Stikkord: befolkningsreduksjon

Hva skremmer kloke mennesker?

Igjen fikk jeg et spørsmål jeg måtte svare på:

Vet du det ikke? Jeg trodde ikke en behøvde å være så klok for å finne det ut!
Sivilisasjonen trues av utslettelse – ikke fra naturens side, men fra vår egen!

Ikke så mye fordi vi er dumme, men mer fordi vi er grådige og egoistiske! Hva akkurat bare jeg gjør, eller du, betyr vel ikke så mye i den store sammenhengen, så da finner vi gode unnskyldninger!

  • Hamaslederen er nå drept og Israelerne fryder seg. De forstår ikke at de bare har fått hatet og elendigheten til å vokse enda mer, og at alt blir bare verre.
  • De finske skogene og mange andre med dem dør. Oksygenfornyelsen og CO2-begrensningen stopper da opp. Klodetemperaturen og uværene vokser og du får også mindre pustekraft.
  • All verdens ressurser brukes opp, særlig fordi vi er blitt alt for mange, og har alt for store krav. Likevel blir vi oppfordret til å føde enda flere barn!
  • Naturen tørker, og brenner mye mer og lettere nå enn før. Alt forsvinner, men vi i nabolandene som har slukkekapasitet gidder knapt å løfte øyebrynene.
  • Verden fortsetter å sloss med enda mer opprustning og krig – fordi vi vil karre til oss mest mulig. Vi innbiller oss at vi «hjelper» noen til frihet og fred mens hatet, grusomhetene og tæringen på resursene plyndrer naturen og tilværelsen bare mer og mer.
  • Vi påstår at vi løser CO2-problemet med ny utvikling, men ser ikke at innsatsen for å få det til langt overstiger resultatene av å lykkes. Hva tror du vindmølleproduksjonen og elbilene egentlig har kostet av innsats og tæring på naturen?
  • Skal jeg fortsette denne lista – eller vil du?

Eller kanskje du heller vil hjelpe oss: Å begrense folkeveksten, å motarbeide fiendskap og krig, og å redusere forbruket? Vi har da vel nok klokskap til det?
Bjørn

Burde vindturbinene på Fosen rives?

En bør aldri bygge noe som helst uten at alle konsekvenser er utredet og alle berørte har fått sagt sin mening. Der er alltid kryssende hensyn og følger.

Du trenger den strømmen du får, og vi har for lite av den! Hvorfor det? Primært fordi både folketallet, kravene og det individuelle forbruket øker og vi «trenger» stadig mer bygg, bedrifter, veier, mat og klær som alt trenger strøm.
Vi burde egentlig klare oss godt med vannkrafta, om vi ville stanse befolkningsveksten og redusere kravene. Det aller enkleste og viktigste er naturligvis å redusere befolkningsmengden, kravene og forbruket, men det mases dessverre hele tiden om det motsatte! Hva vil du?

Da blir spørsmålet: Hvordan skal vi dekke kraftbehovet? Vannkraft, Vindkraft på land eller hav, Solstrøm, Kullkraft, Gasskraft, Bølgekraft, Kjernekraft, Jordvarme eller hva? Selvfølgelig må vi da vurdere fordeler og ulemper. Alle har de ulemper, større eller mindre! Jeg vil gjerne sette opp et regnestykke, men er ennå ikke klar for det. Men dette er vel noen av de viktigste faktorene:

Hva er ulempene med vindkraft på land?
– Investeringer i forhold til produksjon og levetid: Langt ifra blant de verste. Svært mye bedre enn havvind.
– Ofring av liv for mennesker og dyr: Faktisk blant de bedre. ( De desidert verste her er nok kullkraft og kanskje kjernekraft)
– Natur- og arealbelastning: Får vindkraftra levetid, er den kanskje den beste av alle, noen få kvm og noen enkle adkomstveier, som kan gro til. Vesentlig bedre enn vannkraft!
– Utseende: Som med motene, et spørsmål om innstilling til saken!
– Tid for strømproduksjon i forhold til forbruk: Så lenge vi har vannkraft ved siden av, er det et begrenset problem.
– Lyd: Normalt moderat og søvndyssende
– Klimabelastning: Moderat. Den stagger også vinden i området!
– Beiteutnytting: Sannsynligvis et spørsmål om tilvenning. Da de første bilene kom ble hestene livredde. Nå enser de dem ikke!

Vi kan ikke si nei til noe uten å si ja til noe annet. Hva velger du da? (Personlig ser jeg at befolkningsbegrensning er det viktigste. Den sparer oss ikke bare for folks kraftbehov men også for  videre utbygging av bygg, veier, industri m.m. som alt igjen krever strøm og bryter ned naturen. Å redusere folketallet henger ikke bare sammen med fødselsraten men mer med innvandringen.  Nøden i verden lindrer vi ikke ved å ta folk hit, men ved å hjelpe folk der de hører til. Det har jeg god erfaring for!)

Vindmøllene står der allerede og belastningene er små i forhold til andre alternativer. De gir store fordeler i forhold til belastningene. Å flytte dem er nå svært krevende og virker mot sin hensikt!
Vindmøllene gir inntekter. Sørg da bare for at disse kommer lokalbefolkningen, reindriftsamene og reinbeitingen til gode i stor grad så tror jeg alle kan bli  godt fornøyde.
Bjørn

Om oljepolitikk og brudd i regjeringsforhandlinger.

Bruken av olje som brensel i verden må reduseres. Klimaet viser allerede dype forandringer med økt temperatur og voldsomme væromslag, med brann- flom-,   og vindkatastrofer. Verre ser det ut til å bli. Årsakssammenhengen synes meteorologene å ha gitt oss en plausibel forklaring på.

Rovdriften på oljeressursene er også så drastisk at vi om i få år vil kunne savne olje til mange viktigere formål enn forbrenning. Vi vil trenge olje til smøreolje, plastråstoff og mye annet, mye som ennå i stor grad er ukjent for oss. I fremtiden å tenke på at vi skuslet bort disse ressursene, som utvilsomt kommer til å stige enormt i verdi  – at vi brente dem opp,  vil nok  stå for fremtidens mennesker som komplett idioti. Enhver fornuftig tankegang bør innebære at vi verdsetter den stigende lagerverdien kanskje høyere enn både bankbeholdning, aksjer og eiendom!  Fremtidens mennesker vil se hoderystende på oss som benyttet oljen til brensel og klimaødeleggelser for å skaffe oss inntekter vil slett ikke hadde bruk for. Det var inntekter som gikk til fullstendig unødvendig forbruk. Disse inntektene var med på å ødelegger vår moral, vårt klima og uerstattelige naturressurser.

Altså må vi både av økonomiske og behovsmessige grunner ta vare på oljeskattene. Men så er spørsmålet; hvordan gjør vi det best? Skal vi bare satse på å skru igjen våre kraner, å begrense tilførselen fra Norge, eller vil det være bedre heller å begrense behovene?
Begrenser vi produksjonen ensidig hos oss, må vi anta at det vil være til glede for andre som dermed  kan øke sin utvinning. Det synes altså å bli symbolpolitikk med liten virkning. Produksjonsbegrensning vil føre til prisstigning, og prisstigning vil gi insentiver til omlegging til mer miljøvennlige energikilder, men jeg er redd for at ensidig norsk innsats, vil bety svært lite på verdensmarkedet.

Selvfølgelig, vi har andre, svært lite påaktede muligheter:

  1. Fornuftig samarbeid mellom verdens oljeproduserende land der alle begrenser produksjonen for en balansert forpliktende reduksjon i tilførselen av olje. Det vil ikke bare begrense tilførselen, men også øke prisen. En slik prisøkning vil kunne gi langt bedre utbytte til alle oljenasjonene enn produksjonsøkning! Produksjonsbegrensningen må styres slik at helt vitale behov blir dekket, men også slik at insitamentene til å påskynde omlegging til mer klimavennlige energikilder styrkes.
    OPEC (organisasjonen av oljeeksporterende land) har  gjennom mange år hatt en slik rolle. Men dessverre har der vært piratnasjoner som ikke har villet være med i organisasjonen og har sabotert avgjørelsene i OPEC. De har benyttet anledningene til å øke sin produksjon og sin fortjeneste. Norge har kanskje vært den viktigste blant disse! Da dette skjedde i begynnelsen, bodde jeg i det fattige oljelandet Indonesia. Kåre Kristiansen var oljeminister i Norge. Folket der var rasende på oss. Jeg ville overleve og var feig nok til å si jeg var svensk!
    Det er helt nødvendig, og alle oljenasjoner, Norge inkludert, vil tjene på å bli med i OPEC. Vi kan da få til kontrollert reduksjon i produksjonen og dermed økt pris. Det vil utvilsomt være en vinn-vinn-situasjon for økonomien, klimautviklingen, og begrensning av ødeleggelsene. Skulle noen være misfornøyd med OPEC kan det naturligvis etableres en ny verdensomspennende organisasjon for styring av produksjonsfordelingen.
  2. Begrensning i/opphør av unødvendig energiforbruk. Begrensningen kan dreie seg om:   Biltrafikk med unødvendig kjøring, alt for energikrevende biler med høy hastighet, store tunge kjøretøyer.  Begrensning i produksjon av unødvendige og dels skadelige produkter. Opphør av unødvendig byggevirksomhet og veiutbygging.
  3. Omlegging fra forbrenning av olje til utvikling og økt anvendelse av naturvennlige fornybare energikilder. Særlig vind- og solenergi har stort potensiale. I fremtiden kan bølgekraft og sikker atomenergi antakeligvis bli en praktisk mulighet.
  4. Befolkningsreduksjon. Dette er tvingende nødvendig av mange grunner, også for å begrense energibehovet. Befolkningsøkningen medfører overproporsjonalt forbruk på mange områder som byggevirksomhet, veiutbygging og industriutbygging.
  5. Begrensning/opphør av internasjonal konfliktskapning, trusler, opprustning og krig. Dette er naturligvis den mest meningsløse og unødvendige av alle energiforbruk. Det har utelukkende negative konsekvenser for forbruket, særlig til: Våpenproduksjon. Trening og ødeleggelser. Trusler i stedet for samarbeid. Menneskelig degradering. Gjenoppbygning.

—-oo0oo—

Nå får de politiske partiene ikke til å samarbeide i regjering, fordi de ikke blir enige  om i hvilken grad vi bør begrense oljeutvinningen og oljeletingen.  Kan vi overbevise dem om at det er bedre å arbeide for samlet internasjonal produksjonskontroll og fornuftig styring av forbruket, burde alle kunne enes!
Bjørn

OVERBEFOLKNING! Befolkningsreduksjon en stor nasjonal fordel, også økonomisk!

Mange engasjerer seg sterkt i spørsmålene rundt klima, global oppvarming og CO2  –  og med rette! Det settes mål for hvor mye nasjonene må redusere sine CO2-utslipp, og det settes tidsfrister. Vi kan ikke overleve lenge uten reduksjon!

Det er bare det at ingen til nå har klart å holde disse målene. Hovedårsaken er åpenbar, men det er det få som bekymrer seg over.  Om en skulle klare både å begrense resursforbruket og CO2-utslippene per person, så hjelper det lite når folketallet stiger!

Ikke bare CO2-økning, like galt er det at jordbruksarealene som vi skulle leve av, skrumper inn (nå med hele 6 % over de siste 5 årene). Trafikkproblemene øker og det må stadig bygges mer boliger og industri. Dyrkbar jord blir lagt under mer og mer asfalt.  Asfaltjungelen strekker likevel ikke til til trafikken.  Nei, vi vil ikke ha noen ny enorm E18, men køene blir lengre og lengre.

Attpå til sier mange at vi må føde flere barn, så noen kan ta seg av oss når flere blir eldre. Alle bør vite at det å bli flere er som å pisse i buksa, det blir varmere med det samme, men etter hvert temmelig kaldt og ufyselig.  Samtidig som vi skriker om behov for mer omsorgstjenester, hyler vi  paradoksalt nok også om for få arbeidsplasser! Produktiviteten per person har økt til det mangedoble på få år, noe som gjør vi har rikelig med menneskelige resurser til økt pass og pleie.  Men omstillinger i arbeidslivet er det naturligvis behov for.

Vi skryter av at folketettheten i Norge er lav, 14 personer pr. kvadratkilometer. Men når vi tar i betraktning at nesten 97 % av arealet vårt er fjell, myr, skog og ikke dyrkbar utmark, så blir tettheten på  de levelige områder 420, nesten like tett som i India!

Men allikevel, hvorfor mase om overbefolkning her i dette lille landet?  Jo, er det noen som må gå foran med effektiv folkebegrensning så er det nettopp vi! I følge Verdensbanken har nordmenn et gjennomsnittsforbruk, som er 23 ganger høyere enn kinesernes og 45 ganger høyere enn Indernes. Å redusere med  én av oss, gjør om lag samme nytte for miljøet som om vi fjerner 23 kinesere! Så ingen steder er befolkningsreduksjon mer effektivt enn nettopp her! Dertil må vi regne med at det vi gjør, har en betydelig signaleffekt, og kan bli en viktig drivraft for andre til å følge i våre fotspor.

Noen sier at befolkningsreduksjon i et stort land monner mer enn i et lite. Kina med sine 1.38 milliarder mennesker har 270 ganger flere innbyggere enn Norge. Men kjære vene, det er da ikke hvordan landegrensene trekkes som betyr noe! Ingen ting forandres om vi slår Norge sammen med Europa eller om vi deler opp Kina i mange små land! Men så vet vi også at Kina og India er blant de få som virkelig har gjort noe med problemene.  Kineserne har klart å redusere befolkningstilveksten til under 0,5 % pr år, mens Norges befolkning øker 2-3 ganger raskere! Allikevel, vi har ikke gitt Kineserne annet enn kritikk for innsatsen. Innbyggertallet i  ulike områder øker i dag omtrent som følger:

 Det kan høres ut som om befolkningsreduksjon er et offer vi må bære. Men det er det da slett ikke! Det å bli færre er utelukkende en vinn-vinn situasjon! Vi får rikeligere med plass og ressurser til alle, ingen boligkrise, færre arbeidsløse, E18-utbygningen blir helt unødvendig, vi kan jobbe og streve mindre med alle slags utbygninger, vi får beholde det som er igjen, både av naturen vår og jorda. Vi får mindre forurensning, vi kan eksportere energi, vi kan koste på oss kortere arbeidstid, og får faktisk mer kapasitet til å ta oss av hverandre. Befolkningsreduksjon har utelukkende fordeler! Når vi får det til, kan vi se en lys fremtid i møte!  Nei det er ingen ulykke for industrien og handelen heller, mer kapasitet blir ledig for eksport, lønningene vil strekke lengre når vi slipper mange utbygningsoppgaver, vi blir mer konkurransedyktige overfor utlandet, og vi få mer ressurser til eksportindustri, når ikke så mange her hjemme må  tilfredstilles. En viss omlegning må det til etter hvert, men det kan vi bare være glade for!

Så gjenstår det bare et spørsmål om hvordan vi skal få til en effektiv befolkningsreduksjon. Hvilke virkemidler skal vi bruke?  Den lista kan bli lang, mulighetene er store og enkle. Vi trenger neppe drastiske tiltak. Vi trenger slett ikke sette barna ut i skogen for at de skal dø!!! Men la oss begynne, her er det rom for mye diskusjon og politikk! La meg nevne noen åpenbare strakstiltak:

  • La oss for det første slutte å hyle om at befolkningsøkning er nyttig, men innse at befolkningsreduksjon er livsviktig og en stor fordel for oss alle.
  • Vi bør stanse arbeidsinnvandringen. Den tapper også andre land for viktig arbeidskraft.
  • La oss lære oss selv at små familier er en fordel for alle, og at vi bør bestrebe oss på å nå  et barneantall i snitt et sted mellom en og to per familie.
  • Vi må gjøre hva vi kan for å forhindre uønskede graviditeter og barnefødsler som er en ulykke for alle. Vi bør gjøre angrepillen lettere tilgjengelig og gi et forbedret tilbud om sterilisering etter barnefødsler.
  • Vi må trappe ned økonomisk premiering av store barnekull
  • Vi må få bedre kontroll med tilstrømningen av opportunister som kaller seg flyktninger, og øke hjemsending av flyktningene etter opphør av problemsituasjoner i hjemlandet.
  • Samtidig må vi slutte å planlegge økt utbygning for en befolkningsøkning som ikke må finne sted

Denne lista kan uten vanskeligheter bli veldig mye lengre. Det er bedre å ta godt vare på barna våre enn å sette til verden for mange av dem! La oss sette i gang, så vi kan se en lysere og lettere fremtid i møte for den enkelte og for landet vårt!
Bjørn

Er det sånn vi vil ha det?