Stikkord: avskrekking

Jeg tror ikke det er Penger klimaet vårt trenger!!!! Hva tror du?

Nå sitter de på Klimatoppmøtet i Baku og sloss om hvilket land som skal betale mest for å «redde» klimaet vårt.

Ja, jeg setter redde i anførselstegn for jeg tror ikke det er penger klimaet først og fremst trenger for å få renere luft og bedre styr på klodens temperatur og klima.

Jeg er redd at penger stort sett skaper mer virksomhet, virksomhet som bruker mer ressurser – og mer arbeid. Det er virksomhet som nødvendigvis også skaper mer avgass med CO2 og følgelig høyere temperatur. Til og med surstoffet minker litt når vi skaper mer og mer CO2. Jo mindre surstoff dess mindre livskraft!
Så strever vi for mer og mer virksomhet, økende produksjon, mer forbruk. Desto bedre blir økonomien og vi jubler over fremgang, fortjeneste og virksomhet. Men det fører til unødvendig tap av ressurser og mer forurensning og CO2. La oss være ærlige, og se det, ikke bare flytte mest mulig elendighet til fattige land. Det hjelper slett ikke oss!

Vi må ta mest mulig vare på ressursene. Det er slett ikke uutømmelige kilder! Skogen, oljen, dyrkbar jord, fisken og livet i havet, mineralene, metallene, rent vann, osv. osv. Vi har allerede gjort kål på det meste. Til og med surstoffet forsvinner med økende virksomhet! Jo mer virksomhet, dess mindre ressurser sitter vi igjen med av alle slag!
Vi må også unngå mest mulig av forurensningen.
Hva skal denne diskusjonen i Baku være nyttig for? Jeg har ikke hørt et ord om hva de vil bruke alle disse pengene de sloss om  til. Jo mer penger vi bruker, dess mer forbruk av ressurser og dess mer forurensning og CO2 i atmosfæren skaper vi uansett. Vi bør vel snart vite hva vi bør gjøre for å redde klimaet. Jeg  tenker meg det er disse momentene som er de som ødelegger mest:

  1. Overbefolkning
  2. Opprustning og krig
  3. Unødvendig Forbruk og Produksjon
  4. Brann

Overbefolkning: Vi har menneskerettigheter og vil at alle skal ha det best mulig. Det er bra, men vi må innse at jo flere vi blir, dess mindre kan den enkelte av oss forbruke. Vi forbruker allerede mye mer enn vi klarer å erstatte! Jo flere vi blir, desto mindre kan den enkelte forbruke. Nå ser vi at dette er kommet helt ut av balanse. Når noen påstår at vi bør være enda flere for å få gjort det som trengs så er det meningsløst og livsfarlig tøv. Vi har aldri arbeidet så effektivt som nå. Mye av det som blir gjort er svært unødvendig og mye skyldes befolkningsøkningen. Behovet for byggevirksomhet, veiutbygging og kapasitetsutbygning av mange slag skyldes nettopp befolkningsøkningen, og behovsøkningen øker overproporsjonalt i forhold til folketallet!
La oss heller bli færre, det koster ingen ting. Det fører tvert imot til besparelser! Det er først of fremst spørsmål om meningsløse oppfordringer, begrensning  av insentiver og alternativer til innvandring

Opprustning og krig: De grusomme krigene som vi delvis er med på nå er fullstendig meningsløse, drevet frem av propaganda. Det skal ikke mer til enn å setter seg ned og snakke fornuft sammen. Så kan vi bli venner og innse at vi slett ikke er bedre enn motparten.
Å bygge opp et «forsvar» krever ikke bare enorm innsats av alle slag. Når noen tror det skaper avskrekking ved opprustning er det fullstendig feil, det har vi da god erfaring for. Det skaper gjensidig frykt, hat fiendskap, og kapprustnig, med økende fare for enda verre slossing. Legg det hele ned, skap gjensidig hjelp, forståelse og tillit. så kan alle bli glade og trygge! (Vi er da eksempelvis ikke lengre redde for Svenskene!)
Enormt forbruk av våpen, militærvesen, ødeleggelser og gjenoppbygging på begge sider kan bli spart. Vi kan i stedet trene våre innsatsvillige til å bli problemløsere som kan hjelpe til løsning av andres konfliktsituasjoner før det utvikler seg alt for galt.
Det koster ikke noe ekstra. Tvert imot vi vil spare enormt!

Unødvendig produksjon og forbruk: Økonomi og fortjenestemulighet er skummelt! La oss se det i øynene. Mesteparten av alt som produseres og selges er faktisk ikke bare unødvendig, men skaper stress, unødvendig arbeid og forbruk, men neppe mer lykke! Du kan si at konkurranse skaper oppfinnsomhet og fortjeneste, men egentlig hadde vi nådd lengre om vi samarbeidet om felles mål.Vi bør heller arbeide for å nå bedre mål enn fortjeneste og seier i konkurransene. Kanskje hadde et pris- og lønnsdepartement som styrte vår innsats mot de viktigste samfunnsoppgavene, så vi først og fremst jobbet mot fellest samfunnsgavnlige mål vært en mulighet?
Å styre vår innsats mot felles fornuftige mål kunne i alle fall føre til besparelser, mer rasjonell innsats, begrensning av unødvendig forbruk og bedre dekning av viktige oppgaver.

Brann: Det har forundret meg mange ganger når jeg hører om samfunn som sliter med enorme branner som legger store områder øde og gjør om det meste til aske og CO2. Dette skjer mer og mer ettersom farlige tørkeperioder utvikler seg: Samtidig sitter vi i nabolandene på uvirksomme arsenaler av flyvende slukningsutstyr uten å lette en finger for å hjelpe til med brannslukkingen.
Burde vi ikke få til en avtale om at alle land som har muligheten kunne hjelpe til med slukkingen, øyeblikkelig og helt automatisk når storbranner oppstår?
Det ville være betydelig hjelp både for samfunnet det dreier seg om og klimaet på jorda, til nytte for oss alle på kloden vår!

CO2 fangst og lagring: Nei, det har jeg slett ikke nevnt! Det er ingen god løsning på noe som helst! Klarer vi å lagre CO2 på en sikker måte uten særlig fare for frislepp? Det tror jeg ikke! Vi vet det kan ta livet av  alle som var innen området som en stund ble utsatt for høy CO2-konsentrasjon. Et lite jordskjelv eller hva, så kan det skje.
En av problemene er også at tar vi bort CO2 så tar vi også bort det som skulle reskapes til kullstoff og rent surstoff. Surstoffet vil nok tappes sakte og umerkelig, men stadig mer og mer. Men du som har vært i høyfjellet har nok merket hvordan det virker å få bitte lite mindre surstoff i høyden. Jeg ble i alle fall veldig oppmerksom på det da jeg ruslet en tur i høyden på Mount Kenya selv om det ikke var så høyt! Jeg ble utrolig sløv!

Jeg tror vi bør begynne å konsentrere oss mer om de reelle klimaforbeddringsmuligheterne i Verden.
Som nevnt: Det koster faktisk ikke noe! Tvert imot, det fører stort sett til besparelser! Kan du være snill fortelle det til de som krangler på Klimatoppmøtet?
Bjørn

PS:
Kan du fortelle dette til noen av dem som er på Klimatoppmøtet i Baku???
Eller vil du gå inn på http://no.quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig
og gi det samme der en oppstemme og/eller positiv kommentar slik at flere vil lese det og vi kan komme noen vei med mulighetene?
DS.

Bør vi skape et FN’s Konflikt- og Fredsutvalg?

Når det oppstår konflikter mellom stater eller folkegrupper ser vi dessverre alt for ofte at konfliktene eskalerer og det fører til stridigheter og krig mellom partene. Noen ganger river det også med seg sympatiserende folkegrupper og stater på den ene eller begge sider, og det kan utvikle seg til hat, krig og meningsløse ødeleggelser. Det er ødeleggende for alle parter og for verden totalt. Som regel, etter enorme drap og ødeleggelser, ender det med at partene til slutt setter seg sammen og finner en eller annen løsning på konflikten. Eller en av partene ”vinner” krigen og får den største makt til å gjennomføre ”løsning” på problemene til sin egen fordel. Det kan totalt sett være uhensiktsmessig og føre til ulming i befolkningen på den andre siden, kanskje slik at konflikten vokser seg enda verre.

For å unngå slike meningsløse handlinger og utfall ville det alltid være langt bedre at partene kunne sette seg sammen fra begynnelsen for å finne en mest mulig og hensiktsmessig løsning på konflikten. Bedre løsninger enn krig finnes alltid. Men når partene ikke er villige til å samarbeide for å finne finne dem, kan det være fornuftig å ha et utenforstående Råd. Rådet bør både kunne finne frem til best mulig løsning på problemene og også ha autoritet nok til å få partene til å gjennomføre dem.

Dette Rådet mangler vi dessverre i dag. Jeg tror kanskje det beste vil være at vi alle blir enige om å opprette det under FN, Kanskje bør det kalles FN’s Konflikt og Fredsutvalg? Det bør ha en mest mulig uavhengig og bredt sammensatt faglig arbeidsgruppe. Kanskje bør det nedsettes undergrupper sammensatt for hver av de ulike konfliktene de bør søke løsninger på rundt om i verden. Tenk gjerne på konflikter som eksempelvis de i Israel, Ukraina, Taiwan, Korea, Sudan m.v. Arbeidsgruppene bør fortrinnsvis starte sin virksomhet allerede når problemene er i emning.
Rådet bør antakelig ha et styre, kanskje sammensatt av representanter fra Øst, Vest, Syd og ledet av fagutvalget i Rådet.

Under Rådets arbeid bør der innhentes solid informasjon fra begge parter i konflikten. Underveis i arbeidet bør det også samarbeides og utveksles tanker med dem, før det legges frem en plan for aksept fra begge partene. Rådet bør ha størst mulig grad av myndighet, kanskje med mulighet for involvering i gjennomføring av problemløsningen. Det bør kunne legges frem en tiltrekkende gulrot foran nesen på de uforlikte partene, eller et fredfullt ris bak speilet. Det kan kanskje involvere praktisk eller økonomisk help i fortsettelsen, medvirkning i ledelsen, styring av internasjonale prosjekter, e.l. Øvrige medlemsland kan også tenkes å være medvirkende ved gjennomføring av eventuelle forbedringstiltak.

Dette var mine innledende tanker. Nå vil jeg gjerne høre hva du tenker om dem!
Bjørn

Norsk sikkerhetspolitikk fullstendig på avveie!

SYNES  DU  NOE  AV  DET  JEG  SKRIVER  HER  ER  VIKTIG?
Jeg håper det, og skriver  naturligvis  i håp om at noen skal komme til litt fornuft og at det kan bli forandring. I det siste har jeg skrevet mer på http://quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig.   Der skriver jeg en del i en engelsk avdeling men  mye mer i en norsk. Du finner det ved å trykke på lenken. Hvis du kan være snill å gjøre  det, og trykke på oppoverpilen på det du liker,  så vil det bli lagt ut langt mer synlig, mange flere vil lese det og det kan få større betydning! (Antall lesere der har  variert for meg fra 10 til 7 milloner!)
——————————————————–

GLEMTE LØFTE: Tidligere president i Ukraina, Petro Porosjenko, i møte med USAs utenriksminister John Kerry i 2015. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

Du husker vel oppstanden på Maidanplassen i 2014? Ukraina var nært knyttet til Russland. Men så ville de heller høre til oss i Vesten! Økonomien var ikke god og vi hadde lokket dem med bedre hjelpepakker. De ville endre tilslutning og laget stor oppstand!

På Krim – egentlig en del av Russland, men som Khrushchev av praktiske grunner hadde overlatt styringa av til Ukraina i 1954, var de ikke særlig interessert i overgang til Vesten. Det ble holdt folkeavstemning. 96,7 prosent stemte for fortsatt tilknytning til Russland. Russerne kom, deltok i styringen og folket jublet! Ingen blodsdråpe ble spilt!

Vi ville nok ha valgt annerledes, men dette var deres valg. Det var ikke rart. Slik hadde de hatt det og slik ønsket de det. Særlig USA var misfornøyde og fikk oss alle til å kalle overtakelsen for annektering!

I andre østregioner var folket av samme oppfatning, med mye russisk opphav, sterk tilknytning til Russland og de snakket russisk. De ville heller ikke være med på overgang til Vesten. President Porosjenko var på valg, han lovet dem folkeavstemning om sin fremtidige tilknytning. De slo seg til ro med det.

Det tålte ikke amerikanerne! Utenriksminister John Kerry kom og kontaktet Porosjenko. Da han dro igjen, hadde Porosjenko glemt sitt løfte til folket i øst!

Da rant det over for befolkningen der og borgerkrigen startet! De ville ikke være med på vestlig tilknytning. Borgerkrigen varte i åtte år og tok livet av 14.000 mennesker. Det ble for mye for Putin som hadde lovet dem beskyttelse: Han startet den ulykksalige krigen!

Putin spesifiserte straks at hans angrep utelukkende gjaldt østregionene og deres frihet til å slutte seg til den de ønsket. Han ville heller ikke akseptere ukrainsk tilslutning til NATO. Det ville han nok anse som en betydelig trussel mot Russland.

Tenk; Hadde Porosjenko holdt sitt løfte og gjennomført folkeavstemning i østprovinsene, ville vi ha unngått alle disse grusomhetene. Det ville være reelt demokrati, folket kunne få sine ønsker oppfylt. Landet ville antakelig blitt delt, men det ville vært grunnlag for samarbeid mellom østlige og vestlige regioner.

Hadde ikke Nato og vi i vest involvert oss med våpenleveranser og egget til strid, hadde nok Russland etter få dager seiret militært. Folkeavstemninger kunne bli holdt. Provinsene kunne selv fått velge tilknytning og vi kunne alle bli tilfreds.

Det paradoksale er også at skulle vestmaktene «vinne» krigen, så vil ikke bare Ukraina i stor grad være ødelagt. Østprovinsene vil da være i samme situasjon som før borgerkrigen startet, i opposisjon til resten av landet. Nye strider kan oppstå. Intet vil være vunnet!

Nå har Putin igjen kommet med tilbud om fredsforhandlinger på samme betingelser som før: Østprovinsene må få frihet til å bestemme over seg selv. Dette har vi i vest dessverre forsøkt å bagatellisere og se bort ifra.

Nato har kommet med meningsløse påstander om at Putin vil legge under seg ikke bare hele Ukraina, men også oss. Vi vet nå at det er opp til oss å få slutt på stridighetene på en positiv måte. Forholdene til Russland og Østen lar seg reparere!

I stedet for å mane til samtaler og fred, har NATO og Stoltenberg nektet overhode å snakke med Putin, og har kommet med meningsløs propaganda om at lar vi Russland vinne krigen, risikerer vi at Putin i neste omgang vil kunne ramme oss.

Dette er naturligvis helt feil: Fortsetter vi å øse inn våpen, hisse til krig og ruste opp, ser Putin hvor krigersk vi oppfører oss. Han vil bli uhyre engstelig for hva mer galt vi kan finne på. Det vil utvilsomt føre til redsel og intensivert opprustning også fra russisk side. Det er merkelig at vi ikke har gjennomskuet dette for lengst! Ønsker vi at sivilisasjonen skal overleve, må vi snart se hvor forferdelig galt både vi og Stortinget er blitt misledet.

På toppen av det hele fortsetter vi nå å ødelegge vårt forhold også til Kina som aldri har gjort oss noe vondt. Selv Støre prøver stadig å skape mer og mer mistro som ødelegger samarbeidet. Mistankene og frykten som piskes opp er faktisk grunnløse. Vi må ikke ødelegge samarbeidet mellom landene. La oss heller vise oss fra den positive siden. Da kan vi skape gjensidig tillit, samarbeid og fred!

Vi skryter av at vi ruster opp, intensiverer våpenindustrien og mangedobler våpenproduksjonen, og vi stenger grensene vår mest mulig. De som blir stengt ute må tro at vi ruster til tennene for å gå til angrep. Vi skaper naturligvis enorm frykt! I øst må de tro vi er krigerske og farlige. Slik skaper vi frykt og gjensidig opprustning!

Nei, la oss ønske alle hjertelig velkommen! La oss vise landet vårt som vi er så stolte av. La alle forstå at vi ikke har vonde hensikter, men ønsker å skape tillit og samarbeid. Spioner er ikke farlige! Vi har intet å skjule! Jo mer andre får rede på om oss, i desto større grad kan de dra hjem å fortelle at vi ikke er ondsinnede, at vi ikke har farlige planer. La oss heller starte fruktbart samarbeid!

Nå har vi også gitt plass for en rekke amerikanske militærbaser. De gjør oss til angrepsmål. Amerikanerne skyver sin forsvarsfront hit. Vil noen angripe USA, må de først tilintetgjøre disse basene – og dermed mye av oss. Vi må forlange at USA trekker tilbake sine krigshissende angrepsvåpen så raskt som overhodet mulig.

På grunn av alt dette, og den propaganda vi er utsatt for fra våre samarbeidspartnere, har vi dessverre oversett disse problemene. Vi har skjøvet feilene over på Russland og Putin. De gjør også sine feil, men la oss nå først og fremst se hvordan vi kan rette på våre. Det er det viktigste for oss nå.

Vi setter verdensfreden, miljøet og eksistensen i fare, bl.a. fordi NATO har misledet oss. Vi har vært skyld i mye av ødeleggelsene i Ukraina – simpelthen fordi vi ikke har tillatt noen provinser å få styre over seg selv!
Bjørn    

Reprint av min kronikk i avisa Dagen 3/8–2024.)

Dette er egentlig uhyre gledelig: Et nytt forhandlingstilbud fra Putin om fred og forsoning i Ukraina er kommet!

Krigen i Ukraina er et meningsløst barbari. På begge sider av  konflikten utvises en urimelig stahet, og det ødelegges verdier og utføres drap uten noe som helst fornuftig forhold til  de saker det dreieer seg om. Putin, Zelensky og USA/NATO har alle stor skyld i de enorme ødeleggelsene. Drap av rundt en halv milliom mennesker, sanseløse miljøødeleggelser og utvikling av et fullstendig urealistisk, nærmest verdensomspennende hat med urealistisk nedvurdering av samfunnene og menneskene på begge sider av konflikten har blitt resultatet. Der har vært drevet en gjensidig propaganda, dramatisk på begge sider, utviklet  av høytstående krefter med stor tillit i samfunnene. Den har dreiet oppfatningene så galt at knapt noen lenger ser realitetene i saken. Hadde ikke USA/NATO blandet seg inn med provokasjoner, skremselspropaganda og våpen hadde det knapt oppstått noen konflikt i det hele tatt.

Den 24/5-2024 kom Putin, ifølge Norsk Utenrikspolitisk Institutt, med et nytt forhandlings- og fredstilbud for Ukraina.  Dette var slått opp i Dagsavisen. Tilbudet virket seriøst og positivt. Kanskje er ikke alt som kommer fra Putin nødvendigvis like strålende. Men å forsøke å shuffle tilbudet unna som uheldig å akseptere, slik Dagsavisen gjør, virker  uhyre krampaktig og fullstendig meningsløst!

Tilbudet  fra Putin innebærer fredsslutning, betinget av at Russland beholder fortsatt styring av de områdene i ØstUkraina  som de i dag har kotroll over. Ytterligere betingelser ser ikke ut til å være nevnt. Områdene svarer stort sett til de samme områder som gjorde opprør og startet borgerkrig fordi de ikke ønsket å være med på noen separasjon fra Russland.

Dagsavisen refererer historisk utvikling, men det som skjedde før krigsutbruddet i februar 2022, og danner grunnlaget for både borgerkrigen og Putins angrep, nevnes ikke med et ord! Dagsavisen hevder at aksept av Putin’s forhandligstilbud nærmest kan føre til underkastelse.
Men selvfølgelig, fredsforhandlinger innebærer ikke aksept av et tilbud, men seriøse drøftinger for sammen å finne frem til den beste løsningen for alle involverte parter. Det er utvilsomt meget mulig også i denne saken når begge parter bruker sin fornuft og legger godviljen til. Naturligvis må det gjelde også for Ukrainerne.  Å tviholde på de begrensede områdene som absolutt ikke ønsker å fortsette under et vestlig orientert Ukraina er neppe særlig klokt.

Som det ser ut for meg, kan vi forstå Putin’s tilbud som en bereftelse på at han ikke egentlig ønsker å gjøre noe som helst krav på andre områder enn de som selv ønsker det, og at den krigføring som han delvis har gjort overfor andre deler av Ukraina, bare har vært for å styrke sitt krav om  selvstendighet for provinsene i øst.

Som de fleste av oss nok husker meget vel, skjedde der forskjellig også før 2022, da Putin til slutt ga opp å anmode og forhandle,  og gikk til sin invasjon:

Ukraina har gjennom lange tider vært en del av Sovjetunionen.   De fleste har vel også i ettertiden konsekvent betraktet Ukraina som tilhørende det russiske samveldet og de har hele tiden hatt Russland som sin støttespiller, samarbeidsparner  og sikkerhetsgarantist.

Opprøret  i 2014 på Maidanplassen gjalt løsriving fra samveldet  og tilnytning til vesten.  Dette var i stor grad på basis av de svære støtteprogrammene som ble garantert av USA og Vesten. Vi betraktet det nok som en pris å betale for å lokke til oss oppslutning  fra folket i Ukraina.

Ukrainere flest var i ekstase over mulighetene. Men så hadde det seg slik at folket i provinesene i ØstUkraina, i langt større grad bestod av av Ukranske statsborgere med russisk opprinnelse, språk, tilknytning, slekt, kontakt og sympati. Naturlig nok ønsket ikke de å være med på noen nærmere tilknytning til vesten og gi opp sin tilknytning til Russland.
Dette er stort sett de samme områdene som Russland i dag har erobret og har kontroll over.
President Porosjenko som var på valg lovet dem folkeavstemning  for å avgjøre om de skulle fortsette sin kontakt med Russland eller forbli en lojal del av Ukraina når landet løsrev seg fra Russland og i stedet knyttet seg til og underordnet seg USA og Vesten.

USA, som hadde investert stort i saken for å få landet over på sin side, så ikke med blide øyne på dette. De ville veldig gjerne få mest mulig kontroll over absolutt hele Ukraina! I all hast sendte de sin utenriksminister John Kerry  på et raskt besøk hos Porosjenko. Hva han bragte med seg av løfter og/eller trusler vet neppe noen utenom den engere krets. Uansett, da han drog hjem igjen, var løftene om folkeavstemning i Østprovinsene totalt glemt!

At de demokratiske prinsippene på denne måte ble satt  fullstendig til side for å tilfrestille USA,  utviklet seg dessverre til  kanskje den største katastrofe vi har opplevet i moderne tid:

Da folket i Donbass m.v. oppfattet situasjonen, steg motsetningene dramatisk: Da startet borgerkrigen som varte i 8 år, ødela store deler av områdene og drepte 14 000 mennesker! Putin som hadde lovet områdene støtte og hjelp følte seg hele tiden sterkt berørt. Hele tiden forsøkte han å snakke partene til fornuft og finne en konstruktiv løsning. Han var dypt engstelig, særlig for USA’s imperialisme og ekspansjonstrang. Til slutt ga han opp, og han startet den grusomme krigen!

Straks stilte han to, faktisk fornuftige krav  for å stanse krigføringen:
1. Tillat folkeavasteming om provinsnes fremtidige tilslutning, og
2: Hold Ukraina fri fra NATO.

Hadde disse kravene blitt oppfylt ville krigen tatt slutt øyeblikkelig. Igjen var det USA som stod bak utviklingen, og må, sammen med andre våpenleverandører ta en stor del av skylden for krigen.
Til tross for Putin’s gjentatte tilbud om forhandlinger, har USA gjennom NATO kommet med meningsløs propaganda, særlig med påstand  om at å godkjenne Putins, faktisk fornuftige, forslag vil være å utsette oss for angrepsfare! Det må helt åpenbart være å snu situasjonen fullstendig på hodet:

Å vise fornuftig forhandlingsvilje vil naturligvis dempe gemyttene og frykten for hva mer galt den enkelte kan finne på. Alle kan da konsentrere seg om konstruktive mål og engstelsen med tilhørende rustningskappløp kan begrenses. Vi kan starte samarbeid og opparbeide tillit, og etter hver også vennskap. Ingen behøver å fortsette med trussler, fryktskaping, gjensidig opprustning og falske trusselsvurderinger av hverandre.

Når vi derimot viser  en kald skulder med mangel på samarbeidsvilje og fornuftig vidsyn, vil utvilsomt adrenalinet stige hos alle, Putin inkludert. Da kan en forvente betydelig økt frykt og aggresjon med dertil hørende opprustning og manglende samarbeid! Vi ser nå dessverre et alt for tydelig eksempel på hvor motsatt all vår baksnakking, hat og negativitet virker.

Å ikke ville godta et forhandlingstilbud som dette fra Pultin er åpenbart å motsette seg all rimelig fornuft. Det gjør oss ansvarlig for krigen, dens opprinnelse og fortsettelse.

Det vi bør gjøre er helt åpenbart å akseptere en deling av Ukraina i den grad folket selv ønsker det. Der vil være et godt livsgrunnlag for  begge områdene og de aller fleste vil kunne få et fornuftig grunnag for en tilfredstillende livsførsel videre.

Skulle Vesten derimot lykkes med å tvinge igjennom en samlet  tilknytning av hele landet til Vesten, er jeg redd for at spenningene mellom de Østlige provinsene og resten av landet  vil bestå. Grunnlaget for enighet og samarbeid i landet vil ikke være forbedret fra i borgerkrigens tid og det vil bli veldig vanskelig å samle landet om enhetlige mål og midler. En kan da også i fortsettelsen forvente betydelige motsetninger og konflikter. Sannsynligheten for fornyede borgerkrigstilstander  vil bestå. Det vil de åpenbart ikke om Putin kan få igjennom sine ’delingsønsker.

Den positive meldingen som vi fikk i dag om  at Putin ønsker fred og forsoning er utvilsomt uhyre viktig og en strålende nyhet som bør slippe jubelen i taket hos oss alle. Vi bør gå inn i fredsforhandlingene med håp og lyst! Det er dette vi har sett frem imot gjennom hele den elendige krigen!
Jeg lyttet i dag naturligvis veldig spent til dagsnytt på NRK: Men saken ble ikke nevnt med et ord!  Hva i all verden skal dette bety? Er det virkelig slik at vi i Vesten ikker er interessert i en forløsende avslutning på den grusomme krigen i det hele tatt????? Er det virkelig vi som er blitt til Fanden i Helvete?

Bjørn Eidsvig
Tidligere FN-sjefsrådgiver

 Pål Gundersen:
Forsker. Dr Scient i Naturmiljøkjemi,
NTNU – Norwegian University of Science and Technology:
Takk Bjørn, for nok et veldig lesverdig innlegg!
Det jeg sammen med mange er litt usikker på er hvorvidt flertallet av Øst-Ukrainerne etter over to års krig er like lystne på å forbli/bli innlemmet i den russiske sfæren (?)
Det vi heller ikke kan vite er om Putin/Russland faktisk ønsker å stoppe det hele nå, eller om det ender opp som en taktisk liten pause på noen år.
Ift. det siste kan kanskje kan betingelsene i eventuelle fredsforhandlinger om garantier og garantister gi en pekepinn på hva vi kan forvente.

Bjørn Eidsvig:
Du stiller et vanskelig, men viktig spørsmål om hvordan opinionen i Øst-Ukraina kan ha endret seg siden krigsutbruddet. Jeg har naturligvis lurt på det samme.
På den ene siden skulle vi tro at krigens ødeleggelser har skapt avsky mot Russerne som vel har stått for brorparten av ødeleggelsene i området. På den annen side vet de at Putin viderefører kampen fra deres egen borgerkrig med de samme mål. Det taler naturligvis i motsatt retning.
Jeg kontaktet en AI som svarte bl.a.:
» Noen studier tyder på at russiskvennligheten i Donbas har økt siden krigen startet i 2014. For eksempel fant en undersøkelse av Kiev International Institute of Sociology (KIIS) i 2022 at 60% av respondentene i Donetsk og Luhansk oblast støttet Russlands annektering av Krim, sammenlignet med 42% i 2014.»
En undersøkelse av den senere perioden hadde vært ønskelig.

Putin har gjentatte ganger uttrykt at hans mål med krigen har vært frihet for Østområdene til å bestemme sin egen skjebne. Det har hele tiden sett ut til at han har akseptert vestligdreiingen av majoriteten.
Utvilsomt har han også brent sine fingre på hele konflikten og vil etter all sannsynlighet holde seg langt unna videre attakker i området i fremtiden.

La oss håpe at fredsforhandlingene nå omsider kan komme i gang, at vi også har lært litt, og at vi etter hvert igjen kan få erstattet forferdelighetene med samarbeid og tillit i stedet for hat, mistenkelighet og opprustning.
Det bør ikke være noe i veien for at våre noe ulike ideologier kan leve fredfullt ved siden av hverandre.
—————–
Dette var et innlegg jeg hadde på Quora.no, et forholdsvis konservativt forum hvor der er stort behov for avvikende synspunkter. Jeg har ganske mange innlegg der. Det vil være svært hyggelig  om du logger inn der og leser  mine forskjellige innlegg. Er du ikke alt for uening i det jeg skriver vil det være svært viktig  om du trykker opp på liker-pilen. Da blir innleggene faktisk tatt frem fra bortgjemt-kroken og lest av svært mange fler!  Takk for det!  Går du inn på  https://no.quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig er du der!

Hva gir håp for menneskeheten? Hvordan kan sivilisasjonen overleve?

 

Jeg vil gjerne svare på dette spørsmålet fordi vi bør gi impulser til styring av  utviklingen. Det er stort sett bare 3 forhold det henger på:

  1. Vi er blitt for mange og må redusere folketallet. Vi må snu befolkningseksplosjonen til en befolkningsreduksjon!
  2. Vi må slutte og slåss med andre nasjoner og begynne å samarbeide! Vi må altså slutte med opprustning, krig og hat og heller satse på omsorg og hjelp!
  3. Vi må begrense forbruket!

Mer skal det faktisk ikke til, og på alle disse områdene kan du og jeg gjøre noe, både med de valg vi tar for oss selv og gjennom vår kontakt med andre og med myndighetene!

Savnet du noe her? Hva med den teknologiske utviklingen? Vindmøllene, Solcellepanelene, Elbilene, Varmepumpene, Varmeisolasjonen, Ledpærene, Datarevolusjonen, osv.? (Noen tror også på å gjemme CO2 under teppet selv om vi da også gjemmer bort mye av det livgivende oksygenet, og farene for livsutslettende  CO2-retur til atmosfæren vil bli økende!)
Joda! Mye av dette er strålende, men det er ikke sånt som kan redde oss. Alt sånt krever innsats som i stor grad igjen går ut over forbruket! Mye av det representerer så store forbruk, investeringer og forbruksøkning at vinningen kan gå opp i spinningen!

Om pkt. 1: Når vi lever har vi krav på mye som uunngåelig belaster tilgjengelige ressurser av alle slag. Vi har blitt så mange at de fleste ressurser  blir alt for sterkt belastet. Ikke skyll på Afrikanerne eller Kineserne. Ingen belaster naturen mer enn akkurat oss – selv om vi synes vi har plass nok rundt oss! Du og jeg gjør kål på vitale ressurser antakelig mer enn 100 ganger så mye som en normal Afrikaner!
Det er også enkelt og uhyre lønnsomt og virkningsfullt å redusere folketallet. Det viktigste som skal til er noen forklarende ord med litt oppfatningsjustering, samt litt befruktningsstyring. Flere store nasjoner har klart det!

Om pkt. 2: Intet belaster oss på noen måter mer enn krig og ufred. Hovedårsaken til krig er faktisk mistro, hat og vår egen opprustning. Dette satses det helt meningsløst på i dag, særlig hos oss selv! Jeg håper du ser det? Det gjelder særlig vårt forhold til Russland. At vi ruster opp fører konsekvent til gjensidig kapprustning og økt mistro, hat og krigsfare.
Vi hadde et rimelig bra forhold til Russland med tillit og samarbeid inntil vi ble lurt til ødeleggende våpenleveranser og sanksjoner. Noen har satt forholdene helt på hodet og forsøker, hinsides all logikk,
å innbille oss at ødeleggende våpenleveranser og krig vil føre til økt trygghet! Nå må det snart gå opp for oss: Vår opprustning og våre trusler skaper ingen avskrekking, men alltid det motsatte, ulidelig påskrekking, med svekket tillit, økt frykt, hat og kapprustning.
Kan du hjelpe å få folket til fornuft?

Om pkt 3: Dette tror jeg vi alle nå ser rimelig klart: Forbruket vårt er alt for høyt! Jo flere vi blir, dess lavere må det personlige forbruket være om belastningen på natur og ressurser ikke skal komme over tålegrensa. Så når både den enkeltes betalingsevne og menneskemengden stiger må det nødvendigvis gå verre og verre! Ikke alt vi betaler belaster naturen like sterkt, men dog! Sier jeg at skal forbruket gå ned, så bør nok både samfunnet’s og den personlige kjøpekrafta reduseres. Hva sier du da?

——————————————————————————-

Mye av ansvaret hviler på myndighetene:
1. De sier de er nødt å ruste opp fordi de andre gjør det. Selvfølgelig er det bare tøv, fordi det er ikke andres opprustning som er farlig, det er tvert imot vår egen! Vår opprustning skaper frykt. Frykt forårsaker opprustning og vi er raskt inne i et våpenkappløp med økende gjensidig frykt og krigsfare forårsaket av frykt.
2. Samfunnets premiering av barnefødsler skaper befolkningseksplosjon. Både premieringen og innstillingen gjør at folk får for mange barn. Det er ikke sant at vi må bli flere for å få arbeidet gjort!
3. Økende lønninger skaper økt forbruk. Fornuftige disposisjoner er nødvendig.

Men du og jeg har også et ansvar:
1. – som ei vaktbikkje for myndighetene. Det er vi som er sjefen til myndighetene. Ikke glem det!
2.  – for ikke å la oss lede til gale ting når myndighetene er på villspor og forsøker å villede oss.
3. Gjennom våre egne handlinger og disposisjoner!

Hva vil du gjøre med alt dette?

Ja, så er det 9. april igjen da… Hva tenker du om at det i dag er nøyaktig 84 år siden Nazi-Tyskland invaderte oss?

Slik svarte jeg på dette spørsmålet, og nå lurer jeg på hva du tenker. Lar du høre fra deg kanskje?:
Det jeg husker best, var vel da pappaen min kom hjem den kvelden. De hadde lagt uti buskene ved Våge fergeleie med Krag-Jørgensen gevær og bevoktet sundet mot inntrengende tyske båter(!). Det kom en båt langt der ute. De la an for å skyte. Så spretter pappa opp og roper: Ikke skyt – Ikke skyt! Det er ferga! Dette fortalte han oss med stolthet da han kom hjem den kvelden!

Jeg tror det var godt vi ikke var bedre rustet. Da kunne det ha gått adskillig verre! Det skjedde lite galt i Ålesund hvor vi ellers holdt til. Der var lite å slåss med! I andre byer som var bedre rustet gikk det adskillig verre! Jeg tror vi kan være glade vi ikke hadde mer våpen. Narvik var et skrekk-eksempel den gangen!

Pappaen min havnet senere på Grini og skulle sendes til Tyskland, men overlevde faktisk tyskernes brutalitet, og vår familie ble tross alt rimelig skånet. Tyskerne gjorde også noe godt: De stod også for bygging av veiforbindelsen fra Ålesund til omverdenen, fra Åndalsnes til Våge, der gjengen hadde ligget i buskene.

Under okkupasjonen kom engelske fly og sendte bomber mot tyske båter på havna vår i Ålesund. Det var skummelt. Vi måtte bruke blendingsgardiner hjemme for å unngå å bli truffet. Men bare en gang opplevde vi selv noe virkelig grufullt: Engelske fly skulle bombe en tysk kanonstilling kloss ved Aspøyskolen vår. Det var midt i skoletiden(!). Vi satt 500 barn i kjelleren på den stor skolen. Toppetasjen hvor vi satte noen minutter tidligere og det flotte tårnet forsvant under bombingen! Vi overlevde, til alt hell – alle sammen! Lykken er ofte bedre enn forstanden ja!

Hadde vi bare lært litt den gangen, kunne vi kanskje i dag ha forstått at vi blir tryggere av å være gode og snille mot hverandre og skape tillit, enn ved å ruste oss til krig og skape frykt, hat og gjengjeldelse. Ikke snakk om AVSKREKKING, det er PÅSKREKKING og gjengjeldelse vi skaper!
Bjørn

VIKTIG!: Dette er situasjonen i Ukraina:

Situasjonen i dag er forferdelig og meningsløs. Fakta i saken kan vi oppsummere som følger:

  • Ukraina var en Sovet-stat og hørte frem til 2014 med i den Russiske føderasjonen.
  • I 2013-2014 var Ukraina, på tross av et enormt korndyrkningspotensiale og betydelig metallindustri, i elendig forfatning med ødeleggende korrupsjon. Russland og andre Øststater fremsatte tilbud om lån på 17 milliarder dollar til lav rente. Vestmaktene ga tilbud om bidrag på til sammen 14 milliarder dollar pr. år. (Av dette stod Norge alene for en milliard).
  • Fra vestmaktene fulgte der betingelser med, om nærmere tilknytning til EU og tiltak mot den hemmende korrupsjonen.
  • Da fikk vi oppstanden på Maidan-plassen. Tilbudet fra Vesten ble foretrukket. Storparten av folket jublet. President Janukovitsj ble kjeppjaget. Porosjenko ble valgt i stedet. Den store oppslutningen hang nok delvis sammen med at vestmaktene tilbød den beste hjelpepakken. Det var stilt betingelser, men korrupsjonen skal være nærmest like håpløs i dag.
  • I Øst-Ukraina var derimot motstanden mot å knytte seg nærmere til Europa og Vesten stor. Særlig gjaldt det Luhansk og Donbass-regionene der flertallet er etniske russere, men til en viss grad gjaldt det også også i Kharkiv og Odessa. Dette er områder der Russerne nå har fått herredømme. Ved invasjonen fikk de lite motstand og ble delvis tiljublet av lokalbefolkningen.
  • President på valg, Poroshenko, lovet regionene i øst folkeavstemning. Det gjaldt hvorvidt de fortsatt skulle være en integrert del av Ukraina, eller få sin frihet og forbli knyttet til Russland. Naturligvis, dette ville være fornuftig demokrati. Alle kunne vært tilfreds fortsatt. Vi kunne unngått krigen. Blir de værende under et vestlig Ukraina må vi vente oss store spenninger også i fremtiden.
  • Men det ulykksalige skjedde: USA’s utenriksminister John Kerry, kom farende i all hast. Da han drog hjem hadde Porosjenko ”glemt” sine løfter om folkeavstemning. Jeg vet ikke hva han ble lovet av John Kerry, men bidragspakken fra USA var naturligvis svært forlokkende.
  • Da var det gjort! Folket i Donbass ble rasende. Borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14.000 startet. Tiden gikk, men ingen forandringer skjedde! Krigen fortsatte! Hadde det blitt vist mer fleksibilitet kunne øst-provinsene fått sin frihet og bestemme over seg selv. Det hele kunne ha endt så bra. Men nei!
  • Da 8 år var gått, rant det over for Putin. Han følte sterkt på at han hadde lovet Øst-Provinsene beskyttelse. Han forstod at han ikke kom noen vei. Hele tiden hadde han mast om folkeavstemning i øst-provinsene, om at de måtte kunne få bestemme sin skjebne selv. De ville ikke bli tvunget til å følge resten av landet i overgang til hoved-tilknytning til Vestmaktene.
  • Derfor gikk Putin til invasjon i Ukraina. Han uttalte, som både før og senere, at de i Øst-Ukraina, etter folkeavstemning, selv måtte kunne velge tilhørighet. Han forlangte også, at Ukraina ikke måtte innlemmes i NATO og bli en del av truslene som han alltid har følt fra Vesten.
  • Dette var da vel et fornuftig og demokratisk krav? Han hadde nok regnet med at det ville bli innfridd og at stridighetene ville opphøre raskt. Der tok han som vi vet skammelig feil! Militær maktbruk er aldri veien å gå!
  • Putin’s krav kunne ha vært ansett som rimelige. De kunne vært diskutert med han. I det vesentlige kunne de ha vært akseptert. Volodomyr Zelenskyj var blitt president i Ukraina. Saken ble overhode ikke drøftet med Putin!
  • Sammen med amerikanerne klarte Zelenskyj å overbevise de fleste land i Europa om at hele Ukraina stod i fare for å bli trukket tilbake i det Russiske Samveldet. Krigen blusset kraftig opp. Den har så langt ført til over 100 000 drap og har kostet NATO med Norge hundereder av milliarder dollar til våpen. Dette er likevel begrenset i forhold all ødeleggelse, elendighet og hat som krigen har skapt. Miljøet, livsvilkårene, infrastruktuen, samarbeidet, tilliten og tilfredsheten i store deler av verden har svunnet hen. Det er uhyre merkelig at vi ikke ennå ser det enorme misforholdet mellom innsats og negative resultater.
  • Hadde ikke vestmaktene lagt seg borti med våpen, får vi tro at krigen hadde vært over på noen dager. Det kunne ha blitt folkeavstemning i øst. Områdene som ønsket det kunne beholdt tilknytningen til Russland. Alle i øst og vest, uavhengig av tilknytning kunne ha fortsatt sitt samarbeid. Alle kunne ha været fornøyde og lykkelige!
  • I stedet ble det, som vi alle vet, en grusom krig som ødela både landet og folket. Mulighetene for å få til et konstruktivt samarbeid synes nå fjernere enn noen gang.
  • Forferdelig er det også å høre på, når NATO-sjefen legger ut om hvordan Russland kan starte krig mot oss også om han får det som han vil i Ukraina. Jeg antar Stoltenberg selv skjønner hvor galt det er. Vi får tro han sier det på press fra USA.
    Det er naturligvis langt mer slik, at jo mer vi ruster og sloss, dess mer forbitret og hevngjerrig blir Putin. Det er ikke rart om han tror at vi ønsker å legge under oss hele hans regime!
    Jo mer vi går inn for forhandlinger og fred, dess mer kan Putin slappe av og begrense sin frykt for ytterligere opptrapping av stridighetene. Desto bedre kan også han sove om natta! Russland kunne ha blomstret!
  • Latterlig og tragisk er det også å lytte til Stoltenberg når han skryter av at han overhode ikke har snakket med Putin siden stridighetene startet! Våpenbruk øker problemene og konfliktene. Konstruktiv innstilling med samtaler og forhandlinger er det som alltid må til for å løse problemene og skape tillit og fred.
  • Det vi vel heller ikke synes å ha fått øynene ordentlig opp for, er at det vel er amerikansk imperialisme vi sloss for, langt mer enn velbefinnende og trygghet for Ukrainerne.
  • Det hadde utvilsomt vært det beste for øst-regionen av Ukraina om de hadde fått den fulle frihet til å styre seg som de ønsker selv, uten press fra Kyiv eller andre.
    Skulle Zelenskyj og Vestmaktene ”vinne”, vil folket der slett ikke bli tilfreds. Nye lokale stridigheter kan da når som helst blusse opp igjen!

La oss nå omsider innse det: Jo mer våpen vi leverer, jo mer sanksjoner vi iverksetter, jo mer hat og propaganda vi benytter oss av, desto alvorligere blir ødeleggelsene og drapene, dess mer vokser hatet og forbitrelsen, dess vanskeligere blir også Putin, og dess større er farene for ytterligere spredning av krig og elendighet.

Tenk om vi nå i stedet kunne innse at vi har trådt forferdelig feil. Tenk om vi kunne innrømme at vi er en vesentlig kilde til all den elendighet som er skapt. Det kunne bli strålende! Kan vi bare omsider forstå at det som må til er opphør av alle våpen-leveranser og en behersket, vennlig og konstruktiv samtale. Da kunne vi oppnå det vi egentlig ønsker: Fred, samarbeid ,vennskap og trygghet og glede for alle.
Vi har ennå en god sjanse til å få det til. Både Putin og vi kan få erfare at ingen av oss egentlig ønsker noe vondt for den annen part. La oss se virkeligheten i øynene, og la oss forstå at vi ennå har gode muligheter for positive løsninger! Det er opp til deg!!!!

Det er også åpenbart at den opprustningen som vi ivrer for nå, hele veien rettet mot Russland, virker uhyre skremmende på Putin og russerne. Det er ikke underlig om han/de tror at vi ønsker å angripe. Da skjønner du nok hva vi kan vente oss: Mistillit, gjensidig rustning, og kanskje også det som verre er! Da er jeg redd vi alle kan pakke sammen – både i øst og vest!

Nansen hjalp oss en gang i tiden langs den veien overfor Russland. Det er mulig, også i dag!!

Kjære Storting og Regjering: Vær så snill, Våkne opp før det er for sent! Hjelp oss heller å utvikle samarbeid med tillit og vennskap mellom alle partene i saken! Både Putin, Zelensky og andre lengter etter det.
Bjørn

Jeg tenker å sende dette innlegget til Storting og regjeringsmedlemmer, men vil gjerne høre fra deg om der er forandringer jeg bør gjøre i skrivet før jeg sender det. Så det er veldig bra om jeg hører tilbake  fra deg før jeg sender det.
Det vil også være bra om du har noen du vil sende det videre til!

Hvordan virker vår opprustning på andre nasjoner og på oss selv?

Tror du vi får folket og ledelsen til å forstå realitetene og problemene?
Forsvaret er dessverre for fryktinngydende! Særlig

fordi det er sammenspunnet med NATOs enorme krigskraft.
For ikke lenge siden hadde vi besøk av amerikanske atomvåpenfarkoster både i
Tromsø og Bergen. Dette, og mye annet, har naturligvis vakt stor bekymring i
Russland. Selv om vår intensjon bare har vært å sikre oss selv, har det av
andre blitt oppfattet som en voldsom trussel mot dem!

Hva har det resultert i? Naturligvis betydelig frykt, særlig hos russerne! Frykten har igjen trigget både akselerert opprustning og krigstrening rettet mot oss. Frykten deres har blant annet ført til trening i atomangrep, spesifikt rettet mot Tromsø og Bergen med øvelser utenfor Norskekysten! Det har gjort dem klare til å utslette oss, ikke fordi de ønsker det, men av ren redsel for hva vi kan finne på overfor dem!

Svaret på enhver opprustning på vår side er helt naturlig økt opprustning også der, økt spenning, økt hat, økt gjensidig opprustning og økt utslettelsesfare: Jo mer vi ruster, dess større fare setter vi ikke bare potensielle motstandere i, men faktisk, særlig oss selv!
Supplert med den ganske meningsløse nedsnakkingen og propaganda vi har brukt om russerne har det hele i stor grad resultert i økt trussel mot oss!

Det er på høy tid at vi ser disse enkle fakta i øynene. Det er på tide at vi innser at skal vi få økt trygghet i landet vårt, må vi faktisk ruste ned og ikke opp!
Vi må slutte å tro at noen vil angripe oss for å erobre oss. Når noen ruster mot oss er det fordi de er engstelige for hva vi kan finne på, ikke fordi de vil kapre vårt territorium!
Russerne på sin side er humanitært sett dårligere stilt enn oss. For dem er opprustning en veldig stor byrde som går ut over levestandard og trygghetsfølelse. Spør dem! De kan utvilsomt forsikre deg om at det er ikke noe de heller vil enn å kunne engasjere seg mer i å utvikle de positive sidene ved tilværelsen og mindre i krigsforberedelse. Mest av alt ønsker de egentlig å være venner med oss. La oss reagere tilsvarende!!

Se nå bare på det nøytrale Sveits med sitt folkestyre og sine enorme verdier som vel kunne friste noen hver:
De er ikke medlemmer verken av NATO eller EU, og deres forsvarsutgifter er blant de aller laveste i verden med 0,7% av sitt BNP. De virker ikke truende på noen. Derfor har de heller ikke, gjennom alle moderne tider, vært truet eller angrepet!
(Kanskje det dummeste de har gjort er å være med på de samarbeidsødeleggende sanksjonene mot Russland, men foreløpig har ikke det hatt noen betydning for dem. For å kunne påvirke russerne i positiv retning er naturligvis noe tillit og samarbeid viktig.)

Javisst: Putin gikk til et grusomt angrep på Ukraina. Hvorfor gjorde han det? Det var, helt åpenbart fordi (og det har han bekreftet!):

  1. Han ble engstelig for Vestens stadige overtakelse av flere av deres nabostater som var tenkt å være noenlunde nøytrale.
  2. Hoveddelen av Ukraina ønsket tilknytning mot vest, men han ble fortvilet da vesten også tiltvang seg østområdene i landet som i stor grad var bebodd av hans folk. Han hadde allerede sett på borgerkrigen som hadde rast i 8 år, og har fra tidligere lovet dem beskyttelse.
  3. Han var engstelig for at NATO skulle inkludere Ukraina og utgjøre en økt trussel mot samfunnene i øst. (NATOs nylige oppførsel i Libya og Irak har neppe heller beroliget ham.)

Det paradoksale er, at hadde vi i stedet for å overøse Ukraina med
ødeleggelsesvåpen, latt østprovinsene få sin frihet etter folkeavstemning,
hadde krigen vært over forlengst! Da kunne vi alle ha levet med tillit,
samarbeid, reelt demokrati, fred og en positiv utvikling.
Det vil dessverre amerikanerne og NATO fortsatt ikke
være med på, og vi lar oss styre av dem – heller enn å tenke selv!

Unnskyld uttrykket: Da går alt som vi ser til Helvete. Hva kan du gjøre for å hjelpe oss å snu den meningsløse utviklingen?
Bjørn

Skal vi fortsette å levere våpen eller få i gang en dialog?

Ja! Nå begynner det heldigvis omsider å gå opp for oss at løsningen også for Ukraina, går igjennom å snakke sammen! Da er der håp!
Som ved andre kriger er det bare gjennom samtaler og fornuftige forhandlinger  problemene kan løses! Fortsetter vi bare å ødelegge hverandre med krig, løser vi ingen problemer. Tvert imot!  Vi bør nå ha erfart at krigen ødelegger ikke bare hverandres liv og livsgrunnlag men også tillit og vilje til å kommunisere. Med krig skaper vi hat, ødeleggelse og hevnlyst.

Beklagelig, dette har ennå ikke gått  fullt opp for verken oss, USA eller NATO. Vi fortsetter med krigshissing, våpenrasling og  meningsløs propaganda full av falske slutninger. Blant vår farligste propaganda  er påstander om at gir vi etter for Putins ønsker, så vil hans appetitt på å legge under seg resten av Europa vokse, og vi setter oss selv i fare!

Dette er naturligvis meningsløst og livsfarlig tøv. Jo mer  motstand og vold Putin møter, dess mer vokser både hans frykt og hevnlyst. Ikke bare han, men store deler av  østen  vil da erfare at vi vil rane til oss områder og tviholde på dem. De vil tro at vi vil gjøre  nye fremstøt for etter hvert å legge Russland under oss! Dette uttalte Putin også i sin tale til folket nå den 22/2. Det var tydelig å se i videoen fra det store møtet at han fikk gjennomslag for sin frykt.  Dette er dessverre en naturlig reaksjon på situasjonen slik de opplever den.

Derimot, forhandler vi fornuftig og respektfullt med Russerne om situasjonen, vil de erfare at vi er humane mennesker som ønsker konstruktive løsninger til det beste for alle. Realiteten er altså det motsatte av de tanker både NATO og flere av våre ledere pumper oss fulle av!
Til overmål, NATOs leder har også gått ut og skrytt av at han ikke har villet snakke med Putin overhode!

At Putin på sin side ønsker å snakke med lederne i Ukraina og Vesten, har han gjentatte ganger vist. Han har også gjort klart sitt mål for krigen: Mulighet for selvstyre i østlige områder i Ukraina uavhengig av resten av landet. Målet er faktisk fornuftig, selv om hans krigsangrep var og er barbariske og tragiske. De virker også til de grader mot sin hensikt. Det gjelder generelt for krigsangrep og  voldsanvendelse. Problemer med motstridende interesser kan ikke løses med vold. Det burde v i for lengst ha lært!

Hvorfor gikk Putin til krig? Hva vil han oppnå? Vi vet det godt! Men det ser ut til at noen ønsker at vi skal glemme det! Putin har mast om det igjen og igjen. Han nevnte det også som et ultimatum kloss etter krigens start:  Han aksepterte faktisk at Ukraina slet seg løs fra sin Russland-tilknytning og knyttet seg til Vesten. Folket ønsket det. Det stemte bare ikke for majoriteten i øst-provinsene. De ønsket å beholde Russland som sin nærmeste samarbeidspartner. Det var neppe rart i deres tilfelle. De snakker Russisk, har sine forbindelser der og er av Russisk ætt. (Donbas-regionen som det særlig dreier seg om utgjør 7% av  arealet og 14% av befolkningen i Ukraina) President Porosjenko lovet dem folkeavstemning og frihet. Men da kom USAs utenriksminister John Kerry farende. Da han drog tilbake var lovnadene glemt. Ukraina skulle være ett rike, basta!  Så brøt helvete løs! Folket i Donbass-regionen var i opprør og borgerkrigen som varte i 8 år med 14 000 drepte startet!

Ukraina er egentlig et rikt land, Europas største og et gedigent kornkammer. Der er  rikelig næringsgrunnlag både i Øst og Vest. Landet tåler utvilsomt godt å bli delt i to!
Putin ble forferdet over mangel på frihet for østprovinsene. Han ble også redd  for ytterlige krav om vestifisering fra USA.
Hans bønn om folkeavstemning og frislepp for øst-provinsene møtte døve ører, også hans frykt for NATO medlemsskap. Spenningene bygget seg opp gjennom 8 år.  Til slutt ble det for mye for han, og det braket løs!

I 2019 overtok Zelensky som president etter Porosjenko. Han viste seg å være striere og  mindre kompromissvillig. Jeg vet ikke hva som ville skjedd om Porosjenko hadde fortsatt som president. Kanskje hadde krigen vært unngått?
Jeg forstår ikke hvorfor Zelensky er så tiljublet i Vesten som han er. Var det ikke for han, ville nok kompromisser vært mulig. Når han nå blir tiljublet i Vesten og får levert mye våpen, er det utvilsomt grunnen til at krigen fortsetter. Vi har altså en stor del av skylden for det!  At krigen ødelegger landet fullstendig og skaper livsfarlige gnisningen i verden må være åpenbart for oss alle. Det resulterer i økt frykt og økt opprustning. Det skaper økt fare for oss alle. Det ødelegger miljøet og  livsgrunnlaget i mange land.

Løsningen synes åpenbar: Gi Øst-Ukraina den frihet de ønsker. La dem selv få bestemme gjennom frie valg! Da kan vi oppnå:

  1. I  Øst-provinsene får de etterlengtet frihet og kan endelig konsentrere seg om positive oppgaver. Jeg tror nok de da gjerne vil samarbeide med både oss og resten av landet. Årsaken  til borgerkrig er også forsvunnet!
  2. I resten av Ukraina blir de omsider kvitt all frykt og krig. De kan starte å bygge opp igjen landet sitt og jobbe mot positive mål i stedet for en ny borgerkrig.
  3. Putin og Russland vil se at vi ikke er så maktsyke, truende og utilnærmelige som vi nå gir inntrykk av.  Da foretrekker de utvilsom samarbeid fremfor krig.
  4. Vi i Vesten kan igjen  legge angsten på hylla og se at samarbeid med alle skaper mer trygghet og glede enn det våpen og krig gjør. Vi kan igjen samarbeide mot felles fornuftige mål.

Kan vi nå bare tenke klart, fritt for falsk propaganda, stanse krigshissingen og våpenleveransene, få partene til å sette seg ned og søke fornuftige løsninger vil våre  sorger være slukket! Da kan  vi skape samkvem og tillit, demilitarisere, og heller ofre oss for reelle problemer i verden. Vi har nok av dem!

Men egentlig: Det er ikke spørsmål om vi kan, bare om vi vil! Vi har selv forårsaket økning av spenningene og krigen. Vi kan få partene til å roe seg. Vi kan begynne å samarbeide i stedet for å sloss og ødelegge. Vil vi det? Vil du?
Bjørn 

 

Hva er galt med NATO?

Vi har levd med NATO siden Einar Gerhardsen rotet oss bort i det i 1949. Vi er blitt så vant med det at mange har sluttet å reagere på at NATO faktisk  er livsfarlig, både for oss og for verdensfreden! Vi er blitt lullet inn i troen på  at NATO gir oss trygghet. Men analyserer vi forholdet skikkelig vil vi se at det motsatte er tilfelle.   Dette er bl. a. fordi:

  1. For å sikre sin berettigelse driver NATO hele tiden tvilsom propaganda i NATO-landene der de anklager Russland og østen for et eller annet. De skaper dermed uberettiget  angst og hat både i øst og vest.
  2. NATO bygger krigsmakt, særlig rundt Russland og andre østlige stater. Selv om det ikke er meningen  gå til angrep, men bare være til forsvar, virker det svært foruroligende på østen, og det er rimelig å forstå at deres frykt er logisk. De frykter angrep, de ruster imot og det  blir dermed en rustningsspiral der begge parter er økende engstelig for hverandre. Det fører til økende fare for krig og utslettelse av sivilisasjonen.
  3. NATO er den direkte årsak til Putins angrep på Ukraina fordi NATO  i 2014 ikke aksepterte folkeavstemning om selvstendighet for øst-provinsene. De sendte USA’s utenriksminister John Kerry som forlangte at påtroppende president Porosjenko skulle gå bort fra sine løfter om folkeavstemning, og slik ble det!
  4. NATO ville heller ikke love Putin av Ukraina ikke skulle tas opp som medlem i organisasjonen, noe som skapte frykt og voldsomme problemer for Putin.
  5. NATO har en helt meningsløs artikkel 5 som tvinger uberørte medlemsstater til å delta i krig som er dem fullstendig uvedkommende! Dette øker naturligvis gjensidig opprustning, og er en unødvendig og stor fare for NATO-land som ikke  er involvert i konflikten.
  6. NATO driver enorm opprustning og krigertrening som ikke bare virker truende men også er en stor og unødvendig belastning på klimaet i verden.
  1. Gjennom opprustning og retorikk  ødelegger NATO  samarbeidsklima og samarbeid mellom øst og vest.
  2. NATO oppnår gjennom sin meningsløse «forsvars»-retorikk unødvendig fokusering på «forsvar» i en grad at det tar fokus vekk fra vesentlige og reelle problemer i verden.
  3. NATO belaster også landenes økonomi og  dermed fattige lands kår betydelig med ødeleggende investeringer.
  4. NATO tror fortsatt at deres opprustning virker avskrekkende på sine motparter og forstår fortsatt ikke at deres opprustning tvert imot virker stikk motsatt og påskrekkende med gjensidig opprustning og angrepsfare.
  5. NATO har sendt amerikanske fartøyer og fly med atomvåpen til Tromsø og Bergen, noe som har økt russernes frykt og fått dem til å  legge spesielt til rette for atomangrep mot norskekysten.
  6. NATO har fått oss til å levere våpen til krigen i Ukraina, noe som har forlenget krigen unødvendig, ødelagt mye av landet og forårsaket ekstra død og elendighet for begge parter, men først og fremst for Ukraina selv. (Skulle Ukraina «vinne», er det dessverre stor fare for at ØstUkraina gjenopptar  borgerkrigen for selvstendighet, som så langt har drept 14000, noe mange nå allerede ser ut til å ha glemt.)

Dette er naturligvis alt svært alvorlig, men lista  er nok ikke fullstendig. Hva er det alvorligste jeg har glemt? Jeg hører gjerne fra deg!
Bjørn

Hva er galt med NATO?

Jeg fikk dette spørsmålet, tenkte nøye over det og kom så langt til følgende 11 punkter:
Jeg vet ikke om du er en av dem som har lyttet for mye til det vi blir pumpet ørene fulle av hele tiden, men jeg tipper at du som jeg forsøker å tenke litt selvstendig og trekker dine egne konklusjoner. Nå vil jeg i alle fall gjerne høre hva du tenker om saken. Skriver du til meg her kan jeg forsøke  å ta tankene dine med nedenfor.

NATO er livsfarlig for oss og for verdensfreden fordi:

  1. NATO driver tvilsom propaganda i NATO-landene for å sikre sin berettigelse.
  2. NATO bygger krigsmakt, særlig rundt Russland og andre østlige stater. Selv om det ikke er meningen deres å gå til angrep, men bare være til forsvar virker det svært foruroligende på østen, og det er rimelig å forstå at deres frykt er logisk. De frykter angrep, de ruster imot og forårsaker dermed en rustningsspiral der begge parter er økende engstelig for hverandre. Der er dermed økende fare for krig og utslettelse av sivilisasjonen.
  3. NATO er den direkte årsak til Putins angrep på Ukraina fordi de ikke aksepterte folkeavstemning om selvstendighet for øst-provinsene og dermed sendte USA’s utenriksminister John Kerry som forlangte at påtroppende president Poroshenko skulle gå bort fra sine løfter om folkeavstemning.
  4. NATO ville heller ikke love Putin av Ukraina ikke skulle tas opp som medlem i organisasjonen noe som skapte voldsomme problemer for Putin.
  5. NATO har en fullstendig meningsløs artikkel 5 som tvinger uavhengige medlemsstater til å delta i krig som er dem fullstendig uvedkommende! Dette øker naturligvis gjensidig opprustning, og er en ellers unødvendig og stor fare for ikke involverte NATO-land.
  6. NATO driver en enorm opprustning som er en stor og unødvendig belastning for klimaet i verden.
  1. NATO ødelegger gjennom opprustning og retorikk samarbeid og samarbeidsklima mellom øst og vest.
  2. NATO oppnår gjennom sin meningsløse «forsvars»-retorikk unødvendig fokusering på «forsvar» i en grad at det tar fokus vekk fra vesentlige og reelle problemer i verden.
  3. NATO belaster også landenes økonomi betydelig med ødeleggende investeringer.
  4. NATO tror fortsatt at deres opprustning virker avskrekkende på sine motparter og forstår fortsatt ikke at deres opprustning tvert imot virker stikk motsatt og påskrekkende med gjensidig opprustning og angrepsfare.
  5. NATO har fått oss til å levere våpen til krigen i Ukraina, noe som har forlenget krigen unødvendig, ødelagt mye av landet og forårsaket ekstra død og elendighet. (Og skulle Ukraina «vinne» er det dessverre stor fare for gjenopptakelse av borgerkrigen som så langt drepte 14000, som mange nå dessverre ser ut til å ha glemt.)

Den meningsløse krigen kan stanses, men ikke med våpen!

Så har det ulykksalige hendt! Putin har startet krig! Nå gjelder det å ikke handle i affekt, men tenke klart for å gjøre det beste ut av en forferdelig og livsfarlig situasjon for oss alle. To saker er særlig viktig nå:

1.     Å tenke over hva som er årsaken til konflikten som kan skape så mye elendighet for oss alle. Har vi noe skyld?

2.     Hva bør vi gjøre for å få slutt på elendigheita?

I utgangspunktet ønsket faktisk Putin fred og slutt på 8 års krig i Øst-Ukraina med ødeleggelse av land og folk som der hovedsaklig er russere. Han  ønsket også trygghet for sitt folk. Derfor har han i  lange tider forhandlet for reelt demokrati og frihet i Donetsk og Luhansk, og for stans i NATOs utvidelser som han har følt truende. Han møtte ingen forståelse, bare en kald skulder, både fra USA og NATO.

Til slutt reagerte han dessverre med det dummeste og farligste som tenkes kan. Krig! Nå finnes det 3 måter å reagere på:

1.     Militær motstand. Zelenskiy kan oppfordre folket sitt til å sloss og andre land kan sende våpen og assistere militært. Det vil med sikkerhet føre til intensivering av  krigshandlingene, forlengelse av krigen, økte ødeleggelser, drap  og grusomheter på alle hold med økende forferdelighet, hat og spredning til andre land. Selv om NATO besitter 10 ganger så mye våpen og ødeleggelsesevne, har Russland nok til å ta livet av oss alle. I den situasjon vi er kommet nå, vil økt motstand uten tvil virke oppildnende på Russerne.

Ikke tro at militær motstand  kan dempe noe som helst. Det virker alltid oppildnende og intensiverende.  Hvis det ikke er det vi ønsker, så la oss besinne oss og stanse før det er for sent!  Det finnes ingen avskrekking, bare påskrekking! Verden og sivilisasjonen, Norge inkludert, kan forsvinne om ikke noen nå tar til vettet!!

2.     Passivitet.  Gjør verken vi eller Ukraina noe som helst, vil  Russerne antakelig overta mye av styringen av landet som opprinnelig var russisk. De vil neppe ha intensiver til å angripe andre land, men de vil styre Ukraina etter sitt sitt eget hode, til glede for noen og sikkert til ergrelse for mange, men konsekvensene vil formodentlig  bli begrensede.

3.     Problemløsning og samarbeid. Be om våpenhvile og konstruktive drøftinger. Sett dere ned igjen sammen med Putin og hans menn. Drøft saklig de problemer som finns, uten å tviholde på prestisje, standpunkter og tidligere kampsaker.  Kanskje kan dette være viktige momenter i en fornuftig agenda:

·    Folkeavstemning om Selvstendighet og  internt demokrati i Donetsk og Luhansk, kanskje med noe omorganisering

·       Styring av Ukraina mot å bli en demilitarisert frisone mellom øst og vest.
·       Mulige konstruktive samarbeidsprosjekter
·       Trygging av landene og befolkningene mot overgrep
·        Inngå en ikke angrepsavtale med NATO
·       Opphør av  sanksjoner.

Hva tror du? Hva ser du på som det mest  fornuftige? Alle muligheter er åpne! Jeg tror jeg kan garantere at Putin kan være med på den sistnevnte!
Jeg håper du kan være med å få partene til fornuft og hindre at der blir med våpen tilgjengelig. Det vil bare øke og forlenge grusomhetene, og det vil også sette våpenleverandørene og store deler av verden i den største fare!
Bjørn 

TENK SELV! Litt om sosialpsykologi.

Da jeg bodde i Kenya hadde landsfaderen og frigjøreren fra det engelske koloniherredømmet, president mze (= den gamle kloke mannen) Jomo Kenyatta et valgspråk: Harambee! (= La oss løfte sammen!) Alle ropte Harambee i kor mens de løftet i flokk, og så ble problemene løst eller bilen hans ble dyttet opp av grøfta!
Da han døde, en del og nitti år gammel, (ingen visste alderen nøyaktig) ble han erstattet av predikanten Daniel Arap Moi. Hans valgspråk var Nyayo! ( Fotspor) hvilket betydde: Følg etter i mine fotspor, jeg er klok, jeg vet og kan alt! Det gikk ikke like bra! Ingen av oss kan eller vet alt! Det ble naturligvis oppdaget! I senere tid endret han det da også til å bety skritt for skritt.
Vi klarer ikke å tenke selv! Vi tror vi er så glupe, men når det kommer til stykke følger vi bare etter i fotsporene til de som går foran, og vi ser slett ikke at retningen ofte er helt gal! Vi blir, uten å vite det, indoktrinert med en lang rekke konklusjoner, som noen ganger kan være rimelige, og andre ganger fullstendig på villspor! Men å komme ut av disse hjulsporene er slett ikke lett! Først og fremst fordi vi ikke ser dem! Vi tror vi er selvstendige og kloke! Jeg ble en gang gitt et jakkemerke: Tenk Selv! Jeg bar det med glede!
Blant de mange feilslutningene de fleste av oss ligger under for i dag, kan vi eksempelvis nevne:

  • Vi bruker uttrykk som: Bekymringsverdig, Målsetting og Grunnen er fordi -.
  • Krim ble annektert av Rusland!
  • Vi avskrekker fiender ved vår opprustning

Dette er fordi vi bevisst, eller får vi håpe ubevisst, har blitt pumpet full av feilinformasjon. Det handler om sosialpsykologi.

I 1952 gjorde psykologen Solomon Asch et eksperiment. Han tegnet 4 streker på tavla, to av dem var like lange, en mye kortere og en mye lengre. Han ba 3 personer gi samme gale svar når han spurte hvilke som var like lange. Den fjerde personen, forsøkspersonen, som ikke visste at det var avtalt spill ga samme gale svar da han ble spurt!  Dette skjedde i to av tre tilfeller. Senere ble det samme spørsmålet stilt til andre, uten at noen hadde besvart spørsmålet sammen med forsøkspersonen tidligere. Da svarte under 1 av 100 personer feil!

Dette viser naturligvis med all ønsket tydelighet at de aller fleste av oss stoler mer på andres utsagn enn på egen oppfatning og sunn logikk! Dette er naturligvis livsfarlig for oss, men det er veldig bra for oss å vite at slik er vi!
Dette viser også hvor enkelt det er å få folk til å tro på fullstendig feilaktige forhold , når andre som vi har tillit til, har uttrykt det. Det forklarer med all mulig tydelighet hvordan eksemplene jeg nevnte, i stor grad har blitt akseptert som  korrekte:

  • Vi vet utmerket godt at bekymring ikke har noen verdi, det heter bekymringsfull.  Vi arbeider mot mål og ikke mot  målsetting. (For litt siden hadde bedriftene grupper som drev med å sette mål for bedriftene, og kalte jobben for målsetting. Siden er mål blitt kalt målsetting!)  Det heter naturligvis grunnen er at og slett ikke grunnen er fordi (Det er smør på flesk!)
  • Jeg tror de fleste av oss fulgte godt med på hva som skjedde etter opprøret på Maidan-plassen I Kiev i Ukraina. Egentlig vet vi godt at Krim slett ikke ble annektert, men at der var en folkeavstemning med over 96 % ja-stemmer som var bakgrunnen for tilbakeføring av Krim til Russland. Der var ingen sure miner for det!
  • At forsvaret har kunnet lulle mange av oss inn i troen på at andre nasjoner kan avskrekkes ved vår opprustning, er dessverre en livsfarlig realitet. En hver tenkende person bør ha forstått og erfart at truende aggressiv oppførsel og opprustning skaper gjensidig negativitet og gjensidig opprustning, det stikk motsatte av avskrekking. Kanskje kan vi kalle det påskrekking.
    På samme måte ryster vi på hodene våre når vi stadig vekk hører om skyteepisoder på skoler og annet i USA. Noen fornuftige mennesker vil da ha våpnene bort fra folk. Men nei, majoriteten tror fullt og fast på det de har lært; jo flere våpen – dess mindre drama!
Sperrebom-biletter fra mine verdianalysekurs

Jeg drev en gang et lite konsulentfirma for utvikling av norsk industri. Et av mine suksessområder var kurs i verdianalyse. Et hovedmoment der var brainstorming med frigjøring fra vanetanker. Deltakerne delte ut sperrebom-billetter når motforestillingene dukket opp på uheldige tidspunkt. Det var uhyre interessant å se hvilke fantastiske forbedringer deltakerne nådde når vanetankene ble skjøvet vekk.

 

Psykologen Stanley Milgram ved Yale University i London gjorde i 1961 forsøk for å kartlegge folks lydighet. En rekke personer meldte seg til å være med på et eksperiment de ikke kjente. Lederen skulle stille spørsmål til en person bak en lettvegg. Svarte personen feil skulle testpersonen trykke på en knapp så mannen bak veggen fikk et strømstøt. For hver gang han svarte feil skulle testpersonen trykke på ny knapp, med stadig høyere spenning. Høyeste spenning var 450 Volt som han visste kan være livstruende. For hver gang han trykket kom det et stadig høyere skrik, men lederen ba ham hver gang å fortsette. De fleste fortsatte, med stigende ubehag, å trykke helt til spenningen ble 450 V, fordi de ble bedt om å gjøre det! Det de ikke visste var at det ikke kom noe støt og at mannen som skrek bak veggen var en skuespiller.

Dette viser at de fleste av oss er villige til å begå uhyrligheter bare fordi vi blir bedt om det! Dette forklarer ikke bare hvorfor Hitler fikk folket med seg under krigen, men også hvorfor så mange i dag er villige til å begå lignende uhyrligheter i krig mot mennesker som aldri har gjort dem noe vondt.

På et jakkemerke jeg fikk en gang stod det; TENK SELV!. Kanskje kan vi ikke ofte nok bli minnet om det! Kan du huske Ole Kopreitan, den utrettelige antikrigs button-selgeren med barnevogna på Karl-Johan i Oslo? Kanskje døde han for tidlig for oss?

Hva tenker du? Hvordan er alt dette med deg? Jeg har bare en oppfordring til deg i saken: TENK SELV! 
Bjørn

Nobels Fredspris for 2017 tildelt ICAN – International Campaign to Abolish Nuclear Weapons. Men???

Vi vet alle at Atomvåpen er den største trussel mot menneskehetens eksistens. Alt som kan gjøres for å hindre  atomvåpenspredningen og for å forsøke å begrense eller eliminere atomvåpenlagrene må prøves. Fredspristildelingen er derfor svært viktig og positiv.

Neppe noen  er glade for å ha atomvåpen.  Alle vet at Atomvåpen øker farene enormt for alle fiender til dem som har dem. Det er en enorm trussel. Troen på at Atomvåpen derfor gir økt sikkerhet for de som har dem, er dessverre utbredt blant statsledere. De ser på atomvåpen som et nødvendig onde de veldig gjerne skulle være kvitt.  Hadde de ikke vært engstelige for  å bli angrepet, ville de ikke hatt atomvåpen.

Disse statslederne  inkluderer de fleste som har atomvåpen, og de som føler seg truet av andre.  De inkluderer utvilsomt både Donald Trump og Kim Jong-un i Nord-Korea. De tviholder på atomvåpnene sine fordi de er engstelige for  å bli angrepet. Ingen skaffer seg atomvåpen fordi de selv ønsker å angripe andre!  Noen tror at det å være alliert med en atommakt øker deres sikkerhet. Dessverre hører våre egne statsledere, med Erna Solberg i spissen med i denne gruppen.

Faktum er at når du har atomvåpen så vekker du frykt. Men, hvilke utslag skaper frykten? Den skaper ikke AVSKREKKING!!!  Neppe noen blir avskrekket når de følger seg truet!  Reaksjonene blir naturligvis, som i de fleste situasjoner i livet, den stikk motsatte! De krummer ryggen og tror de må forsvare seg  gjennom gjensidig opprustning. I stedet for avskrekket blir de tvert imot PÅSKREKKET!!!  Frykten skaper opprustning! Det er naturligvis det som skjer også mellom USA og Nord-Korea i dag! Kim Jong-un føler seg sterkt truet av Amerikanerne, deres våpenmakt, deres provoserende militærøvelser og deres retorikk.  Så svarer de som de gjør, med gedigen opprustning og atomvåpen. Amerikanerne føler seg på samme måter truet av Nord-Korea.  Det er  blitt så galt at de står på randen til å utslette hverandre bare av frykt. På grunn av vårt NATO-medlemsskap  og traktatens artikkel 5 som tvinger oss til å sloss sammen med amerikanerne, er vi i Norge utsatt for de samme farene!

De snakker om at betingelsene for nedrustning må være gjensidighet og balanse. Ingen ting er så galt som nettopp det! Det er først og fremst vår egen opprustning som er farlig for oss selv! Det er vår egen opprustning som skaper frykt i verden, og  gjør at andre ruster opp, fordi de er redde for oss! Nedrustning behøver slett ikke være gjensidig! Jo mer våpen, atomvåpen, miltærmakt og trusselspolitikk vi kan kvitte oss med på vår egen side, dess sikrere er vi faktisk!

Det er vår egen opprustning som først og fremst er farlig for oss.  De som ikke ruster opp,  har heller ikke grunn til å frykte oss! I stedet for å satse på militær ”sikkerhet”  kan de bruke sine midler til beste for  sitt folk.

Slik er, til alt hell, verden i dag! For en fantastisk positiv situasjon – om vi bare ville innse det, og bli oppmerksom på mulighetene! Dessverre er det et stykke igjen før det går ordentlig opp for oss: Vi trues ikke av de som vil komme og røve oss! Vi trues av de som er redde for oss! Det er hovedsituasjonen i dag!

Slik har det neppe alltid vært: En gang hadde folk behov for, på en eller annen måte, å verge seg mot de barbariske vikingene som for rundt i verden, plyndret og stjal.  Hitler er også død.  Heldigvis, verden og behovene har forandret seg. Det er på  høy tid at vi våkner opp og blir oppmerksom på situasjonen!

Det er forstemmende å høre på alt det misforståtte gnålet om gjensidighet! Jeg må si jeg ble litt lei meg i dag da jeg hørte at ikke bare Erna, men også lederen i ICAN i Norge etter å ha blitt tildelt fredsprisen, nevnte behovet for gjensidighet i nedrustningen.
Bjørn

En av dagens atombomber kan ødelegge alt mellom for eksempel Asker og Lillestrøm. De er opp til 6000 ganger kraftigere enn bomben som falt over Hiroshima.