Kategori: «Våpenhjelp»

Godt besøk av fredsprisens atombombe-offer fra Hiroshima og Nagasaki – Men???

Så har vi hatt besøk av noen som fikk oppleve litt av Atombombens forferdeligheter. Jeg håper det var tankevekkende for oss alle? De sa de gjerne ville ha snakket med noen som kunne bli ansvarlig for kasting av en atombombe til – en bombe som kan bety sivilisasjonens utryddelse. Dette fordi kasting av en kan bety tilbakekasting av en til. Det kan igjen utløse et skred på inntil 12000 bomber av mange ganger Hiroshima-bombenes kapasitet og grusomhet. Hva blir det igjen av oss da?

Joda, Putin har truet med at han kan komme til å miste besinnelsen og kaste en atombombe om vi ikke holder fred i Ukraina. Hvem er det da som er ansvarlig for utryddelsen? Er det han som kastet den, eller er det de som tirret han opp så inderlig at han helt mistet besinnelsen og gjorde det? Eller er det de som svarte på den første bomben og dermed utløste et skred av bomber som raserte verden og tok livet av oss alle? Eller kanskje det er de som kom fra Japan og mottok heder, men var så høflige at de ikke advarte oss mot å tirre opp noen til å miste besinnelsen? Hm… Eller kan det være de som lot Amerikanerne komme til norske militærbaser uten å fortelle hva de hadde med seg? Kanskje var det noe som kan kastes langt og lage nye katastrofer i et naboland? Eller hva med alle de som sitter på Stortinget i Norge og igjen enstemmig beslutter å sende mer dødelige våpen til Ukraina? Det kan jo forårsake så mye elendighet, harme og fortvilelse og at noen til slutt trykker på knappen som utløser det endelige utslettende skredet på vår vidunderlige jord? De høflige Japanerne sa ikke noe, men kanskje tenkte de sitt?

Uansett hvem det måtte bli, vi er alle ansvarlige! Vi har ikke gjort nok for å få andre til å besinne seg og komme til fornuft. Og det hele var – helt unødvendig og meningsløst – kanskje utløst av engstelse, misforståelse, ondskap eller hevngjerrighet? Jeg vet ikke!

Men det jeg vet er at vi alle har gått langt over streken i mangel på ettertenksomhet og fornuft, i stor grad drevet av latskap, og mangel på ansvarsfølelse og mot!
Dette vet vi godt:

  1. Under opprøret på Maidanplassen i 2014 fikk vi ved å grave dypt i gavesekken nesten hele Ukraina til å vende seg bort fra fra sin samarbeidspartner, Russland. Vi oppnådde stor oppslutning! (Jada, det var mest USA)
  2. De i Øst-Ukraina ville ikke være med på opprøret, og Porosjenko lovet dem derfor folkeavstemning. Men så kom Utenriksminister John Kerry farende fra USA og fikk forhindret folkeavstemningen. Dermed måtte alle knytte seg mot Vesten!
  3. USA pustet lettet ut, men borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14 000 startet av samme grunn!
  4. Omsider. etter de mange år. ble dette for mye for Putin som hadde lovet dem beskyttelse. Dermed startet Putin sin invasjon med klar beskjed om at det han sloss for var folkeavstemning og frihet for østområdene til selv å velge tilhørighet. Han hadde nok regnet med at stridighetene bare ville vare noen dager.
  5. Men han tok feil! Han hadde ikke regnet med at USA ville tviholde på de vesle motstridige østområdene. USA fikk NATO med på laget. Sammen leverte de våpen over alle grenser. Vi ble alle utsatt for så mye propaganda og tullprat at vi i vår troskyldighet trodde at vi gjorde Ukraina en vennetjeneste! Zelensky ble også ekset opp til å tro det! Men selvfølgelig; landet og folket der led mer og mer.
  6. For å få oss til å fortsette med våpenleveransene fant USA/NATO ut at de ville lure oss til å tro at om vi ikke fortsatte med det til Putin ga opp, så ville han bli oppildnet til å angripe oss også! De aller fleste, vår utenriksminister inkludert, lot til å bite på dette – som naturligvis var fullstendig meningsløst tøv! Dette håper jeg vi ser klart nå, når vi har fulgt rådene, og er blitt livredde for angrep fra Russland fordi vi har oppført oss dårlig og levert enorme mengder av ødeleggende våpen, helt uten at vi noen gang, på noen som helst måte har vært truet!
  7. Nå etter at både Putin og Zelensky har uttalt at østmrådene kan få tilhøre Russland i fortsettelsen og at de ønsker fred, hadde jeg i det minste gått ut ifra at jubelen ville stå i taket hos oss. Freden kan igjen senke seg, vi kan alle slikke våre sår, og vi kan alle igjen puste lettet ut, slik vi også gjorde i mai i 1945, men nei! Det hele har blitt forbigått i stillhet!!!!
    Det har heller ikke skjedd noe mellom partene. Hvorfor det? Er det USA og NATO som har fått full styring over Zelensky og utviklingen, eller???
  8. Også kloss etter denne viktige uttalelsen fra Zelensky (bl.a. på Norsk TV), presterer Det Norske Storting, med full enighet, å innvilge 35 milliarder kr. for å sende enda mer våpen til Ukraina så de kan fortsette krigen mot Russland!!!!
  9. Er det da rart om Putin blir uhyre skuffet? Skulle han nå da, på tross av all fornuft, finne på å bruke en atombombe som han har truet med, hvem er det da som kan klandres for det? Mener du virkelig fortsatt at vi er helt uten skyld?????
  10. Vi mener vi er engler som «hjelper» Ukrainerne med å gjøre krigsmotstand, mens landet og folket lider i økende grad under krigen som har fortsatt – mye på grunn av oss! Hvem er det egentlig da som har mest skyld i elendighetene???

Kanskje har ofrene fra Japan vært litt for høflige mot oss? Kanskje har de tenkt tanker de har holdt inne med?
Bjørn

Er det mulig at Ukraina kan bli enda mer sårbar dersom forhandlinger med Russland ikke fører til et gunstig resultat?

(Dette var et spørsmål jeg fikk).

Putin har allerede fortalt oss hva utfallet av forhandlingene etter hans mening vil bli: Fred med alle, en slags russisk involvering i områdene som allerede er under russisk kontroll, og nekting av Ukrainsk NATO-medlemskap.
Det må vi vel vurdere slik:

  1. Fred – fantastisk! – selv med oss ​​i Vesten! – Dette naturligvis fordi Putin da vil oppleve at vi likevel ikke er så grusomme og krigerske mot ham som han nok opplevde oss under den ukrainske krigen. Hvis vi ikke stopper våpenforsyningene våre, vil han naturligvis bli mer og mer desperat og rasende. Gud vet hva det kan føre han til! Det er livsfarlig for alle, også for oss!
  2. Russisk kontroll over okkuperte områder – Det er mer eller mindre de samme områdene som utkjempet borgerkrig i 8 år – fordi de ønsket nettopp det! (Sannsynligvis hovedsakelig fordi innbyggerne der i høy grad er ukrainere med russisk opprinnelse)
  3. NATO-medlemskap for Ukraina vil helt klart bli sett på av russerne som en farlig trussel mot seg selv. Dette helt uavhengig av at det nok slett ikke er ment som det! Det er hva folk tror som er avgjørende for deres handlinger! Hvis NATO medlemskap ble virkelighet, ville det bety enorm frykt og sannsynligvis voldsom ekstra bevæpning av russerne i bekymringer for angrep – (selv om NATO var ment å være bare en beskyttende organisasjon)

Så du ser, heldigvis, ingen tvil, det er bare fordeler ved å starte forhandlingene RASKEST MULIG!
Nå henger det faktisk, utrolig nok, mest på oss, ettersom Zelensky nå har bedt om forhandlinger og avslutning av krigen.
———————————————
Det som nå er skummelt og nærmest uforståelig er at dette ikke blir slått stort opp, at ikke folket jubler og hopper i stolen av glede. Vi som har vært så forbitret på denne striden og rast over Putin’s ser ut til å holde kjeft og la det hele passere nærmest ubemerket i stillhet.
Nå har Putin igjen og igjen invitert til forhandlinger, og sist har også Zelensky uttrykt at han ønsker det. 
Hva i all verden venter vi på da???? Det er da bare å sette igang, forhåpentligvis bli enige, og igjen la sola få skinne på verden!!!!
Men nei, overhode ingen reaksjon å spore foreløpig!!
Er det virkelig slik at når det kommer til stykke er det virkelig

VI SOM ØNSKER DENNE KRIGEN!!!?

Har vi blitt lurt trill rundt?????
Har all klagingen på Putin og russerne vært bare skuespill???????

Er det virkelig vi, som når alt kommer til stykke, virkelig er den store synderen?????

—————————

For meg ser dette uhyre skummelt ut! NORGE krigshissernes land?
Er du enig meg meg i vurderingene i innlegget vil jeg veldig gjerne be deg om to ting:
Gå inn på   Quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig   (engelsk) og veldig gjerne også   http://no.Quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig (norsk) og kryss av dine oppover-stemmer, gjerne også på flere av innleggene mine der så blir de faktisk lest av veldig mange flere! Noe jeg har skrevet med positive stemmer har blitt lest av 2 milliner, mens innlegg uten stemmer har blitt lest av bare 10 – 20!  Hjertelig takk!!!

Våpen fra Norge til Ukraina igjen. Skummelt, men så en ny reaksjon fra Zelensky. Hva tror du? Hva vil skje nå?

Først sendte jeg denne meldingen herunder –  til en haug med Stortingspolitikere, og jeg fikk i alle fall en meget positiv tilbakemelding, men intet positivt skjedde på tinget den neste dagen da saken var til behandling! 
Men dagen deretter hørte vi på TV at Zelensky er kommet på noen veldig positive tanker, Han vil slutte fred med Russland og stanse krigen!  Men hvordan går det? Jeg er redd for at flere land i Vesten vil fortsette denne krigen og overtale han til å fortsette. Jeg tror det står og faller på den reaksjon han får fra USA og England, etc. Hva tror du? Hvordan vil det gå? 
Jeg ble litt engstelig, derfor sendte jeg ny melding til mange på Tinget. Den ser du lengre nedenfor. 
Det kunne gjerne være viktig å høre hva du tenker om saken, og hva som bør gjøres!?

Viktig appell til våre Stortingsrepresentanter:

Ja, vi kan være enige om det: Noen gang kan det være viktig å yte enorme summer; for å løse verdens problemer, skape samarbeid mellom stridende parter, beskytte verdier, lindre nød og hindre  nedslakting, kanskje til og med  hindre atomkrig og utsletting av sivilisasjonen  –  heller enn å få unge her hjemme til å gå på skole og lærer fornuft der de hører til.

Men å slenge ut slike midler når vi bør forstå at det resulterer nettopp i det stikk motsatte, det er en uforstand så enorm at vår ettertid, om det blir noen, neppe vil forstå det var mulig.

Der er intet å vinne for noen ved å føre mer våpen og strid til Ukraina nå! Bare det stikk motsatte!

Vil vi derimot hjelpe partene, (som Putin faktisk nylig har invitert til) til  å sette seg ned og drøfte konstruktive muligheter sammen, kan det bli begynnelsen på en ny positiv æra for  Ukraina.

Vi vet alle godt, at det striden egentlig står om, er østprovinsenes frihet til selv å bestemme hvem de primært vil samarbeide med. Vi tror på frihet. La dem også få det! Det kan faktisk bli en lykke for alle parter.

Vi vet at dagens USAs ledelse, Stoltenberg og NATO har forsøkt å innbille oss at å bli enige med Putin, vil innebære å anspore han til å angripe oss! Nei, nei, nei!  Vi bør alle se at det motsatte er tilfelle!: Jo mer vi fyrer under den meningsløse kampen, desto mer engstelig, forbitret og hevngjerrig blir Putin, og desto større fare havner vi alle i!

Det som trengs i Ukraina nå, er demping av gemyttene, opphør av stridighetene og krav om fredsforhandlinger, ikke økonomiske midler som vil skjerpe brutaliteten, økte lidelsene, føre til økt kamplyst og anskaffelse av ytterligere ødeleggende våpen.

Jeg har en bønn til deg: Forsøk å få dine partnere på Stortinget til å forstå, at nå må vi besinne oss: Ikke bidra til mer krig, elendighet, og faktisk også økt fare for oss selv!  Vent med å yte bidrag til midlene kan brukes positivt! Vi må prøve å bøte på skadene, ikke være med å øke  alle den elendighet vi dessverre så langt har vært en medvirkende kilde til!

Nå kan det kan bli slutt på Ukraina-krigen! Det henger på Stortinget!

Før helga sendte jeg en melding til mange stortingsrepresentanter og advarte mot å bevilge flere penger til mer krig, våpen og elendighet i Ukraina.
Jeg ble naturligvis uhyre skuffet da vi fikk beskjed om at alle partiene var med på beslutning om å innvilge enda mer til formålet!

Men så lyste jeg opp igjen da Zelensky kom frempå og fortalte at han vurderte å be om stans i krigen ved å tillate å la Russerne få beholde kontrollen over områdene de har besatt. Endelig et lite lyspunkt! Disse områdene er da i stor grad de samme som kjempet borgerkrig i 8 år for å få beholde kontakten med Russland, og de samme som Putin startet krigen for å beholde, mens resten av landet jublet over overgangen til Vest!
(Der er naturligvis en liten hake ved saken: Zelensky vil inn i NATO!)

Midt opp i dette å fortelle Zelensky at vi har bevilget penger til mer våpen til mer strid og elendighet er naturligvis uhyre skummelt! Vi får håpe at denne beskjeden til Zelensky nå blir stanset, slik at fredstankene og fredsplanene kan bli utviklet videre og bli til virkelighet, og at bevilgningene kan gå til positive formål.
Nå bør vi selvfølgelig oppmuntre Zelensky til å fortsette sine planer, kontakte Putin så krigen kan stanses og reelle fredsforhandlinger kan komme i gang.

Zelensky er nok kommet såpass på gli at han om han får støtte fra oss, vil oppgi sine tanker om NATO medlemskap. Han er vel neppe dummere enn at han vil forstå at et NATO-medlemskap vil virke som en meningsløs trussel mot Russland som Putin ikke vil kunne akseptere. Jeg skulle vel tro at vi alle her i Vest ser Putin’s bekymringer.
Vi bør vel nå kunne være i stand til å oppmuntre Zelensky til forhandlinger og fred, og la han forstå at midlene som var bevilget til våpen nå vil inngå i en hjelpepakke til gjenoppbygging. Vi må gjøre det klart at vi kan få slutt på all vår skepsis mot Ukraina’s samarbeid både mot øst og vest. Videre bør vi poengtere at vi kan starte gjenoppbygging også av tillit og samarbeid både med Ukraina og Russland.
Jeg tror nok at Fridtjof Nansen ville ha smilt bredt over dette, etter at vi fikk ødelagt så mye av tilliten og samarbeidet med Russland under hele Ukraina-konflikten. Så håper jeg bare dere vil gjøre det beste dere kan for at dette virkelig skal bli slutten på elendighetene!

Da forventer jeg at det blir uttrykt klar støtte til Zelenky’s fredsplaner, og at det går opp for han at vi kan få til mye positivt samarbeid i fortsettelsen, men at han må se bort fra NATO medlemsskap! Trygghet skapes best gjennom vennskap og samarbeid!
Tvi tvi, nå venter jeg virkelig at dere kommer inn på en positiv fredsutvikling og kan se bort fra all krigsplanlegging! Sett bare straks i gang i Stortinget, juster planene og lykke til!

Jeg tror ikke det er Penger klimaet vårt trenger!!!! Hva tror du?

Nå sitter de på Klimatoppmøtet i Baku og sloss om hvilket land som skal betale mest for å «redde» klimaet vårt.

Ja, jeg setter redde i anførselstegn for jeg tror ikke det er penger klimaet først og fremst trenger for å få renere luft og bedre styr på klodens temperatur og klima.

Jeg er redd at penger stort sett skaper mer virksomhet, virksomhet som bruker mer ressurser – og mer arbeid. Det er virksomhet som nødvendigvis også skaper mer avgass med CO2 og følgelig høyere temperatur. Til og med surstoffet minker litt når vi skaper mer og mer CO2. Jo mindre surstoff dess mindre livskraft!
Så strever vi for mer og mer virksomhet, økende produksjon, mer forbruk. Desto bedre blir økonomien og vi jubler over fremgang, fortjeneste og virksomhet. Men det fører til unødvendig tap av ressurser og mer forurensning og CO2. La oss være ærlige, og se det, ikke bare flytte mest mulig elendighet til fattige land. Det hjelper slett ikke oss!

Vi må ta mest mulig vare på ressursene. Det er slett ikke uutømmelige kilder! Skogen, oljen, dyrkbar jord, fisken og livet i havet, mineralene, metallene, rent vann, osv. osv. Vi har allerede gjort kål på det meste. Til og med surstoffet forsvinner med økende virksomhet! Jo mer virksomhet, dess mindre ressurser sitter vi igjen med av alle slag!
Vi må også unngå mest mulig av forurensningen.
Hva skal denne diskusjonen i Baku være nyttig for? Jeg har ikke hørt et ord om hva de vil bruke alle disse pengene de sloss om  til. Jo mer penger vi bruker, dess mer forbruk av ressurser og dess mer forurensning og CO2 i atmosfæren skaper vi uansett. Vi bør vel snart vite hva vi bør gjøre for å redde klimaet. Jeg  tenker meg det er disse momentene som er de som ødelegger mest:

  1. Overbefolkning
  2. Opprustning og krig
  3. Unødvendig Forbruk og Produksjon
  4. Brann

Overbefolkning: Vi har menneskerettigheter og vil at alle skal ha det best mulig. Det er bra, men vi må innse at jo flere vi blir, dess mindre kan den enkelte av oss forbruke. Vi forbruker allerede mye mer enn vi klarer å erstatte! Jo flere vi blir, desto mindre kan den enkelte forbruke. Nå ser vi at dette er kommet helt ut av balanse. Når noen påstår at vi bør være enda flere for å få gjort det som trengs så er det meningsløst og livsfarlig tøv. Vi har aldri arbeidet så effektivt som nå. Mye av det som blir gjort er svært unødvendig og mye skyldes befolkningsøkningen. Behovet for byggevirksomhet, veiutbygging og kapasitetsutbygning av mange slag skyldes nettopp befolkningsøkningen, og behovsøkningen øker overproporsjonalt i forhold til folketallet!
La oss heller bli færre, det koster ingen ting. Det fører tvert imot til besparelser! Det er først of fremst spørsmål om meningsløse oppfordringer, begrensning  av insentiver og alternativer til innvandring

Opprustning og krig: De grusomme krigene som vi delvis er med på nå er fullstendig meningsløse, drevet frem av propaganda. Det skal ikke mer til enn å setter seg ned og snakke fornuft sammen. Så kan vi bli venner og innse at vi slett ikke er bedre enn motparten.
Å bygge opp et «forsvar» krever ikke bare enorm innsats av alle slag. Når noen tror det skaper avskrekking ved opprustning er det fullstendig feil, det har vi da god erfaring for. Det skaper gjensidig frykt, hat fiendskap, og kapprustnig, med økende fare for enda verre slossing. Legg det hele ned, skap gjensidig hjelp, forståelse og tillit. så kan alle bli glade og trygge! (Vi er da eksempelvis ikke lengre redde for Svenskene!)
Enormt forbruk av våpen, militærvesen, ødeleggelser og gjenoppbygging på begge sider kan bli spart. Vi kan i stedet trene våre innsatsvillige til å bli problemløsere som kan hjelpe til løsning av andres konfliktsituasjoner før det utvikler seg alt for galt.
Det koster ikke noe ekstra. Tvert imot vi vil spare enormt!

Unødvendig produksjon og forbruk: Økonomi og fortjenestemulighet er skummelt! La oss se det i øynene. Mesteparten av alt som produseres og selges er faktisk ikke bare unødvendig, men skaper stress, unødvendig arbeid og forbruk, men neppe mer lykke! Du kan si at konkurranse skaper oppfinnsomhet og fortjeneste, men egentlig hadde vi nådd lengre om vi samarbeidet om felles mål.Vi bør heller arbeide for å nå bedre mål enn fortjeneste og seier i konkurransene. Kanskje hadde et pris- og lønnsdepartement som styrte vår innsats mot de viktigste samfunnsoppgavene, så vi først og fremst jobbet mot fellest samfunnsgavnlige mål vært en mulighet?
Å styre vår innsats mot felles fornuftige mål kunne i alle fall føre til besparelser, mer rasjonell innsats, begrensning av unødvendig forbruk og bedre dekning av viktige oppgaver.

Brann: Det har forundret meg mange ganger når jeg hører om samfunn som sliter med enorme branner som legger store områder øde og gjør om det meste til aske og CO2. Dette skjer mer og mer ettersom farlige tørkeperioder utvikler seg: Samtidig sitter vi i nabolandene på uvirksomme arsenaler av flyvende slukningsutstyr uten å lette en finger for å hjelpe til med brannslukkingen.
Burde vi ikke få til en avtale om at alle land som har muligheten kunne hjelpe til med slukkingen, øyeblikkelig og helt automatisk når storbranner oppstår?
Det ville være betydelig hjelp både for samfunnet det dreier seg om og klimaet på jorda, til nytte for oss alle på kloden vår!

CO2 fangst og lagring: Nei, det har jeg slett ikke nevnt! Det er ingen god løsning på noe som helst! Klarer vi å lagre CO2 på en sikker måte uten særlig fare for frislepp? Det tror jeg ikke! Vi vet det kan ta livet av  alle som var innen området som en stund ble utsatt for høy CO2-konsentrasjon. Et lite jordskjelv eller hva, så kan det skje.
En av problemene er også at tar vi bort CO2 så tar vi også bort det som skulle reskapes til kullstoff og rent surstoff. Surstoffet vil nok tappes sakte og umerkelig, men stadig mer og mer. Men du som har vært i høyfjellet har nok merket hvordan det virker å få bitte lite mindre surstoff i høyden. Jeg ble i alle fall veldig oppmerksom på det da jeg ruslet en tur i høyden på Mount Kenya selv om det ikke var så høyt! Jeg ble utrolig sløv!

Jeg tror vi bør begynne å konsentrere oss mer om de reelle klimaforbeddringsmuligheterne i Verden.
Som nevnt: Det koster faktisk ikke noe! Tvert imot, det fører stort sett til besparelser! Kan du være snill fortelle det til de som krangler på Klimatoppmøtet?
Bjørn

PS:
Kan du fortelle dette til noen av dem som er på Klimatoppmøtet i Baku???
Eller vil du gå inn på http://no.quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig
og gi det samme der en oppstemme og/eller positiv kommentar slik at flere vil lese det og vi kan komme noen vei med mulighetene?
DS.

Trump vant Presidentvalget! Hva betyr det for oss?

Trump vant i dag valget i USA! Han har da lovet oss å ta opp saken om avslutning av Ukraina-krigen med Putin.

Putin har nylig anmodet om forhandlinger om nettopp det. Holder Trump sitt løfte kan vi da regne med at krigen vil ta slutt. Da kan vi regne med at regionene i Øst-Ukraina vil oppnå det de i 2014 startet den 8 år lange borgerkrigen for som drepte 14.000: Å få beholde sin tilslutning til Russland. Dette var i strid med ønskene til resten av landet.

Da bør vi alle kunne puste lettet ut! Alle vil få det slik de ønsker. Farene er over, alle parter i konflikten kan bli fornøyde. Da bør vi vel også vi til sist kunne innse at det er den beste løsning på konflikten? Vi kan da begynne å lappe på alle de konflikter vi har skapt med Russland, stanse krigshissingen og våpenleveransene kan ta slutt. Farene for atomkrig vil forsvinne og sivilisasjonen kan få leve videre! Og vi bør kunne glemme handboka vi nå alle fikk om hvordan vi skal kunne overleve minst en uke under krigen vi nå kan forvente oss!

Forstemmende var det likevel straks å høre høyrekreftene våre (Med Høyre, Venstre og FRP) som ikke er like overbevist om at de vil legge ned stridsøksa!

Der var en spørretime på vår rikskringkaster NRK, om disse forholdene like etter at nyheten ble kjent i dag tidlig. Jeg sendte inn følgende spørsmål:

«Dette er fantastisk! Vi får en president i USA som nok kommer til enighet med Putin om å avslutte krigen i Ukraina! Verdens farligste problem kan bli løst!
Sørgelig er det da å høre at noen av våre partier her hjemme ikke ser hvilke muligheter det åpner for fred i verden, men maser om fortsatt opprustning og strid!
Hva kan vi da gjøre for å få våre krigshissere til fornuft?»

Spørsmålet ble lest opp slik på radioen:

«Dette er fantastisk. Vi får en president i USA som kommer til enighet med Putin om å avslutte krigen i Ukraina. Verdens farligste problem kan bli løst»
Så fortsatte de å mase om hvor grusom Putin er og at så må vi på vår side stille opp med enda mer våpen, hat og andre grusomheter!!!

Kan ikke snart også NRK og resten av oss innse at Vi ikke kan redde verden ved å ødelegge og true mest mulig, men heller med velvilje, positiv problemløsning og hjelp?

Hva skremmer kloke mennesker?

Igjen fikk jeg et spørsmål jeg måtte svare på:

Vet du det ikke? Jeg trodde ikke en behøvde å være så klok for å finne det ut!
Sivilisasjonen trues av utslettelse – ikke fra naturens side, men fra vår egen!

Ikke så mye fordi vi er dumme, men mer fordi vi er grådige og egoistiske! Hva akkurat bare jeg gjør, eller du, betyr vel ikke så mye i den store sammenhengen, så da finner vi gode unnskyldninger!

  • Hamaslederen er nå drept og Israelerne fryder seg. De forstår ikke at de bare har fått hatet og elendigheten til å vokse enda mer, og at alt blir bare verre.
  • De finske skogene og mange andre med dem dør. Oksygenfornyelsen og CO2-begrensningen stopper da opp. Klodetemperaturen og uværene vokser og du får også mindre pustekraft.
  • All verdens ressurser brukes opp, særlig fordi vi er blitt alt for mange, og har alt for store krav. Likevel blir vi oppfordret til å føde enda flere barn!
  • Naturen tørker, og brenner mye mer og lettere nå enn før. Alt forsvinner, men vi i nabolandene som har slukkekapasitet gidder knapt å løfte øyebrynene.
  • Verden fortsetter å sloss med enda mer opprustning og krig – fordi vi vil karre til oss mest mulig. Vi innbiller oss at vi «hjelper» noen til frihet og fred mens hatet, grusomhetene og tæringen på resursene plyndrer naturen og tilværelsen bare mer og mer.
  • Vi påstår at vi løser CO2-problemet med ny utvikling, men ser ikke at innsatsen for å få det til langt overstiger resultatene av å lykkes. Hva tror du vindmølleproduksjonen og elbilene egentlig har kostet av innsats og tæring på naturen?
  • Skal jeg fortsette denne lista – eller vil du?

Eller kanskje du heller vil hjelpe oss: Å begrense folkeveksten, å motarbeide fiendskap og krig, og å redusere forbruket? Vi har da vel nok klokskap til det?
Bjørn

Hvem driver mest propaganda?

Dette kalles en egen avdeling innen Amerikanske Quora.com:
          Only Truth About Russia   
                  We Challenge Kremlin’s Propaganda –
Abolish  The Moskolistan Cancel The Kaztapland
———————————————-
      
Der mottok jeg følgende spørsmål:

What can stop Russian troops from advancing In Ukraine?

Dette var svaret jeg skrev på spørsmålet:

It is very simple! Putin has now requested peace talks! Just sit down and agree! Allow the eastern provinces to have their referendums as he has requested, and if they want, allow them to maintain their connection to Russia. As you may know, it is not strange that they prefer that, as they to a high degree are Ukrainians of Russian origin. Also keep Ukraine free from NATO, it worries the Russians! Everybody should then be satisfied, the danger of a new civil war also disappears! We will all be safe! Rebuilding of the countries and international collaboration can start, and the world can brief normally again! Bjørn

Jeg fikk uttrykkelig  beskjed om at noe sånt kunne de slett ikke godta for publisering! (De har ellers, om enn på en svært beskjeden måte,  publisert alle over 100 innlegg  jeg  har skrevet) Dette var fullstendig uakseptabelt! Det var en alt for rosenrød omtale av Putin og Russland (Selv om de nok  visste det var helt korrekt!)

Hva syes du om det????  –  De siler ut alt som ikke passer dem! Dette er Amerika! Sant eller ikke sant: Det gjelder å sverte Putin og Russland så mye som mulig.  Åpenbart: Fred eller ikke fred: Det er ikke det som betyr noe!  Det viktige er øyensynlig bare spørsmålet om å kunne grave til seg så mye av Ukraina og Østen som mulig, helt uavhengig av hva lokalbefolkningen ønsker!  (- også disse små avkrokene  som er hele stridens kjerne i Ukraina)

Så kan vi lure på: Hvem driver mest propaganda? Er det Øst eller Vest?
Så kan vi også lure på: Hvem i all verden er det som har fått oss til å slutte så inderlig helhjertet opp om Våpenleveransene til Ukraina? Og hvorfor gjør vi det når vi utmerket godt vet:

  • At det er sterkt imot lokalbefolkningens ønsker?
  • At det er det motsatte av demokrati som vi setter så høyt?
  • At det dreper for fote i begge landene?
  • At det ødelegger all bebyggelse og infrastruktur?
  • At det ødelegger  samarbeid og tillit mellom oss alle?
  • At det setter også oss i fare og gjør oss så engstelige at vi nå ruster til tennene og sitter og venter på represalier fra Russerne?
  • At det er det aller verste vi kan gjøre mot klimaet og sivilisasjonens fremtid?????

Hva tenker du? La meg gjerne få høre!
Bjørn

Oversettelse av forslaget mitt:
Hva kan hindre russiske tropper fra å rykke frem i Ukraina?
Det er veldig enkelt! Putin har nå bedt om fredssamtaler! Det er bare å sette seg ned og bli enige! La de østlige provinsene få sine folkeavstemninger slik han har bedt om, og la dem opprettholde sin tilknytning til Russland. Som du kanskje vet er det ikke rart at de foretrekker det, siden de i høy grad er ukrainere med russisk opprinnelse.
Hold også Ukraina fritt fra NATO. Vi bør forstå at det er til stor bekymring for Russerne!

Da kan vi alle være fornøyde! Faren for en ny borgerkrig forsvinner også! Vi vil alle være trygge! Gjenoppbygging av landene og internasjonalt samarbeid kan starte, og verden kan puste lettet ut!
Bjørn

 

 

Hva er det største sløseriet av skattepenger som du har sett?

I dag fikk jeg dette spørsmålet i et forum på nettet og svarte som følger, og nå lurer jeg på hva du tenker:
Det kan ikke være tvil!: Du og jeg og resten av oss + alle bedriftene i landet klarte i år å samle sammen fantastiske 418 milliarder kroner på selvangivelsen. Staten brukte ca en fjerdedel av dette, eller var det mer, til våpen i Ukraina! Det er utvilsomt den mest meningsløse investering landet noen gang har gjort! Det er du og jeg som har jobbet, slitt og betalt for dette! Å, hvor jeg gremmes!!! Vi er skyld i en stor del av forferdelighetene!

Hadde midlene vært gitt for å lindre nød eller til positiv utvikling i fattige land kunne vi ha gjort underverker med slike summer. Vi kunne være stolte og slå oss på brystet! (En gang fikk jeg, etter mye styr, karret til meg 15 millioner norske kroner til et fattig land i Afrika. Det ble til 200 nye viktige bedrifter med 2000 arbeidsplasser som skapte litt mer velstand i landet. Jeg var mektig stolt og fornøyd.)

Det staten bevilget nå var altså omtrent 10 000 ganger mer, og hva er resultatet?:

  • Nød, drap og elendighet i Ukraina og Russland for en stor del av befolkningen med millioner av mennesker.
  • Ødeleggelse av enorme mengder boliger, bedrifter, jordbruk, matproduksjon og infrastruktur.
  • Store miljøødeleggelser, ikke bare lokalt men utvilsomt for vår allerede utpinte klode.
  • Nedbryting av samarbeid, tillit og vennskap mellom en rekke nasjoner.
  • Økt opprustning, fattigdom og krigsfare både i øst og vest
  • Urimelig forlengelse av en grusom krig som kunne vært over etter noen dager om vi ikke stilte midlene til rådighet
  • Skulle Ukraina «vinne» denne krigen, så vil de provinsene i Øst-Ukraina, som striden faktisk dreier seg om, nok bli tvunget inn under det vestliggjorte Ukraina mot sin vilje. Hva som da vil skje vet ikke jeg, men jeg er redd at forbitrelsen blant de som ønsket å fortsette sin tilslutning til Russland kan komme til å ta opp igjen borgerkrigen som pågikk fra 2014 til 2022 og drepte 14 000 mennesker. Hørte jeg til i Donetsk, Luhansk eller noe sånt, ville jeg nok antyde at vi har det bedre når vi er knyttet til vest enn til øst. Men dette gjelder ikke meg eller deg. Dette gjelder for en stor grad folk med Russisk opphav, språk og tilknytning. Da er det kanskje ikke så rart av de ønsker fortsatt tilknytning til Russland selv om de er Ukrainske statsborgere?

Tenk, krigen kan være over i morgen, ikke med våpen, men ved å sette seg ned og snakke fornuft sammen. Putin har som vi vet igjen strakt ut en hånd om akkurat det! Han innser nok at krigen var et meningsløst feilgrep og en fullstendig gal måte å forsøke å løse konflikter på. Problemløsning krever vilje og konstruktiv samtale. Alle parter vil tjene på det! (Jeg skrev en gang en bok om problemløsning, og har visst ennå noen eksemplarer)
Bjørn

Norsk sikkerhetspolitikk fullstendig på avveie!

SYNES  DU  NOE  AV  DET  JEG  SKRIVER  HER  ER  VIKTIG?
Jeg håper det, og skriver  naturligvis  i håp om at noen skal komme til litt fornuft og at det kan bli forandring. I det siste har jeg skrevet mer på http://quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig.   Der skriver jeg en del i en engelsk avdeling men  mye mer i en norsk. Du finner det ved å trykke på lenken. Hvis du kan være snill å gjøre  det, og trykke på oppoverpilen på det du liker,  så vil det bli lagt ut langt mer synlig, mange flere vil lese det og det kan få større betydning! (Antall lesere der har  variert for meg fra 10 til 7 milloner!)
——————————————————–

GLEMTE LØFTE: Tidligere president i Ukraina, Petro Porosjenko, i møte med USAs utenriksminister John Kerry i 2015. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

Du husker vel oppstanden på Maidanplassen i 2014? Ukraina var nært knyttet til Russland. Men så ville de heller høre til oss i Vesten! Økonomien var ikke god og vi hadde lokket dem med bedre hjelpepakker. De ville endre tilslutning og laget stor oppstand!

På Krim – egentlig en del av Russland, men som Khrushchev av praktiske grunner hadde overlatt styringa av til Ukraina i 1954, var de ikke særlig interessert i overgang til Vesten. Det ble holdt folkeavstemning. 96,7 prosent stemte for fortsatt tilknytning til Russland. Russerne kom, deltok i styringen og folket jublet! Ingen blodsdråpe ble spilt!

Vi ville nok ha valgt annerledes, men dette var deres valg. Det var ikke rart. Slik hadde de hatt det og slik ønsket de det. Særlig USA var misfornøyde og fikk oss alle til å kalle overtakelsen for annektering!

I andre østregioner var folket av samme oppfatning, med mye russisk opphav, sterk tilknytning til Russland og de snakket russisk. De ville heller ikke være med på overgang til Vesten. President Porosjenko var på valg, han lovet dem folkeavstemning om sin fremtidige tilknytning. De slo seg til ro med det.

Det tålte ikke amerikanerne! Utenriksminister John Kerry kom og kontaktet Porosjenko. Da han dro igjen, hadde Porosjenko glemt sitt løfte til folket i øst!

Da rant det over for befolkningen der og borgerkrigen startet! De ville ikke være med på vestlig tilknytning. Borgerkrigen varte i åtte år og tok livet av 14.000 mennesker. Det ble for mye for Putin som hadde lovet dem beskyttelse: Han startet den ulykksalige krigen!

Putin spesifiserte straks at hans angrep utelukkende gjaldt østregionene og deres frihet til å slutte seg til den de ønsket. Han ville heller ikke akseptere ukrainsk tilslutning til NATO. Det ville han nok anse som en betydelig trussel mot Russland.

Tenk; Hadde Porosjenko holdt sitt løfte og gjennomført folkeavstemning i østprovinsene, ville vi ha unngått alle disse grusomhetene. Det ville være reelt demokrati, folket kunne få sine ønsker oppfylt. Landet ville antakelig blitt delt, men det ville vært grunnlag for samarbeid mellom østlige og vestlige regioner.

Hadde ikke Nato og vi i vest involvert oss med våpenleveranser og egget til strid, hadde nok Russland etter få dager seiret militært. Folkeavstemninger kunne bli holdt. Provinsene kunne selv fått velge tilknytning og vi kunne alle bli tilfreds.

Det paradoksale er også at skulle vestmaktene «vinne» krigen, så vil ikke bare Ukraina i stor grad være ødelagt. Østprovinsene vil da være i samme situasjon som før borgerkrigen startet, i opposisjon til resten av landet. Nye strider kan oppstå. Intet vil være vunnet!

Nå har Putin igjen kommet med tilbud om fredsforhandlinger på samme betingelser som før: Østprovinsene må få frihet til å bestemme over seg selv. Dette har vi i vest dessverre forsøkt å bagatellisere og se bort ifra.

Nato har kommet med meningsløse påstander om at Putin vil legge under seg ikke bare hele Ukraina, men også oss. Vi vet nå at det er opp til oss å få slutt på stridighetene på en positiv måte. Forholdene til Russland og Østen lar seg reparere!

I stedet for å mane til samtaler og fred, har NATO og Stoltenberg nektet overhode å snakke med Putin, og har kommet med meningsløs propaganda om at lar vi Russland vinne krigen, risikerer vi at Putin i neste omgang vil kunne ramme oss.

Dette er naturligvis helt feil: Fortsetter vi å øse inn våpen, hisse til krig og ruste opp, ser Putin hvor krigersk vi oppfører oss. Han vil bli uhyre engstelig for hva mer galt vi kan finne på. Det vil utvilsomt føre til redsel og intensivert opprustning også fra russisk side. Det er merkelig at vi ikke har gjennomskuet dette for lengst! Ønsker vi at sivilisasjonen skal overleve, må vi snart se hvor forferdelig galt både vi og Stortinget er blitt misledet.

På toppen av det hele fortsetter vi nå å ødelegge vårt forhold også til Kina som aldri har gjort oss noe vondt. Selv Støre prøver stadig å skape mer og mer mistro som ødelegger samarbeidet. Mistankene og frykten som piskes opp er faktisk grunnløse. Vi må ikke ødelegge samarbeidet mellom landene. La oss heller vise oss fra den positive siden. Da kan vi skape gjensidig tillit, samarbeid og fred!

Vi skryter av at vi ruster opp, intensiverer våpenindustrien og mangedobler våpenproduksjonen, og vi stenger grensene vår mest mulig. De som blir stengt ute må tro at vi ruster til tennene for å gå til angrep. Vi skaper naturligvis enorm frykt! I øst må de tro vi er krigerske og farlige. Slik skaper vi frykt og gjensidig opprustning!

Nei, la oss ønske alle hjertelig velkommen! La oss vise landet vårt som vi er så stolte av. La alle forstå at vi ikke har vonde hensikter, men ønsker å skape tillit og samarbeid. Spioner er ikke farlige! Vi har intet å skjule! Jo mer andre får rede på om oss, i desto større grad kan de dra hjem å fortelle at vi ikke er ondsinnede, at vi ikke har farlige planer. La oss heller starte fruktbart samarbeid!

Nå har vi også gitt plass for en rekke amerikanske militærbaser. De gjør oss til angrepsmål. Amerikanerne skyver sin forsvarsfront hit. Vil noen angripe USA, må de først tilintetgjøre disse basene – og dermed mye av oss. Vi må forlange at USA trekker tilbake sine krigshissende angrepsvåpen så raskt som overhodet mulig.

På grunn av alt dette, og den propaganda vi er utsatt for fra våre samarbeidspartnere, har vi dessverre oversett disse problemene. Vi har skjøvet feilene over på Russland og Putin. De gjør også sine feil, men la oss nå først og fremst se hvordan vi kan rette på våre. Det er det viktigste for oss nå.

Vi setter verdensfreden, miljøet og eksistensen i fare, bl.a. fordi NATO har misledet oss. Vi har vært skyld i mye av ødeleggelsene i Ukraina – simpelthen fordi vi ikke har tillatt noen provinser å få styre over seg selv!
Bjørn    

Reprint av min kronikk i avisa Dagen 3/8–2024.)

Dette er egentlig uhyre gledelig: Et nytt forhandlingstilbud fra Putin om fred og forsoning i Ukraina er kommet!

Krigen i Ukraina er et meningsløst barbari. På begge sider av  konflikten utvises en urimelig stahet, og det ødelegges verdier og utføres drap uten noe som helst fornuftig forhold til  de saker det dreieer seg om. Putin, Zelensky og USA/NATO har alle stor skyld i de enorme ødeleggelsene. Drap av rundt en halv milliom mennesker, sanseløse miljøødeleggelser og utvikling av et fullstendig urealistisk, nærmest verdensomspennende hat med urealistisk nedvurdering av samfunnene og menneskene på begge sider av konflikten har blitt resultatet. Der har vært drevet en gjensidig propaganda, dramatisk på begge sider, utviklet  av høytstående krefter med stor tillit i samfunnene. Den har dreiet oppfatningene så galt at knapt noen lenger ser realitetene i saken. Hadde ikke USA/NATO blandet seg inn med provokasjoner, skremselspropaganda og våpen hadde det knapt oppstått noen konflikt i det hele tatt.

Den 24/5-2024 kom Putin, ifølge Norsk Utenrikspolitisk Institutt, med et nytt forhandlings- og fredstilbud for Ukraina.  Dette var slått opp i Dagsavisen. Tilbudet virket seriøst og positivt. Kanskje er ikke alt som kommer fra Putin nødvendigvis like strålende. Men å forsøke å shuffle tilbudet unna som uheldig å akseptere, slik Dagsavisen gjør, virker  uhyre krampaktig og fullstendig meningsløst!

Tilbudet  fra Putin innebærer fredsslutning, betinget av at Russland beholder fortsatt styring av de områdene i ØstUkraina  som de i dag har kotroll over. Ytterligere betingelser ser ikke ut til å være nevnt. Områdene svarer stort sett til de samme områder som gjorde opprør og startet borgerkrig fordi de ikke ønsket å være med på noen separasjon fra Russland.

Dagsavisen refererer historisk utvikling, men det som skjedde før krigsutbruddet i februar 2022, og danner grunnlaget for både borgerkrigen og Putins angrep, nevnes ikke med et ord! Dagsavisen hevder at aksept av Putin’s forhandligstilbud nærmest kan føre til underkastelse.
Men selvfølgelig, fredsforhandlinger innebærer ikke aksept av et tilbud, men seriøse drøftinger for sammen å finne frem til den beste løsningen for alle involverte parter. Det er utvilsomt meget mulig også i denne saken når begge parter bruker sin fornuft og legger godviljen til. Naturligvis må det gjelde også for Ukrainerne.  Å tviholde på de begrensede områdene som absolutt ikke ønsker å fortsette under et vestlig orientert Ukraina er neppe særlig klokt.

Som det ser ut for meg, kan vi forstå Putin’s tilbud som en bereftelse på at han ikke egentlig ønsker å gjøre noe som helst krav på andre områder enn de som selv ønsker det, og at den krigføring som han delvis har gjort overfor andre deler av Ukraina, bare har vært for å styrke sitt krav om  selvstendighet for provinsene i øst.

Som de fleste av oss nok husker meget vel, skjedde der forskjellig også før 2022, da Putin til slutt ga opp å anmode og forhandle,  og gikk til sin invasjon:

Ukraina har gjennom lange tider vært en del av Sovjetunionen.   De fleste har vel også i ettertiden konsekvent betraktet Ukraina som tilhørende det russiske samveldet og de har hele tiden hatt Russland som sin støttespiller, samarbeidsparner  og sikkerhetsgarantist.

Opprøret  i 2014 på Maidanplassen gjalt løsriving fra samveldet  og tilnytning til vesten.  Dette var i stor grad på basis av de svære støtteprogrammene som ble garantert av USA og Vesten. Vi betraktet det nok som en pris å betale for å lokke til oss oppslutning  fra folket i Ukraina.

Ukrainere flest var i ekstase over mulighetene. Men så hadde det seg slik at folket i provinesene i ØstUkraina, i langt større grad bestod av av Ukranske statsborgere med russisk opprinnelse, språk, tilknytning, slekt, kontakt og sympati. Naturlig nok ønsket ikke de å være med på noen nærmere tilknytning til vesten og gi opp sin tilknytning til Russland.
Dette er stort sett de samme områdene som Russland i dag har erobret og har kontroll over.
President Porosjenko som var på valg lovet dem folkeavstemning  for å avgjøre om de skulle fortsette sin kontakt med Russland eller forbli en lojal del av Ukraina når landet løsrev seg fra Russland og i stedet knyttet seg til og underordnet seg USA og Vesten.

USA, som hadde investert stort i saken for å få landet over på sin side, så ikke med blide øyne på dette. De ville veldig gjerne få mest mulig kontroll over absolutt hele Ukraina! I all hast sendte de sin utenriksminister John Kerry  på et raskt besøk hos Porosjenko. Hva han bragte med seg av løfter og/eller trusler vet neppe noen utenom den engere krets. Uansett, da han drog hjem igjen, var løftene om folkeavstemning i Østprovinsene totalt glemt!

At de demokratiske prinsippene på denne måte ble satt  fullstendig til side for å tilfrestille USA,  utviklet seg dessverre til  kanskje den største katastrofe vi har opplevet i moderne tid:

Da folket i Donbass m.v. oppfattet situasjonen, steg motsetningene dramatisk: Da startet borgerkrigen som varte i 8 år, ødela store deler av områdene og drepte 14 000 mennesker! Putin som hadde lovet områdene støtte og hjelp følte seg hele tiden sterkt berørt. Hele tiden forsøkte han å snakke partene til fornuft og finne en konstruktiv løsning. Han var dypt engstelig, særlig for USA’s imperialisme og ekspansjonstrang. Til slutt ga han opp, og han startet den grusomme krigen!

Straks stilte han to, faktisk fornuftige krav  for å stanse krigføringen:
1. Tillat folkeavasteming om provinsnes fremtidige tilslutning, og
2: Hold Ukraina fri fra NATO.

Hadde disse kravene blitt oppfylt ville krigen tatt slutt øyeblikkelig. Igjen var det USA som stod bak utviklingen, og må, sammen med andre våpenleverandører ta en stor del av skylden for krigen.
Til tross for Putin’s gjentatte tilbud om forhandlinger, har USA gjennom NATO kommet med meningsløs propaganda, særlig med påstand  om at å godkjenne Putins, faktisk fornuftige, forslag vil være å utsette oss for angrepsfare! Det må helt åpenbart være å snu situasjonen fullstendig på hodet:

Å vise fornuftig forhandlingsvilje vil naturligvis dempe gemyttene og frykten for hva mer galt den enkelte kan finne på. Alle kan da konsentrere seg om konstruktive mål og engstelsen med tilhørende rustningskappløp kan begrenses. Vi kan starte samarbeid og opparbeide tillit, og etter hver også vennskap. Ingen behøver å fortsette med trussler, fryktskaping, gjensidig opprustning og falske trusselsvurderinger av hverandre.

Når vi derimot viser  en kald skulder med mangel på samarbeidsvilje og fornuftig vidsyn, vil utvilsomt adrenalinet stige hos alle, Putin inkludert. Da kan en forvente betydelig økt frykt og aggresjon med dertil hørende opprustning og manglende samarbeid! Vi ser nå dessverre et alt for tydelig eksempel på hvor motsatt all vår baksnakking, hat og negativitet virker.

Å ikke ville godta et forhandlingstilbud som dette fra Pultin er åpenbart å motsette seg all rimelig fornuft. Det gjør oss ansvarlig for krigen, dens opprinnelse og fortsettelse.

Det vi bør gjøre er helt åpenbart å akseptere en deling av Ukraina i den grad folket selv ønsker det. Der vil være et godt livsgrunnlag for  begge områdene og de aller fleste vil kunne få et fornuftig grunnag for en tilfredstillende livsførsel videre.

Skulle Vesten derimot lykkes med å tvinge igjennom en samlet  tilknytning av hele landet til Vesten, er jeg redd for at spenningene mellom de Østlige provinsene og resten av landet  vil bestå. Grunnlaget for enighet og samarbeid i landet vil ikke være forbedret fra i borgerkrigens tid og det vil bli veldig vanskelig å samle landet om enhetlige mål og midler. En kan da også i fortsettelsen forvente betydelige motsetninger og konflikter. Sannsynligheten for fornyede borgerkrigstilstander  vil bestå. Det vil de åpenbart ikke om Putin kan få igjennom sine ’delingsønsker.

Den positive meldingen som vi fikk i dag om  at Putin ønsker fred og forsoning er utvilsomt uhyre viktig og en strålende nyhet som bør slippe jubelen i taket hos oss alle. Vi bør gå inn i fredsforhandlingene med håp og lyst! Det er dette vi har sett frem imot gjennom hele den elendige krigen!
Jeg lyttet i dag naturligvis veldig spent til dagsnytt på NRK: Men saken ble ikke nevnt med et ord!  Hva i all verden skal dette bety? Er det virkelig slik at vi i Vesten ikker er interessert i en forløsende avslutning på den grusomme krigen i det hele tatt????? Er det virkelig vi som er blitt til Fanden i Helvete?

Bjørn Eidsvig
Tidligere FN-sjefsrådgiver

 Pål Gundersen:
Forsker. Dr Scient i Naturmiljøkjemi,
NTNU – Norwegian University of Science and Technology:
Takk Bjørn, for nok et veldig lesverdig innlegg!
Det jeg sammen med mange er litt usikker på er hvorvidt flertallet av Øst-Ukrainerne etter over to års krig er like lystne på å forbli/bli innlemmet i den russiske sfæren (?)
Det vi heller ikke kan vite er om Putin/Russland faktisk ønsker å stoppe det hele nå, eller om det ender opp som en taktisk liten pause på noen år.
Ift. det siste kan kanskje kan betingelsene i eventuelle fredsforhandlinger om garantier og garantister gi en pekepinn på hva vi kan forvente.

Bjørn Eidsvig:
Du stiller et vanskelig, men viktig spørsmål om hvordan opinionen i Øst-Ukraina kan ha endret seg siden krigsutbruddet. Jeg har naturligvis lurt på det samme.
På den ene siden skulle vi tro at krigens ødeleggelser har skapt avsky mot Russerne som vel har stått for brorparten av ødeleggelsene i området. På den annen side vet de at Putin viderefører kampen fra deres egen borgerkrig med de samme mål. Det taler naturligvis i motsatt retning.
Jeg kontaktet en AI som svarte bl.a.:
» Noen studier tyder på at russiskvennligheten i Donbas har økt siden krigen startet i 2014. For eksempel fant en undersøkelse av Kiev International Institute of Sociology (KIIS) i 2022 at 60% av respondentene i Donetsk og Luhansk oblast støttet Russlands annektering av Krim, sammenlignet med 42% i 2014.»
En undersøkelse av den senere perioden hadde vært ønskelig.

Putin har gjentatte ganger uttrykt at hans mål med krigen har vært frihet for Østområdene til å bestemme sin egen skjebne. Det har hele tiden sett ut til at han har akseptert vestligdreiingen av majoriteten.
Utvilsomt har han også brent sine fingre på hele konflikten og vil etter all sannsynlighet holde seg langt unna videre attakker i området i fremtiden.

La oss håpe at fredsforhandlingene nå omsider kan komme i gang, at vi også har lært litt, og at vi etter hvert igjen kan få erstattet forferdelighetene med samarbeid og tillit i stedet for hat, mistenkelighet og opprustning.
Det bør ikke være noe i veien for at våre noe ulike ideologier kan leve fredfullt ved siden av hverandre.
—————–
Dette var et innlegg jeg hadde på Quora.no, et forholdsvis konservativt forum hvor der er stort behov for avvikende synspunkter. Jeg har ganske mange innlegg der. Det vil være svært hyggelig  om du logger inn der og leser  mine forskjellige innlegg. Er du ikke alt for uening i det jeg skriver vil det være svært viktig  om du trykker opp på liker-pilen. Da blir innleggene faktisk tatt frem fra bortgjemt-kroken og lest av svært mange fler!  Takk for det!  Går du inn på  https://no.quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig er du der!

Hva gir håp for menneskeheten? Hvordan kan sivilisasjonen overleve?

 

Jeg vil gjerne svare på dette spørsmålet fordi vi bør gi impulser til styring av  utviklingen. Det er stort sett bare 3 forhold det henger på:

  1. Vi er blitt for mange og må redusere folketallet. Vi må snu befolkningseksplosjonen til en befolkningsreduksjon!
  2. Vi må slutte og slåss med andre nasjoner og begynne å samarbeide! Vi må altså slutte med opprustning, krig og hat og heller satse på omsorg og hjelp!
  3. Vi må begrense forbruket!

Mer skal det faktisk ikke til, og på alle disse områdene kan du og jeg gjøre noe, både med de valg vi tar for oss selv og gjennom vår kontakt med andre og med myndighetene!

Savnet du noe her? Hva med den teknologiske utviklingen? Vindmøllene, Solcellepanelene, Elbilene, Varmepumpene, Varmeisolasjonen, Ledpærene, Datarevolusjonen, osv.? (Noen tror også på å gjemme CO2 under teppet selv om vi da også gjemmer bort mye av det livgivende oksygenet, og farene for livsutslettende  CO2-retur til atmosfæren vil bli økende!)
Joda! Mye av dette er strålende, men det er ikke sånt som kan redde oss. Alt sånt krever innsats som i stor grad igjen går ut over forbruket! Mye av det representerer så store forbruk, investeringer og forbruksøkning at vinningen kan gå opp i spinningen!

Om pkt. 1: Når vi lever har vi krav på mye som uunngåelig belaster tilgjengelige ressurser av alle slag. Vi har blitt så mange at de fleste ressurser  blir alt for sterkt belastet. Ikke skyll på Afrikanerne eller Kineserne. Ingen belaster naturen mer enn akkurat oss – selv om vi synes vi har plass nok rundt oss! Du og jeg gjør kål på vitale ressurser antakelig mer enn 100 ganger så mye som en normal Afrikaner!
Det er også enkelt og uhyre lønnsomt og virkningsfullt å redusere folketallet. Det viktigste som skal til er noen forklarende ord med litt oppfatningsjustering, samt litt befruktningsstyring. Flere store nasjoner har klart det!

Om pkt. 2: Intet belaster oss på noen måter mer enn krig og ufred. Hovedårsaken til krig er faktisk mistro, hat og vår egen opprustning. Dette satses det helt meningsløst på i dag, særlig hos oss selv! Jeg håper du ser det? Det gjelder særlig vårt forhold til Russland. At vi ruster opp fører konsekvent til gjensidig kapprustning og økt mistro, hat og krigsfare.
Vi hadde et rimelig bra forhold til Russland med tillit og samarbeid inntil vi ble lurt til ødeleggende våpenleveranser og sanksjoner. Noen har satt forholdene helt på hodet og forsøker, hinsides all logikk,
å innbille oss at ødeleggende våpenleveranser og krig vil føre til økt trygghet! Nå må det snart gå opp for oss: Vår opprustning og våre trusler skaper ingen avskrekking, men alltid det motsatte, ulidelig påskrekking, med svekket tillit, økt frykt, hat og kapprustning.
Kan du hjelpe å få folket til fornuft?

Om pkt 3: Dette tror jeg vi alle nå ser rimelig klart: Forbruket vårt er alt for høyt! Jo flere vi blir, dess lavere må det personlige forbruket være om belastningen på natur og ressurser ikke skal komme over tålegrensa. Så når både den enkeltes betalingsevne og menneskemengden stiger må det nødvendigvis gå verre og verre! Ikke alt vi betaler belaster naturen like sterkt, men dog! Sier jeg at skal forbruket gå ned, så bør nok både samfunnet’s og den personlige kjøpekrafta reduseres. Hva sier du da?

——————————————————————————-

Mye av ansvaret hviler på myndighetene:
1. De sier de er nødt å ruste opp fordi de andre gjør det. Selvfølgelig er det bare tøv, fordi det er ikke andres opprustning som er farlig, det er tvert imot vår egen! Vår opprustning skaper frykt. Frykt forårsaker opprustning og vi er raskt inne i et våpenkappløp med økende gjensidig frykt og krigsfare forårsaket av frykt.
2. Samfunnets premiering av barnefødsler skaper befolkningseksplosjon. Både premieringen og innstillingen gjør at folk får for mange barn. Det er ikke sant at vi må bli flere for å få arbeidet gjort!
3. Økende lønninger skaper økt forbruk. Fornuftige disposisjoner er nødvendig.

Men du og jeg har også et ansvar:
1. – som ei vaktbikkje for myndighetene. Det er vi som er sjefen til myndighetene. Ikke glem det!
2.  – for ikke å la oss lede til gale ting når myndighetene er på villspor og forsøker å villede oss.
3. Gjennom våre egne handlinger og disposisjoner!

Hva vil du gjøre med alt dette?

VIKTIG!: Dette er situasjonen i Ukraina:

Situasjonen i dag er forferdelig og meningsløs. Fakta i saken kan vi oppsummere som følger:

  • Ukraina var en Sovet-stat og hørte frem til 2014 med i den Russiske føderasjonen.
  • I 2013-2014 var Ukraina, på tross av et enormt korndyrkningspotensiale og betydelig metallindustri, i elendig forfatning med ødeleggende korrupsjon. Russland og andre Øststater fremsatte tilbud om lån på 17 milliarder dollar til lav rente. Vestmaktene ga tilbud om bidrag på til sammen 14 milliarder dollar pr. år. (Av dette stod Norge alene for en milliard).
  • Fra vestmaktene fulgte der betingelser med, om nærmere tilknytning til EU og tiltak mot den hemmende korrupsjonen.
  • Da fikk vi oppstanden på Maidan-plassen. Tilbudet fra Vesten ble foretrukket. Storparten av folket jublet. President Janukovitsj ble kjeppjaget. Porosjenko ble valgt i stedet. Den store oppslutningen hang nok delvis sammen med at vestmaktene tilbød den beste hjelpepakken. Det var stilt betingelser, men korrupsjonen skal være nærmest like håpløs i dag.
  • I Øst-Ukraina var derimot motstanden mot å knytte seg nærmere til Europa og Vesten stor. Særlig gjaldt det Luhansk og Donbass-regionene der flertallet er etniske russere, men til en viss grad gjaldt det også også i Kharkiv og Odessa. Dette er områder der Russerne nå har fått herredømme. Ved invasjonen fikk de lite motstand og ble delvis tiljublet av lokalbefolkningen.
  • President på valg, Poroshenko, lovet regionene i øst folkeavstemning. Det gjaldt hvorvidt de fortsatt skulle være en integrert del av Ukraina, eller få sin frihet og forbli knyttet til Russland. Naturligvis, dette ville være fornuftig demokrati. Alle kunne vært tilfreds fortsatt. Vi kunne unngått krigen. Blir de værende under et vestlig Ukraina må vi vente oss store spenninger også i fremtiden.
  • Men det ulykksalige skjedde: USA’s utenriksminister John Kerry, kom farende i all hast. Da han drog hjem hadde Porosjenko ”glemt” sine løfter om folkeavstemning. Jeg vet ikke hva han ble lovet av John Kerry, men bidragspakken fra USA var naturligvis svært forlokkende.
  • Da var det gjort! Folket i Donbass ble rasende. Borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14.000 startet. Tiden gikk, men ingen forandringer skjedde! Krigen fortsatte! Hadde det blitt vist mer fleksibilitet kunne øst-provinsene fått sin frihet og bestemme over seg selv. Det hele kunne ha endt så bra. Men nei!
  • Da 8 år var gått, rant det over for Putin. Han følte sterkt på at han hadde lovet Øst-Provinsene beskyttelse. Han forstod at han ikke kom noen vei. Hele tiden hadde han mast om folkeavstemning i øst-provinsene, om at de måtte kunne få bestemme sin skjebne selv. De ville ikke bli tvunget til å følge resten av landet i overgang til hoved-tilknytning til Vestmaktene.
  • Derfor gikk Putin til invasjon i Ukraina. Han uttalte, som både før og senere, at de i Øst-Ukraina, etter folkeavstemning, selv måtte kunne velge tilhørighet. Han forlangte også, at Ukraina ikke måtte innlemmes i NATO og bli en del av truslene som han alltid har følt fra Vesten.
  • Dette var da vel et fornuftig og demokratisk krav? Han hadde nok regnet med at det ville bli innfridd og at stridighetene ville opphøre raskt. Der tok han som vi vet skammelig feil! Militær maktbruk er aldri veien å gå!
  • Putin’s krav kunne ha vært ansett som rimelige. De kunne vært diskutert med han. I det vesentlige kunne de ha vært akseptert. Volodomyr Zelenskyj var blitt president i Ukraina. Saken ble overhode ikke drøftet med Putin!
  • Sammen med amerikanerne klarte Zelenskyj å overbevise de fleste land i Europa om at hele Ukraina stod i fare for å bli trukket tilbake i det Russiske Samveldet. Krigen blusset kraftig opp. Den har så langt ført til over 100 000 drap og har kostet NATO med Norge hundereder av milliarder dollar til våpen. Dette er likevel begrenset i forhold all ødeleggelse, elendighet og hat som krigen har skapt. Miljøet, livsvilkårene, infrastruktuen, samarbeidet, tilliten og tilfredsheten i store deler av verden har svunnet hen. Det er uhyre merkelig at vi ikke ennå ser det enorme misforholdet mellom innsats og negative resultater.
  • Hadde ikke vestmaktene lagt seg borti med våpen, får vi tro at krigen hadde vært over på noen dager. Det kunne ha blitt folkeavstemning i øst. Områdene som ønsket det kunne beholdt tilknytningen til Russland. Alle i øst og vest, uavhengig av tilknytning kunne ha fortsatt sitt samarbeid. Alle kunne ha været fornøyde og lykkelige!
  • I stedet ble det, som vi alle vet, en grusom krig som ødela både landet og folket. Mulighetene for å få til et konstruktivt samarbeid synes nå fjernere enn noen gang.
  • Forferdelig er det også å høre på, når NATO-sjefen legger ut om hvordan Russland kan starte krig mot oss også om han får det som han vil i Ukraina. Jeg antar Stoltenberg selv skjønner hvor galt det er. Vi får tro han sier det på press fra USA.
    Det er naturligvis langt mer slik, at jo mer vi ruster og sloss, dess mer forbitret og hevngjerrig blir Putin. Det er ikke rart om han tror at vi ønsker å legge under oss hele hans regime!
    Jo mer vi går inn for forhandlinger og fred, dess mer kan Putin slappe av og begrense sin frykt for ytterligere opptrapping av stridighetene. Desto bedre kan også han sove om natta! Russland kunne ha blomstret!
  • Latterlig og tragisk er det også å lytte til Stoltenberg når han skryter av at han overhode ikke har snakket med Putin siden stridighetene startet! Våpenbruk øker problemene og konfliktene. Konstruktiv innstilling med samtaler og forhandlinger er det som alltid må til for å løse problemene og skape tillit og fred.
  • Det vi vel heller ikke synes å ha fått øynene ordentlig opp for, er at det vel er amerikansk imperialisme vi sloss for, langt mer enn velbefinnende og trygghet for Ukrainerne.
  • Det hadde utvilsomt vært det beste for øst-regionen av Ukraina om de hadde fått den fulle frihet til å styre seg som de ønsker selv, uten press fra Kyiv eller andre.
    Skulle Zelenskyj og Vestmaktene ”vinne”, vil folket der slett ikke bli tilfreds. Nye lokale stridigheter kan da når som helst blusse opp igjen!

La oss nå omsider innse det: Jo mer våpen vi leverer, jo mer sanksjoner vi iverksetter, jo mer hat og propaganda vi benytter oss av, desto alvorligere blir ødeleggelsene og drapene, dess mer vokser hatet og forbitrelsen, dess vanskeligere blir også Putin, og dess større er farene for ytterligere spredning av krig og elendighet.

Tenk om vi nå i stedet kunne innse at vi har trådt forferdelig feil. Tenk om vi kunne innrømme at vi er en vesentlig kilde til all den elendighet som er skapt. Det kunne bli strålende! Kan vi bare omsider forstå at det som må til er opphør av alle våpen-leveranser og en behersket, vennlig og konstruktiv samtale. Da kunne vi oppnå det vi egentlig ønsker: Fred, samarbeid ,vennskap og trygghet og glede for alle.
Vi har ennå en god sjanse til å få det til. Både Putin og vi kan få erfare at ingen av oss egentlig ønsker noe vondt for den annen part. La oss se virkeligheten i øynene, og la oss forstå at vi ennå har gode muligheter for positive løsninger! Det er opp til deg!!!!

Det er også åpenbart at den opprustningen som vi ivrer for nå, hele veien rettet mot Russland, virker uhyre skremmende på Putin og russerne. Det er ikke underlig om han/de tror at vi ønsker å angripe. Da skjønner du nok hva vi kan vente oss: Mistillit, gjensidig rustning, og kanskje også det som verre er! Da er jeg redd vi alle kan pakke sammen – både i øst og vest!

Nansen hjalp oss en gang i tiden langs den veien overfor Russland. Det er mulig, også i dag!!

Kjære Storting og Regjering: Vær så snill, Våkne opp før det er for sent! Hjelp oss heller å utvikle samarbeid med tillit og vennskap mellom alle partene i saken! Både Putin, Zelensky og andre lengter etter det.
Bjørn

Jeg tenker å sende dette innlegget til Storting og regjeringsmedlemmer, men vil gjerne høre fra deg om der er forandringer jeg bør gjøre i skrivet før jeg sender det. Så det er veldig bra om jeg hører tilbake  fra deg før jeg sender det.
Det vil også være bra om du har noen du vil sende det videre til!

Krigen i Ukraina kan være over i morgen – og til alles fordel – hvis vi tar til vettet!

Når krigen i Ukraina raser, og våre høye herrer forteller oss at den kan fortsette i flere år, så svelger folk det! Dette selv om vi vet at det vil ruinere landet og sette oss alle i store fare, både økonomisk og eksistensielt! Hva i all verden står på spill om vi ikke vinner denne krigen? NATO-sjefen forteller oss at om vi ikke vinner, så kan Putin og russerne invadere oss alle! Tenk over det! Det er renheklet propaganda og rent tøv!

Vi er nå blitt så innsauset i Amerikansk propaganda at vi tror på det, selv om vi vel skjønner at dette har Amerikanerne kokt opp og serverer oss gjennom NATO. Hele tiden får vi bare tilgang til ensidig propaganda som sverter Putin og forherliger Zelensky! Selv når Zelensky bønnfaller om mer våpen stiller vi opp – selv om vi vet at det gjør forholdene i Ukraina verre. I sitt raseri nærmest utsletter de sine østlige provinser. Å holde landet samlet i en enhet er faktisk ikke viktig! Det som er viktig er at folket i hele regionen kan bli fornøyde, klare seg økonomisk, forsyne verden med korn og styre seg selv!

Alt galt som skjer, samme hvor usannsynlig, skylda blir lagt på Putin!: Noen eksempler:

  • Russernes egen gassrørledning i Østersjøen ble sprengt. Samme hvor meningsløst, sies det at Putin gjorde det!
  • Korn-eksport er viktig. Hvorfor ville Putin ikke gi aksept? Når vi får vite at han selv i samme forbindelse ble nektet å eksportere korn og gjødsel, stiller vi kanskje ikke oss selv i noe bedre lys?
  • Krim ble etter innbyggernes ønske holdt tilbake fra å bli vestifisert, og folket der jublet faktisk – uten tap av en eneste bloddråpe: Men hos oss lyder det fortsatt konsekvent: Krim ble annektert av russerne!
  • I Russland tar de imot barn fra Russiskvennlige i Øst-Ukraina for å skjerme dem fra krigen. Da lyder det: Putin har deportert dem i sin grusomhet!
  • Putin vil naturligvis heller ikke være den som sprenger demningen i et område han selv har kontroll over, og som også ødelegger vannforsyningen til hans tilhengere i Krim. Men også det anklages han for!
  • Østprovinsene i Ukraina, består mye av Ruslandtilknyttede mennesker. Majoriteten der ønsker neppe å bli overført til vesten. De startet en borgerkrig for å slippe. Den raste i 8 år og drepte 14 000: Putin var ikke involvert, men fikk skylda!

Etter en lang borgerkrig klarte ikke Putin mer: Han kastet seg inn i kampen med hele sin tyngde. Det skulle han ikke ha gjort! Han trodde krigen ville bli over på 2 dager da han ba om folkeavstemning i øst-provinsene: Han hadde nok hørt at vi tror på demokrati!! Alle områdene skulle kunne knytte seg til øst eller vest etter eget ønske og vi alle burde kunne leve i harmoni og fordragelighet.

Putin feilberegnet så til de grader! Utenriksminister John Kerry fra USA besøkte president Porosjenko like etter opprøret på Maidanplassen 8 år tidligere. Han fikk dem til å tro at det nå vestliggjorte landet måtte tviholde på østområdene, uansett hva folk der selv ønsket.
Tenk om befolkningen kunne få lene seg mot den siden de ønsket, mot den siden de allerede hørte hjemme, når de ønsket å fortsette med det. Men nei! Alt skulle på død og liv komme inn under USA’s kontrollsfære. Hadde østprovinsene kunnet lene seg mot den siden de befant seg og ønsket, kunne alle nå ha levd i fordragelighet med fornuftig samarbeid til alle kanter.

Det verste er kanskje at skulle Zelensky vinne denne krigen, vil ingen problemer være løst! Motsetningene og hatet mellom øst og vest i landet vil da utvilsom øke ytterligere. Østprovinsene vil bli styrt mot sin vilje, og det er slett ikke usannsynlig at borgerkrigen da vil bli tatt opp igjen! Unnskyld at jeg sier det: Dette er Amerikansk Russofobi på sitt verste med redsel for alt russisk. Resultatet av en vunnet krig vil slett ikke bli fredelig, men preget av de store motsetningene. Skal vi være ærlige må vi da innrømme at det var vi i vest som annekterte østprovinsene. Putin annekterte ikke Krim!

USA forteller oss nå gjennom NATO, at Putin vil angripe også oss om han skulle vinne krigen. Det er naturligvis rent vrøvl! Taper Putin krigen, og blir østprovinsene for alvor mot deres vilje kontrollert fra vest, da blir han naturligvis bitter og engstelig for hva mer som kan bli tvunget ut av hans herredømme. Da vil han utvilsomt føle stort behov for kraftig opprustning.
Skulle derimot østprovinsene bli stilt fritt, vil han utvilsomt føle seg mer tilfreds og slappe av i sine militære bestrebelser. Det bør da være temmelig åpenbart for oss alle???

La oss ta til vettet og snakke fornuft med Putin. Han har nå fått herredømme over de områdene som sannsynligvis ønsker tilknytning mot øst. Få i gang en våpenhvile og la felles styrte og vel kontrollerte folkeavstemninger få bestemme hvilke områder som fortsatt vil være en del av det nye Ukraina, og hvilke som fortsatt ønsker å lene seg mot øst. Det er det Putin har kjempet for hele tiden. Da bør alle kunne bli glade og fornøyde. Verden vil igjen blomstre!

La oss nå også ha lært at propaganda er meget virksomt og farlig, særlig nå vi har blitt så massivt utsatt for den både gjennom media, NRK og myndighetene. Neida, jeg tror heller ikke at det russiske styresettet er noe ideal, langt derifra! Men det er, som vi nå har erfart, livsfarlig å forsøke å tvinge andre til å tenke som oss!

Det ser ut til at området, som russerne nå har fått kontroll over, antakelig stemmer rimelig godt overens med den delen av landet som fortsatt ønsker å være knyttet til Russland. Vi ser også at russerne neppe søker å utvide området ytterligere. Nå driver de nærmest en forsvarskrig.
Putin har siden dag 2 i krigen tilbudt fred om vi bare vil akseptere at det blir holdt folkeavstemning. Da kan østområdene knytte seg til øst eller vest etter eget ønske.

Putin blir utvilsomt glad om han nå blir møtt av en vilje til å drøfte saken fornuftig sammen! At folk får styre seg som de ønsker er ikke noe tap! La oss komme til fornuft! La oss forsøke å hindre sivilisasjonens undergang! La oss igjen få fred, tillit og samarbeid mellom øst og vest! Det er opp til oss!
Bjørn

Verdensherredømme eller Fred?

Jeg fikk dette spørsmålet og svarte som vist nedenfor. Situasjonen er nå blitt svært uhyggelig, farlig og folk er dessverre ført fullstendig på villspor. Det paradoksale er nok at  situasjonen fortsatt kan løses om vi bare viser litt fornuft og en smule samarbeid.
Nå vil jeg veldig gjerne høre hva du mener bør gjøres. Du kan sende oss ditt bidrag nedenfor!


Hvis det Putin sier er sant, at hans eneste ønske er å holde NATO unna og befri Donbas, er det virkelig i Europas interesse å la USA føre en proxy-krig mot Russland i Ukraina fremfor å la Putin få viljen sin, når Putin åpent antyder bruk av atomvåpen?

Hjertelig takk for et meget betimelig spørsmål! Jeg er nok som deg lei for de mange til dels meningsløse svar du har fått.

Som vi vel alle har erfart, har USA gjennom alle våre tider hatt en voldsom og nærmest hysterisk frykt og aversjon mot kommunismen og Russland. I Europa har vi nok hatt et mer avslappet og realistisk forhold til den, selv om det vel ikke har vært noen ideal-ideologi for oss heller.
Kanskje er det derfor USA stadig forsøker å skaffe seg et verdens-hegemoni, og tilegner seg så mye makt og innflytelse som mulig.

Det synes åpenbart at den sørgelige urealistiske russofobi, engstelse og rustningsideologi vi nå er inne i, slett ikke forsvarer oss, men bare  setter oss i stadig stigende fare med økende propaganda, hat og rustningshysteri. Det er uhyre leit at vi ikke ser dette selv! Selv om vi ikke deler ideologi med Russland, har vi nå siden Nansen og Quisling’s hjelpeprogram overfor nødlidende Russland, hatt et gjennomgående fornuftig samarbeid med Russland uten store konflikter.

Det er åpenbart at ikke bare i Russland, men også her, er våre oppfatninger i  høy grad preget av den propaganda vi er utsatt for fra myndigheter, media og andre! Vi er uten å reflektere over det, hele tiden utsatt for urealistisk svartmaling av Putin og Russland. Det betyr naturligvis slett ikke at Putin er noen engel, men hele tiden blir vi pumpet full av at nærmest alt galt som skjer er Putin’s og Russlands feil! Det er synd, det ødelegger fornuftig meningsutveksling og mulighet for fruktbar gjensidig påvirkning.

Vi husker godt hva som hendte: Vi fikk opprøret på Maidanplassen. Storparten av det Ukrainske folket jublet. De overstrømmende hjelpepakkene fra vest var så mye mer generøse enn det østen kunne tilby. Men provinsene øst i Ukraina,  mye med russisk opphav, slekt og forbindelser, ville beholde sin tilknytning til Russland
President Poroshenko lovet folkeavstemninger. Områder som foretrakk å fortsette sin øst-tilknytning skulle få fortsette med det. Alle var glade og optimistiske. Men så kom utenriksminister John Kerry fra USA farende for å ordne opp. Da han drog hjem var det hele glemt; alt skulle vestifiseres!

Krim ville ikke være med på dette, holdt folkeavstemning, som vesten ikke ville støtte, men fikk over 96% oppslutning for å bevare sin tilknytning til Russland. Vi husker det godt. Folket der jublet. Ikke en blodsdråpe ble spilt, men Vesten gremmet seg.

Hadde avstemning blitt foretatt også andre steder, ville nok det samme skjedd blant annet i Donbass. Da kunne landet blitt delt i to med fortsatt samarbeid og lykkelige forhold mellom øst og vest i landet. Der er rikelig med livsgrunnlag med korn og metallindustri på begge sider.
Men USA fikk med seg Europa, som dilter etter i ærbødighet, skummet over av raseri og kalte dette for Annektering av Krim. Uttrykket er altså fullstendig feilaktig, men har konsekvent blitt tviholdt på siden!

Det samme kunne ha skjedd i Donbass og andre øst-provinser. Dette ble det satt en stopper for. Folket var i opprør, borgerkrigen startet, og varte i 8 år frem til Putin overtok med sin krig. Borgerkrigen viste naturligvis hvor mye heller folket ønsket fortsatt Russland-tilknytning. 14 000 Ukrainske liv gikk tapt og mye ble ødelagt. Hatet på begge sider av frontlinjen økte!
Hadde bare vesten velsignet et fritt lokaldemokrati i landet, kunne Ukraina i dag levd lykkelig med fredelig fordeling mellom øst og vest!

Etter Putin’s stadige oppfordringer, og   langvarig intens borgerkrig i landet, ble det for mye for Putin. Han tenkte utvilsomt at en rask avslutning på konflikten ville være mulig om han intervenerte med stridskrefter. Etter to dagers krig uttalte han som så mange ganger før, og etter: «Tillat folkeavstemning i øst, og hold Ukraina fri fra NATO, så kan demokratiet få råde og alle kan leve lykkelig forlikte. «Dette uttalte han klart og tydelig selv om vesten hadde vunnet herredømme og oppslutning over nesten hele det store, fra naturens side meget rike landet Ukraina! Men der tok han dessverre skammelig feil, ingen ville høre på han!

Baktanken var antakelig god, alt skulle bli bra! Men USA kunne ikke tenke seg å miste grepet, nå som de hadde fått kontroll over dette store rike landet helt på grensen av Russland! USA så for seg en voldsom styrking av sin posisjon overfor Russland. USA satte alle mulige krefter inn for å bevare HELE landet under sitt herredømme!

Historien har vist oss det så mange ganger: Har du først startet en krig, vil du nødig slutte og gi opp, samme hvor galt det går!!
Jeg tror nok Putin, da han fikk se hvor voldsomme motkrefter han møtte, angret voldsomt på angrepet. Så klarte USA, med hjelp fra NATO, å stable nesten hele Europa på bena i sin enorme våpen- og krigsinnsats. Og har du begynt, er det ikke lett å stanse, selv hvor ødeleggende alt ble for Ukraina!
Det er paradoksalt at USA, med sin propaganda og noe forvridd informasjon, har klart å få med seg nesten hele Europa i sitt våpenkappløp mot Russland..

Dette er vel litt av USA /NATO’s propaganda overfor oss:

Folkeavstemninger. Vi skal liksom være strålende mennesker og hyller naturligvis demokrati og folkeavstemninger. Allikevel er vi nå livredde for å få sannheten på bordet! Putin har gang på gang forsøkt å iverksette distriktsvise folkeavstemninger, men resultatene har slett ikke alltid blitt troverdige. Hadde vi derimot vært litt oppriktige i vårt ønske om å måle folkemeningen, kunne vi utmerket godt blitt enige om opphold i kamphandlingene, felles styring og kontroll av avstemningene og enighet om å handle deretter. Men dessverre, helt tydelig, i stedet for å være enige om å handle etter resultatet, har vi (eller USA?) har vært livredde for resultatene og motsatt oss avstemningene med alle krefter! Vi vil, som på Krim ikke ha et oppriktig avstemningsresultat!

Skremselsbilder. Sannsynligvis etter avtale med USA, står NATO-sjefen i ramme alvor og forteller oss at om vi ikke vinner krigen, må vi regne med at Putin vil angripe også oss! Jeg tror nok han også forstår at det er det motsatte som er tilfelle: Jo mer vi deltar i krigsforberedelsene, dess mer vil Russernes fortvilelse og hat vokse. Dess mer vil de ruste opp og farene for angrep mot oss vil øke!

Rørledningen. Etter stor innsats fikk Russerne på plass en rørledning gjennom Østersjøen for å kunne eksportere gass til Europa. Rørledningen ble sprengt. Vi hørte litt om en Ukrainer og En båt som ble leiet fra nordkysten i Sentraleuropa. Vi hørte ikke mer om det. I stedet kom det ganske straks opp et syn på at det måtte være Russland som stod bak!
I all verden, å sage av den grenen du selv sitter på, hvor sannsynlig er det?

Korn-eksporten. Russerne ville ikke fornye avtalen. Selvfølgelig barbarisk og umenneskelig, det må vi da kunne være enige om! Men når det så dukker opp at deres betingelser var at deres korn også skulle komme verden til gode må vi vel også kunne rette søkelyst mot oss selv og våre egne motiver?

Prigozhin. Ja, Wagnergruppen består av brutale russiske krigere. Putin burde holde seg for god til å benytte dem, og Prigozhin var rasende på Putin fordi han ville ha mer våpen. Konflikten løste seg og nye oppgaver for Russlands sak stod på vent i Afrika. Vi vet ikke hvem som sprengte flyet, men at Putin stod bak drapet på samarbeidspartneren som fikk nye oppgaver fra han er nok det aller minst sannsynlige. Allikevel proklameres det uten motsigelser at Putin står bak!
——————
Vi svelger det hele og ser ikke all propagandaen vi ligger under for! Hele stortinget (?) er omsider blitt overbevist! NATO har en leder som ligger fullstendig under for amerikanernes meningsløse konklusjoner, påstår at krigen må fortsette to the bitter end for å unngå selv å bli angrepet, mens alle bør forstå at det er hatet vi skaper som nettopp setter oss i fare! Han vedgår også at han ikke overhode har forsøkt å snakke fornuft med Putin til tross for at Putin hele tiden har kommet med tilbudet: Tillat folkeavstemning og følg resultatet. Hold Ukraina fri fra NATO som russerne ser som en voldsom trussel mot seg. Kanskje er det ikke rart at USA er fornøyd med en NATO- leder som så lett kan styres i den retningen de ønsker?

I vår politiske ledelse har vi også 3 uhyre krigerske damer fra ulike partier. De lykkes i å hisse oss opp mer og mer og setter oss i den største fare. De går ikke bare inn med krigshissing. De ser ikke at de ødelegger Ukraina fullstendig med sin kamp for våpenleveranser.  De setter også oss alle i fare for total-utslettelse, kanskje  med atomvåpen – alt for at USA skal kunne få kontroll også over hele Ukraina, inkludert de som motsetter seg det med alle midler!

Situasjonen innbyr oss nå kanskje primært til et spørsmål: Hva kan du og jeg gjøre for å få vårt folk til å se realitetene og få i gang fredsforhandlinger med Putin før det er for sent? Det koster så lite!: En fornuftig fredsløsning der alle får sin frihet til å slutte seg til dem de vil – og bare er til stor fordel for absolutt alle – og antakelig vil sikre oss mot en ny borgerkrig !!! Det vi nok kan være rimelig sikre på er at det vil få Putin til å puste lettet ut!

Utviklingshjelp kontra Våpenstøtte kontra Selvhjelp. Hva bør vi satse på?

Dette spørsmålet ble forelagt meg:

Bør Norge ta de 40-50 milliardene kroner som normalt gis til diverse bistandsprosjekter og heller fordele dem som strømstøtte til norske bedrifter som er i ferd med å bukke under?

Jeg svarte som følger, og nå lurer jeg på hva du tenker:

Nei!!!

Når strømmen er blitt meningsløst dyr så er det systemkorreksjon som må til og ikke bidrag! Vi bør slett ikke la strømprisen styres av meningsløse prisavtaler med utlandet!

Innenlandsprisen på strøm bør ved siden av tilgjengelighet styres av behovets art. Eksempelvis kan det innføres to strømprisfaktorer:

Faktor 1: Strøm tilgjengelighet. Jo mindre vann i magasinene dess høyere faktor.

Faktor 2: Strøm behov. Sett ulike faktorer for ulik viktighetsgrader. Eksempelvis følgende behovsklasser (med lavest prisfaktor for de førstnevnte): 1: Basisforbruk for private. 2: Nødvendig forbruk for samfunnsviktig virksomhet. 3: Minde viktig forbruk for samfunnsviktig virksomhet. 4: Basisforbruk for mindre viktig virksomhet 5: Tilleggsforbruk for mindre viktig virksomhet 6: Tilleggsforbruk for private.

Eksportprisen for overflødig strøm kan fastsettes etter tilbud og etterspørsel.
———————————-

Bistandsprosjekter må prioriteres strengt etter behov og forventet virkning på samfunnet, men bør totalt sett ikke reduseres.

Bidrag til NATO’s krigsprosjekter og Ukrainas militærhjelp er uhyre tankeløse og må åpenbart avsluttes øyeblikkelig i sin helhet! De er totalt ødeleggende for alle parter i verden, både de de blir brukt mot og de som bruker dem! Vi har til de grader erfart at det hele virker mot sin hensikt og involverer enorme summer. De skaper enorme ødeleggelser av alle slag for alle parter, ruinerer verdier og livsgrunnlag og skaper lidelser, drap, hat, økt krigsfare og de største miljøødeleggelser verden har vært utsatt for. De er en total og meningsløse skandale for alle parter og en enorm skamplett for oss som står bak!! Nå må vi ikke lengre la oss lure av krigshisserne men stanse grusomhetene!!

Prosjektene vi bør involvere oss i må være de som lindrer sult og nød, løser mellommenneskelige floker på konstruktive måter, øker levestandarden for trengende, skaper samarbeisdsklima, begrenser overbefolkningen. og skaper grobunn for positiv utvikling.

Jeg har selv litt erfaring for slikt arbeid, bl.a. gjennom industriutvikling i bl. a. Kenya. Der fikk jeg etter 10 år særlig skapt: Bedrifter som ga grunnlag for bedre kyr med økt melkeproduksjon gjennom kufor for tørkeperiodene. Brødbaking. Skinn og lær til sko. Garn, tekstiler og klær bl.a. av gamle filler. Regnvanntanker for husholdningene på bygda. Rustfrie kjøkkenbenkbeslag med oppvaskkummer. Kopper og kar i steintøy av leire. Byggematerialer bl.a. av leire. Bruksmøbler og mye annet. I alt ble det ca. 200 bedrifter med 2000 ansatte. Det kostet den norske stat 15 millioner kroner eller 7.500 kroner pr. ansatt. Kan du klare det samme her hjemme?

Hovedhensikten med slike prosjekter i regi av NORAD eller FN var naturligvis å skape bedre levekår, utviklingsmuligheter og avspenning mellom folkeslagene som er et av de største problemene i dag.

Synes du ikke folkene er verd det på rimelig bekostning av oss som velter oss i overflod og kjedsomhet fordi vi har for mye?
Bjørn

Hvilket politisk parti mangler vi i Norge?

Ja, jeg fikk dette spørsmålet. Det er snart valg så jeg fant spørsmålet betimelig, og kom da opp med forslaget nedenfor. Mitt idealparti rekker  nok ikke  verken å etablere seg eller å redde verden i denne omgangen, men er du en ildsjel så finnes der likevel et håp.  La oss høre hva du tenker!

Dette er vel de viktigste partiene i dag:

  • Fremskrittspartiet: Kanskje vårt mest egoistiske parti. De vil ha frihet for den enkelte til å karre til seg mest mulig! – på bekostning av hva?
  • Høyre: De vil ha mer til dem som har mest, og vil gjerne sloss for at USA skal regjere verden – med mest mulig våpen!
  • Venstre: Et ulveparti i fåreklær. De snakker pent om naturen, men har dessverre nå utviklet seg til å bli et av de mest krigerske.
  • Senterpartiet: De vil ta vare på bonden og jorda og holde gardsbrukene ved like. Supert det, men de vil dessverre også ha for mye opprustning!
  • Kristelig Folkeparti: De tror ikke på røyk og fyll. Så bra! Men de tror visst også at Gud er en kriger.
  • Arbeiderpartiet: Det var en gang et viktig parti som tok vare på fattigfolk. Nå som her ikke er flere igjen av dem, tror de dessverre også på militarismen.
  • Sosialistisk Folkeparti: De tok over etter Arbeiderpartiet. Finn Gustavsen og Berge Furre ville legge ned våpnene, men det er dessverre glemt nå.
  • Rødt: En  kraftig kamp for de små mot de store, men så stemte de dessverre til slutt bort sine fredsidealer.
  • Miljøpartiet De Grønne: Har heldigvis grønne idealer men ser dessverre ikke helt hva som må til. Det verste er vel at de har glemt fredsarbeidet. Før sa de at fred skulle være det grønneste av alt!

Huff! Verden fortsetter sin skjeve gang mot mer elendighet og undergang!

Den dagen vi får tilbake et parti som vil ha fred og vennskap med resten av verden, gi en utstrakt hånd til de som trenger hjelp og legge ned våpnene, vil jeg også begynne å stemme igjen.
Kan de også  forstå at vi er blitt alt for mange, forbruker og kaster for mye, vil de hjelpe andre, ser de at våpnene bare setter oss i enda større fare og skaper mer frykt, hat og og trusler mot oss selv, da vil jeg melde meg inn og jobbe for saken. Da har vi sjansen til å  oppleve en fremtid – til og med en fredelig sådan fri for hat og frykt!

Jeg tror vi skal kalle det FREDS- OG FREMTIDSPARTIET! Vi trenger det så inderlig!  Hva tror du? Skal vi sette i gang før det blir for sent?  Vil du være med å lage et program?
Bjørn

 

Hvordan virker vår opprustning på andre nasjoner og på oss selv?

Tror du vi får folket og ledelsen til å forstå realitetene og problemene?
Forsvaret er dessverre for fryktinngydende! Særlig

fordi det er sammenspunnet med NATOs enorme krigskraft.
For ikke lenge siden hadde vi besøk av amerikanske atomvåpenfarkoster både i
Tromsø og Bergen. Dette, og mye annet, har naturligvis vakt stor bekymring i
Russland. Selv om vår intensjon bare har vært å sikre oss selv, har det av
andre blitt oppfattet som en voldsom trussel mot dem!

Hva har det resultert i? Naturligvis betydelig frykt, særlig hos russerne! Frykten har igjen trigget både akselerert opprustning og krigstrening rettet mot oss. Frykten deres har blant annet ført til trening i atomangrep, spesifikt rettet mot Tromsø og Bergen med øvelser utenfor Norskekysten! Det har gjort dem klare til å utslette oss, ikke fordi de ønsker det, men av ren redsel for hva vi kan finne på overfor dem!

Svaret på enhver opprustning på vår side er helt naturlig økt opprustning også der, økt spenning, økt hat, økt gjensidig opprustning og økt utslettelsesfare: Jo mer vi ruster, dess større fare setter vi ikke bare potensielle motstandere i, men faktisk, særlig oss selv!
Supplert med den ganske meningsløse nedsnakkingen og propaganda vi har brukt om russerne har det hele i stor grad resultert i økt trussel mot oss!

Det er på høy tid at vi ser disse enkle fakta i øynene. Det er på tide at vi innser at skal vi få økt trygghet i landet vårt, må vi faktisk ruste ned og ikke opp!
Vi må slutte å tro at noen vil angripe oss for å erobre oss. Når noen ruster mot oss er det fordi de er engstelige for hva vi kan finne på, ikke fordi de vil kapre vårt territorium!
Russerne på sin side er humanitært sett dårligere stilt enn oss. For dem er opprustning en veldig stor byrde som går ut over levestandard og trygghetsfølelse. Spør dem! De kan utvilsomt forsikre deg om at det er ikke noe de heller vil enn å kunne engasjere seg mer i å utvikle de positive sidene ved tilværelsen og mindre i krigsforberedelse. Mest av alt ønsker de egentlig å være venner med oss. La oss reagere tilsvarende!!

Se nå bare på det nøytrale Sveits med sitt folkestyre og sine enorme verdier som vel kunne friste noen hver:
De er ikke medlemmer verken av NATO eller EU, og deres forsvarsutgifter er blant de aller laveste i verden med 0,7% av sitt BNP. De virker ikke truende på noen. Derfor har de heller ikke, gjennom alle moderne tider, vært truet eller angrepet!
(Kanskje det dummeste de har gjort er å være med på de samarbeidsødeleggende sanksjonene mot Russland, men foreløpig har ikke det hatt noen betydning for dem. For å kunne påvirke russerne i positiv retning er naturligvis noe tillit og samarbeid viktig.)

Javisst: Putin gikk til et grusomt angrep på Ukraina. Hvorfor gjorde han det? Det var, helt åpenbart fordi (og det har han bekreftet!):

  1. Han ble engstelig for Vestens stadige overtakelse av flere av deres nabostater som var tenkt å være noenlunde nøytrale.
  2. Hoveddelen av Ukraina ønsket tilknytning mot vest, men han ble fortvilet da vesten også tiltvang seg østområdene i landet som i stor grad var bebodd av hans folk. Han hadde allerede sett på borgerkrigen som hadde rast i 8 år, og har fra tidligere lovet dem beskyttelse.
  3. Han var engstelig for at NATO skulle inkludere Ukraina og utgjøre en økt trussel mot samfunnene i øst. (NATOs nylige oppførsel i Libya og Irak har neppe heller beroliget ham.)

Det paradoksale er, at hadde vi i stedet for å overøse Ukraina med
ødeleggelsesvåpen, latt østprovinsene få sin frihet etter folkeavstemning,
hadde krigen vært over forlengst! Da kunne vi alle ha levet med tillit,
samarbeid, reelt demokrati, fred og en positiv utvikling.
Det vil dessverre amerikanerne og NATO fortsatt ikke
være med på, og vi lar oss styre av dem – heller enn å tenke selv!

Unnskyld uttrykket: Da går alt som vi ser til Helvete. Hva kan du gjøre for å hjelpe oss å snu den meningsløse utviklingen?
Bjørn

Hvorfor vil så mange sende mer våpen til Ukraina, når de ser at det bare forlenger krigen, skaper mer vondt blod, dreper flere og ødelegger landet?

Dette spørsmålet fikk jeg på et nett-forum og svarte som følger, så nå vil jeg gjerne høre hva du tenker om saken!:

Takk for et godt og viktig spørsmål!
Det er dessverre ikke bare russerne som driver propaganda. Vi er også i høyeste grad utsatt for opphissende propaganda, kanskje særlig fra USA og NATO.  At vestlig propaganda virker på oss, kan du også tydelig se på de fleste innleggene i media!

Putin har gjentatte ganger  fortalt oss at det han sloss for er frihet for Ukrainas  øst-provinser.   I motsetning til resten av landet,  ønsker  majoriteten der sin primære tilknytning til Russland.  Hos oss hamres det  løs om at Putin ønsker å legge hele landet under seg og nærmest tyrannisere dem – og klarer han det, vil han også forsøke å gjøre det samme mot oss, hevdes det. Påstandene er naturligvis uten noen som helst sannsynlighet eller rot i virkeligheten. Skulle han ønske å angripe oss, ville  det nok langt heller være som en reaksjon på vår understøttelse av krigen mot Russland.

Vi  vet utmerket godt  at ønsket i Øst-Ukraina om fortsatt Russisk tilknytning er både reelt  og  heller ikke unaturlig, ettersom en stor del av befolkningen der er av russisk opphav og har mye av sin kontakt i Russland. For å forsøke å skjule dette faktum har vi heller ikke ville være med å styre og kontrollere folkeavstemninger om saken, men heller stemplet dem som urealistiske, noe de da gjerne også har blitt.

Putin har faktisk gjentatte ganger tilbudt fred om øst-regionene kan få sin frihet. Det var da også tvangs-vest-tilknytningen   av de uvillige øst-provinsene i 2014 som førte til borgerkrigen i Øst-Ukraina som varte i 8 år og krevde 14 000 menneskeliv! Den ble dessverre avløst av Putins enda grusommere og ganske umenneskelige invasjon. Han orket ikke å være vitne til krigen lengre, og startet noe som skulle vise seg å bli langt verre!

At majoriteten i øst heller ønsket å knytte seg til Russland enn til oss, det burde vi ha respektert. Demokrati bør også gjelde når det går i vår disfavør! (Som vi husker var det USA’s utenriksminister John Kerry som fikk president Poroshenko til å gå fra sine løfter om folkeavstemning om saken)

Noen blåser av Putins tilbud og sier  det er bløff når han ber om stillstand i kampene for å gjennomføre fredelige forhandlinger. Men i en sånn situasjon er vel intet bedre enn å prøve ut hans ønsker og snakke fornuftig sammen, så erfarer en snart i hvilken grad de uttrykte ønskene er alvorlig ment eller ei!?

Når vi på vår side ikke vil erkjenne at det er fornuftig, er jeg redd vi må innse at amerikanerne, også gjennom Zelensky,  for en hver pris vil sikre seg hele landet, koste hva det koste vil. Det vi nå erfarer er katastrofalt og sørgelig! Krigen kunne, om vi ville, vært over forlengst!
Bjørn

Skal vi fortsette å levere våpen eller få i gang en dialog?

Ja! Nå begynner det heldigvis omsider å gå opp for oss at løsningen også for Ukraina, går igjennom å snakke sammen! Da er der håp!
Som ved andre kriger er det bare gjennom samtaler og fornuftige forhandlinger  problemene kan løses! Fortsetter vi bare å ødelegge hverandre med krig, løser vi ingen problemer. Tvert imot!  Vi bør nå ha erfart at krigen ødelegger ikke bare hverandres liv og livsgrunnlag men også tillit og vilje til å kommunisere. Med krig skaper vi hat, ødeleggelse og hevnlyst.

Beklagelig, dette har ennå ikke gått  fullt opp for verken oss, USA eller NATO. Vi fortsetter med krigshissing, våpenrasling og  meningsløs propaganda full av falske slutninger. Blant vår farligste propaganda  er påstander om at gir vi etter for Putins ønsker, så vil hans appetitt på å legge under seg resten av Europa vokse, og vi setter oss selv i fare!

Dette er naturligvis meningsløst og livsfarlig tøv. Jo mer  motstand og vold Putin møter, dess mer vokser både hans frykt og hevnlyst. Ikke bare han, men store deler av  østen  vil da erfare at vi vil rane til oss områder og tviholde på dem. De vil tro at vi vil gjøre  nye fremstøt for etter hvert å legge Russland under oss! Dette uttalte Putin også i sin tale til folket nå den 22/2. Det var tydelig å se i videoen fra det store møtet at han fikk gjennomslag for sin frykt.  Dette er dessverre en naturlig reaksjon på situasjonen slik de opplever den.

Derimot, forhandler vi fornuftig og respektfullt med Russerne om situasjonen, vil de erfare at vi er humane mennesker som ønsker konstruktive løsninger til det beste for alle. Realiteten er altså det motsatte av de tanker både NATO og flere av våre ledere pumper oss fulle av!
Til overmål, NATOs leder har også gått ut og skrytt av at han ikke har villet snakke med Putin overhode!

At Putin på sin side ønsker å snakke med lederne i Ukraina og Vesten, har han gjentatte ganger vist. Han har også gjort klart sitt mål for krigen: Mulighet for selvstyre i østlige områder i Ukraina uavhengig av resten av landet. Målet er faktisk fornuftig, selv om hans krigsangrep var og er barbariske og tragiske. De virker også til de grader mot sin hensikt. Det gjelder generelt for krigsangrep og  voldsanvendelse. Problemer med motstridende interesser kan ikke løses med vold. Det burde v i for lengst ha lært!

Hvorfor gikk Putin til krig? Hva vil han oppnå? Vi vet det godt! Men det ser ut til at noen ønsker at vi skal glemme det! Putin har mast om det igjen og igjen. Han nevnte det også som et ultimatum kloss etter krigens start:  Han aksepterte faktisk at Ukraina slet seg løs fra sin Russland-tilknytning og knyttet seg til Vesten. Folket ønsket det. Det stemte bare ikke for majoriteten i øst-provinsene. De ønsket å beholde Russland som sin nærmeste samarbeidspartner. Det var neppe rart i deres tilfelle. De snakker Russisk, har sine forbindelser der og er av Russisk ætt. (Donbas-regionen som det særlig dreier seg om utgjør 7% av  arealet og 14% av befolkningen i Ukraina) President Porosjenko lovet dem folkeavstemning og frihet. Men da kom USAs utenriksminister John Kerry farende. Da han drog tilbake var lovnadene glemt. Ukraina skulle være ett rike, basta!  Så brøt helvete løs! Folket i Donbass-regionen var i opprør og borgerkrigen som varte i 8 år med 14 000 drepte startet!

Ukraina er egentlig et rikt land, Europas største og et gedigent kornkammer. Der er  rikelig næringsgrunnlag både i Øst og Vest. Landet tåler utvilsomt godt å bli delt i to!
Putin ble forferdet over mangel på frihet for østprovinsene. Han ble også redd  for ytterlige krav om vestifisering fra USA.
Hans bønn om folkeavstemning og frislepp for øst-provinsene møtte døve ører, også hans frykt for NATO medlemsskap. Spenningene bygget seg opp gjennom 8 år.  Til slutt ble det for mye for han, og det braket løs!

I 2019 overtok Zelensky som president etter Porosjenko. Han viste seg å være striere og  mindre kompromissvillig. Jeg vet ikke hva som ville skjedd om Porosjenko hadde fortsatt som president. Kanskje hadde krigen vært unngått?
Jeg forstår ikke hvorfor Zelensky er så tiljublet i Vesten som han er. Var det ikke for han, ville nok kompromisser vært mulig. Når han nå blir tiljublet i Vesten og får levert mye våpen, er det utvilsomt grunnen til at krigen fortsetter. Vi har altså en stor del av skylden for det!  At krigen ødelegger landet fullstendig og skaper livsfarlige gnisningen i verden må være åpenbart for oss alle. Det resulterer i økt frykt og økt opprustning. Det skaper økt fare for oss alle. Det ødelegger miljøet og  livsgrunnlaget i mange land.

Løsningen synes åpenbar: Gi Øst-Ukraina den frihet de ønsker. La dem selv få bestemme gjennom frie valg! Da kan vi oppnå:

  1. I  Øst-provinsene får de etterlengtet frihet og kan endelig konsentrere seg om positive oppgaver. Jeg tror nok de da gjerne vil samarbeide med både oss og resten av landet. Årsaken  til borgerkrig er også forsvunnet!
  2. I resten av Ukraina blir de omsider kvitt all frykt og krig. De kan starte å bygge opp igjen landet sitt og jobbe mot positive mål i stedet for en ny borgerkrig.
  3. Putin og Russland vil se at vi ikke er så maktsyke, truende og utilnærmelige som vi nå gir inntrykk av.  Da foretrekker de utvilsom samarbeid fremfor krig.
  4. Vi i Vesten kan igjen  legge angsten på hylla og se at samarbeid med alle skaper mer trygghet og glede enn det våpen og krig gjør. Vi kan igjen samarbeide mot felles fornuftige mål.

Kan vi nå bare tenke klart, fritt for falsk propaganda, stanse krigshissingen og våpenleveransene, få partene til å sette seg ned og søke fornuftige løsninger vil våre  sorger være slukket! Da kan  vi skape samkvem og tillit, demilitarisere, og heller ofre oss for reelle problemer i verden. Vi har nok av dem!

Men egentlig: Det er ikke spørsmål om vi kan, bare om vi vil! Vi har selv forårsaket økning av spenningene og krigen. Vi kan få partene til å roe seg. Vi kan begynne å samarbeide i stedet for å sloss og ødelegge. Vil vi det? Vil du?
Bjørn 

 

Hva tenker du om å gi Stridsvogner til Ukraina? Vil det påvirker kampene ?

Dette spørsmålet fikk jeg i et temmelig krigersk tidsskrift. Jeg svarte som følger og fikk der noen negative reaksjoner fra de mer krigerske som jeg svarte på.
Fint om jeg også kan få dine reaksjoner når du har tenkt  nøye gjennom saken!:

Ja, all innpøsingen av våpen har både påvirket og muliggjort kampene! Var det ikke for alle våpnene ville krigen vært over etter få dager. Ukraina kunne vært spart for enorme ødeleggelser, lidelser og drap. Donetsk-området hadde nok da blitt en selvstendig stat med samarbeid først og fremst med Russland men også med Ukraina og Vesten. Vi kunne utvilsomt ha pustet lettet ut!

Tyskland er naturligvis den som har erfart størst krigsødeleggelser og antakelig derfor ser lettere hva våpen kan føre til i aggressive hender. Allikevel lot de seg til slutt presse til å akseptere disse våpenleveransene.
Ja, det vil få konsekvenser. Det vil påvirke kampene. Slossingen, drapene, og ødeleggelsene vil forlenges og økes. Hatet og hevnlysten vil vokse på begge sider. Alt dette vil naturligvis først og fremst gå ut over Ukraina selv der kampene foregår, selv om Russerne nok også vil lide mer.

Åh, hadde vi bare unngått alle våpenleveransene, hvor mye lettere og fredeligere ville ikke alt ha vært!
Putins angrep var umenneskelig og barbarisk selv om han hadde sine grunner. Det vanskeliggjorde også mulighetene for en fornuftig og fredelig løsning på Donbass-konflikten.

Fornuftig sett kunne alt ha blitt så mye bedre for alle uten denne meningsløse krigen. Øst-regionene i Ukraina kunne blitt selvstendige og etablert et fruktbart samarbeid med både øst og vest, og vi kunne alle konsentrere oss om å redde verden i stedet for å bryte den ned med uvennskap, mistillit, våpen og krig.

Kommentarer fra Publikum:

Fra  A.L.:
En verden der gale imperialister får ture fram uten motstand, er ikke en verden vi vil ha. Å nekte Ukrainerne hjelpen de ber om, er jo nettopp å la de aggressive hendene vinne fram. Vi kan ikke la Putin forme Europakartet! Er det noen som bringer uvennskap og mistillit er det styret hans. Og de skal belønnes med å få ta det de vil???
Mitt Svar:
Nei, helt klart, vi ønsker ikke gale imperialister verken i øst eller vest, og slett ikke krig!
Putin har gjentatte ganger erklært sine mål med krigen: Frihet for øst-regionene etter folkeavstemning til å danne selvstendig demokrati og mulighet til å beholde sin sterke tilknytning til Russland. Få dager etter krigsutbruddet lovet han Zelensky å stanse krigshandlingene om det ble etterkommet. Det er vel neppe rart at majoriteten i Øst-Ukraina ønsker det? De er av russisk opprinnelse, snakker russisk og føler seg knyttet til slekt og venner der.
Det ulykksalige var at John Kerry kom fra USA og fikk Porosjenko til å gå fra sine løfter om folkeavstemning i regionene om spørsmålet. Da, i 2014, startet borgerkrigen om frihet for regionene og 14000 ble drept. Til slutt mistet Putin besinnelsen og gikk til det ulykksalige krigsutbruddet.

Skulle Ukraina «vinne» denne krigen vil ikke bare mye av landet være ødelagt, men verst av alt: Øst-Ukrainernes ønsker vil ikke bli etterkommet, de får ikke sin frihet, og vi risikerer gjenopptakelse av borgerkrigen!!! Og enda verre: Putin vil erfare seg slått og se at Østregionene er «stjålet». Da vil han nettopp føle behov for ytterligere opprustning, og kanskje også angrep mot vesten.
Løsningen må være åpenbar: De ansvarlige må sette seg ned og drøfte saken med Putin, og la Øst-regionene få sin frihet. Da vil krigen stanse, gjenoppbygning, forsoning og internasjonalt samarbeid kan starte. Farene fore eskalering vil da forsvinne.
Det trenger vi sårt!!!

Fra I. K. H.:
Akkurat som i 1938–45 Hadde dei angrepne ikkje fått hjelp utanfrå den gong heller så hadde krigen vore langt kortare enn den vart. Men Jødeforfølging og rensking av ikkje ariske element i befolkningen hadde nok gått som planlagt i lang tid. Høyrest forlokkande ut, eller?
Mitt svar:
Det er mye å si om den saken, men neppe særlig relevant for situasjonen i dag. Det aller beste hadde naturligvis vært om vi hadde vist omsorg for Tyskland i 30-åra, da hadde der neppe vært særlig grobunn for utvikling av Hitlers aggresjonsoppbygging, og krigen kunne ha vært unngått

 Fra H.B.:
Du skriver at Donetsk også ville samarbeidet med Ukraina, men glemmer vist at Russland prøvde å innta Kiev og da hele Ukraina. Dessverre tror jeg du er ganske naiv og glemmer Russlands aggresjon som nå har foregått over lengere tid. Det er ikke bare Ukranias frihet som står på spill.
Mitt Svar:
Nei, jeg glemmer ikke, er bare ikke sikker på at «innta» er det riktige uttrykket her. De sloss dessverre mot store deler av Ukraina ja, men jeg tror vel helst at de sloss mot de som tviholder på Dontetsk etc. for å få dem til å frigi områdene.
Jeg er ellers ikke den rette til å svare på det! Snakk heller med Putin. Det er det dessverre ingen andre som har prøvd, verken Zulensky eller NATO-sjefen. Putin vet nok svaret. Kanskje går det an å finne løsninger sammen med han også?

Fra C.P.K.:
Hadde Europa lagt seg flat for Hitler i sin tid hadde en del millioner liv vært spart — i først omgang. Uten noen motstand hadde det vært fritt frem for Hitler & Co å drepe enda flere jøder, «bolsjeviker» og «annerledestenkere» enn det han til slutt klarte. Det er ikke klart at det hadde vært et bedre scenario.
Mitt Svar:
Nei, der finnes naturligvis ulike reaksjonsmåter utenom det å legge seg flat. Eksempelvis kunne vi ha vist mer omtanke og omsorg for tyskerne i 30-åra.
Problemsituasjoner som fører til krig er naturligvis ulike og krever ulike løsninger. Jeg har aldri sett at krig har noe som helst med konstruktive løsninger å gjøre. Den er jo ellers metoden som forverrer problemene heller enn å løse dem?
Drøfting og samarbeid pleier normalt å være grunnlag for alle gode løsninger.

Fra A.H.:
Først trodde jeg du var ironisk, men så kom tvilen. Hvis du har jobbet for FN så skjønner jeg at systemet forblir svakt. Så du vil ofre Ukraina for å sove bedre? Tror du virkelig Putin ville la Ukraina beholde noen form for selvstendighet? Tror du Putin er en pålitelig avtalepartner? Du fortjener ikke motargumenter, men noe langt enklere… en saftig spytteklyse midt i planeten…
Mitt Svar:
Les mitt svar over til A.L.!
Jeg er ellers ikke overbevist om at du er den fødte problemløser.

Fra B.B.
En artikkel befriende rensket for logisk tekning! Hvis Putin hadde kunnet så hadde han selvfølgelig erobret hele Ukraina (har du sovet i timen?). Dette ville vært første ledd i hans masterplan om å gjenopprette Stor-Russland. Neste post på erobringen ville da vært Baltikum, så en liten tur til Svalbard, og Finnmark ville vært umåtelig fristende.
Men selvfølgelig – i troll-briller ville en snill Putin etablert vennskap mellom rest-Ukraina og øvrige (livredde) sentral-europeiske stater. Og da hadde vi sluppet denne «meningsløse» krigen.
At du tørr!!
Mitt Svar:
Selvfølgelig! Denne krigen, som kriger flest. er meningsløs! Det behøver du ikke å sette i anførselstegn.
Les mitt svar til A. L. så oppfatter du kanskje litt av logikken.
Det er ikke logisk for meg at Putin ønsker å erobre hele Ukraina. Når han har angrepet dem, skyldes det nok først og fremst at det er de som holder fast ved områdene som ønsker uavhengighet fra Ukraina. Det har han også poengtert. Å sloss så hardt og ødeleggende i områdene han ønsker å beskytte er heller ikke logisk for meg.
Når Ukraina er villig til å sloss så voldsomt for å beholde motvillige Donetsk etc. er jeg litt engstelig for at han i økende grad kan føle behov for å få styring over landet som sådant.
Vil du ha sikkert svar på spørsmålene så snakk med Putin selv. Det er det mest fornuftige. Ingen andre involverte ser ut til å ha kommet på den tanke, verken Zelensky eller NATO-sjefen. Slike samtaler, om de føres noenlunde konstruktivt, kunne ellers vært uhyre givende og problemløsende!

Ukraina-krigen: En bønn til Folket, Stortinget og Regjeringen.


Dette er forferdelig! Vi oppfører oss grusomt, er medskyldige i at et fruktbart land som Ukraina legges i grus og folket der drepes for fote. Vi ødelegger verdensklimaet, skaper vondt blod mellom nasjonene, setter sivilisasjonens eksistens i fare; alt for å beholde kontrollen over et par meget motvillige provinser i Øst-Ukraina! Det er det det dreier seg om!

Kom til vettet! Si nei til enda mer våpeneksport og oppmuntring til enda mer forferdelig krig som ødelegger landet!

Joda, vi kan være hjertelig enig i det: Putin startet denne krigen. Det var en umenneskelig og fullstendig barbarisk handling. Det skulle han aldri ha gjort! Krig er alltid meningsløst og forferdelig. Krig bare forverrer situasjonen ytterligere, uansett hva det gjelder.
Men hvorfor i all verden gjorde han det?

I 2014, etter opprøret på Maidanplassen var Ukrainas tilknytning blitt endret fra øst til vest til stor jubel for storparten av landets befolkning. Putin aksepterte det, til tross for landets sterke tilknytning til Russland, og selv om han nok følte betydelig engstelse for hva det kunne føre til.
I  Donetsk-området i øst var situasjonen likevel en annen. Der ville brorparten av folket beholde tilknytningen til Russland. Det er kanskje ikke så rart siden de fleste er av russisk opprinnelse, snakker russisk og har nære kontakter i Russland?  Da Poroshenko ble valgt til president lovet han folkeavstemning i østområdene om fristillelse og selvstendig demokrati. Fristillelse ville etter alt å dømme ha ført til selvstendighet for disse områdene med fredelig samarbeid, først og fremst med Russland men nok også med Ukraina og Vesten

Hvorfor ville ikke USA være med på det? Hvorfor måtte de sende sin utenriksminister John Kerry til å be om fravikelse av planene? USAs ønske om å nekte fristillelse ble akseptert av Poroshenko, folkeavstemningen ble nektet og elendighetene begynte!
Nektelsen av frihet for Østområdene var ikke en god løsning! Borgerkrigen startet!

Borgerkrigen hadde vart i 8 år. 14 000 var blitt drept. Dette ble for mye for Putin, han som tidligere hadde lovet å holde sin vernede hånd over dem. Han lyttet også til NATOs uttalelser om innlemming av Ukraina i NATO. Han følte at alle hans ønsker om begrensning av trusselbildet mot Russland ble neglisjert. (Det er uhyre viktig å forstå hva han tenker, selv om det ikke stemmer helt med NATOs mål som nok er defensive. Like mye må vi  forstå at Putins mål  nok også egentlig er like defensive! Russland har intet å vinne på å beseire noe land i Europa )

Putin, som hadde lovet å holde sin vernende hånd over dem ble forferdet og forbitret, og ga dem moralsk støtte under borgerkrigen. Til  slutt, etter mye  resultatløse diskusjoner, bønner og formaninger mot døve ører fra NATO, om i det minste å holde Ukraina fri for NATO-utvidelse startet Putin sin offensiv!

Skulle likevel Ukraina ”vinne” denne krigen,  er det åpenbart at det vil koste langt større ødeleggelser av landet enn vi har sett til nå, mer drap, økt fare for eskaleringer på alle måter, og paradoksalt nok, problemsituasjonen vil ikke være løst: Østprovinsenes misnøye vil være minst like stor som før! Kanskje kan vi da risikere at borgerkrigen starter på nytt?

Kan det ikke nå snart bli mulig for oss å se at vi har stor skyld i  Putins aggresjon og at den beste løsningen fortsatt vil være at Øst-Ukraina får opprette selvstendig demokrati? Fred og samarbeid mellom alle nasjoner kan gjenopprettes og verden kan blomstre!
Putin har hele tiden poengtert sine to mål med krigen: Selvstendig demokrati i Østprovinsene og et Ukraina uten NATO-medlemskap! Hadde Zelenskiy akseptert dette, som han fikk tilbud om få dager etter krigsutbruddet, kunne fortsettelsen av krigen vært unngått!

Joda, vi har hørt skrekkuttalelelser fra NATO om at ettergivelse overfor Putin kan bety økt apetitt for han til å ville legge under seg mer av Europa. Men dette er noe av det dummeste vi har hørt i moderne tid: Når Russland nå har lidd så mye, brent seg så kraftig på denne krigen, erfart så mye elendighet,  motstand, aggresjon og våpenrasling; var du i hans sted¸ ville ikke også du da ha erfart at krig slett ikke er måten å vinne verden og folkets hjerter på?

Jeg har en oppfordring til dere: For alt i verden, stans våpenleveransene! Søk heller å få både Putin, Zelenskiy og NATO til å forstå at krig og trusler ikke kan løse noen problemer, det bare forverre dem. Få dem alle til å stanse kamphandlingene og ødeleggelsene, sette seg rolig ned og drøfte saken og finne gode samarbeidsløsninger så Øst-Ukraina kan bli tilfreds, Putin kan miste sine bekymringer og Vesten stanse sin fryktskaping og sitt sanseløse våpen-engasjement, og heller satse på konstruktivt arbeid for å løse verdens problemer!

Jeg oppfordre dere: Se at vi også har vår skyld i konflikten, stans våpenleveransene og start gjenoppbygging av tillit, samarbeid, fred, trygghet og velstand i verden!
Bjørn

Hva er egentlig målene i Ukraina for Putin og for Vesten ?

På et diskusjonsforum på nettet var jeg stilt dette spørsmålet:
The Russian aim in Ukraine is clear. They want it all. But what does the West want? To reclaim it all? To reclaim it all but Crimea? To reclaim it all but the Donbas, or simply to stop the war now? Without a clear aim, how do you know you’ve won?
Jeg svarte som følger:

Profile photo for Bjørn Eidsvig

Sorry, the Russian aim seems far from clear to you! Putin made his aims clear to all of us when he, after 3 days of war, offered to stop his terrible fighting, provided his aims were fulfilled:
  1. Free referendum in the Donbas region
  2. Keep NATO out of Ukraine.

What are Putin’s aims today? Nobody knows! Nobody has even bothered to ask him! Putin started a ridiculous war to reach reasonable goals. Probably he expected acceptance, and we could all, including the Donbas population, live in peace and friendship today. But no!!! The west, in its greed, wanted to keep it all, probably against the wishes of the majority in Donbas!!
The West wants to keep it all – in spite of the local public opinion there and terrible damages on both sides: growth of hatred, mutual armament, poverty, environment destruction, climate worsening, and possibly the end of  life for us all.

I hope the aim for us all is to make the world  a pleasant place to live, without hatred, poverty, weapon-threats, environment-  and climatic destruction and human disasters.
With our present reactions and our weapon supply, we achieve just the oposite. What will you do to this?
Bjørn

Nå lurer jeg på hva du tenker og vil svare på spørsmålet, så håper jeg å kunne gjengi det her!

Hva er galt med NATO?

Vi har levd med NATO siden Einar Gerhardsen rotet oss bort i det i 1949. Vi er blitt så vant med det at mange har sluttet å reagere på at NATO faktisk  er livsfarlig, både for oss og for verdensfreden! Vi er blitt lullet inn i troen på  at NATO gir oss trygghet. Men analyserer vi forholdet skikkelig vil vi se at det motsatte er tilfelle.   Dette er bl. a. fordi:

  1. For å sikre sin berettigelse driver NATO hele tiden tvilsom propaganda i NATO-landene der de anklager Russland og østen for et eller annet. De skaper dermed uberettiget  angst og hat både i øst og vest.
  2. NATO bygger krigsmakt, særlig rundt Russland og andre østlige stater. Selv om det ikke er meningen  gå til angrep, men bare være til forsvar, virker det svært foruroligende på østen, og det er rimelig å forstå at deres frykt er logisk. De frykter angrep, de ruster imot og det  blir dermed en rustningsspiral der begge parter er økende engstelig for hverandre. Det fører til økende fare for krig og utslettelse av sivilisasjonen.
  3. NATO er den direkte årsak til Putins angrep på Ukraina fordi NATO  i 2014 ikke aksepterte folkeavstemning om selvstendighet for øst-provinsene. De sendte USA’s utenriksminister John Kerry som forlangte at påtroppende president Porosjenko skulle gå bort fra sine løfter om folkeavstemning, og slik ble det!
  4. NATO ville heller ikke love Putin av Ukraina ikke skulle tas opp som medlem i organisasjonen, noe som skapte frykt og voldsomme problemer for Putin.
  5. NATO har en helt meningsløs artikkel 5 som tvinger uberørte medlemsstater til å delta i krig som er dem fullstendig uvedkommende! Dette øker naturligvis gjensidig opprustning, og er en unødvendig og stor fare for NATO-land som ikke  er involvert i konflikten.
  6. NATO driver enorm opprustning og krigertrening som ikke bare virker truende men også er en stor og unødvendig belastning på klimaet i verden.
  1. Gjennom opprustning og retorikk  ødelegger NATO  samarbeidsklima og samarbeid mellom øst og vest.
  2. NATO oppnår gjennom sin meningsløse «forsvars»-retorikk unødvendig fokusering på «forsvar» i en grad at det tar fokus vekk fra vesentlige og reelle problemer i verden.
  3. NATO belaster også landenes økonomi og  dermed fattige lands kår betydelig med ødeleggende investeringer.
  4. NATO tror fortsatt at deres opprustning virker avskrekkende på sine motparter og forstår fortsatt ikke at deres opprustning tvert imot virker stikk motsatt og påskrekkende med gjensidig opprustning og angrepsfare.
  5. NATO har sendt amerikanske fartøyer og fly med atomvåpen til Tromsø og Bergen, noe som har økt russernes frykt og fått dem til å  legge spesielt til rette for atomangrep mot norskekysten.
  6. NATO har fått oss til å levere våpen til krigen i Ukraina, noe som har forlenget krigen unødvendig, ødelagt mye av landet og forårsaket ekstra død og elendighet for begge parter, men først og fremst for Ukraina selv. (Skulle Ukraina «vinne», er det dessverre stor fare for at ØstUkraina gjenopptar  borgerkrigen for selvstendighet, som så langt har drept 14000, noe mange nå allerede ser ut til å ha glemt.)

Dette er naturligvis alt svært alvorlig, men lista  er nok ikke fullstendig. Hva er det alvorligste jeg har glemt? Jeg hører gjerne fra deg!
Bjørn

Hva er galt med NATO?

Jeg fikk dette spørsmålet, tenkte nøye over det og kom så langt til følgende 11 punkter:
Jeg vet ikke om du er en av dem som har lyttet for mye til det vi blir pumpet ørene fulle av hele tiden, men jeg tipper at du som jeg forsøker å tenke litt selvstendig og trekker dine egne konklusjoner. Nå vil jeg i alle fall gjerne høre hva du tenker om saken. Skriver du til meg her kan jeg forsøke  å ta tankene dine med nedenfor.

NATO er livsfarlig for oss og for verdensfreden fordi:

  1. NATO driver tvilsom propaganda i NATO-landene for å sikre sin berettigelse.
  2. NATO bygger krigsmakt, særlig rundt Russland og andre østlige stater. Selv om det ikke er meningen deres å gå til angrep, men bare være til forsvar virker det svært foruroligende på østen, og det er rimelig å forstå at deres frykt er logisk. De frykter angrep, de ruster imot og forårsaker dermed en rustningsspiral der begge parter er økende engstelig for hverandre. Der er dermed økende fare for krig og utslettelse av sivilisasjonen.
  3. NATO er den direkte årsak til Putins angrep på Ukraina fordi de ikke aksepterte folkeavstemning om selvstendighet for øst-provinsene og dermed sendte USA’s utenriksminister John Kerry som forlangte at påtroppende president Poroshenko skulle gå bort fra sine løfter om folkeavstemning.
  4. NATO ville heller ikke love Putin av Ukraina ikke skulle tas opp som medlem i organisasjonen noe som skapte voldsomme problemer for Putin.
  5. NATO har en fullstendig meningsløs artikkel 5 som tvinger uavhengige medlemsstater til å delta i krig som er dem fullstendig uvedkommende! Dette øker naturligvis gjensidig opprustning, og er en ellers unødvendig og stor fare for ikke involverte NATO-land.
  6. NATO driver en enorm opprustning som er en stor og unødvendig belastning for klimaet i verden.
  1. NATO ødelegger gjennom opprustning og retorikk samarbeid og samarbeidsklima mellom øst og vest.
  2. NATO oppnår gjennom sin meningsløse «forsvars»-retorikk unødvendig fokusering på «forsvar» i en grad at det tar fokus vekk fra vesentlige og reelle problemer i verden.
  3. NATO belaster også landenes økonomi betydelig med ødeleggende investeringer.
  4. NATO tror fortsatt at deres opprustning virker avskrekkende på sine motparter og forstår fortsatt ikke at deres opprustning tvert imot virker stikk motsatt og påskrekkende med gjensidig opprustning og angrepsfare.
  5. NATO har fått oss til å levere våpen til krigen i Ukraina, noe som har forlenget krigen unødvendig, ødelagt mye av landet og forårsaket ekstra død og elendighet. (Og skulle Ukraina «vinne» er det dessverre stor fare for gjenopptakelse av borgerkrigen som så langt drepte 14000, som mange nå dessverre ser ut til å ha glemt.)

What are the pros and cons on the Russian attack on Ukraine?

I got this question on the Quora side and replied as follows:
What is your opinion?

——————–

Yes for sure, we must admit there are very serious both pros and cons:

  1. One should never fight or start a war, trying to solve a problem! The negative material and human consequences are always enormous, and the brutality can never help to solve real problems!
    As we clearly see, also in this case, the population opinion rightly turns against the aggressor, the opposite of his aims! Surely, also Putin has now experienced this!
    The worst may still be the reactions to such inhumanity. Technically, this war could have ended after just 3 days when Putin proposed to stop his brutalities, provided individual democracy could have been allowed to the Donbas region. It was of course Putin’s initiating that triggered all the horrible vestern support of Selensky’s violent reactions and our fatal delivery of western weaponry.
  2. But you must admit, Putin’s original goals were in reality positive!: He wanted freedom for the people of Donetsk and Luhansk to administer themselves, and Ukraine to stay free from any NATO involvement. That was also Poroshenko’s initial goal, but much to regret, rejected, mainly by the USA. For 8 years now the civil war hence has hampered Ukraine and killed 14000 inhabitants, while Putin has tried to get us to our senses.
    Much to regret, finally he gave up and started the terrible war.
    Bjørn

Putin og Selensky på ville veier!

Jeg skvatt da jeg hørte det: På NRK Nyhetsmorgen, onsdag den 24/8, like før kl 9 ble vi servert nyheten om at Selensky nettopp har holdt en tale der han presiserte at Ukraina  uansett vil fortsette krigen  mot Russland helt til de har gjenvunnet Donbass og Krim!
Begriper vi hva vi har inngitt oss på, å forære våpen til landet med en så krigersk leder?

Åpenbart, vi må nå erkjenne det:  Selensky er en like meningsløs krigshisser som Putin, og sånt skal vi gi våpen til for at kampene skal kunne fortsette? Hallvard Sandberg uttalte nå at Ukraina ikke er i stand til å gjenerobre Donbass og Krim, og at noe sånt antakelig vil forlenge krigen med  kanskje 3 år.
Begriper vi overhode hva vi har inngitt oss på?

Da krigen hadde vart i 3 dager var der et møte mellom partene. Putin tilbød da å stanse all krigføring hvis Krim og Donbass kunne bli garantert uavhengighet fra Ukraina. Også da var Selensky bestemt og sa kategorisk nei. Og krigen fortsatte!

Vi vet også utmerket godt at der i 2014 var avstemning  på Krim der 96,7% av folket,  ifølge bl.a. NRK, bifalte et frislipp fra Ukraina, noe som deretter foregikk fullstendig fredelig, uten protester og uten at det falt en eneste blodsdråpe.  I Donbass var der også holdt en folkeavstemning, om enn mindre offisielt, og med litt lavere tilslutning på noen og åtti prosent. Det ble ikke akseptert av Ukraina – og borgerkrigen har siden rast og forårsaket  store ødeleggelser og 14.000 drap.  Skulle nå Ukraina etter langvarige krigshandlinger virkelig makte å vinne tilbake områdene: Tror da virkelig noen, at der vil bli fred og fordragelighet?

Vi snakker varmt om demokratibegrepet og er stolte av det. Men hvorfor i all videste verden har vi glemt hele demokrati-idealet  når det går i favør av andre enn oss selv?

Av en eller annen merkelig grunn har Norge bifalt Ukrainas krigføring og i likhet med resten av NATO-landene ukritisk forært krigsvåpen til landet. Jeg håper vi nå begynner å se hvilken enorm fadese vi har innlatt oss på.  Ukraina blir kontinuerlig ødelagt i krigen, hatet vokser, Putin blir stadig villere, store folkemengder på begge sider dør. På grunn av sanksjonene mot Russland, har  de, som en vel kan vente, gått til lignende skritt og stengt igjen noen gasskraner. Norge som gassleverandør  har kanskje tjent på det i denne omgang. Men vi er da vel ikke så blinde at vi ikke ser at vi setter verdensfreden i fare? Ser vi ikke  at der til og med er atombombefarer og at atomkraftverkene kan komme helt ut av kontroll? Ser vi heller ikke at ødeleggelsene på miljøsiden også kan bli så store at også det setter oss alle i fare?

Tenk om Selensky hadde akseptert det første tilbudet han fikk! Eller tenk  om ingen hadde støttet Selensky med våpen. Da hadde nok for lengst denne krigen vært historie. Da kunne vi alle slikke våre sår og begynne å samarbeide på en positiv og fredsskapende måte både med Ukraina og med Russland. Attpå til, folk i Donbass og Krim kunne se fremtiden lyst i møte! Vi kunne bli venner igjen og verden kunne blomstre.

Tenk dere om! Kom til fornuft  før det er for sent! Der er absolutt ingen ting å vinne på å støtte krigen. Der er veldig mye å vinne på å få i gang et konstruktivt samarbeid,  både med Ukraina og Russland!
Stans våpenleveransene! Få Selensky til fornuft! Lov han samarbeid om det kan skje med konstruktive mål!  Aksepter at Krim og Donetsk kan få sine folkeavstemninger og  bli anerkjent som den de måtte ønske å være i fremtiden! Snakk fornuft også med Putin. Beklag både feilgrepene hans og det vi har gjort i denne saken til nå. Tilby dem begge konstruktivt samarbeid om alle de positive mål vi sammen bør sette oss!
Bjørn

Ukraina: Velg veien videre!

Krig er aldri noen fornuftig måte å løse problemer på! Krigsangrepet mot Ukraina var meningsløst, barbarisk, uhensiktsmessig  og fullstendig uakseptabelt . Vi har nå to muligheter:

A: Vi kan pøse inn mer våpen i en slik grad at Ukraina til slutt kanskje kan vinne. Russerne kan muligvis gi opp angrepet.

B: Vi kan stanse all våpenleveranse, hisse Zelenskiy ned og få han til å forhandle seriøst med motparten og gå med på å fristille Donbass-regionen .

——————

Jeg tror vi kan være enige om å vurdere følgene av de to alternativene slik:

A:  Å pøse inn mer våpen:
Da må vi regne med at følgende vil skje:

  1. Krigen vil utvilsomt vare mye lengre. Ødeleggelsene, drapene, lidelsene, hatet,  på  begge sider vil øke dramatisk, og  mer enn på noen annen måte. Miljøet vil lide enormt, både ved selve kamphandlingene, forbruket av materiell, naturødeleggelser,  matmangel og  innsatsen til gjenoppbygging. Områdene blir satt langt tilbake!

  2. Resultatet som kan oppnås kan bli at  Ukraina kan beholde områdene i øst. Det vet vi er sterkt mot ønsket til beboerne der. Dermed må vi tro den ødeleggende borgerkrigen mellom øst og vest i landet vil fortsette. Den har så langt vart i 8 år og krevd 14000 liv. Borgerkrigen har også hindret viktig  produksjon og utvikling og gjort landet fattigere. Å stanse borgerkrigen vil bli vanskelig.  Jeg tviler på at der da finnes noen løsning.

  3. Det vil ta vesentlig lengre tid før livet i landet kan bli normalt igjen og flyktningene kan vende hjem.

  4. Russland vil fortsatt være misnøyde. Det vil bli vanskeligere for alle oss andre å fortsette handel, utvikling  og gjensidig nedrustning. Gjensidige sanksjoner og  mistro vil fortsette. Sjansene både for krig  og atombombeangrep vil øke  dramatisk.  Noen er også engstelige for en ny verdenskrig.
    Og langt mindre viktig: Det vil gå hardt ut over økonomien i bidragslandene. Du får mer mangelfulle tjenester og må betale  mer skatt.

  5. Sivilisasjonen kan i ytterste fall bukke under. Jeg vet ikke om det betyr noe for deg?

Jeg kan ikke se noen fordeler ved dette, kan du? Det måtte i tilfelle være å kunne gi Putin en lærepenge, men den tror jeg han allerede har fått i rikelig monn, med halve verden mot seg! En mulig vinnerstolthet kan du vel ikke for alvor verdsette høyt i forhold til all denne elendigheten?
Er det virkelig dette du ønsker?

————-

B.  Å  stanse krigsinnsatsen  og akseptere seriøse forhandlinger med Russerne:
Det som sannsynligvis kan skje da er følgende:

  1. Kamphandlingene kan settes på vent/opphøre straks hvis seriøse forhandlinger pågår.

  2. Det blir utvilsomt  nødvendig å innrømme/tillate folkeavstemning i Luhansk og Donetsk, slik Putin har bedt om siden 2014.  Det som da vil skje er nok at disse østområdene vil be om uavhengighet fra Ukraina, og knytte seg nærmere opp til Russland.  Det er kanskje ikke rart når befolkningen stort sett er russere.

  3. En må kanskje, siden krigshandlingene nå har gått så langt, også forvente at områdene rundt Mariupol, Melitopol og Kherson kan bli ønsket inn i det nye samfunnet.  Tilgang til disse områdene kan lette kontakten med Krim og Azovhavet.

  4. Får disse områdene full frihet, vil borgerkrigen opphøre. Det bør da kunne  blir fornuftig samarbeid mellom dem, Russland  og  Ukraina, med handel og felles utviklingsprosjekter. Det kan bli bedre samarbeid enn det har vært i senere år når borgerkrigen har rast.  En kan vente  at disse områdene vil slå seg sammen til et felles demokrati.

  5. Får vi til dette, kan det også utvikles et bedre samarbeid mellom Russland og Vesten. Sanksjoner  og gjensidig propaganda kan opphøre og det blir grunn for avspenning. Verden kan igjen blomstre med tiltro, samarbeid, samhandel og nedrustning.

Et tankekors er det likevel, at Russland har en så ødeleggende adferd mot folk og eiendom i områdene de ønsker å redde. Det må bety at kampene må opphøre raskt! Folk og land som bygger godt forhold slåss ikke, de hjelper hverandre!

Så hva velger du, A eller B? Skal vi fortsette å sloss eller skal vi komme til fornuft og la verden igjen få begynne å blomstre?
Bjørn

 

 

Hva tenker du om våpenleveransene til Ukraina som vi har rotet oss bort i?

Når jeg noen ganger skriver ting jeg synes er særlig viktig for samfunnet sender jeg det gjerne som private meldinger til stortingsrepresentantene og/eller regjeringen.  
Noen ganger høster jeg ros og oppmuntring, andre ganger det motsatte. Skrivet mitt om Våpenleveranser til Ukraina som jeg gjengir her, høstet naturligvis sur kritikk fra en betrodd Høyre-representant på Stortinget. (Jeg bør kanskje ikke røpe navnet her, men jeg gjengir innholdet etter brevet som jeg gjengir her):

Stans Våpenleveransene! Øk den humanitære hjelpen! Redd Ukraina!

Er ikke dette den komplette galskap, ikke bare fra russerne, men også  fra vår side?: Jo mer våpen Ukraina får, dess mer kamp må det da bli fra begge sider? Dess lengre vil vel kampene fortsette? Dess mer vil lidelsene, ødeleggelsene og hatet øke. Dess mer vil vel også farene for miljøet vårt og resten av verden  vokse? Hadde ikke Ukraina fått våpentilskudd, hadde sannsynligvis kampene forlengst vært over, og alle kunne begynne å slikke sine sår. Russerne vil jo utvilsomt til sist vinne kampene likevel! Jo lengre det drar ut, dess grusommere vil ødeleggelsene bli,  dess mer må vi vel trolig også regne med  at russerne vil kreve?

Som det står i dag er russernes mål utvilsomt å få frigitt områdene øst i Ukraina, de som har vært kilde til borgerkrigen og ødeleggelsene de siste 8 åra. La oss innse det: Det er da vel ikke noe stort tap for landet å gi majoriteten i disse områdene den frihet de selv hele tiden har sloss for? Da kan de få innrette seg som de ønsker, et selvstendig demokrati.  Det kan antakelig også gi mulighet  for et mer konstruktivt samarbeid, både med Ukraina og Russland?

Resten av landet ønsker å være knyttet til Vest, mens de har ønsket å knyttes seg mest mot Øst. La oss bare innse det, slik er det! Det er ingen katastrofe! Har Amerikanerne med sin Sovjetofobi ildnet oss opp til å tro noe annet?
Å la øst-områdene få styre seg som de vil, er vel neppe noen katastrofe, selv om den muligens litt for krigshissende Zelenskiy fortsatt tviholder på dem og kanskje har klart å få litt for mye kontroll over oss?

Egentlig var vel Russernes mål ikke så gale, selv om krigshandlingene naturligvis har vært groteske, barbariske og komplett  meningsløse? La oss nå få slutt på slossingen. La partene få komme til den løsning  som all fornuft tilsier.  La oss alle nå få være med å gjenreise klokskap, tillit og samarbeid både med øst og vest. Da kan igjen verden få blomstre, og vi kan alle leve sorgløst og lykkelig.

Alle kan gjøre feil. La oss innse det. Det har vært gjort  enorme feil på alle hold i denne saken. La oss begynne på nytt i den positive enden. Tar Ukraina og vi til fornuft, bør vi kunne regne med at kampene raskt vil være over. Du har et stort ansvar! Jeg håper du innser det.  Bryt hysteriet, si nei til flere våpenleveranser! Hjelp oss til heller igjen å gi all den humanitære hjelp og omsorg  som trengs. La oss sammen bygge en fremtid  med håp,  tillit og muligheter for absolutt alle!
Bjørn
——————————————————

Dette var svaret jeg fikk:

Beklager, men dette er komplett vås. Vesten følger en stolt tradisjon fra amerikanernes Lend Lease-støtte, hvor Storbritannia (og senere Sovjet, mfl) fikk våpen for å kjempe mot nazistene. Det forlenget krigen, i en tid hvor de fleste trodde – for å låne din egen formulering – «tyskerne utvilsomt til sist ville vinne kampene likevel». Du kan ikke i fullt alvor mene at man skal slutte å gi Ukraina våpen når de er den underlegne part og holder på å miste sin selvstendighet. Overfør samme tankegang til 1940, og verden hadde sett helt annerledes ut. Heldigvis lytter ingen til dette.

Vi kan snakkes igjen den dagen ukrainerne igjen kan leve i fred, fordi de gjorde motstand. Inntil da vil jeg foretrekke om du slutter å sende meg disse utmattende og fordummende massemailene. Jeg har gjort noen forsøk på å lese dem i god tro, men nå orker jeg dessverre ikke å gjøre det lenger.

Jeg svarte han tilbake som følger:

Takk for at du minte meg på hva som skjedde under 2. verdenskrig.  Ja sannelig der er likhetspunkter! Den gang kunne jo problemene vært løst med omsorg og  omtanke gjennom  30-årene, men vi hadde visst også da, alle mest bare tanke for oss selv. Så våknet vi opp til grufullhetene i 1940.

Helt siden John Kerry fikk forpurret den påtroppende president Porosjenkos lovede folkeavstemning i Donbas-området i 2014, der de skulle få bestemme sin skjebne, har problemene i Øst-Ukraina ulmet, inntil begeret rant over for Putin nå. Så bedrøvelig å tenke på at ingen av oss fikk gjort noe, mens NATO hele veien viste Putin en kold skulder mot hans bønner.

Tenk, at hadde John Kerry ikke kommet farende, folkeavstemningen hadde blitt holdt og de i Øst-Ukraina kunne få utviklet sitt eget demokrati og sitt liv som de ønsket, så ville de grufulle hendelsene i dag ikke ha skjedd. Den 8 år lange borgerkrigen med enorme ødeleggelser og 14000 drap kunne vært spart. Da kunne de både i Øst og Vest i landet  heller ha konsentrert seg om positiv velstandsutvikling.
Ja sannelig skulle vi den gang virkelig ha lært mer av opptaktene til Hitlers herjinger. Den gang  kunne vi da ha spart over 72 millioner liv og ufattelige ødeleggelser og lidelser.

Ja,  vi får håpe at noen kan ta til vettet denne gang, selv om det nå gikk så langt at krigen brøt ut.
Det var naturligvis derfor jeg sendte dere det vesle brevet mitt, og derfor jeg har forsøkt å minne om saken, også noen få ganger før krigsutbruddet. Jeg skulle ønske jeg hadde klart å uttrykke meg så klart og overbevisende at problemene og mulighetene virkelig ble åpenbare og at noe positivt kunne skje. Vi har visst begge erfart at det ikke er så lett!
Men vi kan da vel ikke bare gi opp og la elendighetene eskalere videre? At mer våpen og mer aggresjon virker opptrappende på elendighetene, bør vel være fullstendig klart for oss alle? Jeg håper  det  snart gå opp for oss alle, at vi må forsøke å løse problemene med litt mer omtanke, uten bare å hamre løs på hverandre. Jeg tror vi ser det, hvor godt det da kunne gå for oss alle. Faktisk mener jeg, at kunne vi nå bare se at slipper vi Øst-Ukraina løs, så de kan styre seg selv, ville det ikke bare tjene dem selv  og Putin – som i sin tid lovet å holde sin vernende hånd over dem. De ville også være en enorm lettelse både for resten av landet, som kunne konsentrere seg om positiv utvikling, og alle oss andre som kunne slippe å tenke tilbake på 2. verdenskrig med granatsplinter, bomberom og blendingsgardiner som vi var så opptatt av her da de alliertes bombefly  nattes tid kom farende inn over oss.
Bjørn

Så sendte han meg dette tilsvaret:


Vi har helt forskjellig syn på hvem som står ansvarlig for disse massemordene, og hvordan de stanses. Man må aldri la seg forville til å tro på at voldelige tyranner kan stoppes uten motstand og maktbruk. Mitt syn er preget av min farfar, som satt fanget i konsentrasjonsleiren Buchenwald under krigen. Hver dag var en nedtelling til døden – utryddelsen. Hadde det ikke vært for synet av de amerikanske og britiske flyene over dem, som minnet dem om: Noen der ute slåss for oss. Vi er ikke glemt. Noen er villige til å dø for vår frihet, og for våre barns fremtidige frihet. Og en vinterdag i 45, da alt virket tapt, hørte de endelig amerikanske kanondrønn på horisonten… Redningen var nær.

Nøyaktig slik resonnerer ukrainerne i dag. Jeg snakker med flere av dem flere ganger i uken. Vi skal ikke svikte dem, slik du – selv i god hensikt -tar til orde for. Vi skal aldri la russiske tyranner med våpen i hånd få viljen sin, kun fordi de tror at «might makes right».

Til slutt svarte jeg han som følger:
Takk! Jeg likte  tonen i brevet ditt bedre denne gangen! Din farfar satte i Buchenwald. Min far satte bare på Grini noen år. Vi var sikkert begge lettet da de kom hjem, utmagrede og utslitte. Som nevnt, der var 72 millioner som aldri kom hjem.  Neppe mange av dem var glade for å å høre bombeflyene som kom.  Jeg var heller ikke det. Selv om vi mange ganger kunne ty til bomberommene, følte vi oss langt fra sikre. En gang da vi kom ut fra kjelleren til skolen vår (med 500 elever), var toppen av det store flotte bygget blåst bort.  Vi fikk nok et lite støkk. Det var britiske fly som skulle «redde» oss  på denne måten, midt i skoletiden, selv om det naturligvis ikke var oss de hadde håpet å treffe, og selv om de hadde mange fra hjembyen vår i London som de kunne ha rådført seg med.
Jeg håper vi kan være enige om at det er langt bedre å snakke pent og konstruktivt sammen på forhånd og bli så rimelig enige som mulig, enn å sloss i ettertid. Jeg er lite i tvil om at det  hadde vært mulig, både  i Ukraina-saken som i mange andre. Det skjedde ikke. Det gikk så langt at det ble krig. Det tok i alle fall 8 år. Kanskje kan vi ta det som et tegn på at også Putin har en viss tålmodighet – på tross av kritikken han er blitt utsatt for, utvilsomt mye berettiget, men i dag likevel svært overdrevet! Det er ikke slik at om det sprakk for han denne gangen,  at vi dermed kan vente at han vil kaste seg over andre land for å «erobre» dem. Tvert imot har han nå også erfart noe av alle de enorme problemer som krigføring fører med seg.  Kanskje finner han ut/har han funnet ut hvor idiotisk det er å gå til krig og at vi dermed er enda sikrere mot det enn før?
Den som har ansvaret for krigen er naturligvis alltid den annen part. Slik vil det vel alltid være. Det er normalt et delt ansvar. Alle gjør vi feil, og skal det bli krig kreves det nok at begge parter gjør feil eller dumheter. Det er da ikke særlig aktuelt å gå til krig mot noen som gjennomgående er snill og god mot deg? Vår feil i denne saken synes primært å være at vi, som liksom skal være demokratiets forkjempere, totalt neglisjerte ønskene om fristilling for Donbas-regionen, hvor det altså gjennom lang tid har foregått urimelige kamper.
Ellers, i denne saken som nevnt, ser der faktisk ikke ut til å være noen kostnader eller ulemper i det hele tatt ved å  akseptere Putins betingelser; frihet for Donbas-regionen. Vurder det opp imot følgene av en langvarig bitter krig med enorme negative konsekvenser for oss alle. Dette er komplett meningsløst!

Skal en gå til krig tror jeg også det kreves en viss grad av ikke bare uenighet, med også fiendskap. Synes du også vi  bør ta vår del av skylden for den usemje og motvilje/mistenksomhet og sabelrasling som i senere tid har utviklet seg mellom landene våre? Stemningen var vel en helt annen den gang Nansen og Quisling viste omsorg for nøden i Russland.  Kanskje burde vi heller nå søke etter en ny Nansen-ånd og en positiv velvilje og forsøke å bygge opp en ny positivitet og utvidet samarbeid heller enn endeløs vrangvilje og sanksjoner og dels meningsløs mistenksomhet?*

Jeg må nok tilstå at jeg mener vår trygghet vil bli langt bedre fundert på et slikt grunnlag enn på stadig mer opprustning og tanker om avskrekking. Jeg forstår heller ikke at det går  an å ha tillit til avskrekking når all erfaring har vist oss at jo farligere vi fremstår, dess engsteligere  blir våre motparter, men i stedet for avskrekking og lammelse, fører frykten til motreaksjoner og ytterligere opprustning, en voldsspiral! Skal vi kalle det påskrekking???
Kan vi ikke være enig om at å forsøke å finne konstruktive løsninger heller enn destruktive ikke er noe svik?
Uansett: Takk for at du gir meg anledning til å forsøke tenke litt over vår situasjon og våre muligheter! Jeg tror det kan være fruktbart!
Bjørn
—————————————————-
Nå vil jeg veldig gjerne høre hva du, kjære leser, tenker om denne saken. Den er etter mitt skjønn svært viktig. Skriv gjerne noen ord her nedenfor og send det inn!

Stans Våpenleveransene! Øk den humanitære hjelpen! Redd Ukraina!

Er ikke dette den komplette galskap, ikke bare fra russerne, men også  fra vår side?: Jo mer våpen Ukraina får, dess mer kamp må det da bli fra begge sider? Dess lengre vil vel kampene fortsette? Dess mer vil lidelsene, ødeleggelsene og hatet øke. Dess mer vil vel også farene for miljøet vårt og resten av verden  vokse? Hadde ikke Ukraina fått våpentilskudd, hadde sannsynligvis kampene forlengst vært over, og alle kunne begynne å slikke sine sår. Russerne vil jo utvilsomt til sist vinne kampene likevel! Jo lengre det drar ut, dess grusommere vil ødeleggelsene bli,  dess mer må vi vel trolig også regne med  at russerne vil kreve?

Som det står i dag er russernes mål utvilsomt å få frigitt områdene øst i Ukraina, de som har vært kilde til borgerkrigen og ødeleggelsene de siste 8 åra. La oss innse det: Det er da vel ikke noe stort tap for landet å gi majoriteten i disse områdene den frihet de selv hele tiden har sloss for? Da kan de få innrette seg som de ønsker, et selvstendig demokrati.  Det kan antakelig også gi mulighet  for et mer konstruktivt samarbeid, både med Ukraina og Russland?

Resten av landet ønsker å være knyttet til Vest, mens de har ønsket å knyttes seg mest mot Øst. La oss bare innse det, slik er det! Det er ingen katastrofe! Har Amerikanerne med sin Sovjetofobi ildnet oss opp til å tro noe annet?
Å la øst-områdene få styre seg som de vil, er vel neppe noen katastrofe, selv om den muligens litt for krigshissende Zelenskiy fortsatt tviholder på dem og kanskje har klart å få litt for mye kontroll over oss?

Egentlig var vel Russernes mål ikke så gale, selv om krigshandlingene naturligvis har vært groteske, barbariske og komplett  meningsløse? La oss nå få slutt på slossingen. La partene få komme til den løsning  som all fornuft tilsier.  La oss alle nå få være med å gjenreise klokskap, tillit og samarbeid både med øst og vest. Da kan igjen verden få blomstre, og vi kan alle leve sorgløst og lykkelig.

Alle kan gjøre feil. La oss innse det. Det har vært gjort  enorme feil på alle hold i denne saken. La oss begynne på nytt i den positive enden. Tar Ukraina og vi til fornuft, bør vi kunne regne med at kampene raskt vil være over. Du har et stort ansvar! Jeg håper du innser det.  Bryt hysteriet, si nei til flere våpenleveranser! Hjelp oss til heller igjen å gi all den humanitære hjelp og omsorg  som trengs. La oss sammen bygge en fremtid  med håp,  tillit og muligheter for absolutt alle!
Bjørn