I dag er det fredag den 3. november. Det er en sorgens dag: I dag kom de tre første av i alt 52 super kampfly fra USA til Norge. Prislappen er 81.3 milliarder kroner, 81.300.000.000 kr.! Det er en nærmest ufattelig sum. ( Dertil kommer brukskostnadene eller levetidskostnadene. Totalen er beregnet til over 270 milliarder kroner!). Dette er naturligvis ikke mindre enn total galskap. Bare for det flyene koster, kunne du lønne 160.000 årsverk som kunne jobbe for å løse konflikter og skape fred i verden. De kunne være med å hindre konflikter, lindre nød, drive opplæring og utvikling. Det kunne stanse flyktningstrømmene og forhindre terror og krig.
Allikevel, kostnadene er ikke det verste. Det verste er at disse flyene bare er gode til en eneste ting: Å ødelegge verdier og livsgrunnlag, drepe mennesker. De kan skape frykt, hat, krig, nød og elendighet i et enormt omfang.
Noen vil hevde at flyene ikke skal brukes. De skal bare skape avskrekking. De skal skremme andre nasjoner fra å angripe oss. Avskrekking er et uttrykk som stadig trekkes frem. Jo mer, og jo grusommere våpen vi har, desto større avskrekking.
Ikke noe er mer feil enn det! Dette strider mot all fornuftig psykologisk realitet. Jo visst kan våpnene og flyene skape skrekk. De skaper bare ikke avskrekking. Tvert imot: I stedet for at de som føler seg truet setter seg ned og smiler og er snille barn, reagerer de like idiotisk som oss selv: De svarer med samme mynt, ruster enda kraftigere og viser muskler. Frykten vokser og alle blir lettere på avtrekkeren. Dermed har vi satt oss i en langt farligere situasjon enn vi ville ha vært uten våpnene. Flyene øker krigsfaren dramatisk! Flyene er først og fremst farlige for oss selv!
Det er eksperter som har funnet ut at disse flyene er de mest effektive våpnene vi kan ha. De er eksperter, de er militære eksperter. Militære eksperter er eksperter på krig, drap og ødeleggelse. De regner i militær slagkraft eller evne til ødeleggelse og drap. Det er det de har lært. Det er deres tankemåte. Dertil er det deres levebrød, som de ønsker å beskytte.
Det er naturligvis ikke slik vi må tenke. Det vi bør spørre om, er: Hva er mest egnet til å skape tillit, fred, avspenning, velstand og lykke i verden. Det er ikke disse krigerne eksperter i, ikke på noen som helst måte! Det handler om psykologi, konfliktløsning, omtanke og hjelpsomhet. Trusler og sanksjoner har vi allerede i rikelig monn fått erfare hvordan det forsurer forholdene landene i mellom, skaper spenninger og ødelegger konstruktivt samarbeid. Dette er det helt andre eksperter enn de militære som forstår langt mer av!
Slike fly og vår militære framferden har heller ikke bare vært trusler. Vi har også nå gjentatte ganger erfart hvor ødeleggende kampfly og militær innsats fra vår egen siden har vært, i den senere tid både i Libya, Syria og Midtøsten forøvrig. Med vår militære innsats har vi skapt ødeleggelser og død med nød, hat, flyktningkrise og grobunn for terror. For sent har vi sett hvor ødeleggende vår innsats har vært.
La oss til en start kvitte oss med flyene, avbestille de resterende, og i stedet gjøre en innsats for å skape tillit, trygghet, avspenning og fred. Da legger vi samtidig et grunnlag for å unngå både flyktningstrømmene og terroren. Husk at du er medansvarlig for det som skjer: Sett i gang å gjøre noe!
Skulle det noen gang bli aktuelt å bruke disse flyene i en eller annen krigssituasjon, vil Norge og særlig Ørlandet bli et åpenbart angrepsmål. Hvem av oss vil overleve da?, neppe noen i Ørlandsområdet i alle fall!
Den farligste krigstrussel i verden er i dag, er utvilsomt mellom Nord-Korea og USA, først og fremst på grunn av våre sanksjoner og oppildnende amerikanske provokasjoner. Det er neppe en situasjon Norge har noen hovedskyld i. Men på grunn av artikkel 5 i NATO-traktaten, kan vi, mot vår vilje, bli tvunget til å delta både med kampfly og annen krigsinnsats. Stakkars oss da!
Det tryggeste og fornuftigste som kan skje med disse flyene er, tross prisen, at de snarest mulig blir smeltet om til konstruktive formål på et stort offentlig bål!
Bjørn
Aspøyskolen i Ålesund, slik vi kjente den da vi under krigen i 1945 hadde klasserom i øverste etasje. Et flott arkitektonisk verk fra 1922.
Aspøy skolen: Slik så den ut da vi omsider, alle 500 barna i Ålesund, midt i skoletiden, krøp frem fra kjelleren i 1945. Øverste etasje og det vakre tårnet var blåst bort. Ingen hensyn var tatt til oss, som like gjerne kunne ha satt i klasserommet i toppetasjen. Slik oppførte de allierte styrkene seg under krigen mot tyskerne i Norge. De kunne utmerket godt ha rådført seg med de mange fra Ålesund som var stasjonert i London på den tiden. Men nei, vi skolebarna betød ingen ting for dem. Den tyske kanonstillingen, like ved skolen som de vel ville treffe, forble uskadd!
Bombekrigerne kom hjem til London og fikk medaljer.
Hadde dagens bomber vært brukt ville der neppe ha vært spor igjen, verken av oss eller skolen.
Aspøyskolen i ettertiden
