Nei, der er slett ikke noen spenninger i nord nå, men som vi vet, da vestmaktene annekterte/tok over roret i Ukraina, og Krim og østprovinsene ikke gjerne ville følge på lasset, så ble det gnisninger.
Så har NATO og vår egen forsvarsminister, av en eller annen merkelig grunn, funnet ut at de skal begynne å frykte represalier fra russerne i nordområdene. Selvfølgelig er det en latterlig tro eller innstilling, russerne har ingen interesse eller nytte av å øke sin innflytelse eller styring der. Sånn sett kan man naturligvis da si, at om NATO vil leke krig for seg selv i havet, og ødsle bort verdier, så sjenerer det neppe noen.
Men allikevel, jo! Begynner NATO med noen slags ytterligere maktdemonstrasjon, kan russerne naturligvis føle seg provosert, se det som en trussel, og svare med også å øke sin krigsberedskap tilsvarende den primitive NATO ideen. Dermed er du tilbake til tankegangen fra den kalde krigen med meningsløs og livsfarlig kapprusting.
NATO sier at hensikten med opprustningen skal være å avskrekke russerne fra å finne på noe. Å avskrekke? Hva i all verden for tankegang er det? Hvor har NATO-krigerne vært i psykologitimene? Skrekk ja, men avskrekking? De kan vel ikke for ramme alvor tro at sabelrasling fører til noe som helst annet enn påskrekking. Slik reagerer de da alltid selv også! Hvis de følger seg truet svarer de da slett ikke med å sitte med hendelen i fanget og smile pent. Tvert imot da ruster de selv. Hvordan kan de da tro at russerne vil reagere stikk motsatt?
Nå oppfører NATO seg så barnslig, aggressivt og farlig, at det vel er på høy tid å trekke oss fra den truende krigerklubben NATO. Vi bør absolutt holde oss unna aggresjon så vi kan leve trygt.
Bjørn
Ja, sånn kan det også sees med våre farlige med NATO-øyne:
Thanks for sharing, this is a fantastic blog.Really thank you! Awesome.
Hello there I am so grateful I found your blog, I have bookmarked it.
Great, thanks for sharing this article.