Stikkord: bedre løsninger

Hva bør en realistisk fredsavtale mellom Ukraina og Russland inneholde?

Dette bør være de viktigste betingelsene, både for å kunne bli enige, og for å sikre en best mulig fremtid for alle:

  1. Ukraina må ikke slutte seg til NATO eller annen militær virksomhet på noen måte.
  2. Øst-ukrainske provinser må selv, etter folkeavstemninger, stå fritt til å bestemme graden av sin tilknytning både til Russland og Vesten.
  3. Ingen militær aktivitet eller bevæpning må finne sted mot hverandre i noen av de 2 landene
  4. De to landene skal utvikle samarbeid og tillit med hverandre og stå fritt til å utvikle samarbeide også med den vestlige verden.
  5. Russland skal delta i reetablering av den ukrainske infrastrukturen etc.

De to første punktene, som også var årsaken til Putins invasjon, er åpenbart en betingelse for Russerne. De kan også sees som en nødvendighet for fred, tillit og samarbeid på varig basis mellom de to landene. Det vil også nødvendigvis Vestmaktene måtte innse og innfinne seg med. Uten vil der neppe kunne bli noen varig fred.

Jeg går ut ifra at dette vil være en god basis for varig fred. Jeg tror også at begge parter kan akseptere disse punktene uten problemer, nå kanskje også amerrikanerne. Men hva med europeerne?

Har du noen forslag til utdyping av noen av disse punktene eller ytterligere taker?
Bjørn

Hei hei!

Har du savnet meg? Denne siden har vært borte i flere dager. Nå er jeg i hvert fall omsider tilbake og du kan lese alt jeg har skrevet, er det vel de 10 siste årene! Jeg tror nok at der står forskjellig tankevekkende også bakover i tiden, selv om jeg håper jeg kan forsyne deg med viktig lesning også videre fremover.
Nå finner de på så fryktelig mye galt så jeg har litt dårlig samvittighet for alt jeg ikke har skrevet!

Det verste er vel at jeg slett ikke har fått overbevist alle  om at den krigsfrykten og den meningsløse opprustningstanken de nå er besatt av, er fullstendig meningsløs!  De snakker om avskrekking. Men den som kan tenke litt selv ser nok at opprustning slett ikke skaper avskrekking. Tvert imot, det skaper voldsom frykt og PÅSKREKKING!  Jo mer vi ruster opp og jo grusommere vi gjør oss selv, desto engstelige blir naturligvis andre for hva galt vi kan finne på – og det ser bestemt ut for , for andre, at det er det vi vil.  Og de er vel ikke stort bedre enn oss: Motsetningene og hatet vokser. Og det gjør også frykten  og gjenopprustningen. Og det er på grunn av oss og vår oppførsel!!! Da vokser naturligvis krigsfaren også: Og det er på grunn av oss og vår oppførsel, intet annet!!!

Tenk om vi i stedet hadde kastet alle sanksjoner på dør, vist oss litt vennlige og tillitsfulle,  og heller tatt opp igjen alle samarbeidsprosjektene vi hadde med Russerne, vist oss litt vennlige og forståelsesfulle, kommunisert positivt, kanskje gitt noen gode råd og hjelpt til der det var behov for det, så ville både tilliten, lyttemuligheten og samarbeidet vokse. Ingen ville lengre føle frykt og  behov for noen opprustning! Tenk over det. Det ER sant!
Russerne har da heller aldri truet oss og de har slett ikke under noen omstendighet vært negative mot oss av andre grunner enn frykt og gjengjeldelse.

Snart må vi også innrømme at «hjelpen» vi har sendt til Ukraina ikke har ført til annet enn økt elendighet, med ødeleggelse, drap og forbitrelse + de vanskeligheter vi har satt oss selv i!

Tenker vi over det, forstår vi kanskje også Putin: Han har villet at de som ønsker det skulle få fortsette sitt samforhold med Russland. Og det var vel ikke galt? Han trodde også han skulle få en slutt på borgerkrigen som av den grunn hadde rast i 8 år. På grunn av oss vokste det over alle hauger med elendighet. Det hadde han ikke regnet med!

NATO har vist seg særlig arge og morske overfor han, nektet overhode å snakke litt fornuft sammen. Det er vel ikke så rart at han er engstelig for at de skal få makt også i Ukraina og kanskje opprette kanonstillinger på grensa???

All den grusomme krigen skyldes faktisk bare diss to vel relativt forståbare og meningsfull formålene!!!   Huff, huff hvor vi kan skamme oss!

Jeg skulle visst bare si at når jeg  har vært borte noen dager med denne siden så skyltes det noen små tekniske feil med en betaling.  Jeg får kanskje skamme meg  litt over det også?

Hjertelig hilsen og velkommen tilbake fra
Bjørn

Hvordan kan vi løse Ukrainas problemer og samtidig skape et bedre liv for oss for alle i Verden?

Ja vi bør hjelpe Ukraina! Mye er ødelagt og mange lider. Men det er ikke våpen de trenger nå! Får de mer våpen vil de bruke dem, krigen vil fortsette og alt blir bare verre. Våpenbruk vil alltid hevnes fra den andre siden, hatet og krigen vokser og fornuftige forhandliger blir vanskeligere å få igang.

Nå står fredsforhandlinger for døra. Blir Trump enig med Putin, eller har han kjeftet ufornuftig eller stilt umulige krav? Jeg vet ikke!

Putin på sin side har i alle fall igjen og igjen kommet med det samme tilbud:

  1. Vi må la de Ukraina-områdene som ønsker det få fortsette sin nære kontakt og samarbeid med Russland.
  2. Ukraina må holdes fri fra NATO.

Dette har Putin holdt fast ved siden krigens første dag og nevnt igjen og igjen, sist nå før jul. Mer enn dette skal det ikke til for å oppnå fred og samarbeid. Det er en virkelig katastrofe at dette ikke har blitt akseptert forlengst. Vi må innrømme det: Det er faktisk rimelig og fornuftig! Putin har strukket seg langt og akseptert at nesten hele Ukraina har skiftet tilknytning fra Øst til Vest! Det er langt ifra noen grådighet som mange i vår sfære har antydet!
Senest forrige uke traff jeg Ukrainere fra Donbass som fortalte meg at de og majoriteten der alltid har hatt sin slekt i Russland. De snakker russisk og ønsker å fortsette den nære kontakten med Russland. De fortalte meg at krigen har hatt liten betydning for deres ønsker.

Å nekte majoriteten å fortsette sine tilknytninger er naturligvis drastisk og udemokratisk! Presidentkandidat Poroshenko tilbød dem derfor som vi husker folkeavstemning om sin fremtidige tilknytning. Dette falt ikke i smak hos amerikanerne ettersom de sterkt ønsket kontroll over hele landet. De sendte derfor sin utenriksminister John Kerry som fikk avlyst folkeavstemningen og noen tilknytning til Russland ble nektet dem. Forbitrelsen ble stor, særlig i Donbas-regionen. Dermed startet borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14 000. Til slutt ble borgerkrigen for mye for Putin og han gikk til invasjon for å få rask slutt på den. Rask slutt hadde det nok også blitt om ikke USA med Europa hadde intervenert med sine våpenleveranser.

At Putin også er engstelig for å få NATO’s kanoner rettet mot seg fra Ukraina en nok også lett å forstå. Derfor vil han ikke akseptere noe NATO-medlemskap. Til en sammenligning: Hva om Putin etablerte baser i Canada på grensa til USA?
Egentlig var Ukraina ment å være en buffersone mellom øst og vest.

Fremstilling av disse realitetene ble i ettertiden fortiet i Vesten. Vi forsøker å sette Putin i det grusomste tyrann-lys. En fullstendig urealistisk tanke om at Putin tenker å gjenerobre resten av Ukraina og å angripe vestlige Europa-land har vært gjentatt til det kjedsommelige. Der finnes ikke noen fornuftig grunn til slike antakelser. Vi har aldri heller overhode mottatt noen trusler fra Russland, og vi fikk betydelig assistanse fra Russland under 2. verdenskrig. Allikevel bruker vi hele tiden disse forholdene, oversvømmet med egen propaganda og sverter Putin i urimelig grad. Det har fått oss til å engste oss for russisk angrepskrig! Det har dessverre ført til betydelig meningsløs invasjonsfrykt og til sanseløs opprustning. Både opprustingen, sjikanen og nedrakkingen har nok gjort Russerne engstelige for angrep fra oss. Vi må også regne med at det vil skape gjensidig opprustning mot oss, og en stadig forverring av de internasjonale forhold.
På toppen av det hele er det utrolig nok ingen Europeiske ledere som har villet snakke fornuft med Putin. Det har til og med Stoltenberg skrytt av! Det tyder absolutt ikke på at vi ønsker noen slutt på krigen!
Det later nå dessverre også til at alle våre stortingspolitikere har latt seg lure og blitt sanseløse krigshissere!

Vi har oppført oss så meningsløst at det er helt utrolig! La oss nå få slutt på vår meningsløse innstilling og oppførsel. La oss stanse våpeneleveransene og ikke gjøre situasjonen ytterligere kritisk. La oss snakke med Putin og finne ut at vi meget enkelt kan få slutt på krigen. La oss heller gå sammen om en fornuftig gjenoppretting av samarbeidsforholdene. Jeg tror faktisk Putin vil ønske det hjertelig velkommen! Med økt samarbeid kan vi arbeide for løsning av alle unødvendig problemer, problemer som vi selv i stor grad har forårsaket!
La oss heller konsentrere oss om å hjelpe hverandre og andre nasjoner. La oss heller gå sammen om å løse verdens reelle problemer med konflikter, overforbruk, forsøpling, CO2, klimakrise, fattigdom, overbefolkning, svak økonomi og mat. Da kan vi oppnå tillit og reell trygghet gjennom å vise verden at vi ikke er farlige men arbeider for å løse reelle problemer. Da kan verden se at ingen trenger å ruste opp mot oss!

Dette er slett ikke utopi! Verden kan bli et fantastisk sted for oss alle. Vi er i stor grad ansvarlige for situasjonen. Størst ansvar hviler på våre politikere og stortingsrepresentantene. I øyeblikket ser det dessverre ut til at de og vi alle har havnet i grøfta. Tenk om jeg kunne har uttrykt dette litt bedre, så kanskje vi kunne få dem alle til å krype opp igjen og begynne å gjøre noe positivt for verdens utvikling!
Bjørn

Hvordan kan vi løse klimakrisen og overleve?

Som du vet skyldes oppvarming av atmosfæren først og fremst økningen av CO2 i lufta. Derfor gjøres det forsøk på å begrense CO2 utviklingen som hovedsaklig skyldes forbrenning.

Vi har da 3 (eller 4) muligheter:

  1. Vi kan la naturen med skogen omdanne CO2 (kulldioksyd) til oksygen og kullstoff
  2. Vi kan grave CO2 dypt ned i bakken og håpe at den forblir der.
  3. Vi kan begrense forbrenningen på jorda.

La oss nå titte litt på disse 3 mulighetene:

  1. Det er primært skogen og litt plantelivet som omdanner CO2 til O2 og kullstoffholdige produkter som ved, planter og etter hvert olje. Men som vi vet, ingen av disse varer evig, og da er vi like langt. Den viktigste, skogen, har vi for en stor grad hugget ned så den funker ikke lengre godt nok! Skogen fortsetter også å forsvinne, mer og mer!
  2. Vi tror vi er veldig smart når vi presser CO2 ned i grunnen. Men der 4 problemer med det:
  • Det skapes mye CO2 ved å fange den og presse den ned. Det forsvinner ut i lufta! (Jeg håper det ikke er mer enn vi har fanget og presset ned(!).
  • Vi har presset den ned under høyt trykk, og kanskje prøvd å forsegle med betong, men kan noe komme opp igjen? Fjellet er vel ikke helt tett? Eller hva om det kommer et jordskjelv eller noe som frigjør det hele? Skulle der da komme en sky med CO2 kan vi stryke med om det kommer over 3% i lufta, og i verste fall kan vel skyen strekke seg noen mil?
  • Og, hva presser vi ned? CO2 er da faktisk 73% oksygen som er stjålet fra lufta! Jo flinkere vi er å kvitte oss med CO2 desto mindre oksygen har vi igjen å puste i! Neida, ikke vær redd i dag, der blir mye igjen, men hvor lenge skal vi holde på? Du har kanskje vært på høyfjellet og merket bitte lite lavere oksygentrykk, eller du har vært på sykehuset og fått litt mer? Kanskje merket du da at du kviknet til?
  • Det trengs mye maskiner for å fange, frakte og få presset ned CO2. Hvor mye CO2 tror du det har kostet å utvinne fra gruvene, lage og å få på plass dette utstyret? Begynn å regne på det du! Det er ikke verken lite eller enkelt!

3. Riktig!: Eneste sjanse vi har igjen, er å begrense forbrenningen på jorda! Og hvordan vi du klare det? Joda du kan isolere huset ditt og du kan installere varmepumper til du blir grønn! Jo forsiktigere du lever, dess bedre går det!
Men hvor mye hjelper det? Jeg kan forsikre deg: Både varmepumper og glassvatt krever mye CO2 for å komme til verden! Og dessuten: Du må ha mat, du må ha klær du må ha et sted å bo! Frem for alt, du må få lov å puste og å puste ut CO2, hele tiden! – dag og natt!

Vi vet vel også nå at mye CO2 og oppvarming har en akselererende effekt: Uvær, med både flommer og uttørking, og voldsomme branner med enorm CO2-utvikling ser vi mer og mer av. Permafrosten som også har lagret CO2 slipper den fri når den smelter!

Hmmmm. Så hjalp ikke det heller! Da finnes der bare en løsning igjen: Vi må bli færre mennesker på jorda. Vi er blitt alt for mange! Vi er kommet godt over tålegrensa! Vi må få færre barn! Det er det eneste du kan være sikker på vil hjelpe! Vi må få slutt på alt tullpratet om at vi trenger flere barn! Vi er allerede alt for mange på denne jorda! Det er da vel bedre å komme ned i et fornuftig antall enn at menneskeheten etter hvert, innen overskuelig fremtid, skal dø?
Ikke ta det tungt!: Vi kan få bedre plass, i stedet for å bygge og utvikle så voldsomt og sitte fast i en stadig tettere bilkø, bygge mer veier og stresse med for mange barn kan vi slappe mer av, og få mer fritid!
Men: Ikke legg skylda først og fremst på afrikanerne som får for mange barn. Det er viktigere at vi blir færre enn dem selv om her kanskje er bedre plass. er det kanskje ingen som etterlater seg mer CO2 enn nettopp oss!
Bjørn

Slik bør vi behandle Strømprisene!

Europa har for lite strøm til sin alt for store befolkningsmenge! Derfor vil de ha styring på oss og diktere, ikke bare hva de skal betale for strømmen vår, men også hva vi skal betale for å bruke den selv! De vil at vi skal betale like mye som dem. Om natta kan de bestemme at det skal betales en moderat pris, for da har de kapasitet nok i vindmøllene sine. Om dagen skal vi betale blodpris, så vi like gjerne vil levere strømmen til dem!

Dette er det rene tøv! Men misforstå meg ikke: Det er viktig at de får strøm fra oss:

  • Det skaper vennskap og bedre samarbeidsforhold
  • Det gjør at de bruker mindre kullkraft som forsøpler og ødelegger verden
  • Det gjør også at når de får bedre tilgang til strøm fra oss, vil prisen de må betale bli litt lavere. Så glade kan de bli!

Men det er ikke viktig at vi betaler like mye som dem! Prisen til oss bør vi kunne bestemme selv! Neida, den bør heller ikke være for lav. Det må ikke være slik at vi sløser bort strøm, men heller slik at vi utnytter den best mulig til fornuftige formål. Den bør heller ikke være så høy at det skaper problemer verken for private eller for bedrifter som ikke lengre får råd til å produsere viktige varer! Den bør være såpass høy at vi får lyst, både å isolere husene våre bedre og gjerne montere varmluftvifter!

Prisen vi skal betale bør vi best kunne styre selv. Den er verken så høy som den Europa må betale, eller på noen måte svare til de prissvingninger som nok er fornuftige i Europa. Vi bør også selv kunne styre når vi vil levere strøm til Europa og når ikke. Selvfølgelig er det best for oss å eksportere på dagtid når prisen er høyest. Ikke bare for å få best betalt, men også fordi det er da de har det største behovet. Det er en vinn-vinn situasjon! Til forskjell fra Europa er vi også i den heldige situasjon at vi har store magasiner og kan kontrollere fordelingen av strømproduksjonen etter behovet, og ikke så mye etter naturens luner!

Lokalprisen på strøm må vi da i herrens navn kunne bestemme selv! Vi trenger heller ikke utsette oss selv for slike jojo-priser som er fornuftige for situasjonen i Europa.

Det er veldig greit at Europa bestemmer sine priser, og at vi leverer til dem eller de prisene. Men å overlate prissettingen for lokalmarkedet i Norge til Europa er fullstendig meningsløst! De må bli annerledes og bestemmes av oss etter våre lokale forhold.

Strøm er mangelvare i Europa, og europeerne bør være hjertelig glade for all den strøm vi kan levere! Vi er da vel hjeller ikke slike kujoner eller krypere at vi ikke klarer å forhandle oss frem til fornuftige betingelser? På dette området er det vi som sitter med alle trumf-kortene! Sett i gang!
Bjørn

Fred og Rettferdighet FOR – er nå blitt godkjent som politisk parti!

Jeg ble veldig glad da jeg så at Fred og Rettferdighet som jobber mot opprustning, fremmedhat og krig var blitt godkjent som et politisk parti. Det er uhyre viktig! Jeg meldte meg inn. Kanskje du også burde gjøre det?
Om denne gang ikke mer enn en motstemme på Stortinget, bør det kunne virke oppvåknende på alle som nå jatter med de som tror mer på opprustning enn på omsorg og samarbeid.
Jeg har gjennom tidene hatt mine håp både til Venstre, KRF, SV , MDG og Rødt – men har blitt skuffet etter hvert som de mer og mer har sviktet sine fredsidealer. Venstre er kanskje blitt den verste krigshisseren av alle? Nå må du hjelpe til så ikke det samme skjer med FOR!
Har du noen gang sett noen som har blitt avskrekket av opprustning og trusler? Nei, det virker alltid motsatt: Det fører til angst, kapprustning og påskrekking! Økende frykt, hat og gjensidig opprustning med økende krigsfare er resultatet!
Omsorg, hjelp og samarbeid fører til tillit og AVSKRERKKING!
Bjørn

Tror du Trump kan få til en rask og trygg avslutning av Ukraina-krigen?

At han kan gjøre det er åpenbart. Det er slett ikke vanskelig! Hva han kommer til å gjøre er et helst annet spørsmål! Jeg er spent! Det vet jeg ingen til om!

Putin har igjen og igjen bedt om forhandlinger. Han har hele tiden satt to betingelser:

  1. Russland beholder kontrollen over områdene de nå har besatt.
  2. Ukraina holdes fri fra NATO.

Zelensky har lenge uttrykt noe annet, men som vi vel husker, og som du fortsatt kan høre på Dagsnytt fra samme dag, uttrykte han den 29. november 2024 at han kan tenke seg å gå inn i disse forhandlingene og akseptere i alle fall Putin’s betingelse nr. 1. Betingelse nr. 2 uttrykte han seg ikke like klaret om, men det er tydelig at det først og fremst er NATO selv og USA som ønsker å innlemme Ukraina i NATO.

Når både USA og Russland gir Ukraina forsikring om, og klarhet i, at ingen av dem vil forsøke å endre på den status som Ukraina nå kan oppnå, er det ingen grunn for Zelensky å være engstelig for at ikke Ukraina kan eksistere i trygghet i fremtiden.
Jeg tror alle forstår at Russerne med god grunn er svært engstelige for Ukrainsk NATO-medlemsskap. Det bør det ikke være vanskelig for noen av oss å se den trussel russerne fra sin posisjon føler av dette!

De områdene som nå er okkupert av Russerne dekker i en stor grad de samme områdene som etter Maidan-opprøret var sterkt imot å adskilles fra sin Russland-tilknytning. Folket der har for en stor del russisk opphav, de snakker russisk og hadde mye kontakt med Russland. Derfor startet de også borgerkrigen i 2014 som varte i 8 år og drepte mange tusen.
Det bør heller ikke være vanskelig for oss å forstå at skulle disse områdene forbi Ukrainske uten Russisk tilknytning, vil der ikke oppstå noen tilfredshet. Der vil heller ikke bli trygghet mot nye opptøyer.

Kanskje er det dette Trump har sett klart, og at han derfor ikke ser noen fordel i “tvangsinnlemmelse“ av de opposisjonelle provinsene i et Vestlig orientert Ukraina.
La oss nå endelig håpe at vi med Trump kan få en slutt på den totalt ødeleggende og meningsløse Ukraina-krigen! Det vil være en lettelse for alle parter.
Det vil stanse ødeleggelsene og lidelsene i Ukraina. Det vil få oss til å slutte å kaste bensin på bålet. Det kan få oss til å ta opp igjen et konstruktivt og fornuftiug samarbeid med Russland. Det vil gi oss alle trygghet. Kanskje vil det også hjelpe oss å forstå at trygghet oppnår vi slett ikke gjennom hat og opprustning, men gjennom samarbeid, vennskap og tillit!
Bjørn

Jeg tror ikke det er Penger klimaet vårt trenger!!!! Hva tror du?

Nå sitter de på Klimatoppmøtet i Baku og sloss om hvilket land som skal betale mest for å «redde» klimaet vårt.

Ja, jeg setter redde i anførselstegn for jeg tror ikke det er penger klimaet først og fremst trenger for å få renere luft og bedre styr på klodens temperatur og klima.

Jeg er redd at penger stort sett skaper mer virksomhet, virksomhet som bruker mer ressurser – og mer arbeid. Det er virksomhet som nødvendigvis også skaper mer avgass med CO2 og følgelig høyere temperatur. Til og med surstoffet minker litt når vi skaper mer og mer CO2. Jo mindre surstoff dess mindre livskraft!
Så strever vi for mer og mer virksomhet, økende produksjon, mer forbruk. Desto bedre blir økonomien og vi jubler over fremgang, fortjeneste og virksomhet. Men det fører til unødvendig tap av ressurser og mer forurensning og CO2. La oss være ærlige, og se det, ikke bare flytte mest mulig elendighet til fattige land. Det hjelper slett ikke oss!

Vi må ta mest mulig vare på ressursene. Det er slett ikke uutømmelige kilder! Skogen, oljen, dyrkbar jord, fisken og livet i havet, mineralene, metallene, rent vann, osv. osv. Vi har allerede gjort kål på det meste. Til og med surstoffet forsvinner med økende virksomhet! Jo mer virksomhet, dess mindre ressurser sitter vi igjen med av alle slag!
Vi må også unngå mest mulig av forurensningen.
Hva skal denne diskusjonen i Baku være nyttig for? Jeg har ikke hørt et ord om hva de vil bruke alle disse pengene de sloss om  til. Jo mer penger vi bruker, dess mer forbruk av ressurser og dess mer forurensning og CO2 i atmosfæren skaper vi uansett. Vi bør vel snart vite hva vi bør gjøre for å redde klimaet. Jeg  tenker meg det er disse momentene som er de som ødelegger mest:

  1. Overbefolkning
  2. Opprustning og krig
  3. Unødvendig Forbruk og Produksjon
  4. Brann

Overbefolkning: Vi har menneskerettigheter og vil at alle skal ha det best mulig. Det er bra, men vi må innse at jo flere vi blir, dess mindre kan den enkelte av oss forbruke. Vi forbruker allerede mye mer enn vi klarer å erstatte! Jo flere vi blir, desto mindre kan den enkelte forbruke. Nå ser vi at dette er kommet helt ut av balanse. Når noen påstår at vi bør være enda flere for å få gjort det som trengs så er det meningsløst og livsfarlig tøv. Vi har aldri arbeidet så effektivt som nå. Mye av det som blir gjort er svært unødvendig og mye skyldes befolkningsøkningen. Behovet for byggevirksomhet, veiutbygging og kapasitetsutbygning av mange slag skyldes nettopp befolkningsøkningen, og behovsøkningen øker overproporsjonalt i forhold til folketallet!
La oss heller bli færre, det koster ingen ting. Det fører tvert imot til besparelser! Det er først of fremst spørsmål om meningsløse oppfordringer, begrensning  av insentiver og alternativer til innvandring

Opprustning og krig: De grusomme krigene som vi delvis er med på nå er fullstendig meningsløse, drevet frem av propaganda. Det skal ikke mer til enn å setter seg ned og snakke fornuft sammen. Så kan vi bli venner og innse at vi slett ikke er bedre enn motparten.
Å bygge opp et «forsvar» krever ikke bare enorm innsats av alle slag. Når noen tror det skaper avskrekking ved opprustning er det fullstendig feil, det har vi da god erfaring for. Det skaper gjensidig frykt, hat fiendskap, og kapprustnig, med økende fare for enda verre slossing. Legg det hele ned, skap gjensidig hjelp, forståelse og tillit. så kan alle bli glade og trygge! (Vi er da eksempelvis ikke lengre redde for Svenskene!)
Enormt forbruk av våpen, militærvesen, ødeleggelser og gjenoppbygging på begge sider kan bli spart. Vi kan i stedet trene våre innsatsvillige til å bli problemløsere som kan hjelpe til løsning av andres konfliktsituasjoner før det utvikler seg alt for galt.
Det koster ikke noe ekstra. Tvert imot vi vil spare enormt!

Unødvendig produksjon og forbruk: Økonomi og fortjenestemulighet er skummelt! La oss se det i øynene. Mesteparten av alt som produseres og selges er faktisk ikke bare unødvendig, men skaper stress, unødvendig arbeid og forbruk, men neppe mer lykke! Du kan si at konkurranse skaper oppfinnsomhet og fortjeneste, men egentlig hadde vi nådd lengre om vi samarbeidet om felles mål.Vi bør heller arbeide for å nå bedre mål enn fortjeneste og seier i konkurransene. Kanskje hadde et pris- og lønnsdepartement som styrte vår innsats mot de viktigste samfunnsoppgavene, så vi først og fremst jobbet mot fellest samfunnsgavnlige mål vært en mulighet?
Å styre vår innsats mot felles fornuftige mål kunne i alle fall føre til besparelser, mer rasjonell innsats, begrensning av unødvendig forbruk og bedre dekning av viktige oppgaver.

Brann: Det har forundret meg mange ganger når jeg hører om samfunn som sliter med enorme branner som legger store områder øde og gjør om det meste til aske og CO2. Dette skjer mer og mer ettersom farlige tørkeperioder utvikler seg: Samtidig sitter vi i nabolandene på uvirksomme arsenaler av flyvende slukningsutstyr uten å lette en finger for å hjelpe til med brannslukkingen.
Burde vi ikke få til en avtale om at alle land som har muligheten kunne hjelpe til med slukkingen, øyeblikkelig og helt automatisk når storbranner oppstår?
Det ville være betydelig hjelp både for samfunnet det dreier seg om og klimaet på jorda, til nytte for oss alle på kloden vår!

CO2 fangst og lagring: Nei, det har jeg slett ikke nevnt! Det er ingen god løsning på noe som helst! Klarer vi å lagre CO2 på en sikker måte uten særlig fare for frislepp? Det tror jeg ikke! Vi vet det kan ta livet av  alle som var innen området som en stund ble utsatt for høy CO2-konsentrasjon. Et lite jordskjelv eller hva, så kan det skje.
En av problemene er også at tar vi bort CO2 så tar vi også bort det som skulle reskapes til kullstoff og rent surstoff. Surstoffet vil nok tappes sakte og umerkelig, men stadig mer og mer. Men du som har vært i høyfjellet har nok merket hvordan det virker å få bitte lite mindre surstoff i høyden. Jeg ble i alle fall veldig oppmerksom på det da jeg ruslet en tur i høyden på Mount Kenya selv om det ikke var så høyt! Jeg ble utrolig sløv!

Jeg tror vi bør begynne å konsentrere oss mer om de reelle klimaforbeddringsmuligheterne i Verden.
Som nevnt: Det koster faktisk ikke noe! Tvert imot, det fører stort sett til besparelser! Kan du være snill fortelle det til de som krangler på Klimatoppmøtet?
Bjørn

PS:
Kan du fortelle dette til noen av dem som er på Klimatoppmøtet i Baku???
Eller vil du gå inn på http://no.quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig
og gi det samme der en oppstemme og/eller positiv kommentar slik at flere vil lese det og vi kan komme noen vei med mulighetene?
DS.

Hva skremmer kloke mennesker?

Igjen fikk jeg et spørsmål jeg måtte svare på:

Vet du det ikke? Jeg trodde ikke en behøvde å være så klok for å finne det ut!
Sivilisasjonen trues av utslettelse – ikke fra naturens side, men fra vår egen!

Ikke så mye fordi vi er dumme, men mer fordi vi er grådige og egoistiske! Hva akkurat bare jeg gjør, eller du, betyr vel ikke så mye i den store sammenhengen, så da finner vi gode unnskyldninger!

  • Hamaslederen er nå drept og Israelerne fryder seg. De forstår ikke at de bare har fått hatet og elendigheten til å vokse enda mer, og at alt blir bare verre.
  • De finske skogene og mange andre med dem dør. Oksygenfornyelsen og CO2-begrensningen stopper da opp. Klodetemperaturen og uværene vokser og du får også mindre pustekraft.
  • All verdens ressurser brukes opp, særlig fordi vi er blitt alt for mange, og har alt for store krav. Likevel blir vi oppfordret til å føde enda flere barn!
  • Naturen tørker, og brenner mye mer og lettere nå enn før. Alt forsvinner, men vi i nabolandene som har slukkekapasitet gidder knapt å løfte øyebrynene.
  • Verden fortsetter å sloss med enda mer opprustning og krig – fordi vi vil karre til oss mest mulig. Vi innbiller oss at vi «hjelper» noen til frihet og fred mens hatet, grusomhetene og tæringen på resursene plyndrer naturen og tilværelsen bare mer og mer.
  • Vi påstår at vi løser CO2-problemet med ny utvikling, men ser ikke at innsatsen for å få det til langt overstiger resultatene av å lykkes. Hva tror du vindmølleproduksjonen og elbilene egentlig har kostet av innsats og tæring på naturen?
  • Skal jeg fortsette denne lista – eller vil du?

Eller kanskje du heller vil hjelpe oss: Å begrense folkeveksten, å motarbeide fiendskap og krig, og å redusere forbruket? Vi har da vel nok klokskap til det?
Bjørn

Bør vi skape et FN’s Konflikt- og Fredsutvalg?

Når det oppstår konflikter mellom stater eller folkegrupper ser vi dessverre alt for ofte at konfliktene eskalerer og det fører til stridigheter og krig mellom partene. Noen ganger river det også med seg sympatiserende folkegrupper og stater på den ene eller begge sider, og det kan utvikle seg til hat, krig og meningsløse ødeleggelser. Det er ødeleggende for alle parter og for verden totalt. Som regel, etter enorme drap og ødeleggelser, ender det med at partene til slutt setter seg sammen og finner en eller annen løsning på konflikten. Eller en av partene ”vinner” krigen og får den største makt til å gjennomføre ”løsning” på problemene til sin egen fordel. Det kan totalt sett være uhensiktsmessig og føre til ulming i befolkningen på den andre siden, kanskje slik at konflikten vokser seg enda verre.

For å unngå slike meningsløse handlinger og utfall ville det alltid være langt bedre at partene kunne sette seg sammen fra begynnelsen for å finne en mest mulig og hensiktsmessig løsning på konflikten. Bedre løsninger enn krig finnes alltid. Men når partene ikke er villige til å samarbeide for å finne finne dem, kan det være fornuftig å ha et utenforstående Råd. Rådet bør både kunne finne frem til best mulig løsning på problemene og også ha autoritet nok til å få partene til å gjennomføre dem.

Dette Rådet mangler vi dessverre i dag. Jeg tror kanskje det beste vil være at vi alle blir enige om å opprette det under FN, Kanskje bør det kalles FN’s Konflikt og Fredsutvalg? Det bør ha en mest mulig uavhengig og bredt sammensatt faglig arbeidsgruppe. Kanskje bør det nedsettes undergrupper sammensatt for hver av de ulike konfliktene de bør søke løsninger på rundt om i verden. Tenk gjerne på konflikter som eksempelvis de i Israel, Ukraina, Taiwan, Korea, Sudan m.v. Arbeidsgruppene bør fortrinnsvis starte sin virksomhet allerede når problemene er i emning.
Rådet bør antakelig ha et styre, kanskje sammensatt av representanter fra Øst, Vest, Syd og ledet av fagutvalget i Rådet.

Under Rådets arbeid bør der innhentes solid informasjon fra begge parter i konflikten. Underveis i arbeidet bør det også samarbeides og utveksles tanker med dem, før det legges frem en plan for aksept fra begge partene. Rådet bør ha størst mulig grad av myndighet, kanskje med mulighet for involvering i gjennomføring av problemløsningen. Det bør kunne legges frem en tiltrekkende gulrot foran nesen på de uforlikte partene, eller et fredfullt ris bak speilet. Det kan kanskje involvere praktisk eller økonomisk help i fortsettelsen, medvirkning i ledelsen, styring av internasjonale prosjekter, e.l. Øvrige medlemsland kan også tenkes å være medvirkende ved gjennomføring av eventuelle forbedringstiltak.

Dette var mine innledende tanker. Nå vil jeg gjerne høre hva du tenker om dem!
Bjørn

Da har Norge bestemt seg for og ta imot 37000 Ukrainere. Hva syns dere om det?

På mange måter er det et dilemma. Vi ønsker å hjelpe folk som er i fare og lider. Det er bra!

Så vet vi også at landet vårt har økende overbefolkningsproblemer (Tross Erna’s meningsløse nyttårstale!). Mer og mer bebyggelse, mindre og mindre natur, dyrka mark med skog, fisk, fugler og dyr. Mer og mer veier og tett trafikk, eksos, søppel, og CO2. Mer og mer demninger med ødelagte elver strender, tettere og tettere med vindmøller og solpaneler, men likevel mindre og dyrere strøm. Færre og færre nordmenn og flere og flere utlendinger, økende kriminalitet , skrumpende ernæring og ressurser. Ødeleggelsene øker og selvråderetten minsker. Jo lengre dette går dess mer skrumper livsgrunnlaget.

I stedet for å være med å løse problemene der hjemme lager de mer elendighet og flykter fra hele greia. De som burde bruke sin energi på å stagge stridighetene og bygge opp igjen samfunnet der hjemme tar heller halen mellom bena og rømmer fra elendigheita de har skapt! Her kan de bare kose seg og produsere enda flere unger. I stedet for i det minste å dra hjem og bli til nytte når faren er over, kan de kalle seg Norske statsborgere og nyte livet til evig tid. Det er problemfritt å ødelegge hjemlandet. Vi kan jo bare dra til Norge, eller hvor, og nyte livet.

Er dette beste måten å hjelpe folk på, eller burde vi heller hjelpe til å løse de reelle problemene der de kommer fra – og kanskje slutte med å sende våpen som lemlester, dreper, skaper flere flyktninger og ødelegger livsgrunnlaget for alle?
Selv har jeg gjennom mange år fått være med å skape utvikling i trengende land. Jeg mener det var gjensidig givende og fruktbart. Sånt arbeid kan lindre nød og dempe konflikter. Sånn kan vi være med å skape færre flyktninger!
Bjørn

Syria: DU kan redde stumpene!

I krigen i Syria, over 7 år, har det så langt blitt drept rundt en halv million mennesker, 5 millioner er drevet på flukt og der er vel så mange interne flyktninger.  Norge har hele tiden både tiljublet opprøret, og overøst krigen med bensin på bålet. Sannelig, vi har mye blod på hendene våre!

Så blir det drept over 30 personer, og der er indisier på at det skyldes  gass spredd av landets myndigheter. Dette skulle stadfestes av en kommisjon som ikke rakk frem, før  amerikanerne, englenderne og franskmennene sender over 100 raketter mot en forskningsstasjon og to sannsynligvis tomme gasslagre. At lagrene var tomme må utvilsomt ha vært en stor fordel. Ellers kan en vel vanskelig  si hvor mange ganger 30 som kunne bli drept av gasslekkasjene som kunne ha spredd seg til store befolkningsmengder i nærheten.

Gjengjeldelsen var naturligvis et fullstendig hodeløst angrep, ikke bare p.g. av farene for liv og folk, men enda mer p.g. av farene for ytterligere eskalering av krigen. Ikke desto mindre har NATO-Jens gått ut og tiljublet angrepene, og vår egen utenriksminister har offentlig ”vist forståelse”. Hvilke konsekvenser bør dette da få for henne? (Jfr. hva som nettopp hendte med vår  justisminister)

Det vi kunne gjort opprinnelig var å lære opprørene forhandlingsteknikk for bede sosiale kår.  Det kunne ha reddet landet fra ruin. Det vi gjorde var altså det stikk motsatte, å ekse opp stemningen og understøtte hat og krig.

Jeg henvendte meg til samtlige stortingsrepresentanter både 12. og 27. mars i år med en bønn om å invitere de to herrene Trump og Putin hit til konstruktive drøftinger her hjemme om situasjonen. Se innleggene: Øst-Ghouta  og Det var ingen på Stortinget som gad!.  Håpet var naturligvis å få opprørene til å stanse  krigen mot Assad og hans styre og heller arbeide for  sosiale reformer. Om tilbudet også ble ledsaget av internasjonal hjelp til intern gjenoppbygging og forsoning, måtte opprørerne være temmelig forsteinet om det ikke ble akseptert.  Noen få  på Tinget takket og var positive til forslaget mitt, men det later ikke til at noen gjorde noe s om helst med saken. Hva i all verden skal vi da med et Storting, når ingen gidder å forsøke å gjøre noe som helst med de aller største farene vi lever under?

Men kjære Stortingsrepresentant, gidder du nå? Det er faktisk ennå ikke for sent! Gidder du nå å forsøke å være med å løse noen at verdens aller største problemer i dag?
Bjørn