Kategori: Vis alle Innleggene samlet!

Brannslukking i Sibir! Norge kunne hjelpe – og slik være med å redde både klimaet og freden!

Denne vesle meldingen sendte jeg til regjeringen for et par dager siden, men har ikke sett noen reaksjoner. Det forunderer meg. Å sende assistanse for å hjelpe til å slukke brannene i Sibir burde utvilsomt være veldig nyttig, også for oss av flere grunner.
Hva mener du om saken? Hva kan du gjøre for at Norge skal ville opptre litt mer problemløsende og fredsbyggende i verden?
 
HASTER!  VIKTIG!
Det Brenner!!!
Voldsomme skogbranner herjer i Sibir!  I Russland har de ikke tilstrekkelig kapasitet til å slukke brannene selv! Enorme CO2- mengder spres over verden i en grad at det setter annen forurensning  i skyggen! Permafrostarealer og grunnarealer forstyrres med enorme skadevirkninger. Samfunn og liv er truet!
Det er helt åpenbart at Russerne trenger øyeblikkelig  all den hjelp som kan stables på bena til å hjelpe til med slukningsarbeidet.
Dette er også en enestående mulighet til å vise solidaritet og til å bedre forholdene mellom landene. Kan vi gjøre en fornuftig innsats kan vi nå rette opp igjen mye av den skade anklagene, sanksjonene og trusselspolitikken har forårsaket!
Jeg ber dere; Vær så snill! Vi har helikoptere og slukningsmateriell som står uvirksomme på stallen! Ta øyeblikkelig kontakt med Russiske myndigheter og tilby dem all den hjelp vi kan makte!
Ta også kontakt med Trumph/Amerikanerne/Alaska og få dem til å stille opp med det samme!
La oss nå få se at dere vil forsøke å gjøre noe positivt!!!
Hilsen fra
Bjørn

Hva med Bompengene?

Vil en ha nye og mer lettkjørte veier, så koster det mye! Det koster mye fordi lønns- og kostnadsnivået i Norge er kommet for høyt!
Veiprosjektene må betales på en eller annen måte. Bompenger blir dyrt for den som bruker veiene. Skal det betales av samfunnet, er det fortsatt du som må betale det; over skatteseddelen, gjennom momsen, eller gjennom avgifter på en eller annen måte! Altså: Vil du ha flere og mer mastodontiskle veier må du betale for det!” –på en eller annen måte! De sier det trengs bedre fremkommelighet fordi vi blir flere og flere og trafikken øker, med kødannlser og ventetid.

Men det finnes likevel andre løsninger!

  1. Ta bussen, T-bana, toget eller sykkelen, eller kjør flere sammen i bilen når alle skal samme vei.
  2. Planlegg både livet ditt og reisene dine bedre. Bo der du jobber, eller jobb der du bor. Samle sammen transportoppgavene i en tur og forbedre logistikken din.
  3. La oss heller bli færre enn flere! Da forsvinner køene av seg selv. Da blir forholdene på veiene mer gemyttlige. Da får vi det best med de veiene vi allerede har. Det er på mange måter den beste og mest realistiske løsningen. Landet vårt er overbefolket. Områdene våre som skulle være fulle av skog og mark og dyrkbar eng, natur og liv, er i alt for stor grad allerede bygget ned av hus og byer, og av veier med støy, støv og stress. Dette hindrer også regenerering av frisk luft. Skogens luftrensing for CO2 og andre problemer svinner hen!

Noen vil ha mer bompenger fordi de tror at folk da kjører mindre. Det er stort sett feil, og i den grad det har noen virkning, er det kortsiktig inntil folk er blitt vant med å betale. Men det som skjer er at kostnadsnivået stiger. Da har de som streiker for høyere lønn fått en ekstra brekkstang:  Lønningene, kostnadene, bilbruken og forurensningene øker!

På veien i dag finnes egentlig bare en god løsning: Kjør utenom bommene overalt hvor det er mulig (ikke i Oslo dessverre(!). Ta småveiene, opplev mer avslappet trafikk, levende mennesker, mer natur og du bruker neppe mer tid enn du gjorde før! Skal du eksempelvis kjøre fra Fredrikstad til Ålesund, og kjører som vanlig gjennom Oslo og Gjøvik, koster bommene deg med bensinbil kr. 482. Turen utgjør 632 km.

Kjører du derimot over Mysen og Skarnes, tar FV319 mellom Øyer og Tretten, kjører den tidligere E16 fra Hundorp over Vinstra til Sjoa i Gudbrandsdalen, kjører utenom Vågstrandtunnellen  og over Sylte i Tresfjorden i stedet for å bruke den nye Tresfjordbrua, slipper du utenom alle de 18 bomstasjonene langs veien og får ingen bomkostnader! Veien blir, så vidt jeg kan se, ca 55 km eller knapt 9% lengre. Til gjengjeld slipper du den mest stressende trafikken, og du får kjøre i rolige landlige omgivelser, du får se veldig mye mer av det egentlige Norge, du kan oppleve natur og mennesker, kommer antakelig mer uthvilt frem, og kanskje viktigst av alt; du får erfare at vi har lite behov både for bompenger og mastodontiske veiprosjekter!
Bjørn

STREIK! En antikvarisk metode for å fastsette lønns- og arbeidsvilkår.

Så har vi opplevd det igjen! På ny streiker pilotene! Det er en uhyre effektiv måte å tvinge frem bedre lønn og et enklere liv. Selv om pilotene er blant de aller best betalte i samfunnet vårt, setter de frem urimelige krav. Det kan de gjøre fordi de på en effektiv måte kan lamme samfunnet med arbeidsgivere og publikum. Noen i verden er enda bedre betalt enn dem, så da så!

Fullstendig usolidarisk med sine arbeidsgivere, der det interesserer dem lite hvorvidt flyselskapene overlever eller ei, turer de i vei med sine krav. Tapene blir enorme og samfunnet lammes. Hva gjør vel det, om de bare i sin griskhet kan tjene enda noen kroner? Slik kan de oppføre seg fordi vi er avhengige av en liten gruppe mennesker.

Uavhengig av hva som skjer, taper samfunnet voldsomt, både på denne, og vel alle andre streiker. De mektigste og griskeste får tvunget frem urimelig uballanse i kostnadene i samfunnet. Det er ikke de svakeste og de mest underbetalte gruppene i samfunnet som tjener på streikene, men de mektigste og mest uunnværlige.

Streikene får nesten alltid svært uheldige konsekvenser for oss. Tapte verdier, økte skjevheter i lønnsforholdene, misunnelse og misnøye blant de fleste ellers, inflasjon, svekkede bedrifter, ukontrollerte skjevheter i søkningen til yrkene i arbeidslivet,  skadelidende publikum, et hardere klima mellom partene og ubalanse i samfunnsøkonomien.

En gang for lenge siden, da arbeidsgiverne kynisk kunne utnytte fattige, utsultede arbeidere, og da det ikke fantes mulighet for bedre måter å organisere arbeidslivet på, hadde streiken sin berettigelse. Men det er lenge siden nå!

Men hva skal vi sette i stedet? Jo, selvfølgelig: Vi trenger et lønns-, eller et pris- og lønnsdepartement som fastsetter normer for lønn, og kanskje også for priser. Organisert streik for bedre kår må bli forbudt. Organisasjonene bør kunne fremme sine saker med forslag til departementet. Betingelsene justeres på årlig basis, og lønna bør fra år til år kunne justeres både opp og ned. Betingelsene fastsettes på basis av utdannelse og erfaring, arbeidsbelastning, risiko, og i særlig grad av behov for og tilgang på arbeidskraft, slik at en alltid er sikret kvalifisert søkning til yrkene i tråd med samfunnets behov. Etter hvert som der utvikles uønskede skjevheter, justeres betingelsene for neste års budsjett. Bedriftene bør i rimelig grad ha adgang til å kunne justere lønningene noe opp, og prisene eventuelt noe ned.
Bjørn

 

Selvfølgelig kunne Erna ha reddet Frode Berg:

Hun kunne bare ha fortalt at:

  • Nå vil vi bli voksne og slutte med den idiotiske spionasjen som ikke tjener til annet enn mistenksomhet, ergrelse og gjensidig splid!
  • Vi vil veldig gjerne bli mye bedre venner med dere, og er glade for at dere vil det samme!
  • Vi har heller ikke noe å skjule, kom på besøk og se hva vi holder på med, så kan dere føle dere trygge på at vi ikke har onde hensikter. Vi kan leve i fred og fordragelighet sammen i evighet!
  • Vi innser at vi tok veldig feil når det gjaldt Ukraina, at det var vi som annekterte Ukraina, ikke dere som annekterte Krim. Vi vil også slutte å sloss for å tilrane oss de uvillige i Donetsk og Luhansk.
  • Vi vil nå bli voksne og slutte med de meningsløse sanksjonene mot dere, som vi er blitt lurt til å være med på.
  • Selvfølgelig skal vi ikke ha utenlandske baser og krigere her. Det har vi da forlengst lovet både dere og oss selv!
  • Jada-jada, han Jensemann var en gang var så snill og grei. Nå er han kommet i lomma på stygge gutter og maser stadig om mer og mer våpen. Vi skal nok sette han på plass.
  • Vi beklager også at vi var så enfoldige og mistenksomme at vi arresterte han «spion»-russeren som kom med fredelige hensikter.
  • Dere bør ikke rette baker for smed: Refs heller meg og henne jeg har med meg her, ikke han vi lurte til å bli visergutt!

Jeg tror nok jeg kunne garantere resultatet om hun fikk med seg alle disse punktene! Hva tror du?

Bjørn

Delta i Demontrasjonen utenfor Stortinget 4. april kl. 17 – 18 mot NATO’s aggresjon !

Javisst var vi med på demonstrasjonen!

Jeg sakset dette fra "Bestemødre for Fred":
"4. april er 70-årsdagen for opprettelsen av NATO. Det skjer i en tid
med økt militær opprustning og spenning. Nedrustning er blitt et fremmedord og erstattes av opprustning, nye våpen og krav om at alle
NATOs medlemsland skal bruke minst to prosent av sitt
bruttonasjonalprodukt på forsvar.

Pågående opprustning og militarisme truer mennesker og jordas miljø. Det
er i pakt med en nasjon som deler ut fredsprisen å bruke 4. april til å
si ja til fred og dialog. Krig og militarisme er en stor bidragsyter til
voksende globale flyktning- og klimakriser, og en katalysator for
rasisme og fordommer. Vi ber om en omdirigering av ressurser til
menneskelige og miljømessige behov og demilitarisering av våre kulturer.

Norge må bidra aktivt til at Natos atomvåpenstrategi endres. Et naturlig
skritt bør være en tilslutning til en internasjonalt bindende avtale,
slik vi gjorde med landminekonvensjonen og avtalen som forbyr
klasevåpen. Likeså undergraver utenlandske soldater stasjonert i Norge
tidligere norsk basepolitikk, som har vært basert på nasjonal
selvstendighet og kontroll.

Dersom din organisasjon vil slutte seg til ta kontakt med Oda innen
25.3. på epost oda@norgesfredsrad.no

Det er på tide å gi fred forrang for krig. Vi samles om disse fem parolene 4.april!
Stans ny kald krig- forby atomvåpen- støtt FNs atomvåpenforbud
Ingen nye atomvåpen i Europa
Ingen utenlandske styrker stasjonert i Norge i fredstid
Ingen militære oppdrag i strid med folkeretten og uten FN-mandat
Nei til krigsindustri, militær aggresjon og miljøødeleggelser.

Foreløpige arrangører er;
LO i Oslo
Norges Fredsråd
Nei til Atomvåpen
Stopp NATO
Motvind Kulturlag
Norge ut av NATO

Dette bør du også være med på: Sørg også for at de organisasjoner du er med i  melder seg som arrangører.
Dersom din organisasjon vil slutte seg til ta kontakt med Oda innen
25.3. på epost oda@norgesfredsrad.no

Hilsen fra Bjørn

Vyer for ”Helge Ingstad”!

Pelsjeger, advokat, sysselmann på Grønland og Svalbard, under okkupasjonen aktiv i Røde Kors, arkeolog i Canada, aktiv i lenkegjengen mot Alta-utbygningen, Helge Ingstad, døde 2001, 101 år gammel. Han var en fredens og forsoningens mann. Allikevel tillot de seg å kalle opp krigsskipet etter han! Han kunne vel ha snudd seg i graven.

Krigsskipet, fregatten Helge Ingstad ble ferdig 2009 og var i drift knapt 10 år. Den kostet over 4 milliarder kroner å bygge + enorme driftskostnader og foreløpig en halv milliard i bortkastede hevningskostnader, etter den skandaløse feilnavigeringen som førte til at den sank uten noen gang å ha kommet til nytte.

Et belgisk firma er engasjert for å løfte det 5500 tonn tunge fartøyet på en flytedokk for så å slepe det til Bergen, uten at noen aner hva totalkostnaden for det vil bli. Nei, Forsvaret er ikke nettopp kjent for noen praktisk eller økonomisk sans. Noe begrep om hvorvidt skipet noen gang kan komme til nytte har de heller ikke. Forventer gjør de visst likevel at du og jeg skal betale for berging og istandsetting + innkjøp av et nytt tilsvarende verdiløst uhyre. Over 3.000 kr. ekstra må du i alle fall da regne med å måtte ut med om du er gjennomsnittsskatteyter. Nå ligger de svære doningene og venter på godvær mens taksameteret for jobben tikker til liten nytte.

Etter mitt skjønn ville det koste en liten brøkdel, og være vesentlig sikrere, å lappe provisorisk på flengen i skroget der det ligger. Rett nok er det en lang flenge på ca 45 meter med en bredde på opptil 2 meter i det 134 meter lange skipet. Der er 12 vanntette skott, så en kan tette skipssiden skott for skott bortover, så behøver en kanskje heller ikke å få tettet dem alle, for å få skipet til å flyte tilstrekkelig for et slep til en tilgjengelig dokk i Bergen. Skadene er stort sett over vannlinja, skipet ligger svært grunt med lavt vanntrykk og i noenlunde smult farvann. Formodentlig er der stort sett adkomst, selv om skipet krenger styrbord med flengen noe under/opp.

For en kort slepetur kan en, under disse forhold, nøye seg med tynne platestykker, klistret på utvendig på skipssiden. Det vil være rimelig enkelt, både å  dykke og å  undervannssveise  på så grunt vann.  Så snart det er tett mellom skottparene, kan en blåse inn luft med moderat trykk og tappe ut vannet. Så bør skipet kunne flyte av seg selv når en får tømt mange nok av rommene mellom skottene.

Undervannssveising er ikke for komplisert under disse forholdene. Det behøver ikke skje kontinuerlig, en kan i stor grad nytte matrosene som kan nytte tiden til noe positivt og få verdifull læring i stedet for en ørkesløs verneplikttjeneste. Det finnes 2-ukes kurs for å lære undervannssveising. Se www.nyd.no. Selvfølgelig betinger det at de da kommer under sivil kompetent ledelse.

Når en får skipet i dokk i Bergen, kan en skifte ut den midlertidige tettingen, rense skipet og utruste det til noe fornuftig. Fortsatt bør en kunne engasjere de vernepliktige matrosene til å gjøre brorparten av arbeidet. Det hele kan således bli svært rimelig. De 2 store fremdrifts dieselmotorene på 4500 KW hver, bør kunne demonteres og settes i stand med rimelighet. Ved siden av en enorm  gassturbin og et par kraftige el-motorer, får skipet med sine vripropeller da betydelig energireserve,  en normalhastighet på 26 knop (ca. 50 km/h) og en fantastisk manøvrerbarhet.

Selvfølgelig har skipet med mannskap så til de grader dummet seg ut, at en aldri bør tenke tanken på å utruste det tilbake som noe krigsskip. Neppe vil det vel være lønnsomt heller. Og takk for det. Alle våpen og all ammunisjon om bord må selvfølgelig destrueres og smeltes om. Vi har så allikevel nok og for mye  våpen i dette landet, så vi skaper engstelse hos våre naboer, og tvinger dem til å ruste tilsvarende. En fregatt mindre er en trussel mindre og en lettelse for de som er engstelige for oss og for NATO.

Skipet tror jeg vil kunne bli ideelt som et redningsskip. Et skip som kan operere i internasjonalt farvann, og stå til tjeneste for skip og mannskap av alle nasjonaliteter i nød og havsnød. Skipet bør da naturligvis utrustes tilsvarende;  med navigasjons- sambands- og manøvreringsutstyr, mange ekstra sengeplasser om bord, operasjonsstue med lege, vaksiner og avlukke for smittede pasienter, flåter og hjelpebåter, trekkraft og slepetau, brannslukningsutstyr, erfarne froskemenn, lensepumpe, kraner, kanskje  en inntakssluse i skipssiden,  et verksted utrustet med materialer og verktøy for reparasjonsarbeider på motorer, utrustning og skrog.

Så kan skipet males med glade farger og et stort rødt kors. Da vil det kunne få våre naboer til å bli litt mer tillitsfulle og Helge Ingstad til å hvile rolig i sin grav skulle jeg tro!
Bjørn

Skaper opprustning trygghet?

I en diskusjon om forsvar på NRK1, 7. februar var invitert en rekke prominente militarister, krigsfanatikere, alle overbevist om at Norge må forsvares militært mot fiender som vil angripe oss. Alle var enige om at på tross vår enorme militære opprustning, så er vi helt ute av stand til å forsvare oss militært. De hevdet at vi derfor må satse mye kraftigere på oppbygging av krigskraft! Det lå likevel i kortene at uansett hvor mye vi satser på opprustning, så vil vi aldri kunne gjennomføre en militæropprustning så omfattende at den kan gjøre oss trygge, enn si tryggere!
Det er åpenbart, at jo mer vi satser på krigsevne, dess mer vil også en ”fiende” satse. Noen i diskusjonen snakket om ”avskrekking”. Ja riktig, jo mer vi ruster dess mer skrekk skaper vi. Men opprustning skaper aldri avskrekking! Tvert imot, det skaper påskrekking, det fører alltid til gjensidig opprustning! Vi lever farligere, vi forsurer og ødelegger verden rundt oss, vi ødelegger klimaet og vår evne til å overleve på kloden. I debatten, var der ikke èn som klarte å se disse sammenhengene, alle ivret for økt krigsevne! Hvorfor klarte ikke NRK å få med folk i debatten som kunne få oss til å forstå at jo mer opprustning, dess større er faren for konflikter, krig og en ødelagt sivilisasjon?
Noen trodde på NATO, at NATO kan komme og hjelpe oss i en konfliktsituasjon og ”forsvare” oss. Hvorfor klarte ingen av dem å se at hvis NATO kommer oss til ”unnsetning”, så må vi regne med å bli en utslettet slagmark?
Vi kan utvilsomt trekke den konklusjon av debatten, at det ikke er mulig å ruste opp i en grad at vi kan ”forsvare” samfunnet vårt og livene våre.
Alle snakket om trussel utenfra, men ingen av dem klarte å stille det langt mer konstruktive spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å redusere trusselen? Vil vi leve trygt må vi snakke sammen, samarbeide og slutte med meningsløse sanksjoner, slutte å virke truende. Vi må gi hjelp når det trengs, og la alle forstå at vi ikke er til fare for noen. Det er opp til oss: Vi kan få verden til å blomstre!!
Bjørn

Trenger vi flere eller færre barn?

Kristelig Folkeparti vil øke barneproduksjonen ukritisk. De ønsker at alle befruktede egg skal vokse opp, uansett kvalitet og mengde. Plantekultur krever luking, både av hensyn til kvalitet og mengde. Vi må ta vare på de mest verdifulle spirene. Slik er det også i vår verden om vi ikke skal degenereres.

Erna holdt nettopp sin nyttårstale. Hun la vekt på det samme, at vi må skape mange barn som skal jobbe for oss og ta vare på oss når vi blir gamle. Det er ikke bare egoistisk, det er også feil!  Sånt er skremmende og korttenkt, særlig når det kommer fra en statsminister! Nei, vi trenger ikke flere arbeidsføre! Det er hyggelig å ha en gunstig aldersfordeling i samfunnet.  Men de som er unge i dag, vil bli gamle i morgen. Hele tiden kan en ønske større barnekull for å ta seg av de som blir gamle i neste omgang. Folketallet vil da vokse kontinuerlig. Det går ikke!

At en trenger flere barn for å kunne få folk nok til å fylle fremtidige arbeidsplasser, er direkte feil.  Aldri har vi arbeidet så effektivt som nå. Det som før krevde 5 eller 10, kan nå i stor utstrekning utføres av en.  Effektiviseringen vil fortsette.  Problemet har alltid vært arbeidsløshet, fordi der ikke har vært nok arbeid til alle. Slik vil det også bli i fortsettelsen, at vi har mer arbeidskraft enn viktig arbeid som må gjøres.

Vi bør ha tilstrekkelig bemanning i omsorgsyrkene. Det har vi sjelden hatt.  Med en fornuftig styring av samfunnsøkonomien bør det ikke være vanskelig å flytte en større del av arbeidskraften dit.  Når folketallet slutter å øke, vil arbeidskraftbehovet reduseres innen mange yrker.  Tenk bare på boligbyggingen og veiutbyggingen.  Arbeidskraftbehovet her blir drastisk redusert, og skriket om utvidelse av bl.a. E18 vil stilne. Nå er det flere ansatte i bygg, anlegg og varehandel enn i helse og omsorgsyrkene. Det vil enkelt kunne endres, og vi kan få mer fritid, mindre stress og vi kan begynne å nyte livet!

En økende befolkning trenger økt ressurstilgang. Behovet for jordbruksarealer, vann, ren luft, fauna, fisk og andre ressurser fra havet, trevirke, metaller og mineraler, øker. Samtidig avtar ressurstilgangen inn når vi alle tenger plass å leve. Sammenlign landet vårt i dag med tilstanden for 50 eller 100 år siden, reduksjonen i dyrkbare jordbruksarealer er skremmende.

Stadig innføres nye incentiver for å øke barneproduksjonen, ikke bare verbale oppfordringer men en stadig økende strøm av økonomiske virkemidler med barnetrygd, fertilitetsklinikker, barnehavestønad, kontantstøtte, pappaperm og bidrag til ditt og datt.  Folk lokkes til «produksjon” av barn, for å tjene penger på ”virksomheten”. Enkelte, særlig innvandrerfamilier, driver avl i en grad at de ikke behøver å ta arbeid utenfor hjemmet. Tenk om vi heller kunne føde ett eller to barn i kjærlighet.

Så har vi innvandringen, som liksom skjer i humanismens tegn. Vi er med på å skape konflikter ute i verden, som fører til nød og en strøm av flyktninger. Var det ikke bedre om v i heller kunne øke vår innsats for å være med å løse konfliktene, og skape lykkelige bo- og arbeidsforhold i verden. I lojalitet til NATO har vi i stedet vært med å skape elendighet og krig i land etter land. Se bare på all den ulykke i vi i senere tid har skapt i Syria, Libya, Irak, Afghanistan og Ukraina. Hvor mye lykkeligere kunne ikke de ha vært, og hvor mye ressurser kunne vi ikke ha spart om vi droppet vår hjelp til krigingen.

Til tross for at vår egen barneavl relativt sett er beskjeden, øker folketallet i Norge drastisk. Det kan ikke fortsette! Luftas innhold av CO2 og andre klimagasser øker, skogene og myrene som skulle rense lufta krymper, jordene blir gjort om til sterile byer, veiene tar stadig større plass, temperaturen stiger, uværet tiltar, tørken griper om seg, avlingene krymper, resursene i havet er på det nærmeste borte.  Nei, det MÅ en befolkningsreduksjon til om sivilisasjonen skal overleve!

Så slår vi oss på brystet og sier at dette er U-landenes problemer, ikke våre. Folketallet i Kenya er 3-doblet siden jeg jobbet med næringsutvikling der. Her stiger det mindre. Samtidig vet vi at enhver som vokser opp i vårt land forbruker over 10 ganger så mye som de fleste andre på kloden.  Å for et hykleri! La oss begynne med oss selv. Her virker befolkningsreduksjonen faktisk best!

I Katowice la de forleden planer for klimaforbedring i verden, men så glemte de å snakke om den egentlige årsaken til problemene: Befolkningseksplosjonen! Det er positivt å bytte ut glødelampene med LED-belysning. Da kan du spare 90% av energiforbruket til lys.  At vindmøller kan overta for kullraftverk i verden er også strålende.  Å utrydde ulven, så vi kan bevare mer av den positive faunaen hjelper litt. At kunnskapen øker og at produksjon blir mer effektiv er også utmerket. Men sånt kan ikke redde oss! All produksjon og all virksomhet krever både ressurser og energi.

All virksomhet og et hvert menneske krever ressurser som vi har knapp tilgang til. Det forbruker også oksygen og skaper CO2 og annen forurensning. Jo flere vi blir, dess mer krever det. Når befolkningen øker, blir de tekniske fremskrittene spist opp av stadig økende behov. Befolkningsøkningen er selve grunnen til at effektivisering er nødvendig.  Men dessverre virker det som å løpe etter halen sin: Jo flere fremskritt dess mer forurensning. Behovene stiger endeløst på grunn av stadig økende befolkning.

En kontrollert befolkningsreduksjon er helt nødvendig. Byggevirksomheten kan reduseres, veiene vil ha nok kapasitet, helsevesenet kan styrkes, forurensningen avtar, ressursjaget kan dempes, vi får tid for hverandre. Vi vil rekke over de viktige oppgavene med færre som arbeider! Det trengs bare noen enkle tiltak:

  • Sette et mål om at folk ikke bør få mer enn to barn, og innrette politikk og økonomi etter det
  • Gjennomføre fri abort for alle, ikke gjeninnføre strikkepinnemetoden, men dyrke frem bare ønskede individer
  • Øke tilbudet om sterilisering, særlig etter annen barnefødsel
  • Begrense de økonomiske incentivene til å avle store barneflokker
  • Slutte med kunstig befruktning og tilby enklere adopsjonsordninger
  • Få folk til å forstå at en kan få bedre avkom og ta bedre vare på sine barn og når de får 2 heller enn flere barn
  • Skape økonomisk trygghet ute i verden, så folk slipper å avle mange barn i håp om at noen av dem skal bli dugelige nok til å ta vare på seg i alderdommen
  • Å få politikerne til å forstå at arbeidskraftbehovet vil reduseres når vi bli færre!
  • Slutte med nyttårstaler som oppfordrer til barneproduksjon og få KrF til å forstå at det er bedre å få få barn i kjærlighet, enn en ungeflokk med begrenset omsorg!

Bjørn

Hva kan vi lære av historien om Fregatten de kjørte i senk?

Det var maksvær og stille sjø, de var i et spesielt overvåket område, de hadde en svært lettmanøvrert  båt med de aller beste observasjons- og styringsmuligheter, de ble anropt og advart fra to hold igjen og igjen og over tid, de hadde god forbindelse,  de var så våkne at de svarte og kommuniserte. Men de la ikke om det lettmanøvrerte roret  og de lot være å vri om vripropellerne. De kjørte i senk  en av landets drygeste investeringer. Over 4 milliarder kroner,  over 1000 kr., for hver enste gjennomsnittlige skattebetaler gikk i knas.

Men kanskje hadde de fått sine ordre. Kanskje hadde de fått instruks om hvordan de skulle opptre; Stø kurs! Kanskje hadde de gjennom lang tid  lært å adlyde ordre, uansett!!!  – og ikke handle etter sitt eget hode.  Så da så!

De  var tiltenkt  å  forsvare landet. De klarte ikke å forsvare seg selv – selv om der ikke var noe å forsvare seg mot. Har du fortsatt tillit at disse folkene, med alt dette sinnsvakt kostbare utstyret og deres komando-organisasjon kan forsvare noe som helst? Så vel bekomme!

Kanskje  var det likevel det beste at det gikk som det gikk? Så skaper vi en trussel mindre, så behøver ikke verden være fullt så redde for oss. Så har vi kanskje en bitte liten større sjanse for å overleve!

Tenk om vi også kunne tenke oss om, og finne ut at det fins langt bedre måter å utnytte pengene på. For 4 milliarder kroner kunne vi skape veldig mye gled i verden for de som trenger det. Vi kunne også skape tillit til oss selv som kloke mennesker ingen trenger å engste seg for eller ruste seg mot. Å for en lykke!!
Bjørn

KrF gjør mye positivt, men….

Ja! Jesus var i det vesentlig en god mann! Å arbeide for fremme av hans tanker har mye godt for seg. Men etter som tidene går er det ikke unormalt at ting glir litt ut!

Han snakket ikke om å velsigne NATO’s krigertrening men heller om å snu det annet kinn til. Når han sa  akkurat det, så var det kanskje fordi han innså at det er de som egler, truer og sloss mest som får mest juling.

Han snakket også om å gjøre mange til sine disipler, men ikke om å produsere flest mulig nye som kunne utvikles til disipler. Han snakket ikke om sorteringssamfunn eller økt menneskeproduksjon.

Hva er galt med å sortere litt? Hva er galt med å prioritere å gi liv til de som kan få mest glede av livet og være til nytte for livet? Normalt er det da slik at når du vraket et embryo, så gir du samtidig sjansen til et annet og mer vellykket startgrunnlag for et fremtidig liv. Det er noe helt annet enn å sortere levende mennesker som har startet på livet.

Vi  vet vel, at jo mer en betaler for å avle mange barn, dess mer fremmer en barneproduksjon som butikk og inntektskilde.  Det er ikke ukjent at mange har hjemmeværende  koner som har til mål å produsere barn som familien kan leve av. Ville det ikke være bedre å føde færre barn, fremavlet av kjærlighet med utsikt for bedre omsorg, heller enn å tjene formål som melkeku? ”Butikkfødsler” er dessverre en realitet  med KrF’s  fødsels- og barnesubsidieringspolitikk.

Å begrense kvinnenes adgang til  fri abort, betyr naturligvis hele veien at en tvinger frem uønskede fødsler og uønskede barn. For min del er jeg glad jeg var et ønsket barn som hadde rimelige sjanser til å bli gitt kjærlighet, ømhet  og omsorg fra mine foreldre.

På toppen av det hele vet vi at det er befolkningseksplosjonen som er den største trussel mot vår eksistens. Utbytting av ressursene,  økningen av  innholdet av CO2  og andre klimagasser i atmosfæren med global oppvarming, nedbygging av dyrkbar  jord, tømming av havene, økning i bilparken, veiens beslag på  naturarealer,  rasering av skogene, etc. etc., alt øker proporsjonalt med  befolkningsøkningen. Skal vi gi fremtiden en sjanse, må folkemengden reduseres, ikke økes!

Både i India og Kina er de godt på vei til å klare å redusere befolkningen.  All ære for dem for det, selv om metodene alltid kan utvikles.  Kunne resten av oss oppnå det samme ville overlevelsessjansene for sivilisasjonen vår øke!

Kom så bare ikke å si at dette er mindre viktig i Norge! Neppe noen i det hele tatt tærer mer på ressursene og forurenser mer enn nettopp oss.  En nordmann innspart tilsvarer i så måte minst 10 afrikanere! Kom heller ikke med tøvet om at vi trenger flere hender for å makte alle oppgavene. Når befolkningsveksten avtar, kan både byggevirksomheten, veibyggingen, forbruket  og  vareproduksjonen reduseres,  delvis i større grad! En fornuftig analyse vil utvilsomt vise at arbeidskraftbehovet kan reduseres mer enn befolkningsreduksjonen.

Kjære KrF:  Jobb mer for at vi skal bli bede mennesker og slutt med å fremme menneskeproduksjonen. Lær oss å slutte med røking, alkohold og rusgifter. Lær oss å slutte å sloss. Lære oss å bli snillere mot hverandre, i det store og det små, men slutt å tvinge frem menneskeproduksjon!
Bjørn Eidsvig

Krigertrening og maktdemonstrasjon

Noen tror at det å trene på slossing, grusomheter og kriging er det som kan skape fred og fordragelighet i verden. De tror at sånt kan skape et trygt og harmonisk samfunn.  De tror at bare de viser seg sterke og målbevisst nok, vil resten av verden bli AVSKREKKET.  De tror at om de bare rotter seg sammen og skaffer nok farlige våpen, gjerne atomvåpen og annet svineri som i verste fall kan utrydde oss alle, ja så kan vi leve trygt og sikkert. Da vil ingen torde annet enn å være ydmyke og snille mot oss.

 Det burde være uhyre elementært, men de er blitt så forblindet i denne overbevisningen at de ikke ser, at reaksjonen på slik bestialsk oppførsel ikke bare er redsel og engstelse. I stedet for en lammende avskrekking, fører det praktisk talt alltid til det stikk motsatte; en gjensidig opprustning. All historie fra moderne tid viser det. 

Jo mer en ruster, trener på krig og demonstrerer makt, dess mer oppildnes ”motparten” til nøyaktig det samme. Frykten, hatet og opprustningen stiger gjensidig i en endeløs spiral. Militaristene lever av det, industrien tjener penger på det, og politikerne er i stor grad dumme nok til å tro på det. Det skapes en enorm propaganda for å foretelle hvor grusom motparten er.  Motpartens propaganda er alltid lettere å få øye på enn vår egen!

Det som  skjedde i Ukraina er et godt eksempel på det. Det eksisterte en stilltiende overenskomst om at landet skulle få være en slags nøytral sone mellom øst og vest. Det gikk ikke så bra med økonomien. Vesten lovet dem gull og grønne skoger og fikk dem for store deler over på sin side. Provinsene Krim, Donetsk og Luhansk ville ikke være med på  lasset og ville beholde en østlig tilknytning. På Krim ble det folkeavstemning der 96,7%  valgte øst. I de andre provinsene ble det opptøyer og vold, kraftig understøttet fra vest.  I stedet for å ville se dette, har Vesten, inkluder Norge, hele veien siden, både ytt svære økonomiske bidrag til Vestifiseringen og anklaget Russerne for  ”ANNEKTERING” og oppvigling. Så lenge har vi blitt tutet ørene fulle med dette at vi ”VET” det! På toppen av det hele har det blitt innført ødeleggende sanksjoner mot Russland.
Russerne anklages for å ha ødelagt det gode klimaet mellom landene.

Som om ikke det var nok, driver NATO nå og tramper i stykker  norsk jord og restene av vårt gode forhold til Russerne ved å demonstrere styrke og hat, og leke krig hos oss.  Selvfølgelig tærer det voldsomt på den Russiske folkesjela og tiltroen til oss. Selvfølgelig ødelegger det tilliten. At vi har fått motreaksjoner, har vi allerede sett flere eksempler på.

Det påstås også at det er godt å se at NATO vil trå til om vi noen gang skulle bli angrepet, at det er godt de vil komme hit og slåss mot ”fienden”.  Stakkars oss, og aller mest stakkars de som hører mest til i de ”forsvarte” områdene.  Der kan det, om det skulle brake løs, neppe bli mange overlevende, og alt som er bygget opp, blir utvilsomt ødelagt.

Det vi opplevde under 2. verdenskrig blir for intet å nevne. Men den gang opplevde vi også, at der vi hadde det ”beste” forsvar fikk vi de verste ødeleggelsene.  I Ålesund ble ødeleggelsene moderate,  men en dag i 1945 gikk flyalarmen, og vi, 500 skolebarn, fikk krøket oss inn i kjelleren da De Allierte kom fra London og bombet skolen vår.  De siktet etter en tysk kanonstilling like ved, men brydde seg svært lite om at de traff oss i skolen vår i stedet! Med dages bomber ville neppe noen av oss ha overlevd!

Hva burde vi heller gjøre i dag for å sikre fred og liv? Det er egentlig selvfølgelig, men det har dessverre ennå ikke gått opp for militaristene;

  1. Send alle krigerne hjem, og la dem aldri komme tilbake. De ødelegger ikke bare sinnet vårt og landet vårt, men også vårt gode forhold til verden.
  2.  Stans all hetsen og alle sanksjonene mot Russerne og utvikle gode vennskapelige forhold med dem.  Da vil de blir glade for heller å kunne dyrke korn enn å bygge raketter, og vi kan alle leve i glede og trygghet sammen.
  3.  Melde oss ut av krigerklubben NATO.  Det aller skumleste er deres artikkel  5, som sier at alle land skal være med å krige om det blir ufred i et av NATO-landene.  Skulle det bli krig i vårt land (noe de i praksis nå nærmest legger opp til) så må krigerne fra alle NATO-landene komme og gjøre krigen her total og etter alt å dømme, utslette oss! Skulle det bli krige et annet sted, er vi forpliktet til å være med å skape det samme ragnarok der.

Bjørn

Noen bygger fredelige relasjoner. De fleste hisser til splid!

Vår fiskeriminister, Per Sandberg, har besøkt Iran. Han har antakelig truffet mange mer og mindre betydningsfulle mennesker der på sin vei. Han har også deltatt på tilstellinger. Han har vist seg fra den positive siden, og får vi tro, gitt Iran et godt inntrykk av Norge.

Donald Trump har også hatt kontakt med Iran. Han har trukket USA fra atomavtalen med landet, og truet dem på det groveste, skapt dårlig blod og bekymring over hele verden. Kanskje har han fått Iranerne til å revurdere atomopprustning

Jo sannelig, der er et alvorlig behov for å la landet få se at de ikke har hele Vesten i mot seg, at de ikke behøver å engste seg, at de kan føle seg trygge for oss. Men hva opplever vi så? Sandberg har kanskje gjort et par små formelle feil, latt være å informere, og glemt å legge igjen sin mobiltelefon.

Dette blir blåst opp til enorme dimensjoner både av politikerne, media  og sikkerhetsinstansene.  De burde alle forstå at vår sikkerhet først og fremst dreier seg om å bygge positive relasjoner, særlig med dem vi er ulike, og som har en annen kultur enn vår egen. Det hjelper oss langt på vei til å unngå mistenksomhet og konflikter.  Antakelig hjelper det også til at vår kultur kan komme i et bedre lys og danne eksempel til etterfølgelse.

Iran har sharialover, de praktiserer dødsstraff, de undertrykker kvinner, de neglisjerer menneskerettighetene og har merkelige religiøse fordommer. Noen mener at vi bør holde oss unna landet for ikke å legitimere dette.  Drar vi dit og applauderer forholdene eller jatter med dem, så er det gjerne en form for legitimering. Men det gjør da vel ikke vettuge mennesker? Enten forteller vi om våre synspunkter og vår levemåte, eller vi forholder oss nøytrale og overlater til dem å uteske våre normer. Normalt tror jeg vi på våre reiser vil være en faktor til positiv utvikling.
Til sammenligning sendte vi soldater med våpen til Afghanistan. Tror noen kanskje at det er en bedre måter å utvikle samfunn og pikeskoler på?

Vi påstår at vi har et åpent demokrati, at vi ikke har noe å skjule. Vi bør kunne legge ikke bare sikkerhetspolitikken, men også fiskeripolitikken åpen for verden. Det ville tjene oss alle!  Å avsløre våre fiskeriintensjoner for Iran ville neppe være det verste vi kan gjøre. Jeg vet ikke, men kanskje ville det vært bra om også de kunne lære litt mer om fisk og fiskeriproblemer?

Hetsen mot Sandberg er dessverre ikke bare en hets mot han.  Iran må utvilsomt oppfatte det som hatefullt, provoserende og uvennlig. Det tjener til splid og ikke til fred og forsoning! Skam dere!
Bjørn

Trump og Putin møttes i Helsingfors. En enkel analyse:

Så gal er Verden blitt: Selv Aftenposten skrev i sin leder sist onsdag: Trump ”fremsto som en venn av Vladmir Putin i Helsingfors”! Det var ment som en alvorlig anklage!
Det er viktig å danne vennskapelige forhold og snakke fortrolig sammen! Bare slik kan en bli godt kjent med hverandre, og hverandres oppfatninger, motiver, synspunkter og planer.  Bare slik kan problemer løses. Gi at alle hadde forstått det. Gi at alle ledere, særlig når det butter, ville sette seg ned sammen og prate om problemene, slik dere forhåpentligvis gjør når det butter i ekteskapet(?).

Dette er veldig enkel t og viktig: Det løser ingen problemer å mørbanke kona, å lyve for omgivelsene eller å sultefore henne.  Like lite hjelper det internasjonalt, verken å true, rasler med sablene, å fordreie sannheter eller å hindre handel. Det forsterker problemene!  Men dessverre, det er det som har vært USA’s og NATO’s strategi overfor Russland og Putin i det siste.

Sanseløs og påtvunget opprustning  i NATO, feilaktig fremstillinger og svartmaling av Russland, og utestenging fra internasjonal handel.  At dette her hjemme også skulle bli akseptert av  Venstre, SV, KRF og MDG har jeg ikke forstått.  Vi hører aldri et kvekk fra noen av dem når det utvikler seg som galest!  De begynte alle så bra, men I dag er det ingen av dem som står opp og sier stans, la oss være ærlige, la oss snakke sammen, la oss forsøke å forstå hverandre og løse problemene sammen. Det er mulig. Det er ikke vanskelig.  Nå er det først og fremst opp til Vesten å skape avspenning og harmoni mellom øst og vest. Prøv!

Kim Jong-un så lyset, og han fikk Trump langt på vei med seg. Krigslekene utenfor kysten stanset, men dessverre, sanksjonene er ennå ikke opphevet. Litt mer vennskap, litt flere samtaler, så tror jeg Trump, USA og Europa vil forstå at det er på høy tid å oppheve de ødeleggende sanksjonene mot Nord-Korea. La det skje før Kim mister tålmodigheten og gir opp igjen!

Men altså, så møttes de omsider, Trump og Putin. Amerikanerne ble straks gresselig sure: ”Vi snakker ikke med våre fiender!” Hva i all verden har Russerne gjort galt; at Amerikanerne nedverdiger seg til å kalle dem fiender? Det er både tarvelig og lite konstruktivt! Har du lest det jeg har skrevet før, så har jeg klaget mye på Trump. Men ikke ALT han har gjort har vært galt

Lik det eller ei, men Trump er lovlig valgt president i USA. Manger av oss hadde heller sett et det ble en demokrat, men sånn ble det ikke. Kanskje ble noen bondefanget og lurt til å endre sin stemmegivning. At det er mulig, er en svakhet ved demokratiet. Kanskje stod det utlendinger bak noe av lureriene, kanskje også russere, men jeg tviler på at det offisielle Russland stod bak. Hvorfor skulle de det? Det virker nesten like urimelig på meg som at det offisielle Russland stod bak forgiftningen av Skripal og datteren.

USA raser over mangel på lojalitet fra presidenten sin. Men går det ikke an å ha andre oppfatninger enn en sjåvinistisk majoritet uten å bli kalt forræder? Trump sa ikke at han stolte mer på Putin enn på sin etterretning.  Han fortalte hva han selv mente om saken, og det stemte altså overens med Putins syn.  Amerikansk etterretning har allerede mange svin på skogen: Du har vel ikke glemt Saddam Hussein og hans ”masseødeleggelsesvåpen”?  Skulle han lyve og si han hadde tillit til etterretningen, og ikke til Putin for å tekkes majoriteten? Takk og pris, noe ryggrad har han da!

Åkke som, Trump er president i USA og det er amerikanerne selv som har valgt han. La oss heller diskutere noe mer konstruktivt og fremtidsrettet!

Syria: Det er uhyre aktuelt og viktig. La oss innrømme at USA og NATO tok feil!  For 7 år siden satset de på den gale hesten, det krigerske opprøret i landet. Hadde de heller mant til innsats og samarbeid for bedre kår for folket, og startet en dialog med Assad’s regime, kunne landet ha blomstret i dag, og vi kunne unngått flyktningestrømmene! Det var ikke noen ”arabisk vår” de arbeidet for med sin krigsinnsats, Vi vil kanskje ikke innrømme det, men det er mye vi selv som har skapt flyktningene!

Det er ikke snakk om noen tautrekking eller kjøpslåing med Putin. Det handler ikke om å trekke de lengste strå. Det kan bli en vinn-vinn-situasjon! Nå er det viktig å få til konstruktiv planlegging sammen med Putin, og stanse volden (aller først vår egen), lappe på sårene og begynne gjenoppbyggingen!  Har Trump og Putin kommet overens om det, er det fantastisk, og verd mange toppmøter.

Så var det Ukraina og sanksjonene mot Russland!  Jeg vet ikke, men jeg håper Trump innrømmet det: Krim var slett ikke ”annektert” av russerne – eller invadert som Aftenposten nettopp uttrykte det. Ukrainas majoritet ønsket å forlate sin buffersone-situasjon. De foretrakk gull og grønne skoger lovet dem fra vest. Dette ville ikke Donetsk, Luhansk og Krim være med på. Hvorfor aksepterte ikke Vestmaktene i sin grådighet det? Hvorfor ville de tvinge disse uvillige provinsene med på lasset mot vest? Det ble holdt folkeavstemningen på Krim. I følge NRK URIX, 16. mars 2014 stemte 96,8 % for å gå tilbake til sin tidligere status som en del av Russland. Der var ingen motstand. Ikke en dråpe blod ble spilt. På dette merkelige grunnlaget iverksatte vestmaktene de meningsløse sanksjonene mot Russland. De er ennå ikke opphevet!  De tjener ikke til samarbeid og avspenning! Hva som ble tatt opp på møtet av disse spørsmålene vet vi lite om. Det ble dessverre overskygget av navlebeskuerdebatten!  Her er det sannelig behov for flere møter!

Andre forhold må også finne sin løsning i samtaler mellom de to: Nedrustning, samarbeidsavtalen med Iran, samarbeid om viktige miljøprosjekter, gjensidig turisme og tillitsbygging, reduksjon i befolkningseksplosjonen, tollbarrierer, medisinsk forskning, etc . etc.

Kommer de noen vei med alt dette, ville det begynne å være fornuft også i Tybring Gjeddes forslag om en fredspris! La oss i det minste håpe at de etter hvert kan få til mange gode og konstruktive møter sammen!
Bjørn

Landet Brenner! For en gangs skyld: Forsvaret kunne ha gjort nytte for seg. Men nei!!!

Det er tørt! Landet brenner! Vi er omgitt av skogbranner på alle kanter, over 100 i tallet på en og samme gang. Enorme verdier går tapt. Vi hører at slukningen er svært krevende og at alt som kan stilles til rådighet av mannskaper og helikopter (22 i tallet) er utnyttet til det maksimale. Frivillige forsøker etter beste evne å forsvare oss, skogene våre og landet vårt mot flammene.

Vi hører også at det snart kan bli så ille at det må søkes hjelp fra utlandet, kanskje må til og med Forsvaret bes om hjelp!

Hva i all verden!: Vi har et forsvar som har brukt milliarder på helikopter, piloter og bakkemannskap. Der finnes i dag minst 18 helikopter og tusenvis av mennesker. De har aldri gjort det skapte grann nytte for seg. De bare er der, som alt annet i forsvaret, for å true gode naboer til å engste seg for oss, så de væpner seg mot oss, skaper spenning, legger oss for hat, og …..!

Nå er vi for en gangs skyld virkelig under angrep – av reelle flammer! Det trengs helikopter, det trengs piloter, det trengs massevis av bakkemannskap. I forsvaret er alt som trengs! Vi burde vente at de øyeblikkelig ville mobilisere, at de rykte  ut for å være med å løse problemer – uten å bli spurt. Men nei! De har nok med å leke krig mot imaginære angripere.

Her trengs et ultimatum: Øyeblikkelig mobilisering når det virkelig trengs, eller legg ned hele forsvarsdritten! De er utelukkende en belastning for samfunnet:  økonomisk, moralsk, miljømessig og frem for alt sikkerhetsmessig!
Bjørn 

Trump:  Verdens frelser og Fredspriskandidat?

Dette er Donald Trump, presidenten i USA: 

  • Han har fått Natolandene til å øke våpenanskaffelsene og økt trusselnivået i verden.
  • Han sa opp atomavtalen med Iran og hisset Iranerne til hat og atomopprustning
  • Han flyttet USAs ambassade og forårsaket kaos og misnøye i Palestina.
  • Han trakk seg fra miljøavtalen i Paris, enda en fare for verden.
  • Han skapte rot og hat på verdensmarkedene og overfor Kina ved å innføre toll.
  • Han skapte angst og vondt blod i Russland ved å stasjonere soldater i Norge.
  • Han har fortsatt krigsoppviglingen i Syria og vært en stor bidragsyter til å ødelegge landet.
  • Han har uten reell grunn fått igjennom ødeleggende sanksjoner mot Russland
  • Han har fornærmet Justin Trudeau og satt forholdet til Canada på prøve.
  • Han har forhindret våpenbegrensning i USA og et tryggere liv bl.a. for skolebarn.

Han har truet Nord-Korea på det groveste og brakt verden på randen av atomkrig. Han fikk innført ødeleggende sanksjoner mot landet.  Allikevel så Kim Jong-un omsider farene ved egen opprustning og startet atomnedrustning på egen hånd. Kim fikk roet gemyttene overfor Sør-Korea og inviterte Trump til nedrustningssamtaler. Først møtte Kim en kald skulder og trakk skuffet tilbudet tilbake. Deretter trakk Trump seg. Så fikk en Nordkoreansk delegasjon muntret Trump til å komme likevel. Verden dirret i spenning – og han kom! Takk og pris!  Det kom minst en god ting ut av møtet: Trump lovet å stanse de truende krigsøvelsene utenfor kysten deres. La oss håpe  han ikke svikter!

Jeg hadde vel også håpet og forventet at der fortsatt er så mye menneskelighet og medgjørlighet igjen i verden, at USA og resten av oss straks ville oppheve de gjensidig ødeleggende sanksjonene mot landet.  Så langt har det av en eller annen merkelig grunn ikke blitt gjort.

Nå håper jeg på to ting, og at DU kan hjelpe oss med det siste:

  1. at ikke Kim igjen, etter all motstanden han møter , mister motet , og tar opp igjen våpensatsingen.
  2. at i det minste Norge har vett og mot nok til straks å oppheve sine sanksjoner mot Kim og hans folk. (Hvis noen tror at trusler og sanksjoner virker positivt, kan en da også true med å gjeninnføre dem!)

Positivt var det likevel at Trump ville ha Russland tilbake i G7-G8-klubben. Men fredspris?
Bjørn

NATO-Jens besøkte Trump. Her er utfallet:

 Ny norsk verdensmester i servilitet!

Trump tråkker stadig i salaten. Verden sitter hoderystende og lurer på hvordan det vil ende. Nærmest ustanselig kommer han med nye syke utfall som setter verden i fare. Jeg nevner noen:

  • Trump har sagt opp atomvåpenavtalen med Iran.
    Vi kunne forvente at Jens ville forsøke å få Trump til å forstå at han bør vente med det til det er fremforhandlet en enda bedre avtale.
  • Trump har kommet med voldsomme truende utfall mot Kim Jong-un i Nord-Korea. Kim var godt på vei med nedrustning og forsoning. Den lunkne responsen skuffet Kim, som vil kansellere møtet med Trump.
    Vi kunne forvente at Jens ville gå i rette med Trump, og få han til å oppheve de ødeleggende sanksjonene mot landet, og vise anerkjennelse og oppmuntring til videre forsoning
  • Trump flyttet USA’s ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Flyttingen forårsaker nå voldsomme opptøyer som slås brutal ned på av Israel. Dødstallene stiger.
    Vi kunne forvente at Jens ville fordømme flyttingen og i det minste kom med konstruktive forslag som for eksempel å gjøre Jerusalem til en felles fredfull hovedstad for både Jøder og Palestinere. Byen kunne igjen bli en internasjonal turistmagnet.
  • Trump har ikke sluttet å krige og å fyre opp under opprørerne i Syria i den nærmest tapte oppstanden mot Assad-regimet. Nå ligger store deler av landet i grus og millioner er drevet på flukt.
    Vi kunne forvente at Jens ville påvirke Trump til å stanse krigen og heller få startet et arbeid for gjenoppbygging og sosiale reformer.
  • Trump har vært med å blåse opp konflikten med Russland over Ukraina og tilbakeføring av Krim til Russisk styre. Han har vært en pådriver for meningsløse sanksjoner mot Russland.
    Vi kunne forventet at Jens ville påvirke han til å avslutte sanksjonene og normalisere forholdet til Russland
  • Trump har støttet Theresa May, og også selv utvist en lang rekkes Russiske diplomater og forsuret forholdet til Russland p.g. av giftskandalen i England.
    Vi kunne forventet at Jens ville gå i rette med han, få han til å åpne opp igjen for diplomatene og hjelpe til å få Russerne involvert i etterforskningen.
  • Trump har innført toll på viktige industrivarer fra Kina og andre land. Dette har skapt mistillit og harde fronter på verdensmarkedet.
    Vi kunne forventet at Jens ville forsøke overtale Trump til å innse at også dette er en fare for verdensfreden, og i det minste begrense tiltakene.

Men hva opplever vi?  Ingen av forholdene blir nevnt! I stedet for å mane til tiltak for avspenning, økt trygghet og fred i verden, skryter de av hverandre at de får NATO-landene til å bruke mer penger på våpen! Jens har faktisk også selv gått ut og manet til å opprettholde sanksjonene mot Nord-Korea, og er dermed medskyldig i at Kim Jong-un  nå blir skeptisk til ytterligere nedrustning.
For at de enorme summene NATO ber om skal høres moderate ut, relaterer de dem til nasjonalbudsjettene i stedet for til statsbudsjettene.   2% av vårt nasjonalbudsjett tilsvarer i virkeligheten over 5% av statsbudsjettet!

Litt spesielt er det også at Stoltenberg og Trump, anklager særlig tyskerne for å satse for lite på våpen og krigskraft. For oss som levde på 40-tallet vekker dette unektelig kvalmende assosiasjoner.

Dette var en sørgelig utgang på vår 17. mai, som skulle være en dag til å feire fred og frihet.

Farene for at vi gjennom vårt medlemskap i NATO blir trukket med i kriger som er oss fullstendig uvedkommende øker, og mulighetene for å overleve dem avtar. Kanskje burde det nå være på høy tid å trekke oss fra denne trussels- og krigerklubben?
Bjørn

Kim Jong-un har sett lyset!

Det er helt fantastisk! Kim Jong-un i Nord-Korea var nylig sett på som en enorm trussel både for Sør-Korea, USA og resten av verden. Opprustningen og atomvåpenprogrammet ble kraftigere og kraftigere. Kim og folket hans frydet seg etter hvert som de ble farligere og farligere.

Plutselig slår han om, blir fredselskende og samarbeidsvillig.  Hvorfor? Det er naturligvis én grunn til det: Han trodde sannsynligvis at jo mer han rustet, dess mer fryktet, respektert og akseptert ville han bli. Han regnet nok med at våpnene ville gi trygghet og makt i verden. Så opplevde han det stikk motsatte!: Jo mer våpen han skaffet seg, dess mer så verden ned på han. Dess mer fryktet vi han, dess mer truet og forhatt ble han. Dess mer reiste verden seg mot han og dess mer økte utryggheten også for han selv. Sjansen for at han skulle bli angrepet økte og faren for krig ble overhengende! Ennå en gang ser vi det helt tydelig: Jo mer våpen og militærmakt vi får, desto farligere er det for oss selv!

Vi vet ennå ikke hvor dette bærer oss. Alle ser nå på han med blidere øyne, alle føler vi oss lettet. For min del er jeg fortsatt engstelig, engstelig for at USA og NATO ikke skal ta signalene og forstå hvilken enorm lettelse dette er for verdenssamfunnet, hvilken mulighet for avspenning dette innebærer. Verken Trump eller Stoltenberg har ennå sett lyset. Etter å ha presentert en sanseløs og livsfarlig truende retorikk som har satt oss i den ytterste fare, presterer Trump nå å ville ta æren for utviklingen og tror han kan true gutten ytterligere til å bli snill. Stoltenberg på sin side maser fortsatt om økt opprustning og om å opprettholde de ødeleggende sanksjonene landet fortsatt er utsatt for. Vi må bare håpe at Kim har utholdenhet nok til ikke å gi opp og falle tilbake i rustningsfella.

Kanskje skulle vi også lære noe av dette.  Kanskje burde vi snart forstå at opprustningen og hat-retorikken som vi driver, er ødeleggende for vår egen trygghet.  Kanskje burde vi snart forstå at det er vår egen opprustning som skaper frykt, utrygghet og mottiltak både i Russland og andre steder i verden.  Kanskje burde vi snart forstå  at våpen og hat ikke bedrer vår trygghet men tvert imot, gjennom den frykt vi skaper hos andre, øker vår  utrygghet og faren for krig.
Bjørn

In summer I met a flowerfly. It ate happily. It did not bite me.
It had nothing to bite with, no weapons, no defence.
I was not afraid, so I did not kill it. We lived happily together ever after
Your Weapons are dangerous for yourself!

Giftskandalen i England,Theresa May og norsk dumhet.

Den tidligere russiske spionen Sergei Skripal og hans 33-årige datter  Yulia ble forrige måned forgiftet i England av en farlig gift, Novichok. Giften skal være utviklet som et våpen i Russland under den kalde krigen.
Da dette ble kjent gikk den britiske statsministeren Theresa  May, raskt ut og anklaget russiske myndigheter for udåden. Russerne nektet hårdnakket for dette og ba om opplysninger så de kunne ta del i etterforskningen av saken. Det ble blankt avvist!  I stedet gikk Theresa hen og utviste  23 russiske diplomater, og  fikk amerikanerne til å utvise 60. NATO-Jens dummet seg ut og applauderte misæren. Til og med den norske regjering utviste uten videre en russer. Vi husker godt at utenriksministeren bedyret at det ”fantes sikre bevis som de ikke ville avsløre!”

Selv om det hadde vært sant og  bevist at Russerne stod bak, var  alt dette usedvanlig uklokt! Det kunne ikke føre til noen bedring i det allerede alt for anstrengte forholdet til Russland, belastet  med  tvilsomme anklager og destruktive sanksjoner.  Hadde forholdene heller vært drøftet med russerne kunne en i stedet for mer ondt blod og skjerpet  militær beredskap, ha høstet avklaring, samarbeid og avspenning.

Nei vi vet fortsatt ikke hvem som stod bak udåden, men det blir mer og mer usannsynlig at det var russiske myndigheter. Her er noen av grunnene til det:

  • Både Yulia og Sergei er på bedringens vei. Det hadde de neppe vært om det var benyttet militær-grad Novichok som myndighetene  naturligvis hadde tilgang til.
  • Det viste seg å ikke være riktig at bare russiske myndigheter kan fremstille Novichok. Fremstillingen er ikke spesielt komplisert og reseptene er tilgjengelige. Det engelske laboratoriet som har jobbet med saken sier også nå at de ikke kan bekrefte at giften som ble brukt var fremstilt i Rusland
  • Russisk fremstilt Novichok er kommet på avveie og har vært solgt også til utlandet av produksjons-ansatte med private fortjenestemotiv. (Se Aftenposten av 7. april)
  • Hadde russiske myndigheter villet ta livet av Skripal ville det være ytterst uklokt å benytte Novichok, som såpass enkelt kan spores tilbake til Russland
  • Forgiftningen ble utført kloss før det russiske presdent-valget.  Det var da et ytterst ugunstig tidspunkt å risikere mistanker mot Putin.

På toppen av det hele, hvorfor i all verden skulle det offisielle Norge blande seg bort i denne tvilsomme saken? Og hvorfor skulle utenriksministeren komme med uttalelser om  ”sikre bevis”?
Burde det ikke heller være hennes oppgave å forsøke å roe gemyttene og bedre forholdene til naboene våre? Kanskje hadde vi fortjent en mer konstruktiv utenriksminister?
Bjørn Eidsvig

Syria: DU kan redde stumpene!

I krigen i Syria, over 7 år, har det så langt blitt drept rundt en halv million mennesker, 5 millioner er drevet på flukt og der er vel så mange interne flyktninger.  Norge har hele tiden både tiljublet opprøret, og overøst krigen med bensin på bålet. Sannelig, vi har mye blod på hendene våre!

Så blir det drept over 30 personer, og der er indisier på at det skyldes  gass spredd av landets myndigheter. Dette skulle stadfestes av en kommisjon som ikke rakk frem, før  amerikanerne, englenderne og franskmennene sender over 100 raketter mot en forskningsstasjon og to sannsynligvis tomme gasslagre. At lagrene var tomme må utvilsomt ha vært en stor fordel. Ellers kan en vel vanskelig  si hvor mange ganger 30 som kunne bli drept av gasslekkasjene som kunne ha spredd seg til store befolkningsmengder i nærheten.

Gjengjeldelsen var naturligvis et fullstendig hodeløst angrep, ikke bare p.g. av farene for liv og folk, men enda mer p.g. av farene for ytterligere eskalering av krigen. Ikke desto mindre har NATO-Jens gått ut og tiljublet angrepene, og vår egen utenriksminister har offentlig ”vist forståelse”. Hvilke konsekvenser bør dette da få for henne? (Jfr. hva som nettopp hendte med vår  justisminister)

Det vi kunne gjort opprinnelig var å lære opprørene forhandlingsteknikk for bede sosiale kår.  Det kunne ha reddet landet fra ruin. Det vi gjorde var altså det stikk motsatte, å ekse opp stemningen og understøtte hat og krig.

Jeg henvendte meg til samtlige stortingsrepresentanter både 12. og 27. mars i år med en bønn om å invitere de to herrene Trump og Putin hit til konstruktive drøftinger her hjemme om situasjonen. Se innleggene: Øst-Ghouta  og Det var ingen på Stortinget som gad!.  Håpet var naturligvis å få opprørene til å stanse  krigen mot Assad og hans styre og heller arbeide for  sosiale reformer. Om tilbudet også ble ledsaget av internasjonal hjelp til intern gjenoppbygging og forsoning, måtte opprørerne være temmelig forsteinet om det ikke ble akseptert.  Noen få  på Tinget takket og var positive til forslaget mitt, men det later ikke til at noen gjorde noe s om helst med saken. Hva i all verden skal vi da med et Storting, når ingen gidder å forsøke å gjøre noe som helst med de aller største farene vi lever under?

Men kjære Stortingsrepresentant, gidder du nå? Det er faktisk ennå ikke for sent! Gidder du nå å forsøke å være med å løse noen at verdens aller største problemer i dag?
Bjørn 

Vi KAN redde Verden! Men gidder vi?Det var ingen på Stortinget som GAD! Gidder DU?

Mitt innlegg om mulige, enkle og viktige tiltak for å få slutt på stridighetene i Syria med Øst-Ghouta (se atikkelen) sendte jeg til samtlige 169 stortingsrepresentanter. Fra 1 -en- av dem, en representant for SV, fikk jeg denne gangen et positivt svar. Han ønsket faktisk å gjøre noe og spurte meg litt om hva og hvordan. Jeg ble glad for det, og skrev da nedenstående til han.  Men siden hørte jeg ikke mer om saken.

En ting er å være enige om at noe må gjøres, gjerne også hva som må gjøres, men å gjøre det, det sitter dessverre nokså langt inne. Så nå utfordrer jeg deg, kjære leser, sett igang du da: Sammen kan vi REDDE VERDEN!

Kjære Stortingsrepresentant!

Takk  for at du er villig til å engasjere deg! Det ble jeg glad for!
Vi har har naturligvis 4 akutte svært alvorlige situasjoner i verden i dag som relativt enkelt burde kunne forsøkes rettet på fra norsk side, og hvor du som stortingsrepresentant kan gjøre en innsats:

Korea:

Tøværet som vi har sett fra Nord-Korea er naturligvis svært gledelig. Det virker som de ønsker avspenning og fred, og vi kan inderlig håpe at møtet mellom Kim Jong-un og Trump blir suksessfullt. 

Skulle vi oppleve at Trump møter opp med en stab av militære med urealistiske krav om at Nord-Koreanerne straks skal legge seg paddeflate med destruksjon av alle atomvåpen etc. så går antakelig det hele i stå, likeledes om Amerikanerne/Sør-Koreanerne fortsetter sinne provoserende militærøvelser utenfor kysten. Det er lite sannsynlig at Nord-Koreanerne går med på stort sterkere nedrustning enn det amerikanerne gjør for sin egen del.
Det er antakelig lite vi kan gjøre med dette annet enn å forklare amerikanerne og Trump situasjonen, forsøke å overbevise dem om hva som vil være fornuftig, og gjerne fortelle at vi vil trekke oss fra Nato og vår støtte til USA om de ikke bruker fornuft som nevnt.  
Det beste vil være om du/dere kan overbevise regjeringen vår om hva som vil være klokt eller å få til en avstemning i Stortinget som instruerer Regjeringen om å sende et krav til Trump/USA om å vise tilstrekkelig moderasjon til å komme til enighet med Korea. Skjer ikke det, bør det gjøres klart at vi vil trekke oss fra Nato-samarbeidet eller ta det opp til ny vurdering. Det vil være livsfarlig for Norge å fortsette som medlem av et aggressivt NATO; vi kan bli tvunget inn i uønskede krigssituasjoner.
Lykkes du/dere ikke med å få regjeringen til dette, bør kravet /forklalringen oversendes USA-ledelsen av andre organer. SV vil da utvilsomt i det minste få økt sympati og styrke sin stilling i Norge. 
Dette er et viktig tiltak som koster svært lite!

Theresa May:

Det var en svært uklok handling av henne, uten videre å utvise Russiske diplomater. Det fører ikke noe positivt med seg. Det er en hevn som bare vil øke hatet mellom nasjonene og føre til helt unødvendige  komplikasjoner mellom landene med stor fare for gjensidige  eskaleringer.
Verken hun eller vi kan være helt sikre på at det virkelig er den Russiske stat som står bak nervegass-angrepene på Sergei Skripal og hans datter. Det er derfor svært uklokt å ikke ta imot  Russernes tilbud om å delta i etterforskningene. Ingen vet med sikkerhet hva det kan føre til. Uansett, ville situasjonen kunne blitt langt mer positiv om hun hadde villet samarbeide. Konklusjonen bør bli den samme som ovenfor, Stortinget bør forlange at regjeringen henvender seg til henne, fordømmer det hun har gjort, og be henne likevel akseptere tilbudet om samarbeid, og gjerne trekke tilbake utvisningskravene.

NATO og Jens Stoltenberg:

Jens Stoltenberg har ikke vist seg som en heldig mann for Norge til å være plassert i NATO.  I langt større grad har han opptrådt med synspunktene til USA heller enn å være en ambassadør for Norge og  en fredelig utvikling. «Synderegisteret» begynner å bli for langt: Han har i langt større grad blitt en kilde til splid og mistro mellom øst og vest enn en brobygger mellom landene. Her nevner jeg bare tre forhold: Han har velsignet tyrkernes krigføring mot kurderne, og i den sammenheng sagt til Erdogan «at de har rett til å forsvare seg:»  Han har reist rundt til medlemslandene og ivret for  drastisk økning av militærbudsjettene. Han har velsignet Theresas May’s plumpe utfall mot russerne og den dertil hørende økning av konfliktnivået som vi har opplevet.
Han handler så stikk i strid med Norges interesser, at det bør være riktig, selv om han ikke står under norsk kommando, å i det minste meddele han at hans virksomhet er en skam for Norge, stikk i strid med Norges interesser og en fare for verdensfreden. 
Igjen mener jeg at du bør kunne ta disse forholdene opp i SV og Stortinget, og forsøke å få til en refs fra Regjeringen, eller andre organer.

Øst-Ghouta:

Jeg ville vel tro at det jeg foreslo i brevet jeg sendte var rimelig konkret: Å invitere de to herrer, Putin og Trump til å treffes i regi av f.eks. Nansen Fredssenter på Lillehammer for å få dem til å enes om hva som videre bør skje i Øst-Ghouta/Syria. Jeg tror de så langt mulig bør møtes relativt intimt uten forstyrrende rådgivere med betingelser og krav.  Det viktigste bør naturligvis være at de begge slutter å sloss, på hver sin side av konflikten. Men fortrinnsvis bør de  også bli enige om at Syyrias eksisterende styre for tiden kan fortsette, at opposisjonen i større grad blir tatt med på råd og at det blir gitt bedre kår for befolkningen. Som en gulrot til befolkningen kan alt gjøres betinget av at vi som har vært med på å ødelegge landet trår til med gjenoppbygnings-/rehabiliteringshjelp i minst like stor grad som vi har skutt inn midler som har ført til ødeleggelser.
Drøftelsene bør fra norsk side koordineres av en slags organisator/moderator eller kanskje to, helt uten militær tilknytning, for herrene under drøftelsene. Kanskje bør dette være en fra Fredssenteret, en som har solid oversikt over situasjonen i Syria uten å ha for mye vestlig ballast som hemsko, en som vekker tillit til begge sider, en som er klok og har oratoriske evner, en som kan organisere og improvisere med rimelig grad av myndighet. Jeg vet ikke hvem dette bør være. Det er vel et spørsmål som kan diskuteres både med dine partikolleger på Stortinget, med Nansen Fredssenter, og med andre konstruktive organisasjoner. Eneste navn som i øyeblikket faller i mine tanker er Jan Egeland og Johan Galtung.
Kommer det positivt resultat ut av samtalene synes det meg fornuftig å invitere både Assad, et par opprørsledere, Erdogan og om mulig også noen fra IS til å komme etter til Lillehammer. Putin og Trump kan fortelle dem det de er blitt enige om, og om mulig også at nasjonene som så langt har stått for militære ødeleggelser, forplikter seg til nødvendig humanitær bistand.  Da bør det ikke være umulig å få Assad, opprørslederne og kanskje også flere til å  enes om en felles grov utviklingsplan.
Jeg er i tvil om drøftingene bør være i regi av den norske regjering, av andre offentlige organer eller om f.eks. Fredssenteret som sådant bør stå bak, i så fall med støtte, godkjenning og finansiering fra staten. Kanskje har du synspunkter på dette, og om hvordan og i hvilken grad saken bør fremlegges eller drøftes med den iverksettende organisasjonen før den taes opp i Stortinget.
Jeg håper på ditt engasjement og din innsats videre i disse sakene og venter spent!
Bjørn

Øst-Ghouta. Hva skal vi gjøre?

Øst-Ghouta, et forstadsområde til Damaskus var et lite paradis på jord, vakkert, fruktbart, flere vannfall, veldrevet jordbruk, velstående, et drømmested i Syria.

Så i 2011 hørte de om ”den arabiske våren”. Også i Syria ville da ha bedre kår for befolkningen, og de murret mot president Assad og hans styre. Det eskalerte, ble til voldeligheter, og snart var det full borgerkrig. Flere ulike opprørsgrupper sloss mot regjeringsstyrkene.

Amerikanerne visste at her var det olje i bakken, og russerne var i gang med oljeprosjekter ved kysten. Krigen eskalerte. Krigen var ikke så mye mellom opprørerne og landets styre, som i realiteten mellom  russerne og amerikanerne. De støttet hver sin side. De forsynte dem med våpen, oppildnet dem og deltok i krigføringen, hver på sin side. USA styrer NATO inkludert Norge, og fikk oss med  på sin side i kampen. For Norges del har vi sølt bort milliarder på denne krigen gjennom vårt militærvesen, stikk i strid med våre egne interesser, men i lojalitet til NATO og USA. Vi har en ikke liten del av ansvaret for  ødeleggelsene og  grusomhetene.

Syria ble trampet i hjel gjennom 7 år med slossing. I senere  tid har forholdet blitt ytterligere forverret ved at både IS og Tyrkia har kommet med i kampen om kaka. Se kartet. Tenk om vi fra vår side heller hadde gått inn og roet gemyttene og lært dem litt om forhandlinger og samarbeid for bedre kår. Vi kunne ha skapt lykke i landet!

 Hva nå, når kampene til de grader har utartet i Øst-Ghouta igjen, og regjeringsstyrkene vel er i ferd med å overta herredømmet? Skal vi bare fortsatt la oss manipulere og diktere av USA og NATO og deres norske marionettefigur? Nei, nei, nei!!! Fatt nå endelig litt mot! Slutt å helle bensinen vår på bålet, og inviter de 2  herrer, Putin og Trump, fortrinnsvis helt alene,  til samtaler i Lillehammerområdet, gjerne ved Nansen Fredssenter.  Få dem til å være med å lage en liten plan, der begge stanser sin krigsinnsats, og blir enige om at styret i Syria kan fortsette. Det bør da inngå i avtalen at befolkningen får forhandle om bedre kår. De utenlandske krigshisserne, inkludert USA, Russland og Norge mål være med å bygge opp igjen landet og legge grunnlag for et bedre liv for folket. Det vil være rettferdig at vi yter minst like mye til forbedringer som vi hittil har brukt til ødeleggelser.

Kan de to herrer bli enige om dette, kan det kanskje være fornuftig at de i fortsettelsen straks får invitere både Assad, et par opprørsledere, Erdogan og kanskje også en fra IS til Hafjell. Der kan de meddele dem de gode nyhetene, få alle til å smile og ta dem med en tur ut i naturen. Men la det skje mens snøen ennå glitrer i sola og de kan få prøve både ski og heiser.

Bjørn

OL behøver likevel ikke bli en fiasko!

Media og sofaslitere hyler over seg om medaljer og Norges storhet. Jaja, dem om det.
Virkeligheten er kanskje mer at noen få har slitt seg ut på lek for å bli verdensstjerne.  Det de mer oppnår ved siden av pengesluket er en utslitt kropp, grenseløs selvfokusering  og påfølgende glemmebok. Flere andre har opplevd dyp skuffelse over å ikke strekke til likevel på tross av slitet. Svært mange har kastet bort dyrebar tid på å glo på en  fordummende TV-skjerm.
Langt mer skremmende er likevel de store verdiene Sør-Korea  har kastet bort på å ødelegge miljø og infrastruktur, rasere  folks hjem og drenere landets økonomi. Innsatsen kunne heller ha vært brukt til å bedre livsgrunnlaget for mange.
Tilhørende internasjonale konflikter, som f.eks  hetsen mot Russland p.g.av gamle dopingsaker veier også tungt i den negative vektskåla.

Men så opplever vi plutselig at Nord-Korea snur det annet kinn til og er med, sammen med  Sør-Korea. Nord og Sør i landet kommer igjen på talefot, samarbeider, gjør felles innsats og vil gjerne få mer kontakt. Begge parter opplever at den annen part er mennesker de også! Det er stort! Det er viktig! Men det er en ting som likevel kanskje er vel så viktig: Resten av verden har mulighet til å være med i en samarbeidets ånd. Det kan gi mer kraft til tøværet. La dem nå for all del få oppleve at vi også er mennesker, ikke bare bremseklosser som kan stanse de positive trendene. La dem få oppleve at vi vil det beste for hele Korea.
De enorme sanksjonene som resten av verden har innført mot Nord-Korea er utvilsomt svært skadelige, ikke bare for økonomi og leveforhold i landet, men også for deres innstilling og tiltro til oss. Nå straks, mens vi ennå har sjansen, la oss lette på sanksjonene! La dem få se at det lønner seg å være positiv!
Nei! Ikke la oss vente til de har avskaffet sine grufulle atomvåpen. Da opplever vi neppe noen gang det! La dem heller få oppleve at når de samarbeider, vil behovet for våpen svekkes.  Vi har sjansen til å snu spiralen fra å være negativ til å bli positiv. Da finnes der neppe grenser for hva som kan oppnås av positiv utvikling.

Nå har vi sjansen! La Norge proklamere at i det minste vi, slakker betydelig  på sanksjonene. La Korea, USA og resten av verden oppleve at vi kan bli en aldri så liten flik av den fredsnasjon vi drømte om å være. Samtidig er det også svært viktig å sende protester til USA for å få dem til å skrinlegge de planlagte militærøvelsene som Nord-Korea oppfatter som truende og en kilde til økt fiendtlighet.
Kjære Erna, kjære Regjering, kjære Storting, kjære hver enkelt som har en stemme i samfunnet, la din stemme høre, forsøk også du å gi ditt bidrag til utvikling av en bedre verden!!!!
Bjørn

Intifada I Jerusalem.

Så har Donald Trump igjen gjort noe tåpelig ved ensidig å anerkjenne Jerusalem som jødenes hovedstad, og erklært flytting av den amerikanske ambassade dit. Resten av verden er skrekkslagen og fordømmer det i sterke ordelag.

Muslimenes president  Abbas kaster bensin på bålet ved å oppfordre til en intifada med opprør og demonstrasjoner mot jødene. Vi er alle livredde for hva dette kan utarte til, og mange forståsegpåere analyserer situasjonen med mer eller mindre kløkt. Allerede har vi sett krigshandlinger fra begge sider.

Men det viktige spørsmålet er, hvordan bør Abbas reagere i denne situasjonen, og hva kan vi gjøre? Våre analyser redder ingen!

Et muslimsk opprør, må vi regne med, virker mot sin hensikt. Det gjør bare israelerne enda steilere, fastere  og mer krigerske i sine ønsker om fullt herredømme i regionen.

Jeg tror at hvis Abbas hadde brukt sin sindighet og kløkt og gjøre følgende:

  1. Forklare Israelerne hvilket hat og blodbad en ensidig bemektigelse av Jerusalem kan skape i uoverskuelig fremtid, og
  2. Foreslå for Israelerne å bruke situasjonen til å lage en plan sammen for å utvikle Jerusalem til en mønsterhovedstad for både jøder, kristne og muslimer.

Om han gjør det, kunne kanskje lite overveidede uttalelser fra en amerikansk president lede til stor velsignelse for alle parter og religioner i midtøsten. Det burde være en ønskeløsning for alle. Dessverre er begge parter, som står midt oppe i konflikten, blinde for disse fantastiske mulighetene.

Hva om vi har et kløktig menneske i blant oss her hjemme, som kunne dra dit ned, snakke alvorlig med Abbas å få han til å se mulighetene i saken?  Kanskje  kunne de da, sammen invitere israelernes statsminister  Netanyahu, til å være med å skape vyer og legge planer for  et lykkelig Jerusalem, hovedstad for dem alle,  med fred og forsoning mellom Jøder og Palestinere.

Hvem bør ta seg av denne oppgaven, bør det være Willoch og Bondevik i sammen, eller bør det være du? Hvordan kan du være med å redde verden gjennom å få dette til?

Bjørn

 

Ideologier kan ikke slaktes!

Jo visst går det an å ta livet av ideologier.  Det er faktisk mulig å få massene til å slutte å tro på noe galt; å få dem til å slutte å tro, eller å begynne å tro på noe fornuftigere i stedet. (Se hva misjonærene fikk til med positive virkemidler!)
Når jeg sier at ideologier ikke kan slaktes, mener jeg at du ikke kan drepe ideologien ved å ta livet av dem som tror på den, eller dem som arbeider for utbredelse av ideologien. Du kan ikke utrydde en ideologi ved å drepe, massakrere eller torturere de troende. Du kan nok tvinge mange til å si de har tatt feil, men troa kan du ikke utslette med vold. Tvert imot, jo større motstand, dess mer lutrer det, dess mer kan en oppleve at selv meningsløse ideologier styrker seg hos den enkelte og brer seg i befolkningen.

Dette burde være elementært.  Dette burde vi ha erfart av historien gjennom tidene.  Religionene og de religiøse har vært forfulgt i århundre, hva enten kristne, muslimer eller hva.

I senere tid har vi særlig vært utsatt for terror fra IS.  De har sin tro og ønsker å utbre den gjennom bestialsk terror.  Sist var det Egyptiske muslimer som fikk gjennomgå med over 300 drepte i en moske.  Ingen kan overbevise noen av oss om at terroristene har rett på grunn av dette. Selvfølgelig virker volden mot sin hensikt.  At herr Brevik drepte mange, førte naturligvis også til at vi fikk økt sympati for innvandrere – det motsatte av det han ønsket å oppnå.

Men det er dessverre ikke bare terroristene som er på villspor: Det gjelder oss også! Krig, hat, represalier og sanksjoner; det virker alt mot sin hensikt.  Kim Jong Un i Nord-Korea ville neppe heller  satset så sterkt på sitt militærforsvar og sine kjernefysiske våpen om det ikke var fordi han opplevde så mye som han har oppfattet som hets. (Det var leit at Trump ikke også la turen innom han  for litt hyggelig prat på Asia-turen sin).  Vi kan ikke bekjempe verken IS eller andre lite ønskelige ideologier med våpen og krig! Slikt fører til økt oppslutning om det motstanderne står for!

Men hva skal vi da gjøre? Skal vi bare sitte med hendene i fanget og se på herjingene?
Nei selvfølgelig skal vi ikke det. Vi må bare passe på å handle konstruktivt og ikke forverre situasjonen ytterligere!
Ideologier kan bare bekjempes med bedre ideologier! Hva enten vi opptrer som kristne, ateister eller mer fornuftige muslimer, burde vi ha gode kort på hånden. Overlegne ideologier burde det kunne arbeides for med hell!
Det er veldig mange arenaer, måter og krefter å benytte seg av for å kunne bekjempe dårlige, uhensiktsmessige og usannsynlige ideologier,, når en har bedre ideologier som alternativ. Jeg vil ikke her utbasunere de mange muligheterne, men jeg vil gjerne dreie oppmerksomheten din mot å begynne å arbeide for konstruktive ideer og muligheter som DU kan se! Vi har bedre ideologier for vi kan misjonere for med klokskap!
Bjørn

Kampflyene. En enorm sikkerhetsrisiko for oss og en ulykke for verden!

 

I dag er det fredag den 3. november. Det er en sorgens dag: I dag kom de tre første av i alt 52 super kampfly fra USA til Norge. Prislappen er  81.3 milliarder kroner, 81.300.000.000 kr.! Det er en nærmest ufattelig sum. ( Dertil kommer brukskostnadene eller levetidskostnadene. Totalen er beregnet til over 270 milliarder kroner!). Dette er naturligvis ikke mindre enn total galskap. Bare for det flyene koster, kunne du lønne 160.000 årsverk som kunne jobbe for å løse konflikter og skape fred i verden.  De kunne være med å hindre konflikter, lindre nød, drive opplæring og utvikling. Det kunne stanse flyktningstrømmene og forhindre terror og krig.

Allikevel, kostnadene er ikke det verste. Det verste er at disse flyene bare er gode til en eneste ting: Å ødelegge verdier og livsgrunnlag, drepe mennesker. De kan skape frykt, hat, krig, nød og elendighet i et enormt omfang.

Noen vil hevde at flyene ikke skal brukes. De skal bare skape avskrekking. De skal skremme andre nasjoner fra å angripe oss. Avskrekking er et uttrykk som stadig trekkes frem.  Jo mer, og jo grusommere våpen vi har, desto større avskrekking.
Ikke noe er mer feil enn det! Dette strider mot all fornuftig psykologisk realitet. Jo visst kan våpnene og flyene skape skrekk. De skaper bare ikke avskrekking. Tvert imot: I stedet for at de som føler seg truet setter seg ned og smiler og er snille barn, reagerer de like idiotisk som oss selv: De svarer med samme mynt, ruster enda kraftigere og viser muskler. Frykten vokser og alle blir lettere på avtrekkeren. Dermed har vi satt oss i en langt farligere situasjon enn vi ville ha vært uten våpnene. Flyene øker krigsfaren dramatisk! Flyene er først og fremst farlige for oss selv!

Det er eksperter som har funnet ut at disse flyene er de mest effektive våpnene vi kan ha. De er eksperter, de er militære eksperter. Militære eksperter er eksperter på krig, drap og ødeleggelse. De regner i militær slagkraft eller evne til ødeleggelse og drap. Det er det de har lært. Det er deres tankemåte. Dertil er det deres levebrød, som de ønsker å beskytte.
Det er naturligvis ikke slik vi må tenke. Det vi bør spørre om, er: Hva er mest egnet til å skape tillit, fred, avspenning, velstand og lykke i verden. Det er ikke disse krigerne eksperter i, ikke på noen som helst måte! Det handler om psykologi, konfliktløsning, omtanke og hjelpsomhet. Trusler og sanksjoner har vi allerede i rikelig monn fått erfare hvordan det forsurer forholdene landene i mellom, skaper spenninger og ødelegger konstruktivt samarbeid.  Dette er det helt andre eksperter enn de militære som forstår langt mer av!

Slike fly og vår militære framferden har heller ikke bare vært trusler. Vi har også nå gjentatte ganger erfart hvor ødeleggende kampfly og militær innsats fra vår egen siden har vært, i den senere tid både i Libya, Syria og Midtøsten forøvrig. Med vår militære innsats har vi skapt ødeleggelser og død med nød, hat, flyktningkrise og grobunn for terror. For sent har vi sett hvor ødeleggende vår innsats har vært.

La oss til en start kvitte oss med flyene, avbestille de resterende, og i stedet gjøre en innsats for å skape tillit, trygghet, avspenning og fred. Da legger vi samtidig et grunnlag for å unngå både flyktningstrømmene og terroren. Husk at du er medansvarlig for det som skjer: Sett i gang å gjøre noe!

Skulle det noen gang bli aktuelt å bruke disse flyene i en eller annen krigssituasjon, vil Norge og særlig Ørlandet bli et åpenbart angrepsmål. Hvem av oss vil overleve da?, neppe noen i Ørlandsområdet i alle fall!

Den farligste krigstrussel i verden er i dag, er utvilsomt mellom Nord-Korea og USA, først og fremst på grunn av våre sanksjoner og oppildnende amerikanske provokasjoner. Det er neppe en situasjon Norge har noen hovedskyld i. Men på grunn av artikkel 5 i NATO-traktaten, kan vi, mot vår vilje, bli tvunget til å delta både med kampfly og annen krigsinnsats. Stakkars oss da!

Det tryggeste og fornuftigste som kan skje med disse flyene er, tross prisen, at de snarest mulig blir smeltet om til konstruktive formål på et stort offentlig bål!
Bjørn

Aspøyskolen i Ålesund, slik vi kjente den da vi under krigen i 1945 hadde klasserom i øverste etasje. Et flott arkitektonisk verk fra 1922.

 

Aspøy skolen: Slik så den ut da vi omsider, alle 500 barna i Ålesund, midt i skoletiden, krøp frem fra kjelleren i 1945. Øverste etasje og det vakre tårnet var blåst bort. Ingen hensyn var tatt til oss, som like gjerne kunne ha satt i klasserommet i toppetasjen. Slik oppførte de allierte styrkene seg under krigen mot tyskerne i Norge. De kunne utmerket godt ha rådført seg med de mange fra Ålesund som var stasjonert i London på den tiden. Men nei, vi skolebarna betød ingen ting for dem. Den tyske kanonstillingen, like ved skolen som de vel ville treffe, forble uskadd!
Bombekrigerne kom hjem til London og fikk medaljer.
Hadde dagens bomber vært brukt ville der neppe ha vært spor igjen, verken av oss eller skolen.

Aspøyskolen i ettertiden

Nobels Fredspris for 2017 tildelt ICAN – International Campaign to Abolish Nuclear Weapons. Men???

Vi vet alle at Atomvåpen er den største trussel mot menneskehetens eksistens. Alt som kan gjøres for å hindre  atomvåpenspredningen og for å forsøke å begrense eller eliminere atomvåpenlagrene må prøves. Fredspristildelingen er derfor svært viktig og positiv.

Neppe noen  er glade for å ha atomvåpen.  Alle vet at Atomvåpen øker farene enormt for alle fiender til dem som har dem. Det er en enorm trussel. Troen på at Atomvåpen derfor gir økt sikkerhet for de som har dem, er dessverre utbredt blant statsledere. De ser på atomvåpen som et nødvendig onde de veldig gjerne skulle være kvitt.  Hadde de ikke vært engstelige for  å bli angrepet, ville de ikke hatt atomvåpen.

Disse statslederne  inkluderer de fleste som har atomvåpen, og de som føler seg truet av andre.  De inkluderer utvilsomt både Donald Trump og Kim Jong-un i Nord-Korea. De tviholder på atomvåpnene sine fordi de er engstelige for  å bli angrepet. Ingen skaffer seg atomvåpen fordi de selv ønsker å angripe andre!  Noen tror at det å være alliert med en atommakt øker deres sikkerhet. Dessverre hører våre egne statsledere, med Erna Solberg i spissen med i denne gruppen.

Faktum er at når du har atomvåpen så vekker du frykt. Men, hvilke utslag skaper frykten? Den skaper ikke AVSKREKKING!!!  Neppe noen blir avskrekket når de følger seg truet!  Reaksjonene blir naturligvis, som i de fleste situasjoner i livet, den stikk motsatte! De krummer ryggen og tror de må forsvare seg  gjennom gjensidig opprustning. I stedet for avskrekket blir de tvert imot PÅSKREKKET!!!  Frykten skaper opprustning! Det er naturligvis det som skjer også mellom USA og Nord-Korea i dag! Kim Jong-un føler seg sterkt truet av Amerikanerne, deres våpenmakt, deres provoserende militærøvelser og deres retorikk.  Så svarer de som de gjør, med gedigen opprustning og atomvåpen. Amerikanerne føler seg på samme måter truet av Nord-Korea.  Det er  blitt så galt at de står på randen til å utslette hverandre bare av frykt. På grunn av vårt NATO-medlemsskap  og traktatens artikkel 5 som tvinger oss til å sloss sammen med amerikanerne, er vi i Norge utsatt for de samme farene!

De snakker om at betingelsene for nedrustning må være gjensidighet og balanse. Ingen ting er så galt som nettopp det! Det er først og fremst vår egen opprustning som er farlig for oss selv! Det er vår egen opprustning som skaper frykt i verden, og  gjør at andre ruster opp, fordi de er redde for oss! Nedrustning behøver slett ikke være gjensidig! Jo mer våpen, atomvåpen, miltærmakt og trusselspolitikk vi kan kvitte oss med på vår egen side, dess sikrere er vi faktisk!

Det er vår egen opprustning som først og fremst er farlig for oss.  De som ikke ruster opp,  har heller ikke grunn til å frykte oss! I stedet for å satse på militær ”sikkerhet”  kan de bruke sine midler til beste for  sitt folk.

Slik er, til alt hell, verden i dag! For en fantastisk positiv situasjon – om vi bare ville innse det, og bli oppmerksom på mulighetene! Dessverre er det et stykke igjen før det går ordentlig opp for oss: Vi trues ikke av de som vil komme og røve oss! Vi trues av de som er redde for oss! Det er hovedsituasjonen i dag!

Slik har det neppe alltid vært: En gang hadde folk behov for, på en eller annen måte, å verge seg mot de barbariske vikingene som for rundt i verden, plyndret og stjal.  Hitler er også død.  Heldigvis, verden og behovene har forandret seg. Det er på  høy tid at vi våkner opp og blir oppmerksom på situasjonen!

Det er forstemmende å høre på alt det misforståtte gnålet om gjensidighet! Jeg må si jeg ble litt lei meg i dag da jeg hørte at ikke bare Erna, men også lederen i ICAN i Norge etter å ha blitt tildelt fredsprisen, nevnte behovet for gjensidighet i nedrustningen.
Bjørn

En av dagens atombomber kan ødelegge alt mellom for eksempel Asker og Lillestrøm. De er opp til 6000 ganger kraftigere enn bomben som falt over Hiroshima.

Det er ikke alltid bra å være konvensjonell!

Å være konvensjonell, eller å følge reglene for reglenes skyld, er ikke alltid klokt, selv om en da unngår å få dogmatikerne på nakken.

Trump er ikke dogmatiker, men tenker selv. Noen ganger tenker han litt hårreisende, andre ganger litt smart.

Nå tenkte han at det var klokt å drøfte med russerne et felles problem med IS. Det var klokt fordi det lønner seg å se på felles problemer sammen.  Slike drøftinger fører normalt også til et bedre samarbeid mellom partene. Og sannelig bør amerikanerne og russerne lære seg bedre samarbeid!

Det tålte altså ikke dogmatikerne som vil holde seg til konvensjonene. De hylte opp fordi de har et inngrodd Russlandfobi.

Kan samarbeidet også får de herrer til å se hvor idiotisk det er av dem å sloss mot hverandre over hodene på Syrene vil det være fantastisk!

Så sies det at det er livsfarlig for de som har informert amerikanerne. Men kjære vene, det var da ikke Trump som brakte informasjonen til torvs. Det var det da vitterlig media som gjorde?
Bjørn

Nord-Korea – USA. En Farlig Konflikt. Hva bør vi gjøre?

Nedenfor gjengir jeg brevene som jeg sendte til Utenriksminister Børge Brende. Foreløpig har jeg dessverre ikke mottatt noen reaksjoner fra han. Det er tydelig at han trenger mer påtrykk. Nå håper jeg at du også kan hjelpe til å pushe på saken!:

Oslo, 1. mai 2017
Kjære Børge Brende!
Den 16. april sendte jeg deg en bønn om å invitere særlig de herrer Kim Jong-un fra Nord-Korea sammen med lederne for Kina, USA og Sør-Korea til en hyggelig sammenkomst i Norge. Jeg ble svært skuffet da jeg ikke merket noen reaksjon fra din side.
Som du sikkert har merket nå, virker ikke opprustning, trusler og sanksjoner dempende på konflikter, men tvert imot hissende.  Aggresjon demper ikke faren for krig, det øker den drastisk. Opprustning fører ikke til avskrekking for noen av partene. Aldri har noen av dem tenkt så mye på å angripe den annen part som etter den kalde skulder de har møtt. Du har nå erfart at det gjelder begge sider av konflikten, både Nord-Korea og USA.
Antakelig oppfattet du også at Pave Frans, vist på Kveldsnytt i NRK, lørdag den 29/4  kom med den samme appellen til Norge og til deg som jeg bad deg om tidligere; å gå inn som en megler og forsoner mellom partene. Du er kvalifisert. Jeg håper du vil være ditt ansvar bevisst. Jeg tror en utmerket måte å få resultater på, er nettopp å invitere til en vennskapelig, hyggelig, interessant og uformell samling slik jeg antydet for deg, der kameratslig samvær om norske naturverdier står i brennpunket, men slik lagt opp at de herrer får anledning til å bli kjent med hverandre og oppleve at alle er levende tenkende mennesker som det går an å snakke alvorlig og fornuftig med, også om viktige presserende saker.

Du vet også at Norge ennå er med i NATO, og kan bli tvunget til å sloss sammen med USA i en meningsløs krig som vil være totalt ødeleggende, også for vårt eget land og for kloden vår. (Det burde for øvrig nå være på høy tid å trekke oss fra krigerklubben.)
Jeg håper fortsatt at du vil gjøre noe konstruktivt. Nå har du sjansen, men det haster!
Nedenfor repeterer jeg for sikkerhetsskyld meldingen som jeg sendte deg sist:
——————————————————                                                                                              Oslo, 16.04.2017
Kjære Børge Brende!
Vi er alle svært lite begeistret for den opprustning og den krigerske innstilling vi synes å merke fra Kim Jong-un og hans folk i Nord-Korea. Situasjonen er farlig og risikoen for eskaleringer er stor.

Når situasjonen har blitt slik, er det helt åpenbart fordi han/de har følt seg både uønsket og truet. De  føler at de har få venner i denne verden, og at alle er imot dem. De militærøvelser etc. som USA og Sør-Korea har iverksatt i deres nærområder har naturligvis virket sterkt forverrende.
Det er uhyre viktig å reagere med besindighet og klokslap i denne situasjonen. Forhold som kan øke isolasjonen, forbitrelsen og engstelsen fra deres side, er naturligvis av det onde, og vil utvilsomt øke også deres opprustningsinnsats. Dette øker krigsfaren og utarmer befolkningen der.
Så er det uhyre viktig at ikke vi reagerer på samme måte! Det aller dummeste vi kan foreta oss i denne situasjonen er å rasle med sablene, sette opp flere stengsler og innføre flere restriksjoner. De trenger tvert imot å oppleve mer vennlighet, tillit og samarbeid om positive verdier.
Dette er egentlig elementær psykologi. Er du i tvil om det, bør du rådføre deg med erfarne psykologer.
Jeg ble svært skuffet og engstelig da jeg i går fikk høre at du nettopp tok til orde for flere sanksjoner. Jeg håper du heller vil snakke med andre vestlige ledere og opplyse dem om disse enkle sammenhengene og forsøk å få dem med å søke konstruktive løsninger.
For et par dager siden sendt jeg deg en melding der jeg foreslo deg å invitere Kim-Jong-un, gjerne sammen med lederne fra Sør-Korea, Kina, USA og Rusland til en hyggelig sammenkomst, gjerne noen interessante feriedager i Norge. Det har nettopp du en unik mulighet til! Jeg håper du fikk lest det? Du finner mer om saken på bloggen min, www.redde-verden.com.
Kan du få til en slik samling, får du en ypperlig mulighet til å være med å lette på spenningen og øke tilliten mellom herrene. Om du ikke lykkes, har du i alle fall gjort noe for å bedre situasjonen. Det har utvilsomt også verdi.
Får jeg positiv tilbakemelding om hva du vil foreta deg, vil jeg bli glad og behøver ikke gå videre med denne saken fra min side.
Hjertelig hilsen fra  Bjørn

De er begge mennesker, og oppfører seg ulikt i ulike situasjoner. De kan begge være i godt humør, og da går alt så mye bedre! Det bør slett ikke være umulig å få dem i godt humør sammen heller. Da tror jeg nok det vil være mye enklere å få dem til å samarbeide og treffe kloke avgjørelser sammen også!

 

Verden i dag – Ei kruttønne! Du kan gjøre noe med det!

Verden gispet! Kanskje var det Syrias offisielle styre med Assad i spissen som forleden gasset i hjel mange av sine egne, voksne og barn? Vi fikk se mange bilder!

Verden gispet igjen!  En rakett slo ned sentralt i Syrias offisielle militære hjerte.  Det var visst USA og Trump som stod bak. Vi fikk ikke se mange bilder.  Ei kjempebombe smalt i stakkars Afghanistan.

Verden skuttet litt på seg i frykt for videre eskaleringer.

Så kom Jens Stoltenberg raskt til USA. Han velsignet Trumps ”handelkraft”! Verden hadde allerede sovnet igjen! Verden gadd visst ikke fortelle verken Jens eller Donald at dette var livsfarlig.

Nord-Korea vil vise muskler og gjøre flere atomsprengninger. Trump vil vise at han er større og sterkere og prater om represalier. Verden gjemmer seg under dyna og lurer bare litt på om dette kan bli slutten for oss alle.

Er det noen i verden som kan tenke seg å våkne av dvalen? Er det noen som kan forsøke å få de herrer til å besinne seg? Er det noen som kan foreslå for Trump å invitere de herrer Kim Jong-un fra Nord-Korea, Hwang Kyo-ahn fra Sør-Korea og Xi  Jinping fra Kina, Vladmir Putin fra Rusland og kanskje også Porosjenko,  Assad og en IS-leder til en  hyggelig ferie sammen så  de kan bli bedre kjent med hverandre, prate sammen, bli litt bedre venner, og kanskje begynne å legge litt mer positive planer sammen?

Er det noen som kan prate litt fortrolig med Stoltenberg, få han til å innse, at det verden trenger er ikke mer mistro og våpen som han stadig oppildner til, men forståelse, toleranse og konstruktivt samarbeid, også med dem han egler imot.
Er det noen som kan forelå for han å invitere de samme herrer til hyggelig samvær ved lakseelva i Tana, torskefiske i Lofoten eller kanefart under nordlyset på vidda? Kanskje kunne det roe gemyttene litt for herrene, og få dem til å begynne å tenke litt mer konstruktivt på fredelig utvikling til glede for alle.

Vil ikke Jens slutte å egge til splid og strid, og for en gangs skyld forsøke å få NATO inn i ei mer positiv lei, hva da med Børge Brende? Han er da vel en lun og moderat mann som kunne være vertskap for herrene?

Jeg tror du er i en bedre posisjon enn meg til å trykke på for å snu trenden til noe positivt. Jeg håper på ditt initiativ! La oss få se frem mot en Påskemorgen!
Bjørn

 

 

Donald Trump.  Her ser han farlig ut, og han kan dessverre også være det. Men som vi vet, han kan også tverrvende på en 5-øring. Jeg føler meg trygg på at han vil gjøre det i et hyggelig lag.
Nord-Koreas Kim Jong-un kan også more seg! Det vil han nok utvilsomt gjøre etter hvert også blant disse herrene.

 

Hwang Kyo-ahn fra Sør-Korea ulastelig kledd og i godt humør. Jeg tror ikke han vil være den verste å overtale til noe positivt. Kilde: www.koogle.tv.
Xi  Jinping fra Kina applauderer her lykkelig. Hvorfor i all verden skulle han ikke også gjøre det om disse herrene  kommer til noe fornuftig sammen. (Sakset fra Business Today,. India.)

 

Vladmir Putin kan lytte. Jeg tror kan kan lytte  i en forsamling som dette og komme med positive innspill. Her fra Daily Express.
Ukrainas Petro Porosjenko liker nok å dosere.  Her ville han vel innta en litt mer beskjeden posisjon. Kide: Avisen Dagen.

Bashar al Assad fra Syria bedyrer her sin uskyld. Men jeg tror nok at også han kan bli mer konstruktiv. Dette fra NRKs  Urix på nettet.
Abu Bakr al-Baghdadi. En av de store IS-lederne som her i en videotale oppfordrer til terror. Kanskje ville han ikke holde samme talen men kunne diskutere litt mer sindig om han ble invitert med på tur med de andre gutta? Foto AFP sakset fra VG.

La oss klage til russerne når de har gjort noe galt, men dropp det når galskapen er mest på vår egen side!

PST-sjef Benedicte Bjørnland, la forrige uke frem sin årlige rapport fra Politiets Sikkerhetstjeneste. Der proklamerer hun at ”Russland har intensjon og evne til å gjøre stor skade på Norge og norske interesser.” Denne uhyre drøye påstanden ble kringkastet av NRK over hele landet. Maken til provoserende uttalelse skal en lete lenge etter. Dette bygger hun på at PST har funnet ut at en eller annen, kanskje gruppen APT29 i Russland, har sendt e-poster med skadelig og ødeleggende vedlegg til 9, mer eller mindre offisielle epost-konti  i Norge.
Samtidig vet hun, utvilsomt like godt som meg, at Norge gjennom tidene har drevet spionasje mot Russland, og har bl.a. helt siden 50-årene hatt en stor lyttestasjon i Vadsø, i 2016 også forsterket med nytt etterretningsskip,  Marjata.

Børge Brende finner det usaklig og urimelig av Rusland å ikke gi visum til et par norske politikere, og refset ambassadøren. Kanskje glemte han at Norge for litt siden innførte skadelige handelsrestriksjoner mot Rusland og innførte forbud for en rekke russiske offisielle mot å reise til Vesten.  Kanskje kunne noen nå heller ta initiativ til å få opphevet restriksjonene som har bestått i 2½ år? Det ville lette situasjonen heller enn å forverre den!   Restriksjonene kan jo gjerne bestå hva gjelder militært materiell – som vi for øvrig burde holde oss for gode til å produsere!

Det snakkes hele tiden om russisk aggresjon, annektering av Krim og oppstand i Øst-Ukraina. Vi stasjonerer amerikanske soldater og våpen på Værnes, det plasseres store militærstyrker langs hele den europeiske grensa mot Russland, og Jensemann farer rundt og oppildner til drastisk økning av krigspotensialet i NATO-landene. 2 % er målet, ikke av Statsbudsjettet, men av Nasjonalbudsjettet. Det tilsvarer  hele 8 % av statsbudsjettet! Kombinert med den retorikken som nå føres, er det naturligvis svært skremmende for russerne!

Påskuddene om at alt dette er nødvendig på grunn av Russisk aggresjon, vet vi alle, når vi tenker oss om, er fullstendig feil. Da Ukraina ble sugd over fra øst til vest, ville ikke befolkningen på Krim, i Donetsk og Luhansk være med på lasset. På Krim hadde de en overbevisende folkeavstemning med over 96 % tilslutning. (Bør ikke det kunne kalles demokrati?). I Øst-Ukraina rakk ikke Porosjenko å få avstemningen gjennomført. John Kerry kom farende neste dag og forpurret den: Hele Ukraina skulle bli vestlig om de ønsket det eller ei!
Vi som skal være så demokratiske burde nå heller ta initiativ til at det kan bli gjennomført folkeavstemning i Øst-Ukraina om deres konstitusjonelle tilhørighet. Det tror jeg vil glede mr. Putin også!

Nå ønskes det også, at vi i tillegg til de meningsløse jagerflyene, skal søle bort ytterligere 30 milliarder på ubåter. Igjen skal vi øke våre trusler overfor Russland. Igjen skal vi skape unødvendig frykt. Igjen skal vi provosere. Igjen skal vi tirre Russerne og skape ondt blod, helt unødvendig! Vi bør snart bli oppmerksom på at det er opprustning og provokasjoner som dette som skaper frykt og motreaksjoner. Det er slett ikke mangel på våpen som øker krigsfaren, men våre egne handlinger! Jeg vet ikke hvor lenge russerne vil vise overbærenhet med krigshissingen vår. Hva tror du?

Dette var vel noe om splinten i vår brors øye – og bjelken i vårt eget?
Kan noen gjøre noe for å få slutt på denne galskapen?
Bjørn