Vi kan alle gjøre noe for å skape en bedre verden. På denne siden vil vi drøfte hva vi bør gjøre i det store og i det små. Vi vil også se på hvordan våre tiltak virker!
I dag fikk jeg dette spørsmålet i et forum på nettet og svarte som følger, og nå lurer jeg på hva du tenker:
Det kan ikke være tvil!: Du og jeg og resten av oss + alle bedriftene i landet klarte i år å samle sammen fantastiske 418 milliarder kroner på selvangivelsen. Staten brukte ca en fjerdedel av dette, eller var det mer, til våpen i Ukraina! Det er utvilsomt den mest meningsløse investering landet noen gang har gjort! Det er du og jeg som har jobbet, slitt og betalt for dette! Å, hvor jeg gremmes!!! Vi er skyld i en stor del av forferdelighetene!
Hadde midlene vært gitt for å lindre nød eller til positiv utvikling i fattige land kunne vi ha gjort underverker med slike summer. Vi kunne være stolte og slå oss på brystet! (En gang fikk jeg, etter mye styr, karret til meg 15 millioner norske kroner til et fattig land i Afrika. Det ble til 200 nye viktige bedrifter med 2000 arbeidsplasser som skapte litt mer velstand i landet. Jeg var mektig stolt og fornøyd.)
Det staten bevilget nå var altså omtrent 10 000 ganger mer, og hva er resultatet?:
Nød, drap og elendighet i Ukraina og Russland for en stor del av befolkningen med millioner av mennesker.
Ødeleggelse av enorme mengder boliger, bedrifter, jordbruk, matproduksjon og infrastruktur.
Store miljøødeleggelser, ikke bare lokalt men utvilsomt for vår allerede utpinte klode.
Nedbryting av samarbeid, tillit og vennskap mellom en rekke nasjoner.
Økt opprustning, fattigdom og krigsfare både i øst og vest
Urimelig forlengelse av en grusom krig som kunne vært over etter noen dager om vi ikke stilte midlene til rådighet
Skulle Ukraina «vinne» denne krigen, så vil de provinsene i Øst-Ukraina, som striden faktisk dreier seg om, nok bli tvunget inn under det vestliggjorte Ukraina mot sin vilje. Hva som da vil skje vet ikke jeg, men jeg er redd at forbitrelsen blant de som ønsket å fortsette sin tilslutning til Russland kan komme til å ta opp igjen borgerkrigen som pågikk fra 2014 til 2022 og drepte 14 000 mennesker. Hørte jeg til i Donetsk, Luhansk eller noe sånt, ville jeg nok antyde at vi har det bedre når vi er knyttet til vest enn til øst. Men dette gjelder ikke meg eller deg. Dette gjelder for en stor grad folk med Russisk opphav, språk og tilknytning. Da er det kanskje ikke så rart av de ønsker fortsatt tilknytning til Russland selv om de er Ukrainske statsborgere?
Tenk, krigen kan være over i morgen, ikke med våpen, men ved å sette seg ned og snakke fornuft sammen. Putin har som vi vet igjen strakt ut en hånd om akkurat det! Han innser nok at krigen var et meningsløst feilgrep og en fullstendig gal måte å forsøke å løse konflikter på. Problemløsning krever vilje og konstruktiv samtale. Alle parter vil tjene på det! (Jeg skrev en gang en bok om problemløsning, og har visst ennå noen eksemplarer) Bjørn
Idealisme: Å gå inn for det som er rettferdig, det du tror på, det som tjener verdens utvikling, det som skaper konstruktivt samarbeid, avspenning og en lykkeligere verden, det som gagner vår nedslitte natur. Er det det det gjelder i valgkampen og i våre politiske avgjørelser. Eller?
Våre største, våre to hovedsaklige motstridene partier gjennom tidene, Arbeiderpartiet og Høyre. Hva representerer de? Helt åpenbart: Det er ikke reell idealisme. Det er ikke spørsmålet om hva som gavner verdens utvikling og samarbeidet på jorda. Det er tvert imot spørsmålet: Hva gagner meg best. Hva tjener jeg mest på?
Høyre: Hvordan reduserer jeg min skatt? Hvordan kan jeg øke mitt eget albuerom. Hvordan kan vi gjøre det som jeg tjener mest på, Det som gagner min økonomi best? Alt det andre og verdens generelle utvikling gir jeg egentlig som høyremann pent blaffen i! Bedriften min må få tjene mer penger!!
Arbeiderpartiet: Vi hører til arbeiderklassen. Vi er utnyttet av bedriftene. Nå må vi sørge for å få en større del av kaka. Vi vil ikke være bare et kveg som skal slite for andre og bli skaltet og valtet med. Vi er underbetalte. De rike må betale mer skatt, det tjener oss! Vi må gå til streik for å tvinge frem en større andel av kaka til oss!
Nå er vi kommet litt i problemer: Folk er blitt rikere. Det er blitt flere kapitalister. Arbeiderklassen har skrumpet inn i antall og oppslutning. Maskinene har overtatt mye av jobben vår. Vi er blitt for få. Derfor taper vi stadig andel. Vi blir stadig færre og færre. Mange syter over ledelsen vår, De er for lite styringsdyktige, har for lite karisma. Nei, det er feil! Det er et villspor. Arbeiderpartiet krymper stadig fordi vi er færre og færre som tilhører den underdanige arbeiderklassen!
Senterpartiet eller Bondepartiet er vel det eneste som fremmer saken for en enkelt, men kanskje den viktigste yrkesgruppen: Jordbruket!
Ja, selvfølgelig, der er fløypartier: Fremskrittspartiet som mye består av ultrarike: De går lengre enn Høyre i kravet om egen frihet. SV og Rødt på den motsatte siden, er i ytterkant av Arbeiderpartiet. De består mye av dårligere betalte arbeidere, med svakere posisjoner i samfunnet.
Venstre er vel kanskje funksjonærpartiet. De som ligger sånn litt midt mellom ytterfløyene i sin klassekamp.
Men hva så med Idealistene i samfunnet? De som ikke bare vil mele sin egen kake, men går inn for en bedre verden? De som i mindre grad fremmer sin egen posisjon. Da sitter vi igjen med to ganske marginale partier: Kristelig Folkeparti som vel vil at Gud eller de kristne idealene skal regjere mest mulig og Miljøpartiet de grønne som faktisk i utgangspunktet ser med bekymring på naturens utvikling eller fallitt.
Skal vi kalle dette demokrati? Er ikke maktkamp en riktigere betegnelse? Er det rart at sivilisasjonen og naturen står i fare når vi nesten utelukkende er interessert i vår egen posisjon, når det hele stort sett dreier seg om å karre til seg mest mulig? Vi trenger systemforandring! Har du konstruktive forslag?
Mange norske bedrifter har fått økonomiske problemer på grunn av koronakrisen. Det som dreper bedriftene er hovedsaklig de faste kostnadene. Det er kostnader som forblir store uavhengig av fall i omsetningen. De viktigste faste kostnadene er renter, nedbetaling av gjeld, leie av lokaler, telekosnader og visse lønninger. Særlig bankene og eiendomsbesitterne øser inn store inntekter på dette. De kan smile bredt når andre lider.
Det er både pent og konstruktivt av myndighetene å dekke noe av dette, men også sinnsvakt kostbart for oss! Hvorfor i all verden skal staten i så stor grad subsidiere disse virksomhetene med sine tilskudd? Burde ikke også kreditorene kunne yte sin skjerv?
Henstand med betaling og reduserte takster og lønninger burde være en selvfølgelig mulighet under pandemien. Det bør dels kunne fremforhandles av bedriftene selv, men dels også være styrt av direktiver og retningslinjer fra regjeringen. Det var vel ikke urimelig om mulig tilskudd eller lån fra offentligheten ble gjort betinget av mulige innrømmelser også fra kreditorer og ansatte?
Skal staten yte tilskudd bør også bedriftenes viktighet og betydning veie sterkt! Å yte tilskudd til skjenkesteder og underholdningsetablissementer så de kan fortsette med sin sløvende virksomhet på folket, mens bedrifter som produserer livsnødvendigheter går dukken, må vel kunne karakteriseres som det glade vanvidd????
Må en drikkebule eller en annen tidtrøytevirksomhet stenge i dag, kan den kvitte seg med sin gjeld og ofte gjenåpne friskt og gjeldfritt i morgen! Like enkelt er det ikke for de seriøse og viktige bedriftene! (Hva med Norwegian?)
På grunn av korona-situasjonen er konkursfaren stor, også for mange viktige og veldrevne selskaper. Noen land har så vidt vites satt en foreløpig stopp mot å kunne slå noen konkurs. Tenk om vi kunne være like fornuftige her til lands. Ved konkurser vil kreditorer oftest bare kunne inndrive en liten del av sitt tilgodehavende. En bedrift som er levedyktig under normale omstendigheter må en regne med vil komme seg på fote igjen etter pandemien og vil da normalt kunne dekke sin gjeld i sin helhet. Å slå noen konkurs nå kan være direkte uhensiktsmessig for kreditorene. Det vil antakelig oftest være bedre å vente med sine krav til bedriftene kommer på fote igjen! Da kan de etter hvert få dekket det hele!
Som alternativ til konkurs vil en ellers alltid kunne bli enige om å etablere en akkord med delbetaling av gjelden, gjeldsutsettelse og/eller delvis reduksjon av gjelden til alle. Bør ikke det kunne være et godt alternativ til å tømme statskassa? Kanskje burde statsstøtte være betinget av at en akkordløsning ikke har vært mulig?
Nå må noen våkne! Her er det plass for fornuftige justeringer og store innsparinger! Bjørn
Jeg sendte nylig et forslag til 29 offentlige institusjoner innen helse, om forbedring av visse rutiner for å begrense koronasmitten:«Korona. Covid19 herjer oss igjen! Hva bør vi gjøre?»
Jeg kan ikke se at noen av forslagene har blitt vurdert.
Vi har nå fått en ny oppblomstring av smitten. Jeg er redd dette i stor grad skyldes at det ikke er gjort noe med disse ganske enkle mulighetene.
Nå sendte jeg en påminning om saken som gjengitt her:
……………………………………………………………………………………………………………
«For å gjøre det helt klart, har jeg foreslått følgende:
1. Effektivisering at testprosedyrene. Prøvetaking kan gjøres av hvem som helst med tilgjengelig dobbeltpinne og legges med navn og telef. forseglet i mottaksboks. Et antall testpinner testes samlet, i stedet for en etter en. Skulle testresultatet bli positivt gjøres testene om igjen en etter en. Dermed kan arbeidet reduseres til et minimum og langt flere tester kan utføres. (Noe lignende gjøres allerede med hell i Kina)
2. Testing av flypassasjerer og lignende grupper må skje før avreise og ikke etter ankomst, og må være en betingelse for å få reise! Antakelig fordi dette ikke var vurdert og gjennomført også for lengre bussreiser etc. så vi nå at 33 av 40 passasjerer på en bussreise ble smittet. (Ordningen er allerede, i alle fall delvis, gjennomført i Tyskland)
3. Pustemaskenes konstruksjon som antydet er viktig,og må informeres om. I hvilken grad de kan fryses eller varmes for å steriliseres mellom hver gang det blir brukt må også opplyses til publikum. På den måten kan bruken sikres, kostnader spares og maskenes bruk vil bli intensivert.
4. Det er ikke bare forsamlingenes størrelse som er viktig, også i hvilken grad deltakerne omgås jevnlig. Der en stadig møtes i nye grupper med nye gruppedeltakere blir naturligvis smittefaren vesentlig høyere enn når det stadig er den samme gruppen med de samme menneskene som møtes.
Således, når en møter til underholdning og drikking etc. er naturligvis farene vesentlig større enn når de samme familiemedlemmene, de samme elevene i klassen, eller de samme kollegaene møtes i arbeidssituasjoner etc. Følgelig må det settes langt kraftigere forbud mot gruppemøting ved underholdning, sport og ved drikkepuber etc. Slike møter er normalt også svært lite viktige! (Nå er det faktisk motsatt!)
5. Økonomisk hjelp til institusjoner, firmaer og private har vært praktisert alt for rundhåndet, den økonomiske belastning på staten har blitt stor, hjelpen har måttet innstilles delvis og det hele er blitt vilkårlig og lite effektivt. Derfor har jeg foreslått at økonomien ikke hovedsaklig må baseres på tilskudd, men dels mer på lån og i langt større grad ved at aktørene i markedet må utsette større eller mindre deler av sine krav overfor de som er viktige og kommer i økonomiske problemer. Dette kan i særlig grad gjelde husleie, renter og andre faste kostnader.»
——————————————————
Hvordan vurderer du fornuften i disse tiltakene? (Se mer forklaring om dem i det tidligere innlegget).
Pustemasken må oppfylle forskjellige funksjoner. Les mer i teksten om hvilke
Etter oppblomstringen av pandemien ser samfunnet nå frem mot en lang periode med mye smitte. Det kan bli sykdom og død, store økonomiske tap og vanskeligheter for mange. Det er ikke lystelig!
I beste fall kan det gå over på en måned eller to. Jo mer uforsiktige vi er, dess lengre vil det drøye.
Kan vi da være enige om at det vil lønne seg stort å ta alle fornuftige forholdsregler?
Jeg er verken lege eller mikrobiolog, men har litt sunn fornuft. La oss legge godviljen til og prøve å redde situasjonen sammen!:
Mer omfattende testing.
Straksdiagnose for alle som kan være smittet er nødvendig. Men vi har for liten testkapasitet! Testing er også så dyrt at folk vegrer seg mot det.
Løsningen er imidlertid enkel:
Gi folk anledning til selv å ta og levere prøvene. Bruk dobbeltprøvepinner, tilgjengelig for alle i dispensere ved sentrene. Alle bør ta prøver ved den minste mistanke. Prøvene med navn og telefonnummer legges i samlebokser. Er der eksempelvis 1 smittet pr. 1000 prøver, samles prøvene i grupper på 25 stk. En tester så alle de 25 prøvene samlet. Da vil en i snitt finne smitte i 1 av 40 grupper. De 25 dobbeltprøvene i denne gruppen må så testes enkeltvis for å identifisere den smittede. Totalt vil da testingen bli begrenset til 6,5 %, eller en femtendedel av det som ellers ville være nødvendig for å identifisere den smittede.
Testkostnadene bør kunne bli så begrenset at staten kan dekke det hele. En vil få rikelig testkapasitet i landet og folk vil neppe ha særlige motforestillinger mot å la seg teste!
Alle som kommer til landet må testes før avreise.
En betingelse for å kvitte oss med smitte, er at alle som kommer til landet må testes, ikke ved ankomst, men ved avreise til Norge. Bare slik kan vi med rimelig sikkerhet hindre å importere smitte. De reisende må vise gyldig testrapport ved innsjekking. På den måten kan vi både spare den reisende for unødvendige reiser og kostnader, og forhindre smitte av andre flypassasjerer. Vi kan da også praktisere mer lempelige innreiserestriksjoner. Ordningen må også omfatte nordmenn i utlandet og andre grensepasseringer. Det bør også utføres ettertesting, gjerne begrenset til egen temperaturmåling med innmelding f. eks. etter 3, 6 og 9 dager i Norge.
Vi må vite mer om virusets overlevelsesevne.
Det er veldig greit å ha gode retningslinjer for oppførselen vår. Nå poengteres avstand og renhold. Ja, selvfølgelig, begge deler er viktig. Så er bare spørsmålet; hvilken avstand er sikker under ulike situasjoner, og når og hvordan gjøre flatene rene for virus. Så vidt vites, er reglene satt på empirisk grunnlag uten at vi helt vet hva som er nødvendig.
Vi trenger å vite mer! Hvor lenge kan viruset overleve på ulike overflater ved ulike temperaturer? Hvor lenge kan viruset overleve i lufta når dråpene de befant seg i, er fordampet? Hvordan varierer dette med temperatur og luftfuktighet? Det vet vi ikke. Gjorde vi det, kunne reglene tilpasses bedre, forsterkes på noen områder og slakkes av på andre. Nødvendig sikkerhetsavstand varierer etter forholdene, og det gjør rengjøringsbehovet også.
Vi er nok i stand til, på enkelt grunnlag å forske på dette. Vi har også institusjoner som er kapable for oppgaven. Internasjonalt samarbeid, bl.a. med kineserne, som er kommet lengre enn oss, burde naturligvis også forsterkes.
Bruk av pustemasker.
Når viruset overføres primært ved dråpesmitte kan alle pustemasker i stor grad begrense spredning av mikrodråper fra de som er smittet. Der er likevel kvalitetsforskjeller mellom maskene. Kan en være smittet, er det derfor ytterst viktig å velge de mest effektive pustemaskene.
Der det er tett med mennesker bør også alle som kan bli smittet antakelig alltid bruke pustemaske. Maskene må være så tette at dråper ikke slipper igjennom. Samtidig må de være så åpne at undertrykket ikke blir for høyt ved innpust. Av samme grunn må filterflaten være stor. Når undertrykket blir høyt, vil mer ufiltrert luft trenge inn langs kantene. Formen må også tilpasses ansiktsformen for å hindre kantinntrenging. Pustemaskene må utformes slik at avstanden fra overflaten til munn og nese er stor og uten kontakt. En kan ellers risikere at fukt med virus trenger igjennom. I kaldt og fuktig vær vil utpusten lett kondensere, og disse problemene forsterkes. Vi vet heller ikke hvor lenge viruset kan overleve når dråpene er fordampet. Kanskje kan en puste inn virusholdig luft gjennom en ellers utmerket maske? I så fall vil maskene alltid ha begrenset effekt så lenge de ikke er impregnert med virusdrepende stoff. Det viktigste ved valg av maske er at de dekker de viktige funksjonene, ikke hvor de kommer fra.
Når en mistenker å ha vært i virusinfisert område, bør maskene byttes ofte. En skulle likevel tro at putter en de brukte maskene i fryseren over natta, kan en trygt benytte dem i fortsettelsen.
Hva bør holdes stengt?
Når folk samles må vi alltid begrense gruppestørrelsene for å forhindre at mange kommer for nær hverandre og bli smittet.
Men det er forskjell på grupper. Familier, skoleklasser og arbeidstakere, møtes allikevel i stor grad, kjenner hverandre godt, har viktige samværsbehov og er enkle å identifisere. Risikoen er begrenset.
Med folk som samles til underholdning, på fester, konserter, stevner, puber etc. er det helt annerledes. De kjenner hverandre ikke, smittefaren er stor og samlingene er ikke viktige. De tyr også lettere til alkohol som reduserer ansvarligheten.
Slike samlinger bør derfor i langt større grad reguleres eller forbys. Selv om noen tjener på dem, er de en økonomisk belastning for deltakerne og uten økonomisk verdi for samfunnet.
Skal likevel slike arrangementer i noen grad kunne holdes, er det viktig å ha få deltakere, alle må identifiseres og folk må bli sjekket ved en enkel og rask temperaturmåling ved ankomst.
Vinmonopolet bør under alle omstendigheter stenges og ølsalget stanses så lenge pandemien varer.
Økonomiske konsekvenser.
Belastningen på samfunnsøkonomien er stor. Det er brukt store summer for å kompensere både bedrifter og arbeidstakere for tap. Vi vet ennå ikke hvor lenge forholdene vil fortsette.
Noen kan trenge en viss kompensasjon, men det er liten tvil om at denne virksomheten har vært for raus og rundhåndet. Mye på grunn av dette var nok også mange tiltak avsluttett for raskt i iver etter å komme tilbake til normalen.
Så må en likevel sørge for at viktige bedrifter ikke går konkurs. En måte å avhjelpe dette på, kan være et pålegg om å innstille det meste av inkassovirksomheten til pandemien er over. En bør også se på muligheten til å innføre direktiver om utsettelse av innkreving av faste kostnader, som leier, renter, etc. Bjørn
Vil en ha nye og mer lettkjørte veier, så koster det mye! Det koster mye fordi lønns- og kostnadsnivået i Norge er kommet for høyt! Veiprosjektene må betales på en eller annen måte. Bompenger blir dyrt for den som bruker veiene. Skal det betales av samfunnet, er det fortsatt du som må betale det; over skatteseddelen, gjennom momsen, eller gjennom avgifter på en eller annen måte! Altså: Vil du ha flere og mer mastodontiskle veier må du betale for det!” –på en eller annen måte! De sier det trengs bedre fremkommelighet fordi vi blir flere og flere og trafikken øker, med kødannlser og ventetid.
Men det finnes likevel andre løsninger!
Ta bussen, T-bana, toget eller sykkelen, eller kjør flere sammen i bilen når alle skal samme vei.
Planlegg både livet ditt og reisene dine bedre. Bo der du jobber, eller jobb der du bor. Samle sammen transportoppgavene i en tur og forbedre logistikken din.
La oss heller bli færre enn flere! Da forsvinner køene av seg selv. Da blir forholdene på veiene mer gemyttlige. Da får vi det best med de veiene vi allerede har. Det er på mange måter den beste og mest realistiske løsningen. Landet vårt er overbefolket. Områdene våre som skulle være fulle av skog og mark og dyrkbar eng, natur og liv, er i alt for stor grad allerede bygget ned av hus og byer, og av veier med støy, støv og stress. Dette hindrer også regenerering av frisk luft. Skogens luftrensing for CO2 og andre problemer svinner hen!
Noen vil ha mer bompenger fordi de tror at folk da kjører mindre. Det er stort sett feil, og i den grad det har noen virkning, er det kortsiktig inntil folk er blitt vant med å betale. Men det som skjer er at kostnadsnivået stiger. Da har de som streiker for høyere lønn fått en ekstra brekkstang: Lønningene, kostnadene, bilbruken og forurensningene øker!
På veien i dag finnes egentlig bare en god løsning: Kjør utenom bommene overalt hvor det er mulig (ikke i Oslo dessverre(!). Ta småveiene, opplev mer avslappet trafikk, levende mennesker, mer natur og du bruker neppe mer tid enn du gjorde før! Skal du eksempelvis kjøre fra Fredrikstad til Ålesund, og kjører som vanlig gjennom Oslo og Gjøvik, koster bommene deg med bensinbil kr. 482. Turen utgjør 632 km.
Kjører du derimot over Mysen og Skarnes, tar FV319 mellom Øyer og Tretten, kjører den tidligere E16 fra Hundorp over Vinstra til Sjoa i Gudbrandsdalen, kjører utenom Vågstrandtunnellen og over Sylte i Tresfjorden i stedet for å bruke den nye Tresfjordbrua, slipper du utenom alle de 18 bomstasjonene langs veien og får ingen bomkostnader! Veien blir, så vidt jeg kan se, ca 55 km eller knapt 9% lengre. Til gjengjeld slipper du den mest stressende trafikken, og du får kjøre i rolige landlige omgivelser, du får se veldig mye mer av det egentlige Norge, du kan oppleve natur og mennesker, kommer antakelig mer uthvilt frem, og kanskje viktigst av alt; du får erfare at vi har lite behov både for bompenger og mastodontiske veiprosjekter! Bjørn
Så har vi opplevd det igjen! På ny streiker pilotene! Det er en uhyre effektiv måte å tvinge frem bedre lønn og et enklere liv. Selv om pilotene er blant de aller best betalte i samfunnet vårt, setter de frem urimelige krav. Det kan de gjøre fordi de på en effektiv måte kan lamme samfunnet med arbeidsgivere og publikum. Noen i verden er enda bedre betalt enn dem, så da så!
Fullstendig usolidarisk med sine arbeidsgivere, der det interesserer dem lite hvorvidt flyselskapene overlever eller ei, turer de i vei med sine krav. Tapene blir enorme og samfunnet lammes. Hva gjør vel det, om de bare i sin griskhet kan tjene enda noen kroner? Slik kan de oppføre seg fordi vi er avhengige av en liten gruppe mennesker.
Uavhengig av hva som skjer, taper samfunnet voldsomt, både på denne, og vel alle andre streiker. De mektigste og griskeste får tvunget frem urimelig uballanse i kostnadene i samfunnet. Det er ikke de svakeste og de mest underbetalte gruppene i samfunnet som tjener på streikene, men de mektigste og mest uunnværlige.
Streikene får nesten alltid svært uheldige konsekvenser for oss. Tapte verdier, økte skjevheter i lønnsforholdene, misunnelse og misnøye blant de fleste ellers, inflasjon, svekkede bedrifter, ukontrollerte skjevheter i søkningen til yrkene i arbeidslivet, skadelidende publikum, et hardere klima mellom partene og ubalanse i samfunnsøkonomien.
En gang for lenge siden, da arbeidsgiverne kynisk kunne utnytte fattige, utsultede arbeidere, og da det ikke fantes mulighet for bedre måter å organisere arbeidslivet på, hadde streiken sin berettigelse. Men det er lenge siden nå!
Men hva skal vi sette i stedet? Jo, selvfølgelig: Vi trenger et lønns-, eller et pris- og lønnsdepartement som fastsetter normer for lønn, og kanskje også for priser. Organisert streik for bedre kår må bli forbudt. Organisasjonene bør kunne fremme sine saker med forslag til departementet. Betingelsene justeres på årlig basis, og lønna bør fra år til år kunne justeres både opp og ned. Betingelsene fastsettes på basis av utdannelse og erfaring, arbeidsbelastning, risiko, og i særlig grad av behov for og tilgang på arbeidskraft, slik at en alltid er sikret kvalifisert søkning til yrkene i tråd med samfunnets behov. Etter hvert som der utvikles uønskede skjevheter, justeres betingelsene for neste års budsjett. Bedriftene bør i rimelig grad ha adgang til å kunne justere lønningene noe opp, og prisene eventuelt noe ned.
Bjørn
Ja! Jesus var i det vesentlig en god mann! Å arbeide for fremme av hans tanker har mye godt for seg. Men etter som tidene går er det ikke unormalt at ting glir litt ut!
Han snakket ikke om å velsigne NATO’s krigertrening men heller om å snu det annet kinn til. Når han sa akkurat det, så var det kanskje fordi han innså at det er de som egler, truer og sloss mest som får mest juling.
Han snakket også om å gjøre mange til sine disipler, men ikke om å produsere flest mulig nye som kunne utvikles til disipler. Han snakket ikke om sorteringssamfunn eller økt menneskeproduksjon.
Hva er galt med å sortere litt? Hva er galt med å prioritere å gi liv til de som kan få mest glede av livet og være til nytte for livet? Normalt er det da slik at når du vraket et embryo, så gir du samtidig sjansen til et annet og mer vellykket startgrunnlag for et fremtidig liv. Det er noe helt annet enn å sortere levende mennesker som har startet på livet.
Vi vet vel, at jo mer en betaler for å avle mange barn, dess mer fremmer en barneproduksjon som butikk og inntektskilde. Det er ikke ukjent at mange har hjemmeværende koner som har til mål å produsere barn som familien kan leve av. Ville det ikke være bedre å føde færre barn, fremavlet av kjærlighet med utsikt for bedre omsorg, heller enn å tjene formål som melkeku? ”Butikkfødsler” er dessverre en realitet med KrF’s fødsels- og barnesubsidieringspolitikk.
Å begrense kvinnenes adgang til fri abort, betyr naturligvis hele veien at en tvinger frem uønskede fødsler og uønskede barn. For min del er jeg glad jeg var et ønsket barn som hadde rimelige sjanser til å bli gitt kjærlighet, ømhet og omsorg fra mine foreldre.
På toppen av det hele vet vi at det er befolkningseksplosjonen som er den største trussel mot vår eksistens. Utbytting av ressursene, økningen av innholdet av CO2 og andre klimagasser i atmosfæren med global oppvarming, nedbygging av dyrkbar jord, tømming av havene, økning i bilparken, veiens beslag på naturarealer, rasering av skogene, etc. etc., alt øker proporsjonalt med befolkningsøkningen. Skal vi gi fremtiden en sjanse, må folkemengden reduseres, ikke økes!
Både i India og Kina er de godt på vei til å klare å redusere befolkningen. All ære for dem for det, selv om metodene alltid kan utvikles. Kunne resten av oss oppnå det samme ville overlevelsessjansene for sivilisasjonen vår øke!
Kom så bare ikke å si at dette er mindre viktig i Norge! Neppe noen i det hele tatt tærer mer på ressursene og forurenser mer enn nettopp oss. En nordmann innspart tilsvarer i så måte minst 10 afrikanere! Kom heller ikke med tøvet om at vi trenger flere hender for å makte alle oppgavene. Når befolkningsveksten avtar, kan både byggevirksomheten, veibyggingen, forbruket og vareproduksjonen reduseres, delvis i større grad! En fornuftig analyse vil utvilsomt vise at arbeidskraftbehovet kan reduseres mer enn befolkningsreduksjonen.
Kjære KrF: Jobb mer for at vi skal bli bede mennesker og slutt med å fremme menneskeproduksjonen. Lær oss å slutte med røking, alkohold og rusgifter. Lær oss å slutte å sloss. Lære oss å bli snillere mot hverandre, i det store og det små, men slutt å tvinge frem menneskeproduksjon! Bjørn Eidsvig
Det er krise i Norge. Oljeprisene når lavmål og oljevirksomheten skranter og sier opp sine ansatte. Oljeutvinningen i verden er ute av kontroll og overproduksjonen fører til bunnpriser vi ikke kan konkurrere med. Stagnasjonen får naturligvis ringvirkninger til det som ennå er igjen av annen produktiv virksomhet her i landet.
Vi har levd høyt på olje gjennom noen år. Virksomheten har hatt gode kår, fått gode priser, alt har vært herlighet og glede, og vi har gasset oss med urimelige lønninger og et sanseløst forbruk. Vi har skrytt av å være ”verdens rikeste land” og hurra for syttende mai og oss som er så supre!
Arbeidstakerorganisasjonene har presset lønningene til topps, og ingen har brydd seg særlig om at ellers sunne virksomheter har gått dukken en etter en. Vi har bare fortsatt å leve over evne, kjøpt dyre boliger, pusset opp ustanselig, ut med det gamle inn med det nye hele tiden.
Plutselig våkner vi opp. (Eller gjør vi egentlig det?) Ingen vil betale regningssvarende priser for oljen vår lengre. Men folk forlanger likevel å fortsettemed de samme lønningene, og så går naturligvis det vesle som finnes igjen av annen produktiv virksomhet dukken. På tross av det streikes det og det trues med streik, for allikevel vil vi bare ha mer, mer, samtidig som vi har vendt oss av med å jobbe for innkomsten. Paradoksalt nok, også journalistene ville streike, de som skulle opplyse oss, holde oss i ørene og få oss til litt fornuft.
Det meste av produktiv industri, og det vi trenger for å leve er forsvunnet, Verftsindustrien, de mekaniske verkstedene, papirindustrien, tekstil- og konfeksjonsfabrikkene, garveriene og skofabrikkene, trevarefabrikkene, fiskebrukene, alt er forsvunnet. Til og med gårdsbrukene som skulle skaffe oss mat er lagt ned og jordene gror igjen med uproduktivt kratt.
Så ser regjeringen endelig at noe må gjøres. Dette går ikke lenger. Men så, av alle ting, tar de av våre oppsparte midler og deler det ut til kommunene: Vær så god, bruk det som best dere kan, skap jobber og virksomhet. Kommunene vet naturligvis ikke bedre enn at de strør om seg med penger til ”kultur”-formål, kosting av søppel som vi slenger omkring og veiprosjekter som vi godt kan være foruten. Legg landet under asfalt! Er det ingen som skjønner at dette er galemattias? Vi kan da ikke leve av å barbere hverandre, å fylle opp landet med ”frisører” bare for å få flere i virksomhet. Ser vi virkelig ikke at dette er Sysifosarbeid, jamngodt med å flytte steinhaugen fram og tilbake?
Det vi trenger er naturligvis reell verdiskapning, eksportindustri og importreduserende industri, energiproduksjon og matproduksjon. Mulighetene er enorme: Jordene som ligger brakk må komme i produksjon igjen, vindmøller kan hente gratis energi fra lufta, verkstedindustrien bør kunne lage vindmøller i hopetall, fisken bør vi foredle selv, selv klærne og skoene som nå bare blir importert må vi da i det miste kunne lage selv. Selv skrev jeg en bok: 500 måter å livnære deg på uten å ta en jobb. Forlagene ville ikke trykke den fordi folk ikke er interessert i emnet!
Men selvfølgelig, det er en betingelse for å få livet i gang igjen: Vi må stramme inn livreima, fantasilønningene må bort, vi må komme tilbake til et normalt forbruk. Da kan vi klare det hele med glans! Men LO og organisasjonene som for litt siden kom med noen vakre ord om ansvarlighet, streiker likevel og sager ufortrødent på den greina de selv sitter på. Kanskje kan det bli nødvendig med pris- og lønnsstopp som vi hadde etter krigen, og fornuftig regulering både av priser og lønninger fra samfunnets side.
Jeg tror også det ville være klokt å søke om medlemskap i OPEC, og være med å styre oljeutvinning og oljepriser. Vi kan ikke vente at araberne vil sitte og se på at oljepiratnasjoner som Norge og England etc. kan la pumpene gå for fullt mens de skal moderere sitt oljesalg så vi kan få fornuftige priser. Som vi vet, olje er en knapp ressurs som vi må strekke lengst mulig. Sammen må vi strupe kranene. Egentlig er oljen et gode og vi må slett ikke skusle den bort som vi gjør nå med billigsalg. Da hindrer vi naturligvis også utviklingen av fornybare energi. Nå har vi teknologien inne, la oss komme i gang å utnytte den!
