Kategori: Etikk

Hvordan bør vi reagere på problemene mellom Israel og Hamas? Noen nye tanker:

Det var søndag 8. oktober 2023. Jeg skrev dette:
Verden er i sjokk! Fra Gaza har HAMAS angrepet Israel på det groveste! De har sendt flere tusen ødeleggende granater! De har drept mange hundre, såret mange tusen og tatt mange fanger eller gisler, også sivile.

Fordømmelsen av angrepene er nærmest unison. Det ser vi alltid i slike tilfeller, både ved krig og ved enkeltstående terrorangrep. Fordømmelse er fornuftig! Oftest skjer angrepene fordi ofrene tidligere har oppført seg dårlig overfor angriperne. Så også i dette tilfelle.
Uansett årsak, bør vi forsøke å få gjerningsmennene til å forstå at slike angrep virker mot sin hensikt! Ofrene, uansett tidligere oppførsel, får både vår medynk og sympati!

Angrepene fører ikke til ettertanke eller anger for tidligere oppførsel fra de angrepne. De skaper ikke forbedring. Nei, tvert imot!: Hat og gjengjeldelseslyst øker dramatisk! De forverrer situasjonen! Vi bør bestemt kunne konkludere: Voldelige angrep og hevnaksjoner og lønner seg ikke! De virker alltid mot sin hensikt!

Netanyahu og folket hans har vel alltid hatt en alt for hård hånd overfor den opprinnelige befolkningen i områdene de har fått herredømme over. I dette tilfelle svarte han også temmelig kontant: ”Her skal det bli svære hevnaksjoner. Gaza-området skal få voldsom gjengjeldelse”! Det virket på meg som at han hadde problemer med å uttale seg kraftig nok i sine hat- og hevntanker. Det var så inderlig langt ifra den ettertanke og oppførselsforbedring som angriperne vel hadde håpet på. Tanker om tidligere oppførsel og mulighet for forsoning og forbedring hadde nok sjelden vært fjernere!

Selv her hos oss, hvor vi har et litt blandet syn på Israelernes oppførsel overfor Palestinerne, har vi i denne sammenheng bare vist medynk med Israelerne. Vi har slett ikke i denne forbindelse reflektert over hvordan vi burde oppfordre dem til en mer human innstilling og oppførsel overfor Palestinerne. Nei, det har tvert imot vært poengtert at ”alle har rett til å forsvare seg”, underforstått: Gå nå til kraftige motangrep med mer våpen, drap og ødeleggelser! Vi bør naturligvis vite at slik oppførsel ikke fører noe godt med seg. Det fører bare til meningsløse eskaleringer med hat, drap og ødeleggelser på begge sider av konflikten.

Selv vår nåværende formann i forsvarskomiteen, høyrepolitikeren Ine Eriksen Søreide poengterte nå så kraftig hun kunne orke: ”Det er ingen tvil! Her må det svares kraftfullt militært”! Heller enn å forsøke å roe gemyttene, få partene til å vurdere hvordan de kan dempe ned situasjonen, har vi oppfordret til gjengjeldelse og vold. Vi kunne jo ha bedt dem spørre seg selv: Hva har de gjort galt som har oppildnet et sånt hat at de ble angrepet på måten de ble? Vi kunne ha oppfordret dem til å forsøke å finne løsning på problemene: Hva kan de gjøre for å bli venner og samarbeidspartnere? Hva kan de gjøre for å bli til glede for hverandre? Hvorfor i all verden har ikke vi, som står på såpass avstand fra saken, heller forsøkt å plante slike tanker i partene?

Nå er jeg redd vi må kunne spørre oss selv: Er ikke vi også del av årsaken til konfliktenes eksistens og økning? Har vi nå vært med å legge grunnlag for en langvarig krig i midtøsten, eller???
Bjørn

—————————————

I dag er det 27. oktober. Det er gått nesten 3 uker siden jeg skrev innlegget ovenfor.
Sannelig har det vist seg at jeg fikk rett: Angrepene førte ikke til noen som helst slags forbedring, men til enorme gjengjeldelser: Hatet i Israel har vokst enormt. Netanyahu og folket hans er blitt desperate. Store deler av Gaza er allerede rasert, boligkomplekser er lagt i grus, folket er jaget på flukt, vann, mat, strøm og brennstoff til befolkningen er er blitt hindret, tusener i Gaza er blitt lemlestet og drept. Rakettene fra Hamas har også fortsatt. Det har blitt en katastrofal ulykke for alle. Jeg tror vel at både Hamas og befolkningen begynner å se hvilken enorm feil angrepene deres har utviklet seg til, og enda venter vi på den virkelig store invasjonen fra Israels side. Israelerne også vil nok mer og mer få erfare hvilken enorm tabbe de har inngitt seg på ved å mangedoble sine gjengjeldelser. Vi er også livredde for at andre skal kaste seg inn i kampene og gjøre ragnarokket ende mange ganger verre for alle parter.

Allikevel hører vi stadig her hjemme: Israel har rett å forsvare seg, de må bare ikke stenge av forsyningene, de må slippe til noen lastebiler med hjelp og de må utsette hevnaksjonene sine litt. Er vi virkelig blitt så likegyldige?

Kunne vi ikke heller klare å innprente dem at dette er det glade vanvidd, for Gaza, for Israel, for Midtøsten og for resten av verden? Kunne vi ikke heller få dem til å forstå at det som må til er øyeblikkelig stans i all aggresjon, at de må begynne å snakke ordentlig sammen, å søke konstruktive løsninger? Kan vi ikke i det minste presse på for å få dem til å begynne å samarbeide og stanse alt hat og alle kamphandlinger? Selv om de alle nå oppfører seg som udyr er de tross alt mennesker på begge sider. Nei, det er ikke lett, men vi må ikke gi opp!! Vi må prøve å få dem til å snakke sammen heller enn å ruinere hverandre. Der er, om vi bare kan få dem til å se det, muligheter for et lykkelig liv på tross av ulike interesser, tro og innstilling.
Har ikke vi alle litt skyld i at vi ikke forsøker å roe gemyttene og hjelpe til med litt optimisme, samarbeid og utesking av mulighetene for fredelig og konstruktivt samarbeid heller enn hat og bestialitet?
Bjørn

Kommunevalget: Demokrati eller klassekamp?

Idealisme: Å gå inn for det som er rettferdig, det du tror på, det som tjener verdens utvikling, det som skaper konstruktivt samarbeid, avspenning  og en lykkeligere verden, det som gagner vår nedslitte natur.  Er det det det gjelder i valgkampen og i våre politiske avgjørelser. Eller?

Våre største, våre to hovedsaklige  motstridene partier gjennom tidene, Arbeiderpartiet og Høyre. Hva representerer de? Helt åpenbart: Det er ikke reell idealisme. Det er ikke spørsmålet om hva som gavner verdens utvikling og samarbeidet på jorda. Det er tvert imot spørsmålet: Hva gagner meg best. Hva tjener jeg mest på?

Høyre: Hvordan reduserer jeg min skatt? Hvordan kan jeg øke mitt eget albuerom. Hvordan kan vi gjøre det som jeg tjener mest på, Det som gagner min økonomi best? Alt det andre og verdens generelle utvikling gir jeg egentlig som høyremann pent blaffen i! Bedriften min må få tjene mer penger!!

Arbeiderpartiet:  Vi hører til arbeiderklassen. Vi er utnyttet av bedriftene. Nå må vi sørge for å få en større del av kaka. Vi vil ikke være bare et kveg som skal slite for andre og bli skaltet og valtet med. Vi er underbetalte. De rike må betale mer skatt, det tjener oss! Vi må gå til streik for å tvinge frem en større andel av kaka til oss!
Nå er vi kommet litt i problemer: Folk er blitt rikere. Det er blitt flere kapitalister. Arbeiderklassen har skrumpet inn i antall og oppslutning. Maskinene har overtatt mye av jobben vår. Vi er blitt for få. Derfor taper vi stadig andel. Vi blir stadig  færre og færre.  Mange syter over ledelsen vår, De er for lite styringsdyktige, har for lite karisma. Nei, det er feil! Det er et villspor. Arbeiderpartiet krymper stadig fordi vi er færre og færre som tilhører den underdanige arbeiderklassen!

Senterpartiet eller Bondepartiet er  vel det eneste som fremmer saken for en enkelt, men kanskje den viktigste yrkesgruppen: Jordbruket!

Ja, selvfølgelig, der er fløypartier: Fremskrittspartiet som mye består av ultrarike: De går lengre enn Høyre i kravet om egen frihet.  SV og Rødt på den motsatte siden, er i ytterkant av Arbeiderpartiet. De består mye av dårligere betalte arbeidere, med svakere posisjoner i samfunnet.
Venstre er vel kanskje funksjonærpartiet. De som ligger sånn litt midt mellom ytterfløyene i sin klassekamp.

Men hva så med Idealistene i samfunnet? De som ikke bare vil mele sin egen kake, men går inn for en bedre verden? De som i mindre grad fremmer sin egen posisjon. Da sitter vi igjen med to ganske marginale partier: Kristelig Folkeparti som vel vil at Gud eller de kristne idealene skal  regjere mest mulig og Miljøpartiet de grønne som faktisk i utgangspunktet ser med bekymring på naturens utvikling eller fallitt.

Skal vi kalle dette demokrati? Er ikke maktkamp en riktigere betegnelse?  Er det rart at sivilisasjonen og naturen står i fare når vi nesten utelukkende er interessert i vår egen posisjon, når det hele stort sett dreier seg om å karre til seg mest mulig? Vi trenger systemforandring! Har du konstruktive forslag?

Bjørn

Koranbrenning! Hva tenker du om det?

Ytringsfrihet! Det må vi da absolutt hegne om! Vi kan være uhyre glade vi kan få lov å uttrykke hva vi mener her i Norden.
I strenge regimer kan folk både bli fengslet og drept når de sier hva de mener. Ofte rammer det folk som ser at samfunnet er på fullstendig feil vei.  Kloke irettesettende ytringer kunne hjelpe samfunnet inn i mer fornuftige spor.  Det kan gjelde både moral, korrupsjon, undertrykking, religion, styresett, og krig. Jeg vil ikke nevne noe eksempel, men du kjenner sikkert mange selv.  Både her og der er vi dessverre ofte så innsauset med feiloppfatninger at vi ikke merker det selv, men tror på dem!

Da er ytringsfriheten er svært viktig både overfor hverandre og overfor våre myndigheter. Vanetanker, propaganda, bevisst inndoktrinering av feiloppfatning nyttes  dessverre mange ganger helt bevisst for å styre oss til både gale og ukloke tanker og handlinger. Det er dessverre også bakgrunn og årsak til alvorlige konflikter og kriger, antakelig de fleste av dem!
Jeg skrev en gang en bok om kreativ problemløsning. Verdianalyse het den, og handlet om hvordan vi kan bruke den frie tanke til å forbedre dårlige løsninger, løsninger som ofte blir aksepterte med selvfølgelighet. Informasjonsinnhenting,  vanetanker, ideutvikling  og resultatanalyse  var sentrale elementer. (Er du interessert har jeg ennå noen eksemplar av boka!)

Men så kommer spørsmålet: Hvordan skal vi ytre oss? Hvordan skal vi si hva vi mener? Naturligvis, skal vi komme noen vei med tankene våre må vi fremme dem på en måte at de blir forstått. Helst må vi også kunne analysere situasjonen, forklare hva som er galt med den, hva vi bør sette i stedet og hvordan! Hatefull svartmaling, vold og tvang virker bare negativt.

Alle husker vi massakrene på Utøya. Det var meningsløse angrep fordi gjerningsmannen brukte makt i stedet for vett og saklige argumenter.  Hva ble resultatet?:  Aldri har vel noen oppfattet et budskap så negativt som da! Alle slo vi ring om de som ble angrepet. Ofrene  fikk naturligvis langt mer sympati og medfølelse, også med sine politiske oppfatninger enn de ellers ville ha fått! Selv FRP’s leder Siv Jensen gikk da i kompaniskap med arbeiderbevegelsen. Hatefulle handlinger og ytringer virker konsekvent mot sin hensikt! Det bør vi nå snart ha lært!

Slik virker også koranbrenning! Ødelegger du koranen fordi du vil angripe den muslimske religion så virker også det stikk motsatt. Ønsker du å endre vår oppfatning, hva enn det gjelder, bør du gjøre det med kjærlighet, og drøfte forholdene med oss på et opplysende og saklig grunnlag, og la oss forstå saken og dens konsekvenser med fordeler og ulemper.
Jeg vet ikke hvor mye de som brenner koranen kjenner til religionen med hensikter, forskrifter, krav og mål.  Med det er der vi må begynne med opplysning og analyse, uansett hva det dreier seg om.

Ytringsfrihet er viktig, men vil du oppnå noe med dine ytringer så vær saklig og konstruktiv, og skap gjerne en debatt.
Meningsløse men forsåvidt lovlige handlinger trenger ingen å innvilge spesiell tillatelse til. La folk behandle eiendelene sin som de ønsker, det har de lov til, men å gi sånt noen som helst oppmerksomhet er unødvendig og uklokt! Slike handlinger skaper bare vonde følelser og de virker naturligvis stikk mot sin hensikt! Kunne vi alle forstå det ville det bli slutten på terror!
Bjørn

 

Betyr språket vårt noe for oppfatningen vår og for Verdensfreden?

Bruken av visse tendensiøse ord tror jeg betyr alt for mye for folks alminnelige oppfatning.
Jeg tenker særlig på krisen i Ukraina der  ordene annektering og opprørere konsekvent, og sikkert bevisst, kanskje anbefalt, benyttes for å svartmale russernes involvering.
I Leksikonet står det: «Å annektere betyr å overta et område, erobre det og erklære det for sitt.»
Vi har hørt det helt konsekvent: «Russlands annektering av Krim».
Men vi har aldri hørt: «Vestens annektering av Ukraina».
Begge tilfellene hadde like mye eller like lite av annektering i seg. Ingen av dem involverte erobring.  Begge steder, kanskje særlig på Krim var det snakk om frie valg.
Nå er det blitt snakk om «opprørere» og «opprørsstyrker» i Øst-Ukraina, selv om de utvilsomt representerer over 90% av befolkningen der.  Her hjemme under krigen snakket vi om folk i en lignende situasjon som  hjemmestyrker eller «frigjøringshelter» .
Kanskje bør vi snakke om propaganda og et språk som lurer oss til å ta side i en konflikt? Dette er farlig! Hva bør vi gjøre med det? Tenk om vi kunne tenke fritt og selvstendig.
Bjørn

Gratulerer Jonas! Kondolerer Jens!

Nei Jonas, vi er ikke sikre, verken du eller jeg, på at vi straks ser store frukter av Talibanbesøket. Jeg kan ikke garantere verken at jenteskolene blir prioritert, eller at alle kan mettes.
Likevel tror jeg at det var klokt å stille opp både med invitasjon og privatfly! Vi kan ikke vente alt av folk som har en tvilsom fortid, som vi har kriget mot i 20 år, og som fortsatt føler seg forhatt av de fleste. Allikevel: Taliban var både glade for invitasjonen og faktisk svært samarbeidsvillige. Der er et håp!

Osama Bin Laden var lei Amerikansk imperialisme og arrangerte den voldsomme flystyrten mot World Trade Center i New York  i 2001. Da erklærte president Bush krig mot terrorisme.  Han skulle ikke få terrorister til å forstå at terrorisme virker mot sin hensikt. Nei, han var bare hevngjerrig og ville ha virkelig krig med ødeleggende våpen. Utrolig nok fikk han  med seg både NATO og Norge i krigen. Der var  9200 norske soldater.  De slåss både mot Irak, Pakistan, Jemen, Somalia og Syria. 800 000 ble drept,  175 000 av dem  i Afghanistan. Nei, ikke alle var Afghanere, 10  av de drepte var norske, + en journalist på et hotell.  Utenriksminister Jonas Gahr Støre var der også. Var han et mål for angrepet? Så er det da uhyre positivt å erfare at nettopp han tok initiativet til den forbrødring vi nå har erfart. Hvordan ville du ha reagert om noen ville drepe deg?

Krigen i Afghanistan varte i 20 år. Det er ganske merkelig  at verken USA, NATO eller Norge forstod at all denne slossingen ikke kunne løse noen problemer? Selvfølgelig; krigen bare økte grusomhetene, forbitrelsen, hatet  og gjengjeldelsene. Burde ikke det forlengst ha gått opp for oss alle? Det finnes  bare en løsning: Samtaler, forståelse medfølelse, samarbeid og hjelp. Tenk hvor mye elendighet som kunne vært spart om det hadde gått opp for oss for 20 år siden!

Nå håper jeg inderlig det er det som er blitt klart for Jonas Gahr Støre: At forsøker vi å forstå Taliban og deres problemer og vanstyre, så vil de høre på oss. Det har vi da nettopp nå faktisk opplevd! På tross av all skade krigen har forårsaket, var de glade for turen de fikk. De lyttet og lovde! Nei, det er i overkant å vente at de skal legge bort alle sine negative ideer over natta. Jeg tror likevel at viljen de viste var ærlig nok – i alle fall der og da! Det skal litt mer enn en flytur og en positiv mottakelse til for å snu om hodene på et folk, særlig når religion er blandet inn. Holder vi ut, vil vi etter hvert se positive resultater. Sakte vil de forstå mer av både menneskeverd, utvikling, og at det lønner seg å få jentene med i arbeidet. De trenger ikke verken  slakt eller pekefinger, men hjelp og støtte. Vi kan ikke bare sitte på gjerdet, være vrange og vise forakt. Vi må samarbeide og hjelpe til: Det krever anerkjennelse fra vår side, men gjerne med betingelser. De har 100 milliarder kroner på bok i USA. Det må frigis.  Men da bør vi også hjelpe til å styre forbruket til fornuftig nytte og utvikling i samfunnet. Da vil jentene også bli en  viktig ressurs. En invitasjon og en flytur er ikke nok. La oss bruke kløkt og fortsette samarbeidet, så vil vi etter hvert se store resultater!!

Takk Jonas! Stå på! Dette kan gå godt (Jeg har også fått erfare at hjelp til utvikling nytter!)

Jeg beklager å måtte si det Jens: Du har ikke vært like heldig med dine initiativ som Jonas!Jonas satset på samarbeid. Du har nå satset på grove kompromissløse trusler. Da møter vi som du nok nå har erfart, bare motstand, bitterhet og ytterligere innbitthet og negative tiltak!
Putin vartet opp med storstilt opprustning på grensa mot Ukraina. Hvorfor gjorde han det? Du vet det utmerket godt om du tenker deg om. Han er redd! Han er meget engstelig for hva Ukraina og NATO kan finne på. Opprustningen var neppe det klokeste han kunne finne på, men sånn går det ofte med folk som føler seg trykket opp i et hjørne.

Tenk over det: Det er vel ikke så rart at han blir engstelig? Da Porosjenko stilte til valg i 2014 lovet han folkeavstemning i Luhansk og Donetsk  slik at de kunne velge den side de ønsket, Øst eller Vest. Situasjonen var en helt annen enn i storparten av landet. De følte seg som Russere, og ville fortsette med sin fremtidige tilknytning også mot øst. Det gikk da  godt på Krim, de følte det også slik. Der hadde de folkeavstemning. Der fikk demokratiet seire. De fikk  tilbake sin tilknytning til Russland, alle var glade. Det ble ikke spilt en bloddråpe!
Putin hadde da også lovet å holde sin vernende hånd over Øst-Ukraina. Han føler seg naturligvis i en voldsom knipe. Nå har de sloss for sin uavhengighet fra Ukraina i 8 år, 14 000 er drept, områdene er ødelagte og folk er fortvilte både i øst og vest!
Jeg er dessverre  redd det er vår skyld: Da Ukraina, etter mange fagre løfter og store pengesummer (også fra Norge), knyttet seg opp mot vest, var det også gjort klinkende klart at Ukraina ikke skulle bli tatt opp i NATO. De skulle få fortsette som en demilitarisert buffersone mellom øst og vest.  Men nå truer du med det motsatte! Du er vel også medskyldig i at flere land i Vest-Europa sender våpen til områdene nært Russland. Nei, nei, nei! Det er ikke rart at Putin blir mer og mer engstelig!

Ennå er det ikke for sent. Ennå kan du be om folkeavstemning i Øst-Ukraina. Ennå kan du vedgå at Ukraina ikke bør innlemmes i NATO. Ennå kan du begynne å snakke konstruktivt med Putin. Ennå kan dere sammen utmerket godt finne ut at samarbeid er så mye bedre for alle på alle måter enn slike steile og avvisende trusler som du har prestert. Om USA da  vil kaster deg ut av NATO, betyr vel lite nå?

Du har ennå sjansen til å bli en hedersmann. Du har faktisk ennå sjansen til å redde verden!
Bjørn

 

 

Er Trine på ville veier?

Om Trines betingelser for en frihandelsavtale med Kina.

Det er bra at noen har omsorg for hvordan folk har det også i fremmede land.  Det er bra hvis Trine Skei Grande har omsorg for kinesere. Men så er spørsmålet; er hun den som best vet hva som er best for  dem og for landet deres? Eller kan det hende at de har bedre oversikt selv? Så er også spørsmålet, har hun oversikt over hvordan vi kan gjøre det godt for dem?

Kunne det kanskje hende at det å stille krav om at våre betingelser skal gjelde også for dem, for at vi skal  inngå sunne avtaler med dem, kanskje ikke er måten å påvirke dem på? Burde vi kanskje også være litt mindre skråsikre på at det beste for dem, er å innrette seg slik som oss? Jeg tror at litt mer ydmykhet ovenfor hvordan de tenker og oppfører seg kanskje ikke ville være så dumt.

Litt psykologi i internasjonale forhold er heller ikke alltid så dumt. Hva virker best? Er det å stille betingelser om at de må være som oss for å kunne leke sammen?  Eller er det  bedre å utvikle litt god fortrolighet i leken , drøfte våre problemer og erfaringer sammen, vise hverandre hvordan vi har det, og lære litt av hverandre?

Kanskje har kineserne noe å lære av oss, men det må de nesten få finne ut av selv i den positive leken med oss. Det er vel heller ikke utenkelig at vi har noe å lære av dem? Men sånt lærer en ikke ved å stille ultimate krav, men ved positivt samarbeid!

Har vi allerede glemt hvor galt det gikk da vi brukte fredsprisen til å demonstrere hvor mye prektigere vi er?

Kan vi ellers være så sikre på at vi i alle spørsmål steller oss så mye bedre enn dem?  De løste sitt koronaproblem antakelig bedre enn oss, og så sendte de betingelsesløs hjelp i saken til flere europeiske land. De overtok Volvo og styrte bedriften bedre enn svenskene selv. De  har hevet levestandarden for folket sitt kanskje mer enn noen  andre is senere tid, og folk klager mindre enn før. Kineserne kommer også til Norge og er hyggelig og lærenemme turister. De har fått bukt med den katastrofale økningen i folketallet. Det har ikke vi. De lever stort sett i fred med verden rundt seg  uten å hisse til splid, mens vi lager provoserende militærøvelser og innfører sanksjoner. Vi maser til og med om økning i forsvarsbudsjettene! Jeg håper inderlig at vi ikke provoserer dem til det samme. Ja, det var det dette med splinten i vår brors øye og bjelken i vårt eget.

Jo selvfølgelig kan det likevel hende at de kan lære noe av oss, og som sagt kan vi kanskje få til noe av det hvis vi kan leke hyggelig og fortrolig sammen.  Vær så snill Trine, se din begrensning og prøv å forstå også litt elementær psykologi. Samhandling og tillit er en fin plattform for vennskap, fred, gjensidig hjelp og  forståelse. Trump-metoden er ikke alltid den beste!
Bjørn

Eggdonasjon = Barneproduksjon

Jeg bodde i Kenya på 70-tallet. Der vokste landets viktigste matingrediens, hvit mais. En gang kom et stort skip med nødproviant fra USA. Det var gul mais. Kvinnene ble nektet å spise den. Gubbene sa at fargen skyltes befruktningshindrende middel.   Befolkningsøkningen var da på 3,3 % årlig. Da bodde der 17 millioner mennesker. Nå 50 år senere bor der 52 millioner, over 3 ganger så mange! De mente, ( i likhet med Erna!),  at barneavlen var viktig for å for å sikre sin alderdom(!!!). Jeg jobbet med bedriftsutvikling der i 10 år, og var veldig stolt da jeg skapte 2000 arbeidsplasser. Nå svarer det til vel en promille av den årlige befolkningsøkningen. Litt moalaust???

Befolkningen øker eksponentielt også i resten av verden. Det er naturligvis dette som vil ta knekken på sivilisasjonen om det får fortsette. (Se mer i min artikkel om overbefolkning under www.redde-verden.com ).  Befolkningsøkningen er  for høy også i Norge.  Her er den mye farligere enn i Kenya, fordi forbruket per person er nesten 20 ganger så høyt her, og CO2 utslippet 30 ganger høyere.

Allikevel gjør noen av  politikerne våre uten motforestillinger nesten hva som helst for å øke folketallet!  Å ha store barnefamilier er blitt en inntektskilde for mange, og det tys til tvilsomme metoder for å øke befruktningsmulighetene. Sæddonasjon er innført, og nå også eggdonasjon. Men kanskje det viktigste momentet i debatten, om befolkningsbegrensning, er totalt uteglemt!

Nå har vi over 150 millioner foreldreløse barn i verden som trenger din omsorg. Kanskje kunne du heller ofre deg for ett av dem, frem for kunstig produksjon av nye?

I kyllingproduksjonen er naturmetoden for lengst forlatt. Det brukes rugemaskiner. Når vi har erstattet både egget og befruktningen for mennesker, blir kanskje neste trinn å unngå den naturlige livmoren og lage babyrugemaskiner i store klekkerier – tenk så praktisk! Barneproduksjonen kan bli like effektiv som kyllingproduksjonen! Vi kan snart skape babyer og mennesker like billig som kyllinger. Kyniske samfunn kan produsere slaver og krigere på løpende bånd, kanskje for salg?

Får du egget levert av andre, så blir du altså nærmest å betrakte som en rugemaskin som avler opp et egg som ikke er ditt. Da blir vel  heller ikke barnet egentlig ditt, og alle ville stå seg bedre om du adopterte et som allerede mangler foreldre.

I miljødebatten diskuteres det nå nesten utelukkende om CO2. Alle andre momenter synes å være glemt, også den enorme overbefolkingen. Skulle likevel noen fortsatt hevde at CO2-spørsmålet er det viktigste, så bør det nå omsider være klart for alle, at den beste måten å redusere CO2-belastningen på, er å stanse befolkningseksplosjonen. La det være et spørsmål om sivilisasjonens undergang eller ei; Vi ønsker barn og ”eggdonasjon er rettferdig når sæddonasjon er tillatt!”  Jeg er ikke så sikker på om de enfoldige får anledning til å arve jorden!
Bjørn

 

Kristelig Folkeparti og Bioteknologiloven.

KRF har naturligvis veldig rett – og tar også forferdelig feil!

Bioteknologiloven inneholder viktige momenter som vi av hensyn til fremtidige barn må ta vare på og hegne om:

  • Alle barn bør så langt mulig ha rett til en mor og en far.
  • Barn bør ikke unødig utsettes for i virkeligheten å ha andre ukjente foreldre enn de som gjennom oppveksten skal være deres fortrolige foresatte
  • Barn må heller ikke unødig utsettes for å være født og ammet av andre enn sin egen mor

Barn bør så langt mulig hegnes mot å vokse opp etter sæddonasjon, eggdonasjon eller surrogatmorvirksomhet. De må så langt mulig få lov å være reelle barn av sin mor og sin far. I en verden som mer og mer ødelegges av overbefolkning i alle land, er det naturligvis også meningsløst å trosse naturen og frembringe kunstig befruktning, bare fordi noen ønsker seg barn som de ikke kan få på naturlig vis. Det finnes ellers rikelig med foreldreløse barn som trenger et trygt hjem. Barnas og verdens beste må gå foran egoistiske pars ønsker.

Barna som fødes, må så langt mulig være sunne og åndsfriske, og ønsket av sine foreldre. Det er kriminelt mot barna å avle frem de mislykkede fostrene på bekostning av de friske og sunne. Avler en frem et mangelfullt foster, så vil det normalt være på bekostning av det sunne og friske som i stedet kan utvikles noen få måneder senere. Å gi plass til uheldige fostre som vil utvikle seg til noen som gjennom livet på de fleste områder er dømt til et mindreverdig liv fylt av sorg og smerte er meningsløst, når de ved bare å vente litt, kunne avle frem sunne, friske, lykkelige mennesker som kan v ære med å bringe samfunnet fremover.

  • Tester som kan hjelpe oss til så tidlig som mulig å finne ut av fosterets tilstand, må derfor så langt mulig nyttes og fremelskes.

Å tvinge foreldre til et liv i oppofrelse, forsakelse og smerte,  og barn til plage, sykdom og fornedrelse, frem for at de skal kunne  glede seg sammen i friske, sunne relasjoner, er grotesk og meningsløs religionsfanatisme av verste klasse.  En større  misforståelse av  kristendommens ide skal en lete lenge etter.  Bjørn

Det kom til en liten ordveksling mellom Stortingsrepresentant Erlend Larsen, Helse- og omsorgskomiteen,  og meg etter innlegget. Jeg gjengir den her:

Larsen:
Jeg har ikke noe ønske om å ta del i dine ekstremistiske synspunkter. Slett meg fra mailinglista!

Meg:
Takk for henvendelsen. Jeg bare lurer litt på hva du legger i begrepet ekstremistiske synspunkter? I brevet jeg sendte deg ga jeg uttrykk for humanisme og omtanke for barn, foreldre, foreldreløse barn, og den stadig økende overbefolkningen. Jeg håper du ikke betrakter det som særlig ekstremt? Kanskje er det motsatte mer ekstremt? Jeg er åpen for konstruktiv kritikk, og vil sette pris på litt utdypning. Jeg tror ellers vi alle har godt av, og kan vokse på, impulser som noen ganger bryter med våre egne oppfatninger.

Larsen:
Dette er ekstreme synspunkter jeg tar avstand fra, synspunkter som funksjonshemmede vil oppleve som særdeles trakaserende. Synspunkter hvor du gjør deg til dommer for andres livskvalitet og menneskeverd:

  • Det er kriminelt mot barna å avle frem de mislykkede fostrene
  • Å gi plass til uheldige fostre som vil utvikle seg til noen som gjennom livet på de fleste områder er dømt til et mindreverdig liv fylt av sorg og smerte er meningsløst
  • når de ved bare å vente litt, kunne avle frem sunne, friske, lykkelige mennesker som kan v ære med å bringe samfunnet fremover
  • Å tvinge foreldre til et liv i oppofrelse, forsakelse og smerte,  og barn til plage, sykdom og fornedrelse

Jeg tror ikke du forstår hvor stor smerte du påfører andre mennesker med disse ordene.

Meg:
Takk for melding og engasjement!

  • Jeg må si meg enig i at uttrykket kriminelt er sterkt. Det er naturligvis heller ikke foreldrene som bergår kriminaliteten, men samfunnet som nekter dem kunnskap om fosterets tilstand og  mulighetene til å ta kloke valg. Dette kom for dårlig frem i setningen. Det tar jeg selvkritikk på.
  • Å tvinge foreldrene til store belastninger, og barnet til problemer- . Ja det er jo nettopp det samfunnet gjør, om foreldrene blir nektet tilstandstesting.  En  må nok da regne med betydelig bitterhet hos foreldrene over ikke å ha kunnet få den informasjon som kunne hjelpe dem til å ta best mulig valg.
Det er altså ikke foreldrene eller barna jeg gjør meg til dommer over, men samfunnets sneversynthet og intoleranse, om dere nå tar uheldige avgjørelser. De smertene, og kanskje også bitterheten, som kan oppstå, tror jeg nok vil bli rettet mot eventuelle uheldige avgjørelser i Stortinget.
Bjørn

 

 

KrF gjør mye positivt, men….

Ja! Jesus var i det vesentlig en god mann! Å arbeide for fremme av hans tanker har mye godt for seg. Men etter som tidene går er det ikke unormalt at ting glir litt ut!

Han snakket ikke om å velsigne NATO’s krigertrening men heller om å snu det annet kinn til. Når han sa  akkurat det, så var det kanskje fordi han innså at det er de som egler, truer og sloss mest som får mest juling.

Han snakket også om å gjøre mange til sine disipler, men ikke om å produsere flest mulig nye som kunne utvikles til disipler. Han snakket ikke om sorteringssamfunn eller økt menneskeproduksjon.

Hva er galt med å sortere litt? Hva er galt med å prioritere å gi liv til de som kan få mest glede av livet og være til nytte for livet? Normalt er det da slik at når du vraket et embryo, så gir du samtidig sjansen til et annet og mer vellykket startgrunnlag for et fremtidig liv. Det er noe helt annet enn å sortere levende mennesker som har startet på livet.

Vi  vet vel, at jo mer en betaler for å avle mange barn, dess mer fremmer en barneproduksjon som butikk og inntektskilde.  Det er ikke ukjent at mange har hjemmeværende  koner som har til mål å produsere barn som familien kan leve av. Ville det ikke være bedre å føde færre barn, fremavlet av kjærlighet med utsikt for bedre omsorg, heller enn å tjene formål som melkeku? ”Butikkfødsler” er dessverre en realitet  med KrF’s  fødsels- og barnesubsidieringspolitikk.

Å begrense kvinnenes adgang til  fri abort, betyr naturligvis hele veien at en tvinger frem uønskede fødsler og uønskede barn. For min del er jeg glad jeg var et ønsket barn som hadde rimelige sjanser til å bli gitt kjærlighet, ømhet  og omsorg fra mine foreldre.

På toppen av det hele vet vi at det er befolkningseksplosjonen som er den største trussel mot vår eksistens. Utbytting av ressursene,  økningen av  innholdet av CO2  og andre klimagasser i atmosfæren med global oppvarming, nedbygging av dyrkbar  jord, tømming av havene, økning i bilparken, veiens beslag på  naturarealer,  rasering av skogene, etc. etc., alt øker proporsjonalt med  befolkningsøkningen. Skal vi gi fremtiden en sjanse, må folkemengden reduseres, ikke økes!

Både i India og Kina er de godt på vei til å klare å redusere befolkningen.  All ære for dem for det, selv om metodene alltid kan utvikles.  Kunne resten av oss oppnå det samme ville overlevelsessjansene for sivilisasjonen vår øke!

Kom så bare ikke å si at dette er mindre viktig i Norge! Neppe noen i det hele tatt tærer mer på ressursene og forurenser mer enn nettopp oss.  En nordmann innspart tilsvarer i så måte minst 10 afrikanere! Kom heller ikke med tøvet om at vi trenger flere hender for å makte alle oppgavene. Når befolkningsveksten avtar, kan både byggevirksomheten, veibyggingen, forbruket  og  vareproduksjonen reduseres,  delvis i større grad! En fornuftig analyse vil utvilsomt vise at arbeidskraftbehovet kan reduseres mer enn befolkningsreduksjonen.

Kjære KrF:  Jobb mer for at vi skal bli bede mennesker og slutt med å fremme menneskeproduksjonen. Lær oss å slutte med røking, alkohold og rusgifter. Lær oss å slutte å sloss. Lære oss å bli snillere mot hverandre, i det store og det små, men slutt å tvinge frem menneskeproduksjon!
Bjørn Eidsvig

Noen bygger fredelige relasjoner. De fleste hisser til splid!

Vår fiskeriminister, Per Sandberg, har besøkt Iran. Han har antakelig truffet mange mer og mindre betydningsfulle mennesker der på sin vei. Han har også deltatt på tilstellinger. Han har vist seg fra den positive siden, og får vi tro, gitt Iran et godt inntrykk av Norge.

Donald Trump har også hatt kontakt med Iran. Han har trukket USA fra atomavtalen med landet, og truet dem på det groveste, skapt dårlig blod og bekymring over hele verden. Kanskje har han fått Iranerne til å revurdere atomopprustning

Jo sannelig, der er et alvorlig behov for å la landet få se at de ikke har hele Vesten i mot seg, at de ikke behøver å engste seg, at de kan føle seg trygge for oss. Men hva opplever vi så? Sandberg har kanskje gjort et par små formelle feil, latt være å informere, og glemt å legge igjen sin mobiltelefon.

Dette blir blåst opp til enorme dimensjoner både av politikerne, media  og sikkerhetsinstansene.  De burde alle forstå at vår sikkerhet først og fremst dreier seg om å bygge positive relasjoner, særlig med dem vi er ulike, og som har en annen kultur enn vår egen. Det hjelper oss langt på vei til å unngå mistenksomhet og konflikter.  Antakelig hjelper det også til at vår kultur kan komme i et bedre lys og danne eksempel til etterfølgelse.

Iran har sharialover, de praktiserer dødsstraff, de undertrykker kvinner, de neglisjerer menneskerettighetene og har merkelige religiøse fordommer. Noen mener at vi bør holde oss unna landet for ikke å legitimere dette.  Drar vi dit og applauderer forholdene eller jatter med dem, så er det gjerne en form for legitimering. Men det gjør da vel ikke vettuge mennesker? Enten forteller vi om våre synspunkter og vår levemåte, eller vi forholder oss nøytrale og overlater til dem å uteske våre normer. Normalt tror jeg vi på våre reiser vil være en faktor til positiv utvikling.
Til sammenligning sendte vi soldater med våpen til Afghanistan. Tror noen kanskje at det er en bedre måter å utvikle samfunn og pikeskoler på?

Vi påstår at vi har et åpent demokrati, at vi ikke har noe å skjule. Vi bør kunne legge ikke bare sikkerhetspolitikken, men også fiskeripolitikken åpen for verden. Det ville tjene oss alle!  Å avsløre våre fiskeriintensjoner for Iran ville neppe være det verste vi kan gjøre. Jeg vet ikke, men kanskje ville det vært bra om også de kunne lære litt mer om fisk og fiskeriproblemer?

Hetsen mot Sandberg er dessverre ikke bare en hets mot han.  Iran må utvilsomt oppfatte det som hatefullt, provoserende og uvennlig. Det tjener til splid og ikke til fred og forsoning! Skam dere!
Bjørn

La oss klage til russerne når de har gjort noe galt, men dropp det når galskapen er mest på vår egen side!

PST-sjef Benedicte Bjørnland, la forrige uke frem sin årlige rapport fra Politiets Sikkerhetstjeneste. Der proklamerer hun at ”Russland har intensjon og evne til å gjøre stor skade på Norge og norske interesser.” Denne uhyre drøye påstanden ble kringkastet av NRK over hele landet. Maken til provoserende uttalelse skal en lete lenge etter. Dette bygger hun på at PST har funnet ut at en eller annen, kanskje gruppen APT29 i Russland, har sendt e-poster med skadelig og ødeleggende vedlegg til 9, mer eller mindre offisielle epost-konti  i Norge.
Samtidig vet hun, utvilsomt like godt som meg, at Norge gjennom tidene har drevet spionasje mot Russland, og har bl.a. helt siden 50-årene hatt en stor lyttestasjon i Vadsø, i 2016 også forsterket med nytt etterretningsskip,  Marjata.

Børge Brende finner det usaklig og urimelig av Rusland å ikke gi visum til et par norske politikere, og refset ambassadøren. Kanskje glemte han at Norge for litt siden innførte skadelige handelsrestriksjoner mot Rusland og innførte forbud for en rekke russiske offisielle mot å reise til Vesten.  Kanskje kunne noen nå heller ta initiativ til å få opphevet restriksjonene som har bestått i 2½ år? Det ville lette situasjonen heller enn å forverre den!   Restriksjonene kan jo gjerne bestå hva gjelder militært materiell – som vi for øvrig burde holde oss for gode til å produsere!

Det snakkes hele tiden om russisk aggresjon, annektering av Krim og oppstand i Øst-Ukraina. Vi stasjonerer amerikanske soldater og våpen på Værnes, det plasseres store militærstyrker langs hele den europeiske grensa mot Russland, og Jensemann farer rundt og oppildner til drastisk økning av krigspotensialet i NATO-landene. 2 % er målet, ikke av Statsbudsjettet, men av Nasjonalbudsjettet. Det tilsvarer  hele 8 % av statsbudsjettet! Kombinert med den retorikken som nå føres, er det naturligvis svært skremmende for russerne!

Påskuddene om at alt dette er nødvendig på grunn av Russisk aggresjon, vet vi alle, når vi tenker oss om, er fullstendig feil. Da Ukraina ble sugd over fra øst til vest, ville ikke befolkningen på Krim, i Donetsk og Luhansk være med på lasset. På Krim hadde de en overbevisende folkeavstemning med over 96 % tilslutning. (Bør ikke det kunne kalles demokrati?). I Øst-Ukraina rakk ikke Porosjenko å få avstemningen gjennomført. John Kerry kom farende neste dag og forpurret den: Hele Ukraina skulle bli vestlig om de ønsket det eller ei!
Vi som skal være så demokratiske burde nå heller ta initiativ til at det kan bli gjennomført folkeavstemning i Øst-Ukraina om deres konstitusjonelle tilhørighet. Det tror jeg vil glede mr. Putin også!

Nå ønskes det også, at vi i tillegg til de meningsløse jagerflyene, skal søle bort ytterligere 30 milliarder på ubåter. Igjen skal vi øke våre trusler overfor Russland. Igjen skal vi skape unødvendig frykt. Igjen skal vi provosere. Igjen skal vi tirre Russerne og skape ondt blod, helt unødvendig! Vi bør snart bli oppmerksom på at det er opprustning og provokasjoner som dette som skaper frykt og motreaksjoner. Det er slett ikke mangel på våpen som øker krigsfaren, men våre egne handlinger! Jeg vet ikke hvor lenge russerne vil vise overbærenhet med krigshissingen vår. Hva tror du?

Dette var vel noe om splinten i vår brors øye – og bjelken i vårt eget?
Kan noen gjøre noe for å få slutt på denne galskapen?
Bjørn

Eggdonasjon = Barneprodukson

Jeg bodde i Kenya på 70-tallet. Der vokste landets viktigste matingrediens, hvit mais. En gang kom en båt med nødproviant fra USA. Det var gul mais. Kvinner fikk ikke lov å spise den. De sa at fargen skyltes befruktningshindrende middel.   Befolkningsøkningen var da på 3,3 % årlig. Da bodde der 17 millioner mennesker. Nå bor der 48 millioner, allerede 3 ganger så mange! De mente befolkningsøkningen var viktig for å for å sikre sin alderdom ved å få mange barn. Jeg jobbet med bedriftsutvikling og var stolt da jeg skapte 2000 arbeidsplasser der. Nå utgjør det vel en promille av den årlige befolkningsøkningen.

Befolkningen øker eksponentielt også i resten av verden. Det er naturligvis dette som vil ta knekken på sivilisasjonen om det får fortsette. (Se mer i min artikkel om overbefolkning under www.redde-verden.com ).  Befolkningsøkningen er nå svært høy også i Norge.  Her er den langt farligere enn i Kenya, fordi forbruket per person er mange ganger høyere her.

Allikevel gjør politikerne våre uten motforestillinger nesten hva som helst for å øke folketallet!  Å ha store barnefamilier er blitt en betydelig inntektskilde for mange, og det tys til tvilsomme metoder for å øke befruktningsmulighetene. Sæddonasjon er innført, og nå diskuteres også eggdonasjon. Men det viktigste momentet i debatten, om befolkningsbegrensning, er totalt uteglemt! I kyllingproduksjonen er naturmetoden for lengst forlatt. Det brukes rugemaskiner. Når vi har erstattet både egget og befruktningen for mennesker, blir kanskje neste trinn å unngå den naturlige livmoren og lage babyrugemaskiner i store klekkerier – tenk så praktisk! Barneproduksjonen kan bli like effektiv som kyllingproduksjonen! Vi kan snart skape babyer og mennesker like billig som kyllinger. Kyniske samfunn kan produsere slaver og krigere på løpende bånd, kanskje for salg?

I miljødebatten diskuteres det nå nesten utelukkende om CO2. Alle andre momenter synes å være glemt, også den langt fremskredne overbefolkingen. Skulle likevel noen fortsatt hevde at CO2-spørsmålet er det viktigste, så bør det nå omsider være klart for alle, at den beste måten å redusere CO2-belastningen på, er å stanse befolkningseksplosjonen.La det være et spørsmål om sivilisasjonens undergang eller ei; Vi ønsker barn og ”eggdonasjon er rettferdig når sæddonasjon er tillatt!”  Jeg er ikke så sikker på om de enfoldige skal arve jorden!
Bjørn