Kategori: Nord-Korea

Trump:  Verdens frelser og Fredspriskandidat?

Dette er Donald Trump, presidenten i USA: 

  • Han har fått Natolandene til å øke våpenanskaffelsene og økt trusselnivået i verden.
  • Han sa opp atomavtalen med Iran og hisset Iranerne til hat og atomopprustning
  • Han flyttet USAs ambassade og forårsaket kaos og misnøye i Palestina.
  • Han trakk seg fra miljøavtalen i Paris, enda en fare for verden.
  • Han skapte rot og hat på verdensmarkedene og overfor Kina ved å innføre toll.
  • Han skapte angst og vondt blod i Russland ved å stasjonere soldater i Norge.
  • Han har fortsatt krigsoppviglingen i Syria og vært en stor bidragsyter til å ødelegge landet.
  • Han har uten reell grunn fått igjennom ødeleggende sanksjoner mot Russland
  • Han har fornærmet Justin Trudeau og satt forholdet til Canada på prøve.
  • Han har forhindret våpenbegrensning i USA og et tryggere liv bl.a. for skolebarn.

Han har truet Nord-Korea på det groveste og brakt verden på randen av atomkrig. Han fikk innført ødeleggende sanksjoner mot landet.  Allikevel så Kim Jong-un omsider farene ved egen opprustning og startet atomnedrustning på egen hånd. Kim fikk roet gemyttene overfor Sør-Korea og inviterte Trump til nedrustningssamtaler. Først møtte Kim en kald skulder og trakk skuffet tilbudet tilbake. Deretter trakk Trump seg. Så fikk en Nordkoreansk delegasjon muntret Trump til å komme likevel. Verden dirret i spenning – og han kom! Takk og pris!  Det kom minst en god ting ut av møtet: Trump lovet å stanse de truende krigsøvelsene utenfor kysten deres. La oss håpe  han ikke svikter!

Jeg hadde vel også håpet og forventet at der fortsatt er så mye menneskelighet og medgjørlighet igjen i verden, at USA og resten av oss straks ville oppheve de gjensidig ødeleggende sanksjonene mot landet.  Så langt har det av en eller annen merkelig grunn ikke blitt gjort.

Nå håper jeg på to ting, og at DU kan hjelpe oss med det siste:

  1. at ikke Kim igjen, etter all motstanden han møter , mister motet , og tar opp igjen våpensatsingen.
  2. at i det minste Norge har vett og mot nok til straks å oppheve sine sanksjoner mot Kim og hans folk. (Hvis noen tror at trusler og sanksjoner virker positivt, kan en da også true med å gjeninnføre dem!)

Positivt var det likevel at Trump ville ha Russland tilbake i G7-G8-klubben. Men fredspris?
Bjørn

NATO-Jens besøkte Trump. Her er utfallet:

 Ny norsk verdensmester i servilitet!

Trump tråkker stadig i salaten. Verden sitter hoderystende og lurer på hvordan det vil ende. Nærmest ustanselig kommer han med nye syke utfall som setter verden i fare. Jeg nevner noen:

  • Trump har sagt opp atomvåpenavtalen med Iran.
    Vi kunne forvente at Jens ville forsøke å få Trump til å forstå at han bør vente med det til det er fremforhandlet en enda bedre avtale.
  • Trump har kommet med voldsomme truende utfall mot Kim Jong-un i Nord-Korea. Kim var godt på vei med nedrustning og forsoning. Den lunkne responsen skuffet Kim, som vil kansellere møtet med Trump.
    Vi kunne forvente at Jens ville gå i rette med Trump, og få han til å oppheve de ødeleggende sanksjonene mot landet, og vise anerkjennelse og oppmuntring til videre forsoning
  • Trump flyttet USA’s ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Flyttingen forårsaker nå voldsomme opptøyer som slås brutal ned på av Israel. Dødstallene stiger.
    Vi kunne forvente at Jens ville fordømme flyttingen og i det minste kom med konstruktive forslag som for eksempel å gjøre Jerusalem til en felles fredfull hovedstad for både Jøder og Palestinere. Byen kunne igjen bli en internasjonal turistmagnet.
  • Trump har ikke sluttet å krige og å fyre opp under opprørerne i Syria i den nærmest tapte oppstanden mot Assad-regimet. Nå ligger store deler av landet i grus og millioner er drevet på flukt.
    Vi kunne forvente at Jens ville påvirke Trump til å stanse krigen og heller få startet et arbeid for gjenoppbygging og sosiale reformer.
  • Trump har vært med å blåse opp konflikten med Russland over Ukraina og tilbakeføring av Krim til Russisk styre. Han har vært en pådriver for meningsløse sanksjoner mot Russland.
    Vi kunne forventet at Jens ville påvirke han til å avslutte sanksjonene og normalisere forholdet til Russland
  • Trump har støttet Theresa May, og også selv utvist en lang rekkes Russiske diplomater og forsuret forholdet til Russland p.g. av giftskandalen i England.
    Vi kunne forventet at Jens ville gå i rette med han, få han til å åpne opp igjen for diplomatene og hjelpe til å få Russerne involvert i etterforskningen.
  • Trump har innført toll på viktige industrivarer fra Kina og andre land. Dette har skapt mistillit og harde fronter på verdensmarkedet.
    Vi kunne forventet at Jens ville forsøke overtale Trump til å innse at også dette er en fare for verdensfreden, og i det minste begrense tiltakene.

Men hva opplever vi?  Ingen av forholdene blir nevnt! I stedet for å mane til tiltak for avspenning, økt trygghet og fred i verden, skryter de av hverandre at de får NATO-landene til å bruke mer penger på våpen! Jens har faktisk også selv gått ut og manet til å opprettholde sanksjonene mot Nord-Korea, og er dermed medskyldig i at Kim Jong-un  nå blir skeptisk til ytterligere nedrustning.
For at de enorme summene NATO ber om skal høres moderate ut, relaterer de dem til nasjonalbudsjettene i stedet for til statsbudsjettene.   2% av vårt nasjonalbudsjett tilsvarer i virkeligheten over 5% av statsbudsjettet!

Litt spesielt er det også at Stoltenberg og Trump, anklager særlig tyskerne for å satse for lite på våpen og krigskraft. For oss som levde på 40-tallet vekker dette unektelig kvalmende assosiasjoner.

Dette var en sørgelig utgang på vår 17. mai, som skulle være en dag til å feire fred og frihet.

Farene for at vi gjennom vårt medlemskap i NATO blir trukket med i kriger som er oss fullstendig uvedkommende øker, og mulighetene for å overleve dem avtar. Kanskje burde det nå være på høy tid å trekke oss fra denne trussels- og krigerklubben?
Bjørn

Kim Jong-un har sett lyset!

Det er helt fantastisk! Kim Jong-un i Nord-Korea var nylig sett på som en enorm trussel både for Sør-Korea, USA og resten av verden. Opprustningen og atomvåpenprogrammet ble kraftigere og kraftigere. Kim og folket hans frydet seg etter hvert som de ble farligere og farligere.

Plutselig slår han om, blir fredselskende og samarbeidsvillig.  Hvorfor? Det er naturligvis én grunn til det: Han trodde sannsynligvis at jo mer han rustet, dess mer fryktet, respektert og akseptert ville han bli. Han regnet nok med at våpnene ville gi trygghet og makt i verden. Så opplevde han det stikk motsatte!: Jo mer våpen han skaffet seg, dess mer så verden ned på han. Dess mer fryktet vi han, dess mer truet og forhatt ble han. Dess mer reiste verden seg mot han og dess mer økte utryggheten også for han selv. Sjansen for at han skulle bli angrepet økte og faren for krig ble overhengende! Ennå en gang ser vi det helt tydelig: Jo mer våpen og militærmakt vi får, desto farligere er det for oss selv!

Vi vet ennå ikke hvor dette bærer oss. Alle ser nå på han med blidere øyne, alle føler vi oss lettet. For min del er jeg fortsatt engstelig, engstelig for at USA og NATO ikke skal ta signalene og forstå hvilken enorm lettelse dette er for verdenssamfunnet, hvilken mulighet for avspenning dette innebærer. Verken Trump eller Stoltenberg har ennå sett lyset. Etter å ha presentert en sanseløs og livsfarlig truende retorikk som har satt oss i den ytterste fare, presterer Trump nå å ville ta æren for utviklingen og tror han kan true gutten ytterligere til å bli snill. Stoltenberg på sin side maser fortsatt om økt opprustning og om å opprettholde de ødeleggende sanksjonene landet fortsatt er utsatt for. Vi må bare håpe at Kim har utholdenhet nok til ikke å gi opp og falle tilbake i rustningsfella.

Kanskje skulle vi også lære noe av dette.  Kanskje burde vi snart forstå at opprustningen og hat-retorikken som vi driver, er ødeleggende for vår egen trygghet.  Kanskje burde vi snart forstå at det er vår egen opprustning som skaper frykt, utrygghet og mottiltak både i Russland og andre steder i verden.  Kanskje burde vi snart forstå  at våpen og hat ikke bedrer vår trygghet men tvert imot, gjennom den frykt vi skaper hos andre, øker vår  utrygghet og faren for krig.
Bjørn

In summer I met a flowerfly. It ate happily. It did not bite me.
It had nothing to bite with, no weapons, no defence.
I was not afraid, so I did not kill it. We lived happily together ever after
Your Weapons are dangerous for yourself!

Nord-Korea – USA. En Farlig Konflikt. Hva bør vi gjøre?

Nedenfor gjengir jeg brevene som jeg sendte til Utenriksminister Børge Brende. Foreløpig har jeg dessverre ikke mottatt noen reaksjoner fra han. Det er tydelig at han trenger mer påtrykk. Nå håper jeg at du også kan hjelpe til å pushe på saken!:

Oslo, 1. mai 2017
Kjære Børge Brende!
Den 16. april sendte jeg deg en bønn om å invitere særlig de herrer Kim Jong-un fra Nord-Korea sammen med lederne for Kina, USA og Sør-Korea til en hyggelig sammenkomst i Norge. Jeg ble svært skuffet da jeg ikke merket noen reaksjon fra din side.
Som du sikkert har merket nå, virker ikke opprustning, trusler og sanksjoner dempende på konflikter, men tvert imot hissende.  Aggresjon demper ikke faren for krig, det øker den drastisk. Opprustning fører ikke til avskrekking for noen av partene. Aldri har noen av dem tenkt så mye på å angripe den annen part som etter den kalde skulder de har møtt. Du har nå erfart at det gjelder begge sider av konflikten, både Nord-Korea og USA.
Antakelig oppfattet du også at Pave Frans, vist på Kveldsnytt i NRK, lørdag den 29/4  kom med den samme appellen til Norge og til deg som jeg bad deg om tidligere; å gå inn som en megler og forsoner mellom partene. Du er kvalifisert. Jeg håper du vil være ditt ansvar bevisst. Jeg tror en utmerket måte å få resultater på, er nettopp å invitere til en vennskapelig, hyggelig, interessant og uformell samling slik jeg antydet for deg, der kameratslig samvær om norske naturverdier står i brennpunket, men slik lagt opp at de herrer får anledning til å bli kjent med hverandre og oppleve at alle er levende tenkende mennesker som det går an å snakke alvorlig og fornuftig med, også om viktige presserende saker.

Du vet også at Norge ennå er med i NATO, og kan bli tvunget til å sloss sammen med USA i en meningsløs krig som vil være totalt ødeleggende, også for vårt eget land og for kloden vår. (Det burde for øvrig nå være på høy tid å trekke oss fra krigerklubben.)
Jeg håper fortsatt at du vil gjøre noe konstruktivt. Nå har du sjansen, men det haster!
Nedenfor repeterer jeg for sikkerhetsskyld meldingen som jeg sendte deg sist:
——————————————————                                                                                              Oslo, 16.04.2017
Kjære Børge Brende!
Vi er alle svært lite begeistret for den opprustning og den krigerske innstilling vi synes å merke fra Kim Jong-un og hans folk i Nord-Korea. Situasjonen er farlig og risikoen for eskaleringer er stor.

Når situasjonen har blitt slik, er det helt åpenbart fordi han/de har følt seg både uønsket og truet. De  føler at de har få venner i denne verden, og at alle er imot dem. De militærøvelser etc. som USA og Sør-Korea har iverksatt i deres nærområder har naturligvis virket sterkt forverrende.
Det er uhyre viktig å reagere med besindighet og klokslap i denne situasjonen. Forhold som kan øke isolasjonen, forbitrelsen og engstelsen fra deres side, er naturligvis av det onde, og vil utvilsomt øke også deres opprustningsinnsats. Dette øker krigsfaren og utarmer befolkningen der.
Så er det uhyre viktig at ikke vi reagerer på samme måte! Det aller dummeste vi kan foreta oss i denne situasjonen er å rasle med sablene, sette opp flere stengsler og innføre flere restriksjoner. De trenger tvert imot å oppleve mer vennlighet, tillit og samarbeid om positive verdier.
Dette er egentlig elementær psykologi. Er du i tvil om det, bør du rådføre deg med erfarne psykologer.
Jeg ble svært skuffet og engstelig da jeg i går fikk høre at du nettopp tok til orde for flere sanksjoner. Jeg håper du heller vil snakke med andre vestlige ledere og opplyse dem om disse enkle sammenhengene og forsøk å få dem med å søke konstruktive løsninger.
For et par dager siden sendt jeg deg en melding der jeg foreslo deg å invitere Kim-Jong-un, gjerne sammen med lederne fra Sør-Korea, Kina, USA og Rusland til en hyggelig sammenkomst, gjerne noen interessante feriedager i Norge. Det har nettopp du en unik mulighet til! Jeg håper du fikk lest det? Du finner mer om saken på bloggen min, www.redde-verden.com.
Kan du få til en slik samling, får du en ypperlig mulighet til å være med å lette på spenningen og øke tilliten mellom herrene. Om du ikke lykkes, har du i alle fall gjort noe for å bedre situasjonen. Det har utvilsomt også verdi.
Får jeg positiv tilbakemelding om hva du vil foreta deg, vil jeg bli glad og behøver ikke gå videre med denne saken fra min side.
Hjertelig hilsen fra  Bjørn

De er begge mennesker, og oppfører seg ulikt i ulike situasjoner. De kan begge være i godt humør, og da går alt så mye bedre! Det bør slett ikke være umulig å få dem i godt humør sammen heller. Da tror jeg nok det vil være mye enklere å få dem til å samarbeide og treffe kloke avgjørelser sammen også!

 

Verden i dag – Ei kruttønne! Du kan gjøre noe med det!

Verden gispet! Kanskje var det Syrias offisielle styre med Assad i spissen som forleden gasset i hjel mange av sine egne, voksne og barn? Vi fikk se mange bilder!

Verden gispet igjen!  En rakett slo ned sentralt i Syrias offisielle militære hjerte.  Det var visst USA og Trump som stod bak. Vi fikk ikke se mange bilder.  Ei kjempebombe smalt i stakkars Afghanistan.

Verden skuttet litt på seg i frykt for videre eskaleringer.

Så kom Jens Stoltenberg raskt til USA. Han velsignet Trumps ”handelkraft”! Verden hadde allerede sovnet igjen! Verden gadd visst ikke fortelle verken Jens eller Donald at dette var livsfarlig.

Nord-Korea vil vise muskler og gjøre flere atomsprengninger. Trump vil vise at han er større og sterkere og prater om represalier. Verden gjemmer seg under dyna og lurer bare litt på om dette kan bli slutten for oss alle.

Er det noen i verden som kan tenke seg å våkne av dvalen? Er det noen som kan forsøke å få de herrer til å besinne seg? Er det noen som kan foreslå for Trump å invitere de herrer Kim Jong-un fra Nord-Korea, Hwang Kyo-ahn fra Sør-Korea og Xi  Jinping fra Kina, Vladmir Putin fra Rusland og kanskje også Porosjenko,  Assad og en IS-leder til en  hyggelig ferie sammen så  de kan bli bedre kjent med hverandre, prate sammen, bli litt bedre venner, og kanskje begynne å legge litt mer positive planer sammen?

Er det noen som kan prate litt fortrolig med Stoltenberg, få han til å innse, at det verden trenger er ikke mer mistro og våpen som han stadig oppildner til, men forståelse, toleranse og konstruktivt samarbeid, også med dem han egler imot.
Er det noen som kan forelå for han å invitere de samme herrer til hyggelig samvær ved lakseelva i Tana, torskefiske i Lofoten eller kanefart under nordlyset på vidda? Kanskje kunne det roe gemyttene litt for herrene, og få dem til å begynne å tenke litt mer konstruktivt på fredelig utvikling til glede for alle.

Vil ikke Jens slutte å egge til splid og strid, og for en gangs skyld forsøke å få NATO inn i ei mer positiv lei, hva da med Børge Brende? Han er da vel en lun og moderat mann som kunne være vertskap for herrene?

Jeg tror du er i en bedre posisjon enn meg til å trykke på for å snu trenden til noe positivt. Jeg håper på ditt initiativ! La oss få se frem mot en Påskemorgen!
Bjørn

 

 

Donald Trump.  Her ser han farlig ut, og han kan dessverre også være det. Men som vi vet, han kan også tverrvende på en 5-øring. Jeg føler meg trygg på at han vil gjøre det i et hyggelig lag.
Nord-Koreas Kim Jong-un kan også more seg! Det vil han nok utvilsomt gjøre etter hvert også blant disse herrene.

 

Hwang Kyo-ahn fra Sør-Korea ulastelig kledd og i godt humør. Jeg tror ikke han vil være den verste å overtale til noe positivt. Kilde: www.koogle.tv.
Xi  Jinping fra Kina applauderer her lykkelig. Hvorfor i all verden skulle han ikke også gjøre det om disse herrene  kommer til noe fornuftig sammen. (Sakset fra Business Today,. India.)

 

Vladmir Putin kan lytte. Jeg tror kan kan lytte  i en forsamling som dette og komme med positive innspill. Her fra Daily Express.
Ukrainas Petro Porosjenko liker nok å dosere.  Her ville han vel innta en litt mer beskjeden posisjon. Kide: Avisen Dagen.

Bashar al Assad fra Syria bedyrer her sin uskyld. Men jeg tror nok at også han kan bli mer konstruktiv. Dette fra NRKs  Urix på nettet.
Abu Bakr al-Baghdadi. En av de store IS-lederne som her i en videotale oppfordrer til terror. Kanskje ville han ikke holde samme talen men kunne diskutere litt mer sindig om han ble invitert med på tur med de andre gutta? Foto AFP sakset fra VG.

Nord-Korea sprenger Atombombe. Hva nå?

 

NORD-KOREA. Det er vanskelig å få innreise til Nord-Korea, og det er svært få som har vært der, men hvorfor ikke prøve å dra en tur? Selv om du blir fotfulgt av en guide hele tiden må det være uhyre interessant å oppleve deres kultur, natur og næringsliv, og så vil du ha mye å fortelle oss når du kommer tilbake, for det gjør du!

 

Buddhisttempelet Pyohunsa, et nordkoreansk nasjonalt monument.

Ja, det er sant, og det er svært alvorlig: Nord-Korea har sprengt en atombombe. Spørsmålet for oss er naturligvis: Hvorfor skjer dette, og hva bør vi gjøre med det?

Nord-Korea ruster opp fordi de er engstelige for at noen skal angripe dem. De føler bestemt, (selvforskylt eller ei) at de har mange fiender og få venner i denne verden. De føler også mye aggresjon. De føler at både Sør-Korea og USA motarbeider dem.  De opplever store militærøvelser i sin nærhet og finner propagandahøytalere ved grensa. Det oppfatter de som sterkt provoserende.  De er minst like engstelige for Vesten som Vesten er for dem.

Derfor reagerer de, som så mange andre, med opprustning.  De klarer ikke å se, at opprustningen er livsfarlig, også for dem selv.

Vi bør forsøke å  gjøre noe med dette! Det finnes flere alternative måter å reagere på:

  1. Vi kan hevne oss og bli enda tøffere og enda mer avvisende mot dem enn vi er.
  2. Vi kan bygge et enda sterkere militærvesen for å avskrekke dem, kanskje også for å knuse dem.
  3. Vi kan prøve å oppføre oss vennlig og hjelpsomt og la dem forstå at vi ikke er farlige. Vi kan også lette på sanksjonene og truslene som de føler seg utsatt for.

Hvilket alternativ vil du velge? Hva er klokest? Er ikke svaret åpenbart? Der finnes bare én farbar vei!

  1. Det har allerede blitt skreket opp om kraftigere sanksjoner. Vi bør vite at det bare vil gjøre dem mer forbitret. Det vil øke hatet og ta fra dem utviklingsmulighetene. Det vil  intensivere opprustningen. Folket vil lide. Farene vil øke, også for oss.
  2. Kanskje finnes det ennå noen som tror på en militær løsning. Vi har da vel nok eksempler på at det er det dummeste av alt! Opprustning virker ikke avskrekkende, det fører bare til økt gjensidig våpenkappløp! Oppstanden i Syria skulle knuses! Landet ble knust, men ikke hatet, og ikke krigen!
  3. Det er merkelig at vi har så stor motstand mot konstruktive fornuftige tiltak! V skal liksom ikke premiere trusler og dårlig oppførsel! Vi må for all del ikke begynne å snakke fornuft sammen, selv om vi vet at det er den eneste farbare vei. Det er veien som kan lede til avspenning og glede for alle.

Jeg har et beskjedent forslag: Kjære Børge Brende, du som er utenriksminister og en moderat og fredselskende mann:
Uten tilknytning til det som har skjedd, foreslår jeg at du inviterer til en naturopplevelse i Norge. Det kan være med laksefiske i elva, opplevelse av nordlyset eller midnattssola, isbjørnfotografering på Svalbard, fjelltur til Prekestolen, kanefart på vidda, kanopadling på fjorden, biltur til Flydalsjuvet og Dalsnibba, og/eller pølsefest ved leirbålet. Der kan alle synger viser, spiller gitar og forteller skrøner fra sitt hjemland. Du kan kalle det en ”bli kjent-tur”, uten særlig mer agenda enn det.  Kanskje kan du invitere både Kim Jong-un, Vladmir  Putin, Barak Obama og Kina’s  Xi Jinping med fruer, og helst ikke flere. Sør-Korea’s og  IS’ ledere og mange flere med dem  kan vel få lov å komme senere. Jeg tror det kan bli veldig interessant. Da kan tilliten vokse. Da kan de finne ut at vi alle er mennesker med tenkende hjerner og bankende hjerter!
Bjørn

 

Ikke alt i Nord-Korea handler om militarisme og krigstrusler heller, selv om det stort sett er det som interesserer vestlige media. Hva med å legge litt mer vekt på de mykere verdier? Her feirer de 4-års dagen for den nye presidenten.