Amerikanerne vil utvide sine mange baser i utlandet til nå også å innbefatte Norge! De ønsker, klokelig nok, ikke å ha sine krigsbaser stasjonert i USA, men heller spredd rundt i resten av verden, mange så nært som mulig opp mot den Russiske grense. Utvilsomt, de foretrekker langt heller angrep mot sine baser i utlandet enn å få atomvåpen og annet svineri ned over sine egne hoder i hjertet av USA.
Det norske forsvaret later til helt å ville innordne seg under dette. De har nå begynt å forberede seg, ved å skape plass til permanent stasjonering av 300 rullerende amerikanske kampsoldater på Værnes. Allerede for et par år siden kom det en skipslast med aggressivt krigsmateriell dit.
Naturligvis er alt dette stikk i strid med Norges betingelser for NATO-medlemskap. Det har hele tiden vært en forutsetning at vi ikke skal ha fremmede baser, krigsmateriell eller atomvåpen på norsk jord. Dette har stått fast siden starten i 1949.
Opptrappingen på Værnes er naturligvis en voldsom provokasjon overfor Russland. Det har Russerne allerede presisert. De har antydet at det kan gi grunnlag for ny utplassering av atomvåpen. På basis av USA’s og NATO’s nye opprustning i Ukraina og langs grensa mot Russland i Øst-Europa, påstås det at de har plassert raketter som kan bære atomvåpen i Kaliningrad.
I sin naivitet uttrykker Forsvarsministeren vår og Forsvarsdepartementet at den voldsomme opprustningen vi er med på, er ment å skulle avskrekke Russerne. Naturligvis virker det, som jeg alltid har sagt, stikk motsatt. Jo mer vi ruster opp, dess mer frykt skaper det, og dess mer mottiltak føler Russerne at de må gjøre. Jeg håper at dette omsider begynner å bli klart for de fleste av oss!
Heldigvis er jeg langt ifra alene om å se denne sammenhengen. Ledere innen forsvaret, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Dagbladet og Fredsrådet har rykket ut med de samme synspunktene. Det har både SV, Senterpartiet, Venstre og også Fremskrittpartiet gjort. De eneste som later til å ville la Amerikanerne få herse med oss som de ønsker, er Høyre og Arbeiderpartiet. De ser ikke noen problemer med verken opprustningen eller vår underkastelse. De ser visst heller ikke den labile situasjonen i USA som noen fare. At Amerikanerne, nå eller når som helst, kan risikere å velge en ubesindig president, later ikke til å bekymre dem. Merkelig er det likevel at vi ikke har hørt noe fra De Grønne som later til å være mer opptatt av sykkelstier og bensinavgifter enn mer alvorlige miljøtrusler.
Her trengs det utvilsomt et folkeopprør. Men dessverre, det norske folk er for tiden mest opptatt av hva ei jente har smurt på truten sin.
Bjørn
