt fanget i konsentrasjonsleiren Buchenwald under krigen. Hver dag var en nedtelling til døden – utryddelsen. Hadde det ikke vært for synet av de amerikanske og britiske flyene over dem, som minnet dem om: Noen der ute slåss for oss. Vi er ikke glemt. Noen er villige til å dø for vår frihet, og for våre barns fremtidige frihet. Og en vinterdag i 45, da alt virket tapt, hørte de endelig amerikanske kanondrønn på horisonten… Redningen var nær.

Nøyaktig slik resonnerer ukrainerne i dag. Jeg snakker med flere av dem flere ganger i uken. Vi skal ikke svikte dem, slik du – selv i god hensikt -tar til orde for. Vi skal aldri la russiske tyranner med våpen i hånd få viljen sin, kun fordi de tror at «might makes right».

Til slutt svarte jeg han som følger:
Takk! Jeg likte  tonen i brevet ditt bedre denne gangen! Din farfar satte i Buchenwald. Min far satte bare på Grini noen år. Vi var sikkert begge lettet da de kom hjem, utmagrede og utslitte. Som nevnt, der var 72 millioner som aldri kom hjem.  Neppe mange av dem var glade for å å høre bombeflyene som kom.  Jeg var heller ikke det. Selv om vi mange ganger kunne ty til bomberommene, følte vi oss langt fra sikre. En gang da vi kom ut fra kjelleren til skolen vår (med 500 elever), var toppen av det store flotte bygget blåst bort.  Vi fikk nok et lite støkk. Det var britiske fly som skulle «redde» oss  på denne måten, midt i skoletiden, selv om det naturligvis ikke var oss de hadde håpet å treffe, og selv om de hadde mange fra hjembyen vår i London som de kunne ha rådført seg med.
Jeg håper vi kan være enige om at det er langt bedre å snakke pent og konstruktivt sammen på forhånd og bli så rimelig enige som mulig, enn å sloss i ettertid. Jeg er lite i tvil om at det  hadde vært mulig, både  i Ukraina-saken som i mange andre. Det skjedde ikke. Det gikk så langt at det ble krig. Det tok i alle fall 8 år. Kanskje kan vi ta det som et tegn på at også Putin har en viss tålmodighet – på tross av kritikken han er blitt utsatt for, utvilsomt mye berettiget, men i dag likevel svært overdrevet! Det er ikke slik at om det sprakk for han denne gangen,  at vi dermed kan vente at han vil kaste seg over andre land for å «erobre» dem. Tvert imot har han nå også erfart noe av alle de enorme problemer som krigføring fører med seg.  Kanskje finner han ut/har han funnet ut hvor idiotisk det er å gå til krig og at vi dermed er enda sikrere mot det enn før?
Den som har ansvaret for krigen er naturligvis alltid den annen part. Slik vil det vel alltid være. Det er normalt et delt ansvar. Alle gjør vi feil, og skal det bli krig kreves det nok at begge parter gjør feil eller dumheter. Det er da ikke særlig aktuelt å gå til krig mot noen som gjennomgående er snill og god mot deg? Vår feil i denne saken synes primært å være at vi, som liksom skal være demokratiets forkjempere, totalt neglisjerte ønskene om fristilling for Donbas-regionen, hvor det altså gjennom lang tid har foregått urimelige kamper.
Ellers, i denne saken som nevnt, ser der faktisk ikke ut til å være noen kostnader eller ulemper i det hele tatt ved å  akseptere Putins betingelser; frihet for Donbas-regionen. Vurder det opp imot følgene av en langvarig bitter krig med enorme negative konsekvenser for oss alle. Dette er komplett meningsløst!

Skal en gå til krig tror jeg også det kreves en viss grad av ikke bare uenighet, med også fiendskap. Synes du også vi  bør ta vår del av skylden for den usemje og motvilje/mistenksomhet og sabelrasling som i senere tid har utviklet seg mellom landene våre? Stemningen var vel en helt annen den gang Nansen og Quisling viste omsorg for nøden i Russland.  Kanskje burde vi heller nå søke etter en ny Nansen-ånd og en positiv velvilje og forsøke å bygge opp en ny positivitet og utvidet samarbeid heller enn endeløs vrangvilje og sanksjoner og dels meningsløs mistenksomhet?*

Jeg må nok tilstå at jeg mener vår trygghet vil bli langt bedre fundert på et slikt grunnlag enn på stadig mer opprustning og tanker om avskrekking. Jeg forstår heller ikke at det går  an å ha tillit til avskrekking når all erfaring har vist oss at jo farligere vi fremstår, dess engsteligere  blir våre motparter, men i stedet for avskrekking og lammelse, fører frykten til motreaksjoner og ytterligere opprustning, en voldsspiral! Skal vi kalle det påskrekking???
Kan vi ikke være enig om at å forsøke å finne konstruktive løsninger heller enn destruktive ikke er noe svik?
Uansett: Takk for at du gir meg anledning til å forsøke tenke litt over vår situasjon og våre muligheter! Jeg tror det kan være fruktbart!
Bjørn
—————————————————-
Nå vil jeg veldig gjerne høre hva du, kjære leser, tenker om denne saken. Den er etter mitt skjønn svært viktig. Skriv gjerne noen ord her nedenfor og send det inn!

Stans Våpenleveransene! Øk den humanitære hjelpen! Redd Ukraina!

Er ikke dette den komplette galskap, ikke bare fra russerne, men også  fra vår side?: Jo mer våpen Ukraina får, dess mer kamp må det da bli fra begge sider? Dess lengre vil vel kampene fortsette? Dess mer vil lidelsene, ødeleggelsene og hatet øke. Dess mer vil vel også farene for miljøet vårt og resten av verden  vokse? Hadde ikke Ukraina fått våpentilskudd, hadde sannsynligvis kampene forlengst vært over, og alle kunne begynne å slikke sine sår. Russerne vil jo utvilsomt til sist vinne kampene likevel! Jo lengre det drar ut, dess grusommere vil ødeleggelsene bli,  dess mer må vi vel trolig også regne med  at russerne vil kreve?

Som det står i dag er russernes mål utvilsomt å få frigitt områdene øst i Ukraina, de som har vært kilde til borgerkrigen og ødeleggelsene de siste 8 åra. La oss innse det: Det er da vel ikke noe stort tap for landet å gi majoriteten i disse områdene den frihet de selv hele tiden har sloss for? Da kan de få innrette seg som de ønsker, et selvstendig demokrati.  Det kan antakelig også gi mulighet  for et mer konstruktivt samarbeid, både med Ukraina og Russland?

Resten av landet ønsker å være knyttet til Vest, mens de har ønsket å knyttes seg mest mot Øst. La oss bare innse det, slik er det! Det er ingen katastrofe! Har Amerikanerne med sin Sovjetofobi ildnet oss opp til å tro noe annet?
Å la øst-områdene få styre seg som de vil, er vel neppe noen katastrofe, selv om den muligens litt for krigshissende Zelenskiy fortsatt tviholder på dem og kanskje har klart å få litt for mye kontroll over oss?

Egentlig var vel Russernes mål ikke så gale, selv om krigshandlingene naturligvis har vært groteske, barbariske og komplett  meningsløse? La oss nå få slutt på slossingen. La partene få komme til den løsning  som all fornuft tilsier.  La oss alle nå få være med å gjenreise klokskap, tillit og samarbeid både med øst og vest. Da kan igjen verden få blomstre, og vi kan alle leve sorgløst og lykkelig.

Alle kan gjøre feil. La oss innse det. Det har vært gjort  enorme feil på alle hold i denne saken. La oss begynne på nytt i den positive enden. Tar Ukraina og vi til fornuft, bør vi kunne regne med at kampene raskt vil være over. Du har et stort ansvar! Jeg håper du innser det.  Bryt hysteriet, si nei til flere våpenleveranser! Hjelp oss til heller igjen å gi all den humanitære hjelp og omsorg  som trengs. La oss sammen bygge en fremtid  med håp,  tillit og muligheter for absolutt alle!
Bjørn

Gulrot er alltid bedre enn pisk – også internasjonalt!

 

Sånn er det! Vil du oppnå noe fra en annen, svarer det seg alltid bedre å belønne forbedringer enn å straffe ugjerninger! Når vi blir refset for noe vi har gjort, trer forsvarsmekanismene inn: Vi beflitter oss på å forklare hvorfor vi har rett. Vi slår tilbake med gjensidige beskyldninger. Føler vi behov for det, ruster vi oss til å ta igjen eller  bekjempe angriperen.

Slik har det vært i uminnelige tider hva enten det gjelder små filleting eller svære internasjonale kampsaker. Hadde vi gjort oss dette virkelig bevisst, kunne de største menneskeskapte katastrofene i verden vært unngått!

Sånn er det også i Ukraina i dag! Det er helt åpenbart  at hadde vi satt oss ned med Putin, og sammen sett på problemer og muligheter, kunne vi ha funnet konstruktive løsninger på alle konflikter, og krigen kunne vært stanset raskt, eller aldri blitt aktuell!

Da det tragiske angrepet på Ukraina var et faktum, svarte Ukraina straks med militær motstand, og kampene økte i intensitet og omfang. Forbitrelsen steg på begge sider. Problemene og ødeleggelsene vokste helt ut av proporsjoner.

Vestmaktene reagerte på samme måte, og pøste på med våpen, dels meningsløse sanksjoner, hat, fordømmelse, propaganda og vi hisset president  Zelenskiy opp ytterligere. Dermed fortsatte krigen som ellers kunne vært avsluttet raskt  med begrensede skadevirkninger. Landet, miljøet og sinnene  ødelegges mer og mer. Jo sannelig, hadde vi tenkt oss om, har vi noe å lære av dette enkle ordtaket om gulrota! Putins handlinger kan på ingen måte forsvares, men det er likevel viktig å forstå dem. Norge er i dag medskyldig i å ha kastet bensin på bålet med våre våpenleveranser, harske propaganda og  dels meningsløse sanksjoner.

I Norge har det nå utviklet seg en psykose, der det viktigste synes å være å forherlige alle mulige angrep på alt russisk, et land vi stort sett har hatt fredelige relasjoner og et visst samarbeid med gjennom alle tider siden Nansen og Quisling brukte gulrot og hjalp til å begrense hungersnøden der.

Vi har fullstendig glemt å spørre: Hvorfor gikk Putin til det groteske angrepet på Ukraina, og hva kunne vi ha gjort for heller å løse de underliggende problemene? Så, hva var problemene? Hvorfor fant Putin på noe så sinnsvakt som å gå til krig, og ødelegge fremtid, livsvilkår, samarbeid, og bryte ned alt av verdi? Og hvem var det som egentlig skapte de problemene han i sin fortvilelse til slutt  reagerte så fullstendig meningsløst og destruktivt på?

Jeg tror du egentlig vet svaret like godt som meg: Det var ikke særlig pent av vesten å karre til oss det store kornkammeret Ukraina uten tanke på folk i landsdelene som var sterkt i mot det, og ønsket at Ukraina skulle bestå som en uavhengig buffersone mellom øst og vest. Du husker antakelig også at Porosjenko som stod på valg som ny president i landet, lovet  øst-provinsene folkeavstemning så de selv skulle kunne velge sin fremtidige styreform og mulige tilknytning. Så kom den amerikanske utenriksminister John Kerry  farende i all hast. Etter det var alle fagre løfter glemt!

På Krim var folkeavstemning, og det egentlig russiske området ble med stor majoritet besluttet beholdt som et russisk dominert område til glede for de aller fleste. Ingen blodsdråpe ble felt! Men Vesten fordømte det i sterke ordelag og kaller det annektering, et begrep som vel  innbefatter erobring etter kamp.

I Øst-Ukraina, provinsene Donetsk og Luhansk, ble de  snytt for sitt ønske om fristilling, noe som skapte stor forbitrelse.  Den mer uformelle folkeavstemningen som ble holdt der sies å ha resultert i 80% majoritet for fristilling fra Ukraina. Nektelsene falt tungt for brystet både for befolkningen der og for Putin som hadde lovet dem beskyttelse. Som vi vet gjorde de opprør, noe som gjennom de siste 8 år siden 2014, har tatt 14 000 liv, og forårsaket voldsomme ødeleggelser.

At det opprinnelige russisktilhørige Ukraina med de motvillige øst-provinsene nærmest ble annektert av vesten falt naturligvis Putin tungt for brystet. At han også har hatt stigende frykt for hva NATO med sin stadig mer omgripende opprustning kunne finne på, er kanskje ikke rart, når han også har lyttet til den stadig harskere retorikk fra vesten? At han da har bedt forsikring om, og vært meget engstelig for  at NATO ikke også måtte suge til seg Ukraina, er vel egentlig forståelig? Selv om NATO har vært ment å være mer til beskyttelse enn angrep, bør en vel forstå at han har tvilt på organisasjonens edle hensikter?

Putin har sittet igjen med 3 ønsker:  Anerkjennelse av at Krim hører til under Russland, frislipp av provinsene Luhansk og Donetsk og forsikring om at Ukraina ikke må bli med i NATO. Disse ønskene synes ikke bare fornuftige, men er også til stor fordel for oss alle! Områdene det er snakk om kan endelig få den frihet de ønsker, Ukraina kan igjen bli et fredelig område uten indre motstand, Russland kan begrense sin frykt for vesten og alle vi andre kan fortsette  viktig samhandel  og samarbeid med Russland, begrense vår angst  og unngå klargjøring av bomberommene.

Dette vil være ikke bare til stor fordel for oss alle, men er faktisk de betingelser Putin har satt for øyeblikkelig stans av den meningsløse krigen. Hva mer kan vi ønske oss? Gulrota trenger ikke bare henge dinglende foran nesen vår. Vi kan alle nyte den i fellesskap!  I stedet for  massedrap og meningsløse ødeleggelser  kan vi nærmest med et pennestrøk oppnå fred, forsoning og et viktig samarbeid. Å få Zelensky til å innse det samme, bør vel heller ikke være umulig?

Sørgelig å tenke på, er det naturligvis at når Putin gang på gang har tatt opp disse spørsmålene med NATO og andre, har han bare blitt møtt med kald skulder og harske trusler. Til slutt rant det over for han og krigen var et faktum!

I stedet for fornuftige samtaler for problemløsning og  avspenning, ivrer nå NATO og Norge for ytterligere opprustning, livsfarlig for oss alle, en uhyre forstemmende utvikling!
Bjørn 

Vi kan få slutt på krigen i Ukraina i morgen – hvis vi vil! – og det til alles fordel!!!

Jo, helt åpenbart: Putin gjorde en forferdelig og livsfarlig kjempetabbe ved å starte og å føre denne krigen!

Vi må likevel spørre oss selv: Hvorfor gjorde han det, og hva kan vi gjøre for å få slutt på den meningsløse elendigheita som ikke har noe positivt for seg?

Egentlig trenger vi bare korttidshukommelse for å svare på spørsmålet:

  1. Ved opprøret på Maidanplassen i Kiev i 2013 var storparten av landet i ekstase. Hjelpetilbudet og løftene de hadde fra Vesten  var vesentlig bedre enn det de hadde fra Russland.  En vestlig orientert president, Porosjenko, ble valgt.
    Ikke alle var enige, særlig ikke i provinsene Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina. Det var naturlig, fordi der bor det hovedsakelig russere med sterk russisk tilknytning. Over 50% av befolkningen i Krim, Luhansk og Donetsk har russisk som morsmål, og føler, naturlig nok, sterk russisk tilknytning. Donetsk og Luhansk utgjør bare 7% av arealet i Ukraina, og har  8% av befolkningen. Porosjenko lovet dem folkeavstemning om sin fremtidige tilknytning, noe USAs John Kerry fikk forhindret.  Det påstås at der allikevel ble avholdt en folkeavstemning i området, der 89% stemte for en løsrivelse fra Ukraina og Vesten. Når du vet at den tilsvarende folkeavstemningen på Krim endte med 96,7% for løsrivelse virker tallet fornuftig. I 8 år har der vært ført frigjøringskamper som til nå har drept over 14 000 og ødelagt mye av landet. Det er da ikke forunderlig at dette har falt Putin tungt for brystet, han som tidligere lovet dem beskyttelse?
    Hvorfor i all verden tviholder Ukraina, NATO og USA på disse to provinsene, de som ellers snakker så vakkert om demokrati? Er det bare en talemåte når det gjelder egen maktutfoldelse? Fristilling vil utvilsomt vært til vår alles fordel: Borgerkrigen har utarmet landet økonomisk og innsatsmessig. Den har skapt mye ondt blod. Det ville være en enorm fordel for oss alle om disse stakkars provinsene kunne  bli frie og selvstendige, og et mer fruktbart samarbeid kunne vært opprettet. Der er intet å vinne på å tviholde på disse provinsene! Best av alt, Putin hadde sluppet å gå til krig, vi hadde sluppet å engste oss for våre bomberom. Vi kunne opprettholdt et godt samarbeid uten sanksjoner, også med Russland.
    Si ja til frihet for disse provinsene!
  2. Det andre kravet Putin hadde mot oss, var at Ukraina ikke måtte innlemmes i NATO – noe som gang på gang nå har blitt iskaldt avvist med  trusler på kjøpet. Medlemskap  ble erklært fullstendig uaktuelt i 2014. Når vi ser på alt det gale vi har innlatt oss på, er det vel slett ikke rart at Putin blir engstelig??? Hva kan han vente seg av oss, som oppfører oss som nikkedukker overfor det aggressive  USA, vi som kjøper angrepsfly og ubåter av verste slag, i strid med alle våre tidligere prinsipper, som ønsker amerikanske atomubåter og atombombefly velkommen, som lar Amerikanske krigere etablere seg med baser i Norge, helt uten vår kontroll, og som stadig gjennomfører store krigstreningsopplegg  for NATO på vår jord. Du kjenner artikkel 5 som forplikter oss  og alle til å være med i meningsløse kriger: I dag kan vi alle være hjertelig glade Ukraina ikke er med i NATO!
    Si et kraftig nei til Ukrainsk NATO-medlemskap! Vi ønsker ikke å virke truende og forårsake mer opprustning!
  3. Vi leverer våpen til Ukraina, selv om vi vet at de vil tape krigen! Vi kaster bensin på bålet! Vi tirrer til gjengjeldelse! Vi øker krigsintensiteten! Vi forlenger lidelsene, øker drapstallene, forverrer ødeleggelsene, spolerer alles økonomi , vi øker vår egen sjanse til å bli angrepet. Vi øker faren for atomkrig, vi nærmest lager opptakten til en 3. verdenskrig. Det er vi som setter verden i fare for utslettelse – helt uten  å være henvist til det! Tenk: Verden ville nå være et bedre sted uten oss! Å for en skam!
    Til  fordel for absolutt alle: Slutt å levere våpen!

Kan vi gjennomføre disse 3 enkle punktene, som er til stor fordel både for Ukraina, Russland og oss selv, (en utpreget vinn-vinn situasjon!) har Putin helt mistet sitt insitament til å sloss, kan legge inn årene og puste lettet ut! Da kan vi  alle se fremtiden lyst i møte, slutte med sanksjoner og begynne å samarbeide om det meste!

Til Zelenskiy: Jo lengre  tiden går og krigen varer, dess mer øker ødeleggelsene, drapene, lidelsene,  og hatet. Dess elendigere blir mulighetene på alle hold, avmakten og kreativiteten og posisjonen overfor russerne. Så, stans kampene, våpenimporten og den krigerske utenlandsk”hjelpen” nå. Posisjonen kan bare bli dårligere! Sett dere ned sammen med motparten straks, drøft mål og muligheter. Vær konstruktive, se felles problemer og oppgaver,  og søk felles  løsninger. Gi aldri opp!
Til deg:  Kan du være snill å snakke Zelenskiy  til litt fornuft?
Bjørn

 

 

 

Den meningsløse krigen kan stanses, men ikke med våpen!

Så har det ulykksalige hendt! Putin har startet krig! Nå gjelder det å ikke handle i affekt, men tenke klart for å gjøre det beste ut av en forferdelig og livsfarlig situasjon for oss alle. To saker er særlig viktig nå:

1.     Å tenke over hva som er årsaken til konflikten som kan skape så mye elendighet for oss alle. Har vi noe skyld?

2.     Hva bør vi gjøre for å få slutt på elendigheita?

I utgangspunktet ønsket faktisk Putin fred og slutt på 8 års krig i Øst-Ukraina med ødeleggelse av land og folk som der hovedsaklig er russere. Han  ønsket også trygghet for sitt folk. Derfor har han i  lange tider forhandlet for reelt demokrati og frihet i Donetsk og Luhansk, og for stans i NATOs utvidelser som han har følt truende. Han møtte ingen forståelse, bare en kald skulder, både fra USA og NATO.

Til slutt reagerte han dessverre med det dummeste og farligste som tenkes kan. Krig! Nå finnes det 3 måter å reagere på:

1.     Militær motstand. Zelenskiy kan oppfordre folket sitt til å sloss og andre land kan sende våpen og assistere militært. Det vil med sikkerhet føre til intensivering av  krigshandlingene, forlengelse av krigen, økte ødeleggelser, drap  og grusomheter på alle hold med økende forferdelighet, hat og spredning til andre land. Selv om NATO besitter 10 ganger så mye våpen og ødeleggelsesevne, har Russland nok til å ta livet av oss alle. I den situasjon vi er kommet nå, vil økt motstand uten tvil virke oppildnende på Russerne.

Ikke tro at militær motstand  kan dempe noe som helst. Det virker alltid oppildnende og intensiverende.  Hvis det ikke er det vi ønsker, så la oss besinne oss og stanse før det er for sent!  Det finnes ingen avskrekking, bare påskrekking! Verden og sivilisasjonen, Norge inkludert, kan forsvinne om ikke noen nå tar til vettet!!

2.     Passivitet.  Gjør verken vi eller Ukraina noe som helst, vil  Russerne antakelig overta mye av styringen av landet som opprinnelig var russisk. De vil neppe ha intensiver til å angripe andre land, men de vil styre Ukraina etter sitt sitt eget hode, til glede for noen og sikkert til ergrelse for mange, men konsekvensene vil formodentlig  bli begrensede.

3.     Problemløsning og samarbeid. Be om våpenhvile og konstruktive drøftinger. Sett dere ned igjen sammen med Putin og hans menn. Drøft saklig de problemer som finns, uten å tviholde på prestisje, standpunkter og tidligere kampsaker.  Kanskje kan dette være viktige momenter i en fornuftig agenda:

·    Folkeavstemning om Selvstendighet og  internt demokrati i Donetsk og Luhansk, kanskje med noe omorganisering

·       Styring av Ukraina mot å bli en demilitarisert frisone mellom øst og vest.
·       Mulige konstruktive samarbeidsprosjekter
·       Trygging av landene og befolkningene mot overgrep
·        Inngå en ikke angrepsavtale med NATO
·       Opphør av  sanksjoner.

Hva tror du? Hva ser du på som det mest  fornuftige? Alle muligheter er åpne! Jeg tror jeg kan garantere at Putin kan være med på den sistnevnte!
Jeg håper du kan være med å få partene til fornuft og hindre at der blir med våpen tilgjengelig. Det vil bare øke og forlenge grusomhetene, og det vil også sette våpenleverandørene og store deler av verden i den største fare!
Bjørn 

Gratulerer Jonas! Kondolerer Jens!

Nei Jonas, vi er ikke sikre, verken du eller jeg, på at vi straks ser store frukter av Talibanbesøket. Jeg kan ikke garantere verken at jenteskolene blir prioritert, eller at alle kan mettes.
Likevel tror jeg at det var klokt å stille opp både med invitasjon og privatfly! Vi kan ikke vente alt av folk som har en tvilsom fortid, som vi har kriget mot i 20 år, og som fortsatt føler seg forhatt av de fleste. Allikevel: Taliban var både glade for invitasjonen og faktisk svært samarbeidsvillige. Der er et håp!

Osama Bin Laden var lei Amerikansk imperialisme og arrangerte den voldsomme flystyrten mot World Trade Center i New York  i 2001. Da erklærte president Bush krig mot terrorisme.  Han skulle ikke få terrorister til å forstå at terrorisme virker mot sin hensikt. Nei, han var bare hevngjerrig og ville ha virkelig krig med ødeleggende våpen. Utrolig nok fikk han  med seg både NATO og Norge i krigen. Der var  9200 norske soldater.  De slåss både mot Irak, Pakistan, Jemen, Somalia og Syria. 800 000 ble drept,  175 000 av dem  i Afghanistan. Nei, ikke alle var Afghanere, 10  av de drepte var norske, + en journalist på et hotell.  Utenriksminister Jonas Gahr Støre var der også. Var han et mål for angrepet? Så er det da uhyre positivt å erfare at nettopp han tok initiativet til den forbrødring vi nå har erfart. Hvordan ville du ha reagert om noen ville drepe deg?

Krigen i Afghanistan varte i 20 år. Det er ganske merkelig  at verken USA, NATO eller Norge forstod at all denne slossingen ikke kunne løse noen problemer? Selvfølgelig; krigen bare økte grusomhetene, forbitrelsen, hatet  og gjengjeldelsene. Burde ikke det forlengst ha gått opp for oss alle? Det finnes  bare en løsning: Samtaler, forståelse medfølelse, samarbeid og hjelp. Tenk hvor mye elendighet som kunne vært spart om det hadde gått opp for oss for 20 år siden!

Nå håper jeg inderlig det er det som er blitt klart for Jonas Gahr Støre: At forsøker vi å forstå Taliban og deres problemer og vanstyre, så vil de høre på oss. Det har vi da nettopp nå faktisk opplevd! På tross av all skade krigen har forårsaket, var de glade for turen de fikk. De lyttet og lovde! Nei, det er i overkant å vente at de skal legge bort alle sine negative ideer over natta. Jeg tror likevel at viljen de viste var ærlig nok – i alle fall der og da! Det skal litt mer enn en flytur og en positiv mottakelse til for å snu om hodene på et folk, særlig når religion er blandet inn. Holder vi ut, vil vi etter hvert se positive resultater. Sakte vil de forstå mer av både menneskeverd, utvikling, og at det lønner seg å få jentene med i arbeidet. De trenger ikke verken  slakt eller pekefinger, men hjelp og støtte. Vi kan ikke bare sitte på gjerdet, være vrange og vise forakt. Vi må samarbeide og hjelpe til: Det krever anerkjennelse fra vår side, men gjerne med betingelser. De har 100 milliarder kroner på bok i USA. Det må frigis.  Men da bør vi også hjelpe til å styre forbruket til fornuftig nytte og utvikling i samfunnet. Da vil jentene også bli en  viktig ressurs. En invitasjon og en flytur er ikke nok. La oss bruke kløkt og fortsette samarbeidet, så vil vi etter hvert se store resultater!!

Takk Jonas! Stå på! Dette kan gå godt (Jeg har også fått erfare at hjelp til utvikling nytter!)

Jeg beklager å måtte si det Jens: Du har ikke vært like heldig med dine initiativ som Jonas!Jonas satset på samarbeid. Du har nå satset på grove kompromissløse trusler. Da møter vi som du nok nå har erfart, bare motstand, bitterhet og ytterligere innbitthet og negative tiltak!
Putin vartet opp med storstilt opprustning på grensa mot Ukraina. Hvorfor gjorde han det? Du vet det utmerket godt om du tenker deg om. Han er redd! Han er meget engstelig for hva Ukraina og NATO kan finne på. Opprustningen var neppe det klokeste han kunne finne på, men sånn går det ofte med folk som føler seg trykket opp i et hjørne.

Tenk over det: Det er vel ikke så rart at han blir engstelig? Da Porosjenko stilte til valg i 2014 lovet han folkeavstemning i Luhansk og Donetsk  slik at de kunne velge den side de ønsket, Øst eller Vest. Situasjonen var en helt annen enn i storparten av landet. De følte seg som Russere, og ville fortsette med sin fremtidige tilknytning også mot øst. Det gikk da  godt på Krim, de følte det også slik. Der hadde de folkeavstemning. Der fikk demokratiet seire. De fikk  tilbake sin tilknytning til Russland, alle var glade. Det ble ikke spilt en bloddråpe!
Putin hadde da også lovet å holde sin vernende hånd over Øst-Ukraina. Han føler seg naturligvis i en voldsom knipe. Nå har de sloss for sin uavhengighet fra Ukraina i 8 år, 14 000 er drept, områdene er ødelagte og folk er fortvilte både i øst og vest!
Jeg er dessverre  redd det er vår skyld: Da Ukraina, etter mange fagre løfter og store pengesummer (også fra Norge), knyttet seg opp mot vest, var det også gjort klinkende klart at Ukraina ikke skulle bli tatt opp i NATO. De skulle få fortsette som en demilitarisert buffersone mellom øst og vest.  Men nå truer du med det motsatte! Du er vel også medskyldig i at flere land i Vest-Europa sender våpen til områdene nært Russland. Nei, nei, nei! Det er ikke rart at Putin blir mer og mer engstelig!

Ennå er det ikke for sent. Ennå kan du be om folkeavstemning i Øst-Ukraina. Ennå kan du vedgå at Ukraina ikke bør innlemmes i NATO. Ennå kan du begynne å snakke konstruktivt med Putin. Ennå kan dere sammen utmerket godt finne ut at samarbeid er så mye bedre for alle på alle måter enn slike steile og avvisende trusler som du har prestert. Om USA da  vil kaster deg ut av NATO, betyr vel lite nå?

Du har ennå sjansen til å bli en hedersmann. Du har faktisk ennå sjansen til å redde verden!
Bjørn

 

 

Ukraina. Hvem har skyld i hva? Hva nå?

Krig, slossing og ufred er ikke noen fornuftig løsning på noe som helst! Det skaper bare nød og elendighet, lidelser, hat, flyktningekriser, forverring av problemene som skulle løses, og enorme ødeleggelser, som vi alle, innenforstående eller utenforstående, får lide av i lange tider. Det gir nok også det aller største bidrag til meningsløs CO2-utvikling og klimaødeleggelser.

Noen farlige krigssituasjoner kan også løses til alles fordel på en enkel måte, uten at en behøver å vise noe som helst annet enn sunn fornuft og kanskje innrømmelser av de feil en har gjort.  Noen ganger skyldes feilene den ene part, noen ganger bør en dele på skylden, og noen ganger den annen.
Beklageligvis har den mest skyldige part ofte de største vansker med å se hvilke feil de har gjort, innrømme det og komme med fornuftige innrømmelser og tiltak.

Aftenposten slår nå stort opp fare for russisk invasjon i Ukraina, og jeg leser mellom linjene at det hevdes at feilen ligger på Russisk side. Men gjør den det? Ukraina var gjennom alle år en del av det Russiske imperium, og etter 2. verdenskrig, av begge parter sett på som en gunstig og fredelig buffersone. Særlig i de østlige provinsene Krim, Donetsk og Luhansk var russisktilhørigheten og andelen av russere og russisktalende særlig høy.

Da det ble opprør på Maidanplassen i Kiev i 2014 , og utvilsomt et flertall av befolkningen ønsket en sterkere vestlig tilknytning, kanskje særlig p.g. av den lovede økonomiske vestlige støttepakke, ble president Janukovitsj  kastet, Porosjenko ble valgt og den vestlige tilknytning ble nærmest et faktum. De nevnte 3 østlige provinsene ville ikke være med på dette. Krimhalvøya som opprinnelig tilhørte den russiske sovjetrepublikk, ble under president Krustsjov, kanskje mest av praktiske geografiske grunner, overført til den ukrainske sovjetrepublikk i 1954. Det var åpenbart at det store flertallet der ville foretrekke heller å bli tilbakeført for å fortsette med tilknytning av Russland.  For å sikre legitimiteten av dette ble det den 16. mars 2014 hold folkeavstemning om saken. Vestlige observatører ble innbudt men kom ikke. Valget gikk likevel greit for seg, og over  96% av befolkningen stemte, som referert i Aftenposten, for en tilbakeføring til den russiske føderasjonen. Dette ble gjennomført, folk var fornøyde, og ingen blodsdråpe ble spilt.

Til tross for sin lovprisning av demokrati, falt dette tungt for brystet for vestmaktene, som siden aldri helt har blitt fornøyd med overføringen som  sett utenfra må sies å være fornuftig. De har i hele ettertiden kalt den fredelige tilbakeføringen for annektering, selv om det må være åpenbart for enhver, at det like gjerne var Ukraina som ble annektert av vestmaktene.  Før valget lovet Porosjenko provinsene Donetsk og Luhansk frie valg, underforstått at de, om de ønsket, heller kunne knytte seg til Russland enn å fortsette som en del av det vestifiserte Ukraina.
Med valget av Porosjenko som ny president, knyttet landet seg nært til vesten, utvilsomt etter ønske fra folk flest, men ikke fra folket i Øst-Ukraina! I all hast kom den Amerikanske utenriksminister   John Kerry farende, ga ytterligere støtteløfter. Dermed ble løftet om frie valg i øst-provinsene fullstendig neglisjert.  Folket i øst ble tvunget til å være med på lasset mot vest. Dette var til stor forargelse og motstand på de kanter, og så startet den ufred og kriging som siden har pågått mellom øst og vest i landet – og vel enda mer beklagelig, kampene ble støttet av stormaktene på begge sider.

Hvorfor i all verden skulle Amerikanerne og Vesten tviholde på å beholde disse provinsene som en del av Ukraina, i høyeste grad mot deres egen vilje? Måtte de ikke være fornøy med å ha karret til seg resten av landet, så fred og fordragelighet kunne bestå?  Annekteringen  (om vi kan kalle det så) fra vest har siden i stor grad  ødelagt utviklingen ikke bare i østprovinsene, men i stor grad i hele landet. Dette har skapt mistro og hat mellom øst og vest og har ødelagt mye av den fredelige utvikling som var på gang. Når russerne har forsøkt å holde sin vernende hånd over disse provinsene og gitt dem i alle fall moralsk støtte i kampen for frihet fra det nye Ukraina, har de blitt møtt med betydelige sanksjoner fra vest, Norge inkludert, og mistilliten og hatet mot vest har økt.

Når nå Aftenposten skriver om fare for invasjon i Ukraina, rett eller feil,  bør det være åpenbart at det finnes en enkel løsning på problemet:

La de østlige provinsene få frihet til å gjøre som de ønsker, å lene seg mot øst eller vest, la dem få gjennomføre frie valg. La det bli fred i området.
La oss endelig få se at vår Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO,  gjør noe viktig som gavner verdensfreden. La oss endelig få se at han kan vise litt selvstendighet, og kalle på frie valg og frigivelse av øst-provinsene i i Ukraina.

La oss få slutt på den nye kalde krigen som dette har skapt. La Øst-Ukraina få  holde frie valg. La dem få sin frihet. La oss alle få begynne på en fredelig æra med slutt på meningsløs skitt-kasting mellom øst og vest. La oss få slutte å være engstelige for ytterligere militær opptrapping og for de fullstendig meningsløse konfliktene, utvilsomt for størstedelen  skapt av oss! Nå har vi sjansen!  Det kan bli fred i verden om vi ønsker det!
Bjørn

Hurra! Endelig et lyspunkt for Erdogan og Tyrkia

Putin og Erdogan. Her er de tydeligvis blitt fortrolige igjen. Det går faktisk meget godt an for oss alle å bli gode venner. Det gjelder faktisk for deg og meg og alle andre statsledere også. Prøv å strekke ut en hånd, jeg tror ikke du vil angre det!

President Erdogan og hans Tyrkia har gjort mange dumme ting. Noe av det dummeste er vel at de ikke har bestrebet seg på å komme på godfot med Kurderne, men har i stedet valgt en evig slåsskamp.
Han har ikke alltid fått bare gode råd heller. Han sendte bud på NATO og Jens Stoltenberg da han følte seg presses både av Kurdere og Syrere. Stoltenberg mistet fullstendig hodet og svarte at de har rett til å forsvare seg! Hadde Jensemann tenkt seg om, kunne han vel heller ha sagt noe i retning av forsoning og om å snakke sammen, og om å legge litt planer med Kurderne. Men nei, såpass vett hadde ikke Jens.
Et Russisk fly kom visst nok over landegrensa til Erdogan – og pang! Erdogan var stolt over å skyte det ned og ødela naturligvis forholdet til Russland også. Det burde vel noen ha klart å regne ut på forhånd?
Så har Erdogan også fått smake litt mytteri om bord, av krigerne hans som ville gjøre kupp og overta styringa. Ja slik går det noen ganger når en stoler på soldater til å passe på seg. Da kan de falle i ryggen på den de skal passe. Igjen fikk vi lære det; et styre med krigsmakt er ofte farligst for en selv!
Men så: Etter å ha ødelagt så mye for seg selv og for Tyrkia, kommer Erdogan på den glupe idé, at det går an å krype til korset, og be om godt vær. Endelig har han glemt de dårlige rådene han har fått, vist seg modig og bedt om tilgivelse. Det later det faktisk til at Putin har gitt ham!
Antakelig blir det igjen sol og glade dager! Kanskje får han både oljeledning og turister tilbake fra sin mektige nabo, og kanskje vil det igjen bli avsetning på frukt og grønt. Å, hvor verden er fantastisk når vi bare vil det gode!
Så har det kanskje hendt at noen i Vesten har surmult litt, og tenkt at Erdogan skulle være vår venn, heller en Putins. Men kjære Vesten, ikke vær lei dere! Ikke prøv å stikke kjepper i hjulene for det som er bra! Forsøk heller samme taktikken selv: Gå til Putin dere også! Fortell at dere er lei dere for alt rotet i Ukraina. Si at dere vil akseptere folkeavstemning i Donetsk og Lugansk, og si at dere vil slutte å mane til mer kald krig, så skal dere se at både Vesten og Putin kan bli glade og lykkelige!
Bjørn

https://www.facebook.com/hannekristindarre?hc_location=friend_browser&fref=pymk