Kategori: Krigs- og Opprustningsfare

NATO-Jens besøkte Trump. Her er utfallet:

 Ny norsk verdensmester i servilitet!

Trump tråkker stadig i salaten. Verden sitter hoderystende og lurer på hvordan det vil ende. Nærmest ustanselig kommer han med nye syke utfall som setter verden i fare. Jeg nevner noen:

  • Trump har sagt opp atomvåpenavtalen med Iran.
    Vi kunne forvente at Jens ville forsøke å få Trump til å forstå at han bør vente med det til det er fremforhandlet en enda bedre avtale.
  • Trump har kommet med voldsomme truende utfall mot Kim Jong-un i Nord-Korea. Kim var godt på vei med nedrustning og forsoning. Den lunkne responsen skuffet Kim, som vil kansellere møtet med Trump.
    Vi kunne forvente at Jens ville gå i rette med Trump, og få han til å oppheve de ødeleggende sanksjonene mot landet, og vise anerkjennelse og oppmuntring til videre forsoning
  • Trump flyttet USA’s ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Flyttingen forårsaker nå voldsomme opptøyer som slås brutal ned på av Israel. Dødstallene stiger.
    Vi kunne forvente at Jens ville fordømme flyttingen og i det minste kom med konstruktive forslag som for eksempel å gjøre Jerusalem til en felles fredfull hovedstad for både Jøder og Palestinere. Byen kunne igjen bli en internasjonal turistmagnet.
  • Trump har ikke sluttet å krige og å fyre opp under opprørerne i Syria i den nærmest tapte oppstanden mot Assad-regimet. Nå ligger store deler av landet i grus og millioner er drevet på flukt.
    Vi kunne forvente at Jens ville påvirke Trump til å stanse krigen og heller få startet et arbeid for gjenoppbygging og sosiale reformer.
  • Trump har vært med å blåse opp konflikten med Russland over Ukraina og tilbakeføring av Krim til Russisk styre. Han har vært en pådriver for meningsløse sanksjoner mot Russland.
    Vi kunne forventet at Jens ville påvirke han til å avslutte sanksjonene og normalisere forholdet til Russland
  • Trump har støttet Theresa May, og også selv utvist en lang rekkes Russiske diplomater og forsuret forholdet til Russland p.g. av giftskandalen i England.
    Vi kunne forventet at Jens ville gå i rette med han, få han til å åpne opp igjen for diplomatene og hjelpe til å få Russerne involvert i etterforskningen.
  • Trump har innført toll på viktige industrivarer fra Kina og andre land. Dette har skapt mistillit og harde fronter på verdensmarkedet.
    Vi kunne forventet at Jens ville forsøke overtale Trump til å innse at også dette er en fare for verdensfreden, og i det minste begrense tiltakene.

Men hva opplever vi?  Ingen av forholdene blir nevnt! I stedet for å mane til tiltak for avspenning, økt trygghet og fred i verden, skryter de av hverandre at de får NATO-landene til å bruke mer penger på våpen! Jens har faktisk også selv gått ut og manet til å opprettholde sanksjonene mot Nord-Korea, og er dermed medskyldig i at Kim Jong-un  nå blir skeptisk til ytterligere nedrustning.
For at de enorme summene NATO ber om skal høres moderate ut, relaterer de dem til nasjonalbudsjettene i stedet for til statsbudsjettene.   2% av vårt nasjonalbudsjett tilsvarer i virkeligheten over 5% av statsbudsjettet!

Litt spesielt er det også at Stoltenberg og Trump, anklager særlig tyskerne for å satse for lite på våpen og krigskraft. For oss som levde på 40-tallet vekker dette unektelig kvalmende assosiasjoner.

Dette var en sørgelig utgang på vår 17. mai, som skulle være en dag til å feire fred og frihet.

Farene for at vi gjennom vårt medlemskap i NATO blir trukket med i kriger som er oss fullstendig uvedkommende øker, og mulighetene for å overleve dem avtar. Kanskje burde det nå være på høy tid å trekke oss fra denne trussels- og krigerklubben?
Bjørn

Vi KAN redde Verden! Men gidder vi?Det var ingen på Stortinget som GAD! Gidder DU?

Mitt innlegg om mulige, enkle og viktige tiltak for å få slutt på stridighetene i Syria med Øst-Ghouta (se atikkelen) sendte jeg til samtlige 169 stortingsrepresentanter. Fra 1 -en- av dem, en representant for SV, fikk jeg denne gangen et positivt svar. Han ønsket faktisk å gjøre noe og spurte meg litt om hva og hvordan. Jeg ble glad for det, og skrev da nedenstående til han.  Men siden hørte jeg ikke mer om saken.

En ting er å være enige om at noe må gjøres, gjerne også hva som må gjøres, men å gjøre det, det sitter dessverre nokså langt inne. Så nå utfordrer jeg deg, kjære leser, sett igang du da: Sammen kan vi REDDE VERDEN!

Kjære Stortingsrepresentant!

Takk  for at du er villig til å engasjere deg! Det ble jeg glad for!
Vi har har naturligvis 4 akutte svært alvorlige situasjoner i verden i dag som relativt enkelt burde kunne forsøkes rettet på fra norsk side, og hvor du som stortingsrepresentant kan gjøre en innsats:

Korea:

Tøværet som vi har sett fra Nord-Korea er naturligvis svært gledelig. Det virker som de ønsker avspenning og fred, og vi kan inderlig håpe at møtet mellom Kim Jong-un og Trump blir suksessfullt. 

Skulle vi oppleve at Trump møter opp med en stab av militære med urealistiske krav om at Nord-Koreanerne straks skal legge seg paddeflate med destruksjon av alle atomvåpen etc. så går antakelig det hele i stå, likeledes om Amerikanerne/Sør-Koreanerne fortsetter sinne provoserende militærøvelser utenfor kysten. Det er lite sannsynlig at Nord-Koreanerne går med på stort sterkere nedrustning enn det amerikanerne gjør for sin egen del.
Det er antakelig lite vi kan gjøre med dette annet enn å forklare amerikanerne og Trump situasjonen, forsøke å overbevise dem om hva som vil være fornuftig, og gjerne fortelle at vi vil trekke oss fra Nato og vår støtte til USA om de ikke bruker fornuft som nevnt.  
Det beste vil være om du/dere kan overbevise regjeringen vår om hva som vil være klokt eller å få til en avstemning i Stortinget som instruerer Regjeringen om å sende et krav til Trump/USA om å vise tilstrekkelig moderasjon til å komme til enighet med Korea. Skjer ikke det, bør det gjøres klart at vi vil trekke oss fra Nato-samarbeidet eller ta det opp til ny vurdering. Det vil være livsfarlig for Norge å fortsette som medlem av et aggressivt NATO; vi kan bli tvunget inn i uønskede krigssituasjoner.
Lykkes du/dere ikke med å få regjeringen til dette, bør kravet /forklalringen oversendes USA-ledelsen av andre organer. SV vil da utvilsomt i det minste få økt sympati og styrke sin stilling i Norge. 
Dette er et viktig tiltak som koster svært lite!

Theresa May:

Det var en svært uklok handling av henne, uten videre å utvise Russiske diplomater. Det fører ikke noe positivt med seg. Det er en hevn som bare vil øke hatet mellom nasjonene og føre til helt unødvendige  komplikasjoner mellom landene med stor fare for gjensidige  eskaleringer.
Verken hun eller vi kan være helt sikre på at det virkelig er den Russiske stat som står bak nervegass-angrepene på Sergei Skripal og hans datter. Det er derfor svært uklokt å ikke ta imot  Russernes tilbud om å delta i etterforskningene. Ingen vet med sikkerhet hva det kan føre til. Uansett, ville situasjonen kunne blitt langt mer positiv om hun hadde villet samarbeide. Konklusjonen bør bli den samme som ovenfor, Stortinget bør forlange at regjeringen henvender seg til henne, fordømmer det hun har gjort, og be henne likevel akseptere tilbudet om samarbeid, og gjerne trekke tilbake utvisningskravene.

NATO og Jens Stoltenberg:

Jens Stoltenberg har ikke vist seg som en heldig mann for Norge til å være plassert i NATO.  I langt større grad har han opptrådt med synspunktene til USA heller enn å være en ambassadør for Norge og  en fredelig utvikling. «Synderegisteret» begynner å bli for langt: Han har i langt større grad blitt en kilde til splid og mistro mellom øst og vest enn en brobygger mellom landene. Her nevner jeg bare tre forhold: Han har velsignet tyrkernes krigføring mot kurderne, og i den sammenheng sagt til Erdogan «at de har rett til å forsvare seg:»  Han har reist rundt til medlemslandene og ivret for  drastisk økning av militærbudsjettene. Han har velsignet Theresas May’s plumpe utfall mot russerne og den dertil hørende økning av konfliktnivået som vi har opplevet.
Han handler så stikk i strid med Norges interesser, at det bør være riktig, selv om han ikke står under norsk kommando, å i det minste meddele han at hans virksomhet er en skam for Norge, stikk i strid med Norges interesser og en fare for verdensfreden. 
Igjen mener jeg at du bør kunne ta disse forholdene opp i SV og Stortinget, og forsøke å få til en refs fra Regjeringen, eller andre organer.

Øst-Ghouta:

Jeg ville vel tro at det jeg foreslo i brevet jeg sendte var rimelig konkret: Å invitere de to herrer, Putin og Trump til å treffes i regi av f.eks. Nansen Fredssenter på Lillehammer for å få dem til å enes om hva som videre bør skje i Øst-Ghouta/Syria. Jeg tror de så langt mulig bør møtes relativt intimt uten forstyrrende rådgivere med betingelser og krav.  Det viktigste bør naturligvis være at de begge slutter å sloss, på hver sin side av konflikten. Men fortrinnsvis bør de  også bli enige om at Syyrias eksisterende styre for tiden kan fortsette, at opposisjonen i større grad blir tatt med på råd og at det blir gitt bedre kår for befolkningen. Som en gulrot til befolkningen kan alt gjøres betinget av at vi som har vært med på å ødelegge landet trår til med gjenoppbygnings-/rehabiliteringshjelp i minst like stor grad som vi har skutt inn midler som har ført til ødeleggelser.
Drøftelsene bør fra norsk side koordineres av en slags organisator/moderator eller kanskje to, helt uten militær tilknytning, for herrene under drøftelsene. Kanskje bør dette være en fra Fredssenteret, en som har solid oversikt over situasjonen i Syria uten å ha for mye vestlig ballast som hemsko, en som vekker tillit til begge sider, en som er klok og har oratoriske evner, en som kan organisere og improvisere med rimelig grad av myndighet. Jeg vet ikke hvem dette bør være. Det er vel et spørsmål som kan diskuteres både med dine partikolleger på Stortinget, med Nansen Fredssenter, og med andre konstruktive organisasjoner. Eneste navn som i øyeblikket faller i mine tanker er Jan Egeland og Johan Galtung.
Kommer det positivt resultat ut av samtalene synes det meg fornuftig å invitere både Assad, et par opprørsledere, Erdogan og om mulig også noen fra IS til å komme etter til Lillehammer. Putin og Trump kan fortelle dem det de er blitt enige om, og om mulig også at nasjonene som så langt har stått for militære ødeleggelser, forplikter seg til nødvendig humanitær bistand.  Da bør det ikke være umulig å få Assad, opprørslederne og kanskje også flere til å  enes om en felles grov utviklingsplan.
Jeg er i tvil om drøftingene bør være i regi av den norske regjering, av andre offentlige organer eller om f.eks. Fredssenteret som sådant bør stå bak, i så fall med støtte, godkjenning og finansiering fra staten. Kanskje har du synspunkter på dette, og om hvordan og i hvilken grad saken bør fremlegges eller drøftes med den iverksettende organisasjonen før den taes opp i Stortinget.
Jeg håper på ditt engasjement og din innsats videre i disse sakene og venter spent!
Bjørn

Nord-Korea – USA. En Farlig Konflikt. Hva bør vi gjøre?

Nedenfor gjengir jeg brevene som jeg sendte til Utenriksminister Børge Brende. Foreløpig har jeg dessverre ikke mottatt noen reaksjoner fra han. Det er tydelig at han trenger mer påtrykk. Nå håper jeg at du også kan hjelpe til å pushe på saken!:

Oslo, 1. mai 2017
Kjære Børge Brende!
Den 16. april sendte jeg deg en bønn om å invitere særlig de herrer Kim Jong-un fra Nord-Korea sammen med lederne for Kina, USA og Sør-Korea til en hyggelig sammenkomst i Norge. Jeg ble svært skuffet da jeg ikke merket noen reaksjon fra din side.
Som du sikkert har merket nå, virker ikke opprustning, trusler og sanksjoner dempende på konflikter, men tvert imot hissende.  Aggresjon demper ikke faren for krig, det øker den drastisk. Opprustning fører ikke til avskrekking for noen av partene. Aldri har noen av dem tenkt så mye på å angripe den annen part som etter den kalde skulder de har møtt. Du har nå erfart at det gjelder begge sider av konflikten, både Nord-Korea og USA.
Antakelig oppfattet du også at Pave Frans, vist på Kveldsnytt i NRK, lørdag den 29/4  kom med den samme appellen til Norge og til deg som jeg bad deg om tidligere; å gå inn som en megler og forsoner mellom partene. Du er kvalifisert. Jeg håper du vil være ditt ansvar bevisst. Jeg tror en utmerket måte å få resultater på, er nettopp å invitere til en vennskapelig, hyggelig, interessant og uformell samling slik jeg antydet for deg, der kameratslig samvær om norske naturverdier står i brennpunket, men slik lagt opp at de herrer får anledning til å bli kjent med hverandre og oppleve at alle er levende tenkende mennesker som det går an å snakke alvorlig og fornuftig med, også om viktige presserende saker.

Du vet også at Norge ennå er med i NATO, og kan bli tvunget til å sloss sammen med USA i en meningsløs krig som vil være totalt ødeleggende, også for vårt eget land og for kloden vår. (Det burde for øvrig nå være på høy tid å trekke oss fra krigerklubben.)
Jeg håper fortsatt at du vil gjøre noe konstruktivt. Nå har du sjansen, men det haster!
Nedenfor repeterer jeg for sikkerhetsskyld meldingen som jeg sendte deg sist:
——————————————————                                                                                              Oslo, 16.04.2017
Kjære Børge Brende!
Vi er alle svært lite begeistret for den opprustning og den krigerske innstilling vi synes å merke fra Kim Jong-un og hans folk i Nord-Korea. Situasjonen er farlig og risikoen for eskaleringer er stor.

Når situasjonen har blitt slik, er det helt åpenbart fordi han/de har følt seg både uønsket og truet. De  føler at de har få venner i denne verden, og at alle er imot dem. De militærøvelser etc. som USA og Sør-Korea har iverksatt i deres nærområder har naturligvis virket sterkt forverrende.
Det er uhyre viktig å reagere med besindighet og klokslap i denne situasjonen. Forhold som kan øke isolasjonen, forbitrelsen og engstelsen fra deres side, er naturligvis av det onde, og vil utvilsomt øke også deres opprustningsinnsats. Dette øker krigsfaren og utarmer befolkningen der.
Så er det uhyre viktig at ikke vi reagerer på samme måte! Det aller dummeste vi kan foreta oss i denne situasjonen er å rasle med sablene, sette opp flere stengsler og innføre flere restriksjoner. De trenger tvert imot å oppleve mer vennlighet, tillit og samarbeid om positive verdier.
Dette er egentlig elementær psykologi. Er du i tvil om det, bør du rådføre deg med erfarne psykologer.
Jeg ble svært skuffet og engstelig da jeg i går fikk høre at du nettopp tok til orde for flere sanksjoner. Jeg håper du heller vil snakke med andre vestlige ledere og opplyse dem om disse enkle sammenhengene og forsøk å få dem med å søke konstruktive løsninger.
For et par dager siden sendt jeg deg en melding der jeg foreslo deg å invitere Kim-Jong-un, gjerne sammen med lederne fra Sør-Korea, Kina, USA og Rusland til en hyggelig sammenkomst, gjerne noen interessante feriedager i Norge. Det har nettopp du en unik mulighet til! Jeg håper du fikk lest det? Du finner mer om saken på bloggen min, www.redde-verden.com.
Kan du få til en slik samling, får du en ypperlig mulighet til å være med å lette på spenningen og øke tilliten mellom herrene. Om du ikke lykkes, har du i alle fall gjort noe for å bedre situasjonen. Det har utvilsomt også verdi.
Får jeg positiv tilbakemelding om hva du vil foreta deg, vil jeg bli glad og behøver ikke gå videre med denne saken fra min side.
Hjertelig hilsen fra  Bjørn

De er begge mennesker, og oppfører seg ulikt i ulike situasjoner. De kan begge være i godt humør, og da går alt så mye bedre! Det bør slett ikke være umulig å få dem i godt humør sammen heller. Da tror jeg nok det vil være mye enklere å få dem til å samarbeide og treffe kloke avgjørelser sammen også!

 

Verden i dag – Ei kruttønne! Du kan gjøre noe med det!

Verden gispet! Kanskje var det Syrias offisielle styre med Assad i spissen som forleden gasset i hjel mange av sine egne, voksne og barn? Vi fikk se mange bilder!

Verden gispet igjen!  En rakett slo ned sentralt i Syrias offisielle militære hjerte.  Det var visst USA og Trump som stod bak. Vi fikk ikke se mange bilder.  Ei kjempebombe smalt i stakkars Afghanistan.

Verden skuttet litt på seg i frykt for videre eskaleringer.

Så kom Jens Stoltenberg raskt til USA. Han velsignet Trumps ”handelkraft”! Verden hadde allerede sovnet igjen! Verden gadd visst ikke fortelle verken Jens eller Donald at dette var livsfarlig.

Nord-Korea vil vise muskler og gjøre flere atomsprengninger. Trump vil vise at han er større og sterkere og prater om represalier. Verden gjemmer seg under dyna og lurer bare litt på om dette kan bli slutten for oss alle.

Er det noen i verden som kan tenke seg å våkne av dvalen? Er det noen som kan forsøke å få de herrer til å besinne seg? Er det noen som kan foreslå for Trump å invitere de herrer Kim Jong-un fra Nord-Korea, Hwang Kyo-ahn fra Sør-Korea og Xi  Jinping fra Kina, Vladmir Putin fra Rusland og kanskje også Porosjenko,  Assad og en IS-leder til en  hyggelig ferie sammen så  de kan bli bedre kjent med hverandre, prate sammen, bli litt bedre venner, og kanskje begynne å legge litt mer positive planer sammen?

Er det noen som kan prate litt fortrolig med Stoltenberg, få han til å innse, at det verden trenger er ikke mer mistro og våpen som han stadig oppildner til, men forståelse, toleranse og konstruktivt samarbeid, også med dem han egler imot.
Er det noen som kan forelå for han å invitere de samme herrer til hyggelig samvær ved lakseelva i Tana, torskefiske i Lofoten eller kanefart under nordlyset på vidda? Kanskje kunne det roe gemyttene litt for herrene, og få dem til å begynne å tenke litt mer konstruktivt på fredelig utvikling til glede for alle.

Vil ikke Jens slutte å egge til splid og strid, og for en gangs skyld forsøke å få NATO inn i ei mer positiv lei, hva da med Børge Brende? Han er da vel en lun og moderat mann som kunne være vertskap for herrene?

Jeg tror du er i en bedre posisjon enn meg til å trykke på for å snu trenden til noe positivt. Jeg håper på ditt initiativ! La oss få se frem mot en Påskemorgen!
Bjørn

 

 

Donald Trump.  Her ser han farlig ut, og han kan dessverre også være det. Men som vi vet, han kan også tverrvende på en 5-øring. Jeg føler meg trygg på at han vil gjøre det i et hyggelig lag.
Nord-Koreas Kim Jong-un kan også more seg! Det vil han nok utvilsomt gjøre etter hvert også blant disse herrene.

 

Hwang Kyo-ahn fra Sør-Korea ulastelig kledd og i godt humør. Jeg tror ikke han vil være den verste å overtale til noe positivt. Kilde: www.koogle.tv.
Xi  Jinping fra Kina applauderer her lykkelig. Hvorfor i all verden skulle han ikke også gjøre det om disse herrene  kommer til noe fornuftig sammen. (Sakset fra Business Today,. India.)

 

Vladmir Putin kan lytte. Jeg tror kan kan lytte  i en forsamling som dette og komme med positive innspill. Her fra Daily Express.
Ukrainas Petro Porosjenko liker nok å dosere.  Her ville han vel innta en litt mer beskjeden posisjon. Kide: Avisen Dagen.

Bashar al Assad fra Syria bedyrer her sin uskyld. Men jeg tror nok at også han kan bli mer konstruktiv. Dette fra NRKs  Urix på nettet.
Abu Bakr al-Baghdadi. En av de store IS-lederne som her i en videotale oppfordrer til terror. Kanskje ville han ikke holde samme talen men kunne diskutere litt mer sindig om han ble invitert med på tur med de andre gutta? Foto AFP sakset fra VG.

La oss klage til russerne når de har gjort noe galt, men dropp det når galskapen er mest på vår egen side!

PST-sjef Benedicte Bjørnland, la forrige uke frem sin årlige rapport fra Politiets Sikkerhetstjeneste. Der proklamerer hun at ”Russland har intensjon og evne til å gjøre stor skade på Norge og norske interesser.” Denne uhyre drøye påstanden ble kringkastet av NRK over hele landet. Maken til provoserende uttalelse skal en lete lenge etter. Dette bygger hun på at PST har funnet ut at en eller annen, kanskje gruppen APT29 i Russland, har sendt e-poster med skadelig og ødeleggende vedlegg til 9, mer eller mindre offisielle epost-konti  i Norge.
Samtidig vet hun, utvilsomt like godt som meg, at Norge gjennom tidene har drevet spionasje mot Russland, og har bl.a. helt siden 50-årene hatt en stor lyttestasjon i Vadsø, i 2016 også forsterket med nytt etterretningsskip,  Marjata.

Børge Brende finner det usaklig og urimelig av Rusland å ikke gi visum til et par norske politikere, og refset ambassadøren. Kanskje glemte han at Norge for litt siden innførte skadelige handelsrestriksjoner mot Rusland og innførte forbud for en rekke russiske offisielle mot å reise til Vesten.  Kanskje kunne noen nå heller ta initiativ til å få opphevet restriksjonene som har bestått i 2½ år? Det ville lette situasjonen heller enn å forverre den!   Restriksjonene kan jo gjerne bestå hva gjelder militært materiell – som vi for øvrig burde holde oss for gode til å produsere!

Det snakkes hele tiden om russisk aggresjon, annektering av Krim og oppstand i Øst-Ukraina. Vi stasjonerer amerikanske soldater og våpen på Værnes, det plasseres store militærstyrker langs hele den europeiske grensa mot Russland, og Jensemann farer rundt og oppildner til drastisk økning av krigspotensialet i NATO-landene. 2 % er målet, ikke av Statsbudsjettet, men av Nasjonalbudsjettet. Det tilsvarer  hele 8 % av statsbudsjettet! Kombinert med den retorikken som nå føres, er det naturligvis svært skremmende for russerne!

Påskuddene om at alt dette er nødvendig på grunn av Russisk aggresjon, vet vi alle, når vi tenker oss om, er fullstendig feil. Da Ukraina ble sugd over fra øst til vest, ville ikke befolkningen på Krim, i Donetsk og Luhansk være med på lasset. På Krim hadde de en overbevisende folkeavstemning med over 96 % tilslutning. (Bør ikke det kunne kalles demokrati?). I Øst-Ukraina rakk ikke Porosjenko å få avstemningen gjennomført. John Kerry kom farende neste dag og forpurret den: Hele Ukraina skulle bli vestlig om de ønsket det eller ei!
Vi som skal være så demokratiske burde nå heller ta initiativ til at det kan bli gjennomført folkeavstemning i Øst-Ukraina om deres konstitusjonelle tilhørighet. Det tror jeg vil glede mr. Putin også!

Nå ønskes det også, at vi i tillegg til de meningsløse jagerflyene, skal søle bort ytterligere 30 milliarder på ubåter. Igjen skal vi øke våre trusler overfor Russland. Igjen skal vi skape unødvendig frykt. Igjen skal vi provosere. Igjen skal vi tirre Russerne og skape ondt blod, helt unødvendig! Vi bør snart bli oppmerksom på at det er opprustning og provokasjoner som dette som skaper frykt og motreaksjoner. Det er slett ikke mangel på våpen som øker krigsfaren, men våre egne handlinger! Jeg vet ikke hvor lenge russerne vil vise overbærenhet med krigshissingen vår. Hva tror du?

Dette var vel noe om splinten i vår brors øye – og bjelken i vårt eget?
Kan noen gjøre noe for å få slutt på denne galskapen?
Bjørn

Skal vi la Amerikanerne styre landet vårt?

Amerikanerne vil utvide sine mange baser i utlandet til nå også å innbefatte Norge! De ønsker, klokelig nok, ikke å ha sine krigsbaser stasjonert i USA, men heller spredd rundt i resten av verden, mange så nært som mulig opp mot den Russiske grense. Utvilsomt, de foretrekker langt heller angrep mot sine baser i utlandet enn å få atomvåpen og annet svineri ned over sine egne hoder i hjertet av USA.

Det norske forsvaret later til helt å ville innordne seg under dette. De har nå begynt å forberede seg, ved å skape plass til permanent stasjonering av 300 rullerende amerikanske kampsoldater på Værnes. Allerede for et par år siden kom det en skipslast med aggressivt krigsmateriell dit.

Naturligvis er alt dette stikk i strid med Norges betingelser for NATO-medlemskap. Det har hele tiden vært en forutsetning at vi ikke skal ha fremmede baser, krigsmateriell eller atomvåpen på norsk jord. Dette har stått fast siden starten i 1949.

Opptrappingen på Værnes er naturligvis en voldsom provokasjon overfor Russland. Det har Russerne allerede presisert.  De har antydet at det kan gi grunnlag for ny utplassering av atomvåpen. På basis av USA’s og NATO’s  nye opprustning i Ukraina og langs grensa mot Russland i Øst-Europa, påstås det at de har plassert raketter som kan bære atomvåpen  i Kaliningrad.

I sin naivitet uttrykker Forsvarsministeren vår og Forsvarsdepartementet at den voldsomme opprustningen vi er med på, er ment å skulle avskrekke Russerne. Naturligvis virker det, som jeg alltid har sagt, stikk motsatt.  Jo mer vi ruster opp, dess mer frykt skaper det, og dess mer mottiltak føler Russerne at de må gjøre. Jeg håper at dette omsider begynner å bli klart for de fleste av oss!

Heldigvis er jeg langt ifra alene om å se denne sammenhengen.  Ledere innen forsvaret, Norsk Utenrikspolitisk  Institutt, Dagbladet  og Fredsrådet har rykket ut med de samme synspunktene. Det har både SV, Senterpartiet, Venstre og også Fremskrittpartiet gjort. De eneste som later til å ville la Amerikanerne få herse med oss som de ønsker, er Høyre og Arbeiderpartiet. De ser ikke noen problemer med verken opprustningen eller vår underkastelse. De ser visst heller ikke den labile situasjonen i USA som noen fare.  At Amerikanerne, nå eller når som helst, kan risikere å velge en ubesindig president, later ikke til å bekymre dem.  Merkelig er det likevel at vi ikke har hørt noe fra De Grønne som later til å være mer opptatt av sykkelstier og bensinavgifter enn mer alvorlige miljøtrusler.

Her trengs det utvilsomt et folkeopprør. Men dessverre, det norske folk er for tiden mest opptatt av hva ei jente har smurt på truten sin.
Bjørn

Vil våre Provokasjoner føre til Kald Krig?

Rune Andersen fra Antidoping Norge er stolt av seg selv fordi han kompromissløst får jaget de russiske friidrettsutøverne ut av OL etter dopingskandaler. Snart ingen nasjoner har kunnet se seg fri for doping! Hvorfor sile ut Russland? Hva om de heller hadde stengt ut alle som bevislig har dopet seg hva enten de er russere, kenyanere, norske eller fra USA?
Franskmennene sanksjonerte mot russiske pøbler på fotballarenaene under EM. Var ikke de først blitt tirret opp av likeså drøy engelsk pøbel? Englenderne fikk ingen sanksjoner mot seg.
Erna begrunner det med ”stadig mer uforutsigbare naboer i øst”, og vil ruste opp med ubåter og annen livsfarlig faenskap i nordområdene. Meg bekjent har ikke russerne vært uhøviske eller truende mot oss på noen som helst måte.
Alle våre reportere har konsekvent lært å snakke om russisk annektering av Krim. I virkeligheten vet vi godt at Russerne hadde overlatt Krim til tilhørende Ukraina, men nødig ville miste fotfestet da Ukraina ville bli vestlig. Der var da også en demokratisk folkeavstemning. Over 96% ville beholde tilslutningen til Russland. Alle var fornøyde! Hvorfor da koke så mye vond suppe på dette og lage meningsløse sanksjoner mot Russland?
De Ukrainske østlige provinsene Donetsk og Luhansk ville beholde sine tette bånd til Russland. De utgjør 9% av arealet, 16 % av befolkningen og har ca 60 % russere. Da Poroshenko ble president lovet han dem folkeavstemning. Så kom USA’s Dick Cheney farende, og neste dag var folkeavstemningen glemt! Hvorfor i all verden tvinge disse provinsene inn under vestens paraply når de absolutt ikke vil? Er det god demokratisk skikk? Hvorfor pøse inn våpen og penger for å tvinge dem?
Nei Putin likte bestemt ikke dette, men på tross av at han må ha blitt mektig provosert, tror jeg vi kan være glad at han har holdt seg noenlunde i skinnet!
Russerne har bombet i Syria. Det var en skandale. Men tenker en over at NATO og Norge helt siden starten der, både har ildnet rebellene til strid og vært med å krige, er vi sannelig ikke bedre! Vi har virkelig vært med å ødelegge landet!
Så kommer marionetten Stoltenberg og proklamerer at NATO vil utplassere våpen og krigere langs den russiske grensen. Har de gått fullstendig fra vettet? Begriper de overhodet ikke at det vil være en fryktelig økning av provokasjonene? Tror de virkelig at det vil avskrekke russerne fra å ta til motmæle?
Skal tro om ikke provokasjonene etter hvert har blitt så grove at russerne virkelig vil føle seg tvunget til også å starte opprustning? Jo visst , NATO kan skape skrekk, men slett ikke avskrekking! Ikke vent at russerne skal sitte rolig og se på sånt! Normal reaksjon er dessverre å svare med samme mynt, og før vi vet ord av det er vi midt i et våpenkappløp og en ny forferdelig kald krig startet av NATO.
Bjørn

Fare for økt sabelrasling og spenning i nord

Nei, der er slett ikke noen spenninger i nord nå, men som vi vet, da vestmaktene annekterte/tok over roret i Ukraina, og Krim og østprovinsene ikke gjerne ville følge på lasset, så ble det gnisninger.

Så har NATO og vår egen forsvarsminister, av en eller annen merkelig grunn, funnet ut at de skal begynne å frykte represalier fra russerne  i nordområdene. Selvfølgelig er det en latterlig tro eller innstilling, russerne har ingen interesse eller nytte av å øke sin innflytelse eller styring der. Sånn sett kan man naturligvis da si, at om NATO vil leke krig for seg selv i havet, og ødsle bort verdier, så sjenerer det neppe noen.

Men allikevel, jo! Begynner NATO med noen slags ytterligere maktdemonstrasjon, kan russerne naturligvis føle seg provosert, se det som en trussel, og svare med også å øke sin krigsberedskap tilsvarende den primitive NATO ideen. Dermed er du tilbake til tankegangen fra den kalde krigen med meningsløs og livsfarlig kapprusting.

NATO sier at hensikten med opprustningen skal være å avskrekke russerne fra å finne på noe.  Å avskrekke?  Hva i all verden for tankegang er det? Hvor har NATO-krigerne vært i psykologitimene? Skrekk ja, men avskrekking? De kan vel ikke for ramme alvor tro at sabelrasling fører til noe som helst annet enn påskrekking.  Slik reagerer de da alltid selv også! Hvis de følger seg truet svarer de da slett ikke med å sitte med hendelen i fanget og smile pent. Tvert imot da ruster de selv. Hvordan kan de da tro at russerne vil reagere stikk motsatt?

Nå oppfører NATO seg så barnslig, aggressivt og farlig, at det vel er på høy tid å trekke oss fra den truende krigerklubben NATO. Vi bør absolutt holde oss unna aggresjon så vi kan leve trygt.
Bjørn

 

Ja, sånn kan det også sees med våre farlige med NATO-øyne: