Nå kan vi få et viktig fredsparti i landet vårt. Det kan skape FRED og TRYGGHET. Det avhenger av DEG og meg!

Ja hvis det ikke er gått helt bananas for oss, bør vi da alle jobbe for å prøve å få det til!

Vit da at det er under etablering et fredsparti i landet vårt. Hvordan skal de kunne få oss til å arbeide for fred i stedet for krig? Ja det er naturligvis et uhyre viktig spørsmål. Partiet har ennå ikke vedtatt noe partiprogram men håper på å stille til valg i høst.

Svært mye avhenger naturligvis av programmet for å nå dette sikkert verdens viktigste mål! De har naturligvis laget noen utkast. Vil du se og vurdere dem kan du kontakte partiet
Fred og Rettferdighet <partiet-FOR@proton.me> eller meg <beidno@gmail.com>

Jeg har foreslått følgende ordlyd for kanskje de viktigste delene av programmet, men vet ennå ikke om det vil bli akseptert. Nå lurer jeg på hva du tenker om saken.
Resultatet avhenger slett ikke bare av meg, kanskje litt av deg også?:

NEDRUSTNING:

  1. Nedrustning bør gjennomføres fullstendig fordi ingen våpen, negativ omtale, militær innsats, trussel eller militært samarbeid med andre nasjoner eller internasjonale organisasjoner skaper avskrekking hos noen. De som føler seg truet vil tvert imot bli påskrekket. Det vil føre til frykt, hat, gjensidig opprustning og kanskje også krigslyst. Når gjensidig opprustning oppstår har dette dessverre alltid en tendens til å virke gjensidig med økende effekt. Det har vi dessverre alt for mye erfaring med. Vi står i fare for en utviklingsspiral i kapprustingen verre enn vi noen gang har sett! Dette vil FOR med all kraft sette seg imot enhver utvikling av.
  2. Vi må heller ikke gi innpass for eller samarbeid med andre land eller organisasjoner for å true eller sloss mot mulige motstandere. Det har dessverre i en uhyggelig grad blitt etablert i samarbeid mellom Norge, NATO og USA. En rekke baser, til og med uten adgang til kontroll fra norske myndigheter er blitt etablert både sør og nord i landet. Denne utviklingen vil FOR stanse, og så snart som mulig forhindre.
    Vi vet godt at denne utviklingen blir nøye observert bl.a. fra Russland. Dette har satt de områdene der baser er blitt etablert i den største fare både for rakettangrep og atomvåpentrusler. Vi vet godt at nasjoner som føler seg truet allerede forlengst har satt igang øvelser for angrep på slike baser, noe som setter områdene det gjelder i den største fare. (Dette gjelder både Tromsø og Bergensområdet) Skulle der oppstå alvorlige konflikter f. eks mellom Russland og USA, vil russerne nok anta at det kan forventes angrep fra disse basene mot dem – helt uten at noen i vårt land har noe som helst verken med konflikten eller stridsmulighetene å gjøre. All bosetning i slike områder svever derfor i største fare, uten mulighet for selv å rette på forholdene.
    FOR vil derfor sette all kraft inn på å stenge ned både eksisterende og påtenkte baser. (For amerikanerne er det naturligvis gunstig å få eventuelle angrep rettet imot oss i stedet for mot seg selv!)
  3. Det som kreves er samarbeid, først og fremst med alle land som Norge har eksisterende eller mulige uoverensstemmelser med, for hele tiden å finne best mulig løsning på begge parter’s og felles problemer. Disse problemene er så alvorlige at FOR vil etablere felles diskusjonsfora med disse landene for så langt mulig i fellesskap å løse eksisterende og mulige problemer. Disse problemene er så alvorlige at vi vil etablere egne samarbeidsorganer med høy grad av myndighet, så langt mulig med dertil egne problemløsere.
    Disse problemene og mulighetene er så viktige at FOR vil gi høy prioritet både til problemløsning og gjennomføring av fare-reduserende tiltak
  4. Åpenhet. Mange land er utsatt for stor mistenksomhet og engstelse når det gjelder mulige tiltak rettet mot andre nasjoner. Dette kan føre både til uheldige mottiltak for å beskytte seg og for å motvirke kanskje helt urealistisk angst. Derfor har det delvis vært benyttet spionasje med vekslende hell, og dels har det ført til feilaktige, og for begge parter, uheldige og dels farlige tiltak.
    FOR vil arbeide i full åpenhet for å unngå dette, og vi vil innføre full åpenhet i vårt land for alle som ønsker å kjenne våre planer og vår virksomhet. Alle skal være velkomne til å observere hva vi driver med og drøfte hensiktsmessighet og uhensiktsmessighet hos oss. Spioner vil være hjertelig velkomne!
    Dette kan naturligvis også føre til mer kjennskap til våre utviklingsmessige planer og produksjonsprosesser. FOR tror imidlertid at også dette på sikt vil føre både til gjensidig nyttig informasjonsutvikling, gjensidig kostnadsbesparelse og forbedret utvikling til nytte og glede for landene og verdenssamfunnet.
  5. Innføring av åpenhet og samarbeidsmuligheter overfor andre nasjoner vil FOR gå inn for overfor dem alle, uansett deres politiske ståsted, deres tidligere forhold til Norge og situasjonen for øvrig. FOR er overbevist om, at dette vil være til det beste både for verdens og vår egen utvikling,
  6. Hva gjelder mulige uheldige tiltak eller angrep mot vårt samfunn fra private eller organisasjoner, innenlandske eller utenlandske, vil vi også etablere en eller flere organer slik at opposisjonelle kan drøfte sin opposisjon med dem. (Hadde vi hatt et slikt organ den gang kunne kanskje Utøyamassakren vært unngått(?)). Kan det bli fornuftig, vil vi også ha politi som om nødvendig kan bruke makt. Denne eller disse organisasjonene vil vi etablere lokalt i Norge, og de skal være tilgjengelige for drøfting med alle opposisjonelle som ønsker endringer i samfunnet. Likeledes vil FOR også etablere tilsvarende organisasjon(er) for mer internasjonale saker, og disse må utvikles og drives i samarbeid med andre nasjoner i øst og vest. Også ved mulighet for fysiske uheldige hendelser må der opprettes samarbeid med utenlandske organisasjoner eller myndigheter.

OVERBEFOLKNING:

Verdens overbefolkning er ved siden av krig og krigsfare antakelig nå verdens største problem. FOR ser klart at dette må gjøres noe med. Hver enkelt av oss har i det minste en rimelig rett til å nytte oss av oksygenet i lufta, mat å spise, en plass å bo, utdannelse, helsetjenester, muligheter til å bevege oss, en jobb å gå til og et familieliv.
Det er uunngåelig at alt dette virker belastende på alle slags begrensende ressurser. Vi vet at alle ressurser nå skrumper inn med stor og økende hastighet. Overbefolkningen fører bl.a. til:

  • .Matvareressursene forsvinner med tømming av havene, innskrenking av matjorda og levekårene for dyra
  • Tømming av oljebrønnene. Oljeressursene samlet over tusenvis av år er nå på kort tid, for størsteparten omdannet til temperaturøkende CO2. Vi ser dem nå i økende grad forårsake ødelagt infrastruktur og klimaendringer med store branner, katastrofale nedbørsmengder og ødelagte samfunn. Der blir lite igjen til våre etterkommere!
  • Overutnyttelse av vannkraft, vindkraft og andre energiressurser i naturen.
  • Ødeleggelse av en rekke andre ressurser, viktige for oss
  • Skogene som fornyer livsviktig O2 fra skadelig CO2 skrumper inn
  • CO2 innholdet i lufta er stigende.Troen på at vi kan grave overskuddet ned er meningsløst hassardiøst, bl.a. fordi den totale innsatsen slipper ut mer CO2 enn det vi koster under teppet. Den ugunstige lagerbeholdningen vokser, den koster mye livsviktig O2 og elektrisitet. Den vil være til økende bekymring. En dag kan beholdninger komme tilbake i atmosfæren med et smell og drepe alt liv i en stor omkrets,
  • Det livsviktige oksygenet i lufta som vi skal leve av å puste inn skrumper faktisk også inn selv om begrensningene ennå er ganske marginale. (73% av den CO2 som øker mer og mer er fasktisk oksygen!)

Selv om vi har langt lavere befolkningsøkning enn de fleste land er det faktisk enda viktigere at vi reduserer folketallet enn dem. Dette fordi vårt forbruk pr. person er mange ganger så høyt. Du kan trygt si at begrensning av en norsk, er minst like virkningsfullt for miljøet som 20 afrikanere. Vil ikke vi da redusere folketallet, hvordan kan vi så forvente at andre skal gjøre det? Dette gjelder også uavhengig av at vi også har langt lavere befolkningstetthet enn de fleste.

Dette vil FOR gjøre noe viktig med. FOR vil:

  • Få oss alle til å forstå at behov for økt mannskap for oss, (innprentet av visse andre partier) er det reneste tøv. Behovet for mannskep øker mer med økende folketall, men det reduseres kraftig ved befolkningsreduksjon! Tenk bare på alt vi kan begrense av mannskap til boligbygging, veibygging, industriutvikling, byutvidelser og ressursutvikling! Mannskapsbehovet vil gå betydelig ned når befolkningsøkningen stanser!
  • Begrense fødselsraten ved hjelp av folkeopplysning og stanse kunstig befruktning
  • Begrense økonomisubsidiedringen til storfamiliene
  • Erstatte storparten av innvandringen med utviklingshjelp og hjelp til befolkningsbegrensning også i andre land

FORBRUKET MÅ NED

Som alle vet har vi et alt for høyt forbruk i Norge. Dette tærer på både arbeidskraft og alle ressurser. Det øker arbeidstiden og arbeidsbelastningen. Det skaper også store skjevheter i samfunnet. Folk med de høyeste inntektene blir en ekstra belastning både på ressursene, likheten og tilliten mellom menneskene.

For til en viss grad å rette på dette vil FOR:

  • Innføre maksimalgrenser for inntektene slik at de med topp-inntekter får en inntekt som står i rimelig forhold til vanlige arbeidstakere. Dette vil være enkelt å gjennomføre for offentlige stillinger, men det bør også settes visse retningslinjer for private ledere.
  • Etablere en offentlig godkjenningsordning for produksjon og salg av alle typer produkter. Dette både for å unngå mest mulig unødvendige og lite hensiktsmessige produkter, og for å gjøre alle aktuelle produkter så rimelige, holdbare og så fornuftige som mulig. Annonsering og salgspromosjon bør komme under kontroll og stanses for åpenbart uhensiktsmessige produkter.
  • Et mer hensiktsmessig utvalg av og utførelse av produkter og emballasje, og dels forbedret omsetningsstruktur bør også kunne både øke hensiktsmessighet og redusere pris for produktene.
  • Momsen bør sløyfes på alle typer reparasjon og vedlikehold for å kunne øke brukstiden mest mulig. Det må også innføres plikt og regler for produsentene til å kunne stille opp med reservedeler så lenge det finnes produkter med behov.
  • Lønningene i samfunnet bør begrenses til et nivå der man får dekket alle sine fornuftige kostnader, men unngår unødvendige uhensiktsmessige innkjøp.
  • Privat omsetning av brukte varer bør promoteres sterkere, bl.a. gjennom opprettelse av av flere omsetningskanaler
  • Gjenvinning av komponenter og materialer fra brukte produkter som det ikke har vært mulig å bruke eller selge bør promoteres og betales for, også slik at fornuftig gjenbruk av materialer og produkter kan oppnås.
  • Fingerskjøting av all trelast bør kunne forlanges av alle trelasthandlere slik at tap av kapp og stubber i alt vesentlig kan unngås. (Dette kan også utføres for å øke trelastens kvalitet i alminnelighet)

Bjørn

Hurra!! Nå er Amerikanerne og Russerne endelig enig om Ukraina! Helt Fantastisk!!!!! Men?………………………..

  1. Krim-halvøya forblir russisk. Ypperlig! Intet er bedre enn det! I 1954 ble Krim-halvøya av praktiske grunner overført fra den russiske til den ukrainske sovjetrepublikken. 97% av innbyggerne (med 65% russere) stemte i 2014 for tilbakeføring til Russland. Alle var glade da det skjedde. Ingen blodsdråpe ble spilt og området har utviklet seg positivt siden! Hadde de ikke blitt enige om det hadde det nok utviklet seg stridigheter.
  2. De 4 russisk okkuperte østfylkene i Ukraina forblir russiske. Det var dette som var den egentlige grunn til krigen. Befolkningen drev borgerkrig i 8 år for å bli tilbakeført til Russland, men det ble nektet, den gang etter initiativ fra USA.
    Hadde ikke det kunnet skje at de kunne få sin frihet til å styre seg slik det passer for dem -når de i hovedsak er av russisk opphav, snakker russisk og har mye av sitt kontaktnett der, ville der neppe kunne bli fred i fremtiden.
  3. NATO-medlemskap for Ukraina vil ikke bli akseptert. En kan godt forstå at det ville ha blitt til stor engstelse for Putin. Å tenke seg at Vestmaktene kunne etablere militærbaser med skyts rettet mot Russland langs grensa i et tidligere Sovjet-land – ville nok skape både betydelig engstelse og gjensidig opprustning mot hverandre. Det ville utvilsomt gi grunn både for knuffing, engstelse og sannsynligvis også farlige konflikter. Viktig ved en fredsslutning er det naturligvis å unngå gjensidig opprustning, med all den utrygghet og engstelse det kan skape.

Med disse 3 momentene på plass bør der nå utvilsomt bli grunnlag både for tillit og samarbeid. Det bør nok også kunne spre seg til videre kretser og føre til at vi her hjemme også vil kunne føle oss trygge. Vi kan stanse vår vanvittige påtenkte opprustning og komme tilbake til å reetablere både felles prosjekter og gjensidig hjelp. Tryggheten vil vokse, opprustningsfanatikerne vil miste sin oppslutning og vi kan alle gå en fredeligere fremtid i møte med tillit og samarbeid også over østgrensene.

Det vi ellers er inne i nå, er dessverre en livsfarlig opprustningsperiode, der vi må vente gjensidige både militærbaser som bare fører fare, frykt, hat og gjensidig knuffing med seg med økende krigsfare.

Men det som nå dessverre virkelig er skummelt, er at Europeerne ikke ser ut til å være oppmerksom på disse veldig positive mulighetene. I stedet for å roe ned Zelensky og få han til å forstå at dette er det beste for oss alle, har vi dessverre sett at Europeerne har hisset han opp, lett å engasjere som han er.
Spørsmålet er nå dessverre om vi i Europa ikke ser at den enighet som nå i stor grad er oppnådd mellom USA og Russland utvilsomt er til det beste for oss alle. Jeg er engstelig: Skal vi virkelig nå erfare at det er vi Europeerne som skal ødelegge de fantastiske mulighetene vi har til å legge ned våpnene og utvikle fred og fordragelighet mellom alle i øst og vest?

Vi har sytt noe så enormt, drevet meningsløs propaganda og laget unødvendige provokasjoner mellom kontinentene. Jeg bare håper vi nå alle etter hvert kan innse at grunnen til at alle er engstelig for krig og konflikter, mye er vår egen skyld. Det samme har nok også skjedd i Øst – slik at forholdene bare har forverret seg.

La oss nå, i denne gode samarbeidsfasen, overlate utviklingen til USA og russerne og slutte med all vår krigshissing! Vi kan også la Zelensky etter hvert begripe at vi nå må nytte alle muligheter til å utvikle nedrustning, tillitsbygging, fred, samarbeid og vennskap. Da kan vi gå en strålende og trygg fremtid i møte!
Bjørn


Det er sørgelig å se all den norske og europeiske negative reaksjonen på enigheten som nå ellers straks kunne bringe både stans i krigshandlingene og et forbedret forhold til Russland:

Det klages over for store innrømmelser til Russland. Disse tre punktene er ikke først og fremst noen innrømmelse til dem. Punkt 1. og 2. er først og fremst innrømmelse av normalt demokrati og rimelig frihet for disse provinsene til å bestemme litt over seg selv. Det er primært snakk om å tillate dem å fortsette sin tilknytning til deres opprinnelsesland, og å unngå å tvinge dem til å foretrekke oss! Vi kan da vel umulig ha glemt at de startet en 8 års borgerkrig for å kunne beholde Russland-tilknytningen, og at Russlands invasjon primært var ment å få en slutt på grusomhetene?

Punkt 3 går ut på stanse oppbygging av varig krigsmaskineri rettet mot Russland langs deres grense i et tidligere intimt samarbeidsland, nå lokket over til Vesten. Vi må da forstå at dette skaper voldsom frykt og engstelse, og at det kan forårsake betydelig fare for sammenstøt og konflikter.

Sannelig, alle disse 3 punktene som faktisk bedrer alle forhold mellom nasjonene, de medfører både begrensning i fremtidig konfliktnivå og større muligheter for oss alle til økt samarbeid, tillit og avspenning.

Da nå igjen å skulle lytte til Stoltenbergs fullstendig meningsløse tullprat om at avspenningen kan føre til russiske trusler mot oss er så latterlig og grunnløst at NRK burde holde seg for gode til å kringkaste påstandene for oss.

Nå, i vårt fantastiske land skammer jeg meg virkelig over å være norsk!
Tenk at vi med vår krigsinnsats har vært blant de største bidragsyterne til den grusomme og fullstendig meningsløse krigen!

Hva bør en realistisk fredsavtale mellom Ukraina og Russland inneholde?

  1. Ukraina må ikke slutte seg til NATO eller annen militær virksomhet på noen måte.
  2. Øst-ukrainske provinser må selv, etter folkeavstemninger, stå fritt til å bestemme graden av sin tilknytning både til Russland og Vesten.
  3. Ingen militær aktivitet eller bevæpning må finne sted mot hverandre i noen av de 2 landene
  4. De to landene skal utvikle samarbeid og tillit med hverandre og stå fritt til å utvikle samarbeide også med den vestlige verden.
  5. Russland skal delta i reetablering av den ukrainske infrastrukturen etc.

De to første punktene, som også var årsaken til Putins invasjon, er åpenbart en betingelse for Russerne. De kan også sees som en nødvendighet for fred, tillit og samarbeid på varig basis mellom de to landene. Det vil også nødvendigvis Vestmaktene måtte innse og innfinne seg med. Uten vil der neppe kunne bli noen varig fred.

Jeg går ut ifra at dette vil være en god basis for varig fred. Jeg tror også at begge parter kan akseptere disse punktene uten problemer, nå kanskje også amerrikanerne. Men hva med europeerne?

Har du noen forslag til utdyping av noen av disse punktene eller ytterligere taker?
Bjørn

Hvordan kan vi løse Ukrainas problemer og samtidig skape et bedre liv for oss for alle i Verden?

Nå står fredsforhandlinger for døra. Blir Trump enig med Putin, eller har han kjeftet ufornuftig eller stilt umulige krav? Jeg vet ikke!

Putin på sin side har i alle fall igjen og igjen kommet med det samme tilbud:

  1. Vi må la de Ukraina-områdene som ønsker det få fortsette sin nære kontakt og samarbeid med Russland.
  2. Ukraina må holdes fri fra NATO.

Dette har Putin holdt fast ved siden krigens første dag og nevnt igjen og igjen, sist nå før jul. Mer enn dette skal det ikke til for å oppnå fred og samarbeid. Det er en virkelig katastrofe at dette ikke har blitt akseptert forlengst. Vi må innrømme det: Det er faktisk rimelig og fornuftig! Putin har strukket seg langt og akseptert at nesten hele Ukraina har skiftet tilknytning fra Øst til Vest! Det er langt ifra noen grådighet som mange i vår sfære har antydet!
Senest forrige uke traff jeg Ukrainere fra Donbass som fortalte meg at de og majoriteten der alltid har hatt sin slekt i Russland. De snakker russisk og ønsker å fortsette den nære kontakten med Russland. De fortalte meg at krigen har hatt liten betydning for deres ønsker.

Å nekte majoriteten å fortsette sine tilknytninger er naturligvis drastisk og udemokratisk! Presidentkandidat Poroshenko tilbød dem derfor som vi husker folkeavstemning om sin fremtidige tilknytning. Dette falt ikke i smak hos amerikanerne ettersom de sterkt ønsket kontroll over hele landet. De sendte derfor sin utenriksminister John Kerry som fikk avlyst folkeavstemningen og noen tilknytning til Russland ble nektet dem. Forbitrelsen ble stor, særlig i Donbas-regionen. Dermed startet borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14 000. Til slutt ble borgerkrigen for mye for Putin og han gikk til invasjon for å få rask slutt på den. Rask slutt hadde det nok også blitt om ikke USA med Europa hadde intervenert med sine våpenleveranser.

At Putin også er engstelig for å få NATO’s kanoner rettet mot seg fra Ukraina en nok også lett å forstå. Derfor vil han ikke akseptere noe NATO-medlemskap. Til en sammenligning: Hva om Putin etablerte baser i Canada på grensa til USA?
Egentlig var Ukraina ment å være en buffersone mellom øst og vest.

Fremstilling av disse realitetene ble i ettertiden fortiet i Vesten. Vi forsøker å sette Putin i det grusomste tyrann-lys. En fullstendig urealistisk tanke om at Putin tenker å gjenerobre resten av Ukraina og å angripe vestlige Europa-land har vært gjentatt til det kjedsommelige. Der finnes ikke noen fornuftig grunn til slike antakelser. Vi har aldri heller overhode mottatt noen trusler fra Russland, og vi fikk betydelig assistanse fra Russland under 2. verdenskrig. Allikevel bruker vi hele tiden disse forholdene, oversvømmet med egen propaganda og sverter Putin i urimelig grad. Det har fått oss til å engste oss for russisk angrepskrig! Det har dessverre ført til betydelig meningsløs invasjonsfrykt og til sanseløs opprustning. Både opprustingen, sjikanen og nedrakkingen har nok gjort Russerne engstelige for angrep fra oss. Vi må også regne med at det vil skape gjensidig opprustning mot oss, og en stadig forverring av de internasjonale forhold.
På toppen av det hele er det utrolig nok ingen Europeiske ledere som har villet snakke fornuft med Putin. Det har til og med Stoltenberg skrytt av! Det tyder absolutt ikke på at vi ønsker noen slutt på krigen!
Det later nå dessverre også til at alle våre stortingspolitikere har latt seg lure og blitt sanseløse krigshissere!

Vi har oppført oss så meningsløst at det er helt utrolig! La oss nå få slutt på vår meningsløse innstilling og oppførsel. La oss stanse våpeneleveransene og ikke gjøre situasjonen ytterligere kritisk. La oss snakke med Putin og finne ut at vi meget enkelt kan få slutt på krigen. La oss heller gå sammen om en fornuftig gjenoppretting av samarbeidsforholdene. Jeg tror faktisk Putin vil ønske det hjertelig velkommen! Med økt samarbeid kan vi arbeide for løsning av alle unødvendig problemer, problemer som vi selv i stor grad har forårsaket!
La oss heller konsentrere oss om å hjelpe hverandre og andre nasjoner. La oss heller gå sammen om å løse verdens reelle problemer med konflikter, overforbruk, forsøpling, CO2, klimakrise, fattigdom, overbefolkning, svak økonomi og mat. Da kan vi oppnå tillit og reell trygghet gjennom å vise verden at vi ikke er farlige men arbeider for å løse reelle problemer. Da kan verden se at ingen trenger å ruste opp mot oss!

Dette er slett ikke utopi! Verden kan bli et fantastisk sted for oss alle. Vi er i stor grad ansvarlige for situasjonen. Størst ansvar hviler på våre politikere og stortingsrepresentantene. I øyeblikket ser det dessverre ut til at de og vi alle har havnet i grøfta. Tenk om jeg kunne har uttrykt dette litt bedre, så kanskje vi kunne få dem alle til å krype opp igjen og begynne å gjøre noe positivt for verdens utvikling!
Bjørn

Hva vil skje med Ukraina nå? Vil Europa akseptere en fredsavtale?

Nå er nok situasjonen den, at om ingen kommer inn og ødelegger, så blir, tror jeg(!), Putin og Trump nå enige om å stanse krigen. De vil overlate Ukraina til seg selv, (bortsett fra noen øst-områder som har ønsket tilknytning til Russland og derfor drev borgerkrig i 8 år), og de vil holde NATO langt unna. (Om Putin opprettet kanonstilling i Canada på grensen mot USA, hvordan ville USA reagere da?)

Blir der en avtale, kan Zelensky puste lettet ut og Europa kan stanse sine ødeleggende våpenleveranser. Siden Europa og USA er de som har sørget for våpenleveransene, og sammen med Russland, fått krigen til å vare i 3 år og dermed forårsaket enorme ødeleggelser og drap, bør de nå i stedet hjelpe med forsoning og gjenoppbygging! Det bør også Russland være med på!
Dermed kan samarbeidet mellom alle starte. Da vil vi nok etter hvert også igjen erfare at det går an å samarbeide også med Russerne og forholdene mellom landene kan bedres.

Etter hvert som forholdene mellom landene bedrer seg, vil det utvilsomt også gå opp for oss, at vår krigsmaning og våre våpenleveranser utelukkende hadde negative konsekvenser. Vi vil nok også finne ut at all den propaganda vi og NATO organiserte mot Putin var temmelig overdrevet. Den var mye av årsaken til elendigheita og ødeleggelsene, frykten og opprustningshysteriet vårt.

Antakelig vil det da også gå opp for oss at jo mer vi ruster opp og legger russerne for hat, desto større er faren for gjengjeldelse, konflikt, krig og utslettelse. I stedet for den meningsløse opprustningen kan vi da heller jobbe med å løse problemer mellom landene. Vi kan få dem til å elske hverandre i stedet for å hate hverandre. Det er en veldig mye bedre måte å løse mellomfolkelige problemer på, enn å true , ødelegge og drepe – noe som øker problemene i stedet for å løse dem!

Men: Dette er vår statsminister og utenriksminister åpenbart dessverre langt fra enige i! Som de har uttalt seg nå, vil de heller fortsette å krige i Ukraina enn å få problemene løst. Derfor har de i all urimelighet poengtert nettopp nå at de vil fortsette å sende våpen!!! Det gjelder dessverre flere land i Europa. Skulle disse da være med på fredsforhandlingene mellom Trump og Putin er det dessverre stor sjanse for at ingen problemer blir løst!

Som professor Tormod Heier nettopp uttrykte det: Dette er en krig mellom USA og Russland. USA med sin store kommunist-frykt vil gjerne ha et NATO-stridshode, kloss inn på Russland. Derfor har de ansett kontrollen over Ukraina som viktig. Derfor har de også fått NATO- sjefen til å innbille oss at om de ikke vinner krigen mot Russland vil russerne komme til å utvide krigen til andre land i Europa. Her har vi vært troskyldige nok til å tro på dette uhyre farlige vrøvlet, kanskje også litt fordi NATO-lederen var norsk og har tidligere hatt viktige jobber her? Og hvorfor i all verden har de tatt han med til Europeermøtet nå og gitt han makt der, når alle vet hvor krigersk han har uttalt seg overfor Russland, og når han skryter av at han ikke en gang har forsøkt å snakke fornuft med Putin? Vår utenriksminister, som også er der, har uttalt at vi ikke bør gjøre fornuftige innrømmelses overfor Russland.

Så åpenbart, antakeligvis det klokeste partene kunne gjøre, var å holde Europeerne utenfor fredsforhandlingene. Med dem ville det dessverre neppe bli noen fred! Nå får vi i alle fall krysse fingrene og se hva som skjer! La oss håpe at europeerne nå vil akseptere det om der blir en fredsavtale!
Bjørn

Hvorfor ser vi ikke at vi sager av den greina vi alle sitter på?

Da brøt USA med NATO inn. De maste om at hvis ikke Putin ble stoppet ville han legge beslag , først på hele Ukraina og så mer og mer av Europa. Dette forkynte NATO for oss! Merkelig nok: Vi bet på! Dermed ble Ukraina fylt opp med mer og mer våpen, fra oss – uten stans! Alt positivt samarbeid med Russland ble brutt for oss alle. Ukraina blir ødelagt, mer og mer! Befolkningen der blir drept. Alt fornuftig samarbeid med Russland er blitt stanset for oss alle. Enorme sanksjoner mot Russland er blitt innført. En hatkampanje med voldsom propaganda uten sidestykke er innført, Vi er blitt ekset opp og tror nå på en rekke også helt meningsløse beskyldninger. Nå har straks krigen rast i 3 år. Putin er fortvilet. Hans bønner om forhandlinger blir ikke hørt.
Våpenindustrien også i Norge går nå for fullt. Vår krigsberedskap er økt som aldri før.

Da er det kanskje ikke så rart at vi også er blitt uhyre engstelig for Russiske motreaksjoner? Staten ber oss forvente krig, sender advarselsskriv og ber oss lagre til og med vann! Til denne tid har Putin tatt det hele med ro. Kan vi forvente at det igjen vil renne over også for han?

Alt dette fordi de stakkars østprovinsene i Ukraina ikke fikk lov å beholde tilknytningen til Russland! Jeg håper vi snart kan se det: Vi er blitt lurt av våre egne!

I dag hørte jeg på radio og merket meg to innslag:

  1. Militær professor Tormod Heier kom med en veldig viktig innrømmelse: Dette er ikke først og fremst en krig mellom Ukraina og Russland: Det er en kamp om landområder og posisjon mellom USA og Russland!
    Så har vi altså satset alt dette i tro på at det skal hjelpe stakkarene i Ukraina. NATO er blitt utnyttet på det groveste i denne kampen!
  2. Han som var NATO-sjef var utnyttet av USA på det groveste i denne kampen. Nå har han vært finansminister i Norge i flere dager kom med en saftig uttalelse: Nå må vi øke bidragene kraftig til denne krigen!

Kanskje lytter vårt folk mer til den sistnevnte enn den førstnevnte av disse? Vi trodde at vi var snille og gode og ga hjelp til noen stakkars Ukrainere. Så er det vi som bidrar stert til å øke grusomhetene, skaper mer splid og elendighet, ikke bare for Ukraina. Hvordan skal det da gå med dem, hvordan skal det gå med oss og hvordan skal det gå med verden?
Bjørn

Hvor nyttig var USA’s bidrag på 100 milliarder dollar til krigen i Ukraina under Biden-administrasjonen?

Jeg ble forelagt dette spørsmålet. Skal vi være ærlige må vi vel svare omtrent slik:

Det amerikanerne ønsket, var vel at hele Ukraina skulle bli lydige følgesvenner av USA. De skulle bli en forøkning av USA’s trofaste tilhengerskare. Men så var det folket i Ukraina’s Øst-provinser da: De var mye av russisk opphav og ikke så interesserte i dette. President Porosjenko hadde lovet dem folkeavstemning om deres fremtidige tilhørighet. Folket der visste nok hvordan den ville ende og slo seg til ro med det.

Men også amerikanerne ante hvordan avstemningen ville ende, så derfor sendte de sin utenriksminister John Kerry. Da han dro hjem «glemte» Porosjenko disse demokrati-løftene sine. Naturligvis ble det bråk! Ikke bare bråk, Russland-tilhengerne lagde borgerkrig for å få fortsette med sin Russland-tilhørighet! Putin sa hva han mente, men så mellom fingrene med utviklingen.

Til slutt, etter 8 års borgerkrig med store ødeleggelser og 14000 drepte rant det fullstendig over for Putin. Han orket ikke lengre se hvordan folket i provinser som Luhansk og Donetsk ble mishandlet og ikke kunne få sin frihet. Han startet sin invasjon! Han trodde åpenbart at krigen han startet ville vare noen få dager. Han proklamerte at om Øst-provinsene kunne få ha sin folkeavstemning og Ukraina holdt seg fri fra NATO ville han bli fornøyd. Der tok han grådig feil!: Aldri har jeg sett noen så til de grader få krigsstøtte: De fleste europeiske land, vel under styring av USA gjennom NATO, pøste inn voldsomme mengde med våpen, penger og oppildning. Krigen som kunne ha vart noen dager, kunne gitt frihet for Ukraina til å konsolidere seg med Vesten, og Østprovinsene med Russland. Alle kunne ha tatt opp igjen samarbeidet med hverandre. Det ville ha blitt et noe delt, men nok likevel et intakt og samarbeidende Ukraina. Nå har det gått 3 år. Ukrainerne har gått igjennom enorme lidelser, ødeleggelser og drap. Et voldsomt hat har oppstått, sanksjoner og ødeleggelser over alle grenser. Samarbeidet med Russland har opphørt. Giverlandene er blitt utarmet. 360 000 har blitt drept og 1000 000 blitt skadet i krigen i Ukraina og Russland. Ingen har vunnet noe som helst! Hensikten med elendigheten har altså vært å tvinge er par små og motvillige provinser med i vestifiseringen av Ukraina! Kan noen med vettet i behold påstå at dette har vært fornuft?

Spørsmålet om dette har vært nyttig er vel så meningsløst som det kan bli! Vi har alle vært med å ødelegge lykken og samarbeidsmulighetene i store deler av verden! Den som har egget mest til stridene er nok USA med hjelp av NATO som vel har lurt oss med på det hele. Meningsløs propaganda og slagord har det ikke manglet på. Jada, vi kan vel også rette pekefingeren mot Putin som startet det hele uten å ane hvilke ødeleggelser vi sammen har utviklet det hele til. Hadde han visst det, hadde han kanskje betenkt seg? Det hadde kanskje også Biden gjort, han som har fått USA til å gi det aller største bidraget til krigen?

Som et svar på spørsmålet i overskriften kan vi vel trygt si:

  • Bidragene fikk krigen til å vare vesentlig lengre.
  • De fikk drept flere mennesker på begge sider av konflikten
  • De skadet mer miljø og eiendom
  • De gjorde alle mer frustrerte, sinte og mistenksomme overfor hverandre
  • De fikk alle til å lide mer
  • De skadet mer natur, klima og liv på jorden
  • Det gjorde det vanskeligere å forhandle fredelig sammen for å bli enige om en god løsning.
  • Vi er blitt engstelige for å ha provosert Russland til å angripe oss. Uhyre skuffet er nok Putin, vel vitende at han så langt ikke har gjort oss noe galt
  • Vi har startet en voldsom opprustning og forstår ikke at det gjør Putin redd for at vi vil angripe, og at han derfor føler seg tvunget til enda mer opprustning

Men beklager: Det ser likevel ut til at bidragene ikke fikk oss til å forstå at kampene alltid bare øker våre problemer. De gjør det vanskeligere å komme til fornuft for å snakke pent og konstruktivt sammen. Det hindrer utvikling av tillit og samarbeid for å oppnå fred. Det hindrer harmoni, tillit og en lys fremtid for oss alle. Kanskje burde vi gjennomgå en IQ-test?
Dette gjaldt vel ikke deg, eller?

Tror du Trump kan få til en rask og trygg avslutning av Ukraina-krigen?

At han kan gjøre det er åpenbart. Det er slett ikke vanskelig! Hva han kommer til å gjøre er et helst annet spørsmål! Jeg er spent! Det vet jeg ingen til om!

Putin har igjen og igjen bedt om forhandlinger. Han har hele tiden satt to betingelser:

  1. Russland beholder kontrollen over områdene de nå har besatt.
  2. Ukraina holdes fri fra NATO.

Zelensky har lenge uttrykt noe annet, men som vi vel husker, og som du fortsatt kan høre på Dagsnytt fra samme dag, uttrykte han den 29. november 2024 at han kan tenke seg å gå inn i disse forhandlingene og akseptere i alle fall Putin’s betingelse nr. 1. Betingelse nr. 2 uttrykte han seg ikke like klaret om, men det er tydelig at det først og fremst er NATO selv og USA som ønsker å innlemme Ukraina i NATO.

Når både USA og Russland gir Ukraina forsikring om, og klarhet i, at ingen av dem vil forsøke å endre på den status som Ukraina nå kan oppnå, er det ingen grunn for Zelensky å være engstelig for at ikke Ukraina kan eksistere i trygghet i fremtiden.
Jeg tror alle forstår at Russerne med god grunn er svært engstelige for Ukrainsk NATO-medlemsskap. Det bør det ikke være vanskelig for noen av oss å se den trussel russerne fra sin posisjon føler av dette!

De områdene som nå er okkupert av Russerne dekker i en stor grad de samme områdene som etter Maidan-opprøret var sterkt imot å adskilles fra sin Russland-tilknytning. Folket der har for en stor del russisk opphav, de snakker russisk og hadde mye kontakt med Russland. Derfor startet de også borgerkrigen i 2014 som varte i 8 år og drepte mange tusen.
Det bør heller ikke være vanskelig for oss å forstå at skulle disse områdene forbi Ukrainske uten Russisk tilknytning, vil der ikke oppstå noen tilfredshet. Der vil heller ikke bli trygghet mot nye opptøyer.

Kanskje er det dette Trump har sett klart, og at han derfor ikke ser noen fordel i “tvangsinnlemmelse“ av de opposisjonelle provinsene i et Vestlig orientert Ukraina.
La oss nå endelig håpe at vi med Trump kan få en slutt på den totalt ødeleggende og meningsløse Ukraina-krigen! Det vil være en lettelse for alle parter.
Det vil stanse ødeleggelsene og lidelsene i Ukraina. Det vil få oss til å slutte å kaste bensin på bålet. Det kan få oss til å ta opp igjen et konstruktivt og fornuftiug samarbeid med Russland. Det vil gi oss alle trygghet. Kanskje vil det også hjelpe oss å forstå at trygghet oppnår vi slett ikke gjennom hat og opprustning, men gjennom samarbeid, vennskap og tillit!
Bjørn