Hva er egentlig målene i Ukraina for Putin og for Vesten ?

Jeg svarte som følger:

Profile photo for Bjørn Eidsvig

Sorry, the Russian aim seems far from clear to you! Putin made his aims clear to all of us when he, after 3 days of war, offered to stop his terrible fighting, provided his aims were fulfilled:
  1. Free referendum in the Donbas region
  2. Keep NATO out of Ukraine.

What are Putin’s aims today? Nobody knows! Nobody has even bothered to ask him! Putin started a ridiculous war to reach reasonable goals. Probably he expected acceptance, and we could all, including the Donbas population, live in peace and friendship today. But no!!! The west, in its greed, wanted to keep it all, probably against the wishes of the majority in Donbas!!
The West wants to keep it all – in spite of the local public opinion there and terrible damages on both sides: growth of hatred, mutual armament, poverty, environment destruction, climate worsening, and possibly the end of  life for us all.

I hope the aim for us all is to make the world  a pleasant place to live, without hatred, poverty, weapon-threats, environment-  and climatic destruction and human disasters.
With our present reactions and our weapon supply, we achieve just the oposite. What will you do to this?
Bjørn

Nå lurer jeg på hva du tenker og vil svare på spørsmålet, så håper jeg å kunne gjengi det her!

NATO på ville veier!

I dag forkynte NATO’s generalsekretære Jens Stoltenberg for verden at:
”Det blir ingen vedvarende fred om Russland skulle vinne krigen mot Ukraina”. Han indikerte at NATO vil være pådriver for slossingen til Ukraina har ”vunnet”! Han hevdet også at Putin har ytterligere aggressive planer. Det er forskrekkelig å høre noe sånt fra verdens sterkeste militærmakt. Det tyder  på at NATO ikke har tiltro til at problemer i verden  kan løses gjennom annet enn trusler og slåssing. Å vite at vi er en del av at dette er forstemmende.

Vi burde nå snart ha erfart at slåssing ikke løser problemer. Slåssing bare forsterker problemene og ødelegger liv, håp, verdier og livsgrunnlag for sivilisasjonen.  Problemer kan bare løses gjennom samtaler, forhandlinger og overenskomster. Forhandlingene kan føres som resultat av utmattelser og ødeleggelser i krig,  men bedre frivillig på et tidligere stadium!  Forhandlingene bør føres mens en ennå  har noenlunde brukbare  relasjoner, før forbitrelsen har vokst over alle grenser. Jo før en kan snakke sammen, dess bedre vil forholdet være og dess enklere er det å komme til fornuftige resultater.

Å postulere at det ikke kan bli fred om Russland skulle vinne, er uten grunnlag i virkeligheten. Nei, Russland er ingen engel, like lite som NATO er det. Det er ingen fordel om Russland skulle ”vinne”,  men å påstå at det vil innebære varig krig er meningsløst. Uansett hvem som ”vinner” blir det enorme tap og lidelser for begge parter., med  økende hat, drap, sivilisasjons-, natur- og klimaødeleggelser. Det som er viktig er ikke å ”vinne”, men å få stanset grusomhetene fra begge sider, komme frem til en fornuftig overenskomst og begynne å reparere ødeleggelsene, uavhengig av hvem som ”vinner”.

Det som kan  gi basis for varig fred, er slett ikke å ”vinne” men gjensidig samarbeid, hjelpsomhet, omtanke og tiltro som må utvikles på nytt.

Putin hadde to uttalte mål for denne krigen:
1. Å hindre Ukrainsk NATO-medlemskap. Dette fordi han er genuint engstelig for vestlig angrep og  maktovertakelse, ikke bare av Ukraina, men store deler av det Russiske imperiet. Om det ikke har vært NATOs intensjoner, så er det likevel viktig å forstå hva som har drevet han  til grusomhetene – som han neppe gikk til med noe lett hjerte!
2. Via folkeavstemninger å gi øst-regionene i Ukraina frihet til å velge sin tilhørighet. Så lenge områdene vesentlig befolkes av Russisk-ættede er det kanskje ikke rart om de velger å lene seg mot Russland. At det har vært deres reelle ønske kan vi vel ikke se bort fra når de nå har holdt en borgerkrig med 14000 døde gående i 8 år? Vi holder demokratiet høyt. Hvorfor vil vi ikke  akseptere demokrati, også når det gå i favør av andre?

Der er neppe noe som tyder på fortsatte stridigheter fra Russisk side om de skulle ”vinne” krigen. Sjansene for det er nok større om de skulle tape! Da vil de naturligvis murre sterkt under overflaten, og ingen vet hva det kan resultere i.

Disse målene var tydelig proklamert også da Russerne innbød til fredsforhandlinger etter 3 dagers krig. Hadde Ukrainerne tatt innbydelsen på alvor, var disse målene klare, og en kunne formodentlig ha gjenopprettet freden, til rimelig grad av tilfredshet for begge parter. Om Russland fortsatt er fornøyd med disse målene, etter alt de har ofret i denne krigen vet knapt noen, men la oss håpe det! Det paradoksale er at dette burde være en akseptabel løsning for alle. Blir derimot Donbass-regionen ved en Ukrainsk ”seier” værende under Ukraina, er misnøye og fortsatte stridigheter i disse områdene sannsynlig.

Forstemmende er det også å tenke på, at hadde vi fra vår side latt være å oppmuntre Zelenskiy til krig, og latt være å sende våpen, ville krigen for lengst ha vært over!

Stoltenberg uttalte også at ”NATO vil stå side om side med Ukraina så lenge det trengs”. Alle vet hva han tenkte på og at NATO ikke tilbyr annet enn militærmakt.  Tenk om han heller kunne ha lovet å hjelpe å finne konstruktive løsninger og få til forhandlinger mellom partene. Tenk også om han heller kunne si  at nå må hatets, mistankenes og stridighetenes tid være over, nå må vi  alle begynne å samarbeide også med Russland. Da tror jeg vi alle kunne ha pustet lettet ut og sett lyst på fremtiden. Det tror jeg faktisk at Putin også ville tenke!

Kan du, kjære leser, prøve å gjøre noe med dette før sivilisasjonen går ad undas?
Bjørn

Hva er galt med NATO?

Jeg fikk dette spørsmålet, tenkte nøye over det og kom så langt til følgende 11 punkter:
Jeg vet ikke om du er en av dem som har lyttet for mye til det vi blir pumpet ørene fulle av hele tiden, men jeg tipper at du som jeg forsøker å tenke litt selvstendig og trekker dine egne konklusjoner. Nå vil jeg i alle fall gjerne høre hva du tenker om saken. Skriver du til meg her kan jeg forsøke  å ta tankene dine med nedenfor.

NATO er livsfarlig for oss og for verdensfreden fordi:

  1. NATO driver tvilsom propaganda i NATO-landene for å sikre sin berettigelse.
  2. NATO bygger krigsmakt, særlig rundt Russland og andre østlige stater. Selv om det ikke er meningen deres å gå til angrep, men bare være til forsvar virker det svært foruroligende på østen, og det er rimelig å forstå at deres frykt er logisk. De frykter angrep, de ruster imot og forårsaker dermed en rustningsspiral der begge parter er økende engstelig for hverandre. Der er dermed økende fare for krig og utslettelse av sivilisasjonen.
  3. NATO er den direkte årsak til Putins angrep på Ukraina fordi de ikke aksepterte folkeavstemning om selvstendighet for øst-provinsene og dermed sendte USA’s utenriksminister John Kerry som forlangte at påtroppende president Poroshenko skulle gå bort fra sine løfter om folkeavstemning.
  4. NATO ville heller ikke love Putin av Ukraina ikke skulle tas opp som medlem i organisasjonen noe som skapte voldsomme problemer for Putin.
  5. NATO har en fullstendig meningsløs artikkel 5 som tvinger uavhengige medlemsstater til å delta i krig som er dem fullstendig uvedkommende! Dette øker naturligvis gjensidig opprustning, og er en ellers unødvendig og stor fare for ikke involverte NATO-land.
  6. NATO driver en enorm opprustning som er en stor og unødvendig belastning for klimaet i verden.
  1. NATO ødelegger gjennom opprustning og retorikk samarbeid og samarbeidsklima mellom øst og vest.
  2. NATO oppnår gjennom sin meningsløse «forsvars»-retorikk unødvendig fokusering på «forsvar» i en grad at det tar fokus vekk fra vesentlige og reelle problemer i verden.
  3. NATO belaster også landenes økonomi betydelig med ødeleggende investeringer.
  4. NATO tror fortsatt at deres opprustning virker avskrekkende på sine motparter og forstår fortsatt ikke at deres opprustning tvert imot virker stikk motsatt og påskrekkende med gjensidig opprustning og angrepsfare.
  5. NATO har fått oss til å levere våpen til krigen i Ukraina, noe som har forlenget krigen unødvendig, ødelagt mye av landet og forårsaket ekstra død og elendighet. (Og skulle Ukraina «vinne» er det dessverre stor fare for gjenopptakelse av borgerkrigen som så langt drepte 14000, som mange nå dessverre ser ut til å ha glemt.)

Putin og Selensky på ville veier!

Jeg skvatt da jeg hørte det: På NRK Nyhetsmorgen, onsdag den 24/8, like før kl 9 ble vi servert nyheten om at Selensky nettopp har holdt en tale der han presiserte at Ukraina  uansett vil fortsette krigen  mot Russland helt til de har gjenvunnet Donbass og Krim!
Begriper vi hva vi har inngitt oss på, å forære våpen til landet med en så krigersk leder?

Åpenbart, vi må nå erkjenne det:  Selensky er en like meningsløs krigshisser som Putin, og sånt skal vi gi våpen til for at kampene skal kunne fortsette? Hallvard Sandberg uttalte nå at Ukraina ikke er i stand til å gjenerobre Donbass og Krim, og at noe sånt antakelig vil forlenge krigen med  kanskje 3 år.
Begriper vi overhode hva vi har inngitt oss på?

Da krigen hadde vart i 3 dager var der et møte mellom partene. Putin tilbød da å stanse all krigføring hvis Krim og Donbass kunne bli garantert uavhengighet fra Ukraina. Også da var Selensky bestemt og sa kategorisk nei. Og krigen fortsatte!

Vi vet også utmerket godt at der i 2014 var avstemning  på Krim der 96,7% av folket,  ifølge bl.a. NRK, bifalte et frislipp fra Ukraina, noe som deretter foregikk fullstendig fredelig, uten protester og uten at det falt en eneste blodsdråpe.  I Donbass var der også holdt en folkeavstemning, om enn mindre offisielt, og med litt lavere tilslutning på noen og åtti prosent. Det ble ikke akseptert av Ukraina – og borgerkrigen har siden rast og forårsaket  store ødeleggelser og 14.000 drap.  Skulle nå Ukraina etter langvarige krigshandlinger virkelig makte å vinne tilbake områdene: Tror da virkelig noen, at der vil bli fred og fordragelighet?

Vi snakker varmt om demokratibegrepet og er stolte av det. Men hvorfor i all videste verden har vi glemt hele demokrati-idealet  når det går i favør av andre enn oss selv?

Av en eller annen merkelig grunn har Norge bifalt Ukrainas krigføring og i likhet med resten av NATO-landene ukritisk forært krigsvåpen til landet. Jeg håper vi nå begynner å se hvilken enorm fadese vi har innlatt oss på.  Ukraina blir kontinuerlig ødelagt i krigen, hatet vokser, Putin blir stadig villere, store folkemengder på begge sider dør. På grunn av sanksjonene mot Russland, har  de, som en vel kan vente, gått til lignende skritt og stengt igjen noen gasskraner. Norge som gassleverandør  har kanskje tjent på det i denne omgang. Men vi er da vel ikke så blinde at vi ikke ser at vi setter verdensfreden i fare? Ser vi ikke  at der til og med er atombombefarer og at atomkraftverkene kan komme helt ut av kontroll? Ser vi heller ikke at ødeleggelsene på miljøsiden også kan bli så store at også det setter oss alle i fare?

Tenk om Selensky hadde akseptert det første tilbudet han fikk! Eller tenk  om ingen hadde støttet Selensky med våpen. Da hadde nok for lengst denne krigen vært historie. Da kunne vi alle slikke våre sår og begynne å samarbeide på en positiv og fredsskapende måte både med Ukraina og med Russland. Attpå til, folk i Donbass og Krim kunne se fremtiden lyst i møte! Vi kunne bli venner igjen og verden kunne blomstre.

Tenk dere om! Kom til fornuft  før det er for sent! Der er absolutt ingen ting å vinne på å støtte krigen. Der er veldig mye å vinne på å få i gang et konstruktivt samarbeid,  både med Ukraina og Russland!
Stans våpenleveransene! Få Selensky til fornuft! Lov han samarbeid om det kan skje med konstruktive mål!  Aksepter at Krim og Donetsk kan få sine folkeavstemninger og  bli anerkjent som den de måtte ønske å være i fremtiden! Snakk fornuft også med Putin. Beklag både feilgrepene hans og det vi har gjort i denne saken til nå. Tilby dem begge konstruktivt samarbeid om alle de positive mål vi sammen bør sette oss!
Bjørn

Hva tenker du om våpenleveransene til Ukraina som vi har rotet oss bort i?

Når jeg noen ganger skriver ting jeg synes er særlig viktig for samfunnet sender jeg det gjerne som private meldinger til stortingsrepresentantene og/eller regjeringen.  
Noen ganger høster jeg ros og oppmuntring, andre ganger det motsatte. Skrivet mitt om Våpenleveranser til Ukraina som jeg gjengir her, høstet naturligvis sur kritikk fra en betrodd Høyre-representant på Stortinget. (Jeg bør kanskje ikke røpe navnet her, men jeg gjengir innholdet etter brevet som jeg gjengir her):

Stans Våpenleveransene! Øk den humanitære hjelpen! Redd Ukraina!

Er ikke dette den komplette galskap, ikke bare fra russerne, men også  fra vår side?: Jo mer våpen Ukraina får, dess mer kamp må det da bli fra begge sider? Dess lengre vil vel kampene fortsette? Dess mer vil lidelsene, ødeleggelsene og hatet øke. Dess mer vil vel også farene for miljøet vårt og resten av verden  vokse? Hadde ikke Ukraina fått våpentilskudd, hadde sannsynligvis kampene forlengst vært over, og alle kunne begynne å slikke sine sår. Russerne vil jo utvilsomt til sist vinne kampene likevel! Jo lengre det drar ut, dess grusommere vil ødeleggelsene bli,  dess mer må vi vel trolig også regne med  at russerne vil kreve?

Som det står i dag er russernes mål utvilsomt å få frigitt områdene øst i Ukraina, de som har vært kilde til borgerkrigen og ødeleggelsene de siste 8 åra. La oss innse det: Det er da vel ikke noe stort tap for landet å gi majoriteten i disse områdene den frihet de selv hele tiden har sloss for? Da kan de få innrette seg som de ønsker, et selvstendig demokrati.  Det kan antakelig også gi mulighet  for et mer konstruktivt samarbeid, både med Ukraina og Russland?

Resten av landet ønsker å være knyttet til Vest, mens de har ønsket å knyttes seg mest mot Øst. La oss bare innse det, slik er det! Det er ingen katastrofe! Har Amerikanerne med sin Sovjetofobi ildnet oss opp til å tro noe annet?
Å la øst-områdene få styre seg som de vil, er vel neppe noen katastrofe, selv om den muligens litt for krigshissende Zelenskiy fortsatt tviholder på dem og kanskje har klart å få litt for mye kontroll over oss?

Egentlig var vel Russernes mål ikke så gale, selv om krigshandlingene naturligvis har vært groteske, barbariske og komplett  meningsløse? La oss nå få slutt på slossingen. La partene få komme til den løsning  som all fornuft tilsier.  La oss alle nå få være med å gjenreise klokskap, tillit og samarbeid både med øst og vest. Da kan igjen verden få blomstre, og vi kan alle leve sorgløst og lykkelig.

Alle kan gjøre feil. La oss innse det. Det har vært gjort  enorme feil på alle hold i denne saken. La oss begynne på nytt i den positive enden. Tar Ukraina og vi til fornuft, bør vi kunne regne med at kampene raskt vil være over. Du har et stort ansvar! Jeg håper du innser det.  Bryt hysteriet, si nei til flere våpenleveranser! Hjelp oss til heller igjen å gi all den humanitære hjelp og omsorg  som trengs. La oss sammen bygge en fremtid  med håp,  tillit og muligheter for absolutt alle!
Bjørn
——————————————————

Dette var svaret jeg fikk:

Beklager, men dette er komplett vås. Vesten følger en stolt tradisjon fra amerikanernes Lend Lease-støtte, hvor Storbritannia (og senere Sovjet, mfl) fikk våpen for å kjempe mot nazistene. Det forlenget krigen, i en tid hvor de fleste trodde – for å låne din egen formulering – «tyskerne utvilsomt til sist ville vinne kampene likevel». Du kan ikke i fullt alvor mene at man skal slutte å gi Ukraina våpen når de er den underlegne part og holder på å miste sin selvstendighet. Overfør samme tankegang til 1940, og verden hadde sett helt annerledes ut. Heldigvis lytter ingen til dette.

Vi kan snakkes igjen den dagen ukrainerne igjen kan leve i fred, fordi de gjorde motstand. Inntil da vil jeg foretrekke om du slutter å sende meg disse utmattende og fordummende massemailene. Jeg har gjort noen forsøk på å lese dem i god tro, men nå orker jeg dessverre ikke å gjøre det lenger.

Jeg svarte han tilbake som følger:

Takk for at du minte meg på hva som skjedde under 2. verdenskrig.  Ja sannelig der er likhetspunkter! Den gang kunne jo problemene vært løst med omsorg og  omtanke gjennom  30-årene, men vi hadde visst også da, alle mest bare tanke for oss selv. Så våknet vi opp til grufullhetene i 1940.

Helt siden John Kerry fikk forpurret den påtroppende president Porosjenkos lovede folkeavstemning i Donbas-området i 2014, der de skulle få bestemme sin skjebne, har problemene i Øst-Ukraina ulmet, inntil begeret rant over for Putin nå. Så bedrøvelig å tenke på at ingen av oss fikk gjort noe, mens NATO hele veien viste Putin en kold skulder mot hans bønner.

Tenk, at hadde John Kerry ikke kommet farende, folkeavstemningen hadde blitt holdt og de i Øst-Ukraina kunne få utviklet sitt eget demokrati og sitt liv som de ønsket, så ville de grufulle hendelsene i dag ikke ha skjedd. Den 8 år lange borgerkrigen med enorme ødeleggelser og 14000 drap kunne vært spart. Da kunne de både i Øst og Vest i landet  heller ha konsentrert seg om positiv velstandsutvikling.
Ja sannelig skulle vi den gang virkelig ha lært mer av opptaktene til Hitlers herjinger. Den gang  kunne vi da ha spart over 72 millioner liv og ufattelige ødeleggelser og lidelser.

Ja,  vi får håpe at noen kan ta til vettet denne gang, selv om det nå gikk så langt at krigen brøt ut.
Det var naturligvis derfor jeg sendte dere det vesle brevet mitt, og derfor jeg har forsøkt å minne om saken, også noen få ganger før krigsutbruddet. Jeg skulle ønske jeg hadde klart å uttrykke meg så klart og overbevisende at problemene og mulighetene virkelig ble åpenbare og at noe positivt kunne skje. Vi har visst begge erfart at det ikke er så lett!
Men vi kan da vel ikke bare gi opp og la elendighetene eskalere videre? At mer våpen og mer aggresjon virker opptrappende på elendighetene, bør vel være fullstendig klart for oss alle? Jeg håper  det  snart gå opp for oss alle, at vi må forsøke å løse problemene med litt mer omtanke, uten bare å hamre løs på hverandre. Jeg tror vi ser det, hvor godt det da kunne gå for oss alle. Faktisk mener jeg, at kunne vi nå bare se at slipper vi Øst-Ukraina løs, så de kan styre seg selv, ville det ikke bare tjene dem selv  og Putin – som i sin tid lovet å holde sin vernende hånd over dem. De ville også være en enorm lettelse både for resten av landet, som kunne konsentrere seg om positiv utvikling, og alle oss andre som kunne slippe å tenke tilbake på 2. verdenskrig med granatsplinter, bomberom og blendingsgardiner som vi var så opptatt av her da de alliertes bombefly  nattes tid kom farende inn over oss.
Bjørn

Så sendte han meg dette tilsvaret:


Vi har helt forskjellig syn på hvem som står ansvarlig for disse massemordene, og hvordan de stanses. Man må aldri la seg forville til å tro på at voldelige tyranner kan stoppes uten motstand og maktbruk. Mitt syn er preget av min farfar, som satt fanget i konsentrasjonsleiren Buchenwald under krigen. Hver dag var en nedtelling til døden – utryddelsen. Hadde det ikke vært for synet av de amerikanske og britiske flyene over dem, som minnet dem om: Noen der ute slåss for oss. Vi er ikke glemt. Noen er villige til å dø for vår frihet, og for våre barns fremtidige frihet. Og en vinterdag i 45, da alt virket tapt, hørte de endelig amerikanske kanondrønn på horisonten… Redningen var nær.

Nøyaktig slik resonnerer ukrainerne i dag. Jeg snakker med flere av dem flere ganger i uken. Vi skal ikke svikte dem, slik du – selv i god hensikt -tar til orde for. Vi skal aldri la russiske tyranner med våpen i hånd få viljen sin, kun fordi de tror at «might makes right».

Til slutt svarte jeg han som følger:
Takk! Jeg likte  tonen i brevet ditt bedre denne gangen! Din farfar satte i Buchenwald. Min far satte bare på Grini noen år. Vi var sikkert begge lettet da de kom hjem, utmagrede og utslitte. Som nevnt, der var 72 millioner som aldri kom hjem.  Neppe mange av dem var glade for å å høre bombeflyene som kom.  Jeg var heller ikke det. Selv om vi mange ganger kunne ty til bomberommene, følte vi oss langt fra sikre. En gang da vi kom ut fra kjelleren til skolen vår (med 500 elever), var toppen av det store flotte bygget blåst bort.  Vi fikk nok et lite støkk. Det var britiske fly som skulle «redde» oss  på denne måten, midt i skoletiden, selv om det naturligvis ikke var oss de hadde håpet å treffe, og selv om de hadde mange fra hjembyen vår i London som de kunne ha rådført seg med.
Jeg håper vi kan være enige om at det er langt bedre å snakke pent og konstruktivt sammen på forhånd og bli så rimelig enige som mulig, enn å sloss i ettertid. Jeg er lite i tvil om at det  hadde vært mulig, både  i Ukraina-saken som i mange andre. Det skjedde ikke. Det gikk så langt at det ble krig. Det tok i alle fall 8 år. Kanskje kan vi ta det som et tegn på at også Putin har en viss tålmodighet – på tross av kritikken han er blitt utsatt for, utvilsomt mye berettiget, men i dag likevel svært overdrevet! Det er ikke slik at om det sprakk for han denne gangen,  at vi dermed kan vente at han vil kaste seg over andre land for å «erobre» dem. Tvert imot har han nå også erfart noe av alle de enorme problemer som krigføring fører med seg.  Kanskje finner han ut/har han funnet ut hvor idiotisk det er å gå til krig og at vi dermed er enda sikrere mot det enn før?
Den som har ansvaret for krigen er naturligvis alltid den annen part. Slik vil det vel alltid være. Det er normalt et delt ansvar. Alle gjør vi feil, og skal det bli krig kreves det nok at begge parter gjør feil eller dumheter. Det er da ikke særlig aktuelt å gå til krig mot noen som gjennomgående er snill og god mot deg? Vår feil i denne saken synes primært å være at vi, som liksom skal være demokratiets forkjempere, totalt neglisjerte ønskene om fristilling for Donbas-regionen, hvor det altså gjennom lang tid har foregått urimelige kamper.
Ellers, i denne saken som nevnt, ser der faktisk ikke ut til å være noen kostnader eller ulemper i det hele tatt ved å  akseptere Putins betingelser; frihet for Donbas-regionen. Vurder det opp imot følgene av en langvarig bitter krig med enorme negative konsekvenser for oss alle. Dette er komplett meningsløst!

Skal en gå til krig tror jeg også det kreves en viss grad av ikke bare uenighet, med også fiendskap. Synes du også vi  bør ta vår del av skylden for den usemje og motvilje/mistenksomhet og sabelrasling som i senere tid har utviklet seg mellom landene våre? Stemningen var vel en helt annen den gang Nansen og Quisling viste omsorg for nøden i Russland.  Kanskje burde vi heller nå søke etter en ny Nansen-ånd og en positiv velvilje og forsøke å bygge opp en ny positivitet og utvidet samarbeid heller enn endeløs vrangvilje og sanksjoner og dels meningsløs mistenksomhet?*

Jeg må nok tilstå at jeg mener vår trygghet vil bli langt bedre fundert på et slikt grunnlag enn på stadig mer opprustning og tanker om avskrekking. Jeg forstår heller ikke at det går  an å ha tillit til avskrekking når all erfaring har vist oss at jo farligere vi fremstår, dess engsteligere  blir våre motparter, men i stedet for avskrekking og lammelse, fører frykten til motreaksjoner og ytterligere opprustning, en voldsspiral! Skal vi kalle det påskrekking???
Kan vi ikke være enig om at å forsøke å finne konstruktive løsninger heller enn destruktive ikke er noe svik?
Uansett: Takk for at du gir meg anledning til å forsøke tenke litt over vår situasjon og våre muligheter! Jeg tror det kan være fruktbart!
Bjørn
—————————————————-
Nå vil jeg veldig gjerne høre hva du, kjære leser, tenker om denne saken. Den er etter mitt skjønn svært viktig. Skriv gjerne noen ord her nedenfor og send det inn!

Stans Våpenleveransene! Øk den humanitære hjelpen! Redd Ukraina!

Er ikke dette den komplette galskap, ikke bare fra russerne, men også  fra vår side?: Jo mer våpen Ukraina får, dess mer kamp må det da bli fra begge sider? Dess lengre vil vel kampene fortsette? Dess mer vil lidelsene, ødeleggelsene og hatet øke. Dess mer vil vel også farene for miljøet vårt og resten av verden  vokse? Hadde ikke Ukraina fått våpentilskudd, hadde sannsynligvis kampene forlengst vært over, og alle kunne begynne å slikke sine sår. Russerne vil jo utvilsomt til sist vinne kampene likevel! Jo lengre det drar ut, dess grusommere vil ødeleggelsene bli,  dess mer må vi vel trolig også regne med  at russerne vil kreve?

Som det står i dag er russernes mål utvilsomt å få frigitt områdene øst i Ukraina, de som har vært kilde til borgerkrigen og ødeleggelsene de siste 8 åra. La oss innse det: Det er da vel ikke noe stort tap for landet å gi majoriteten i disse områdene den frihet de selv hele tiden har sloss for? Da kan de få innrette seg som de ønsker, et selvstendig demokrati.  Det kan antakelig også gi mulighet  for et mer konstruktivt samarbeid, både med Ukraina og Russland?

Resten av landet ønsker å være knyttet til Vest, mens de har ønsket å knyttes seg mest mot Øst. La oss bare innse det, slik er det! Det er ingen katastrofe! Har Amerikanerne med sin Sovjetofobi ildnet oss opp til å tro noe annet?
Å la øst-områdene få styre seg som de vil, er vel neppe noen katastrofe, selv om den muligens litt for krigshissende Zelenskiy fortsatt tviholder på dem og kanskje har klart å få litt for mye kontroll over oss?

Egentlig var vel Russernes mål ikke så gale, selv om krigshandlingene naturligvis har vært groteske, barbariske og komplett  meningsløse? La oss nå få slutt på slossingen. La partene få komme til den løsning  som all fornuft tilsier.  La oss alle nå få være med å gjenreise klokskap, tillit og samarbeid både med øst og vest. Da kan igjen verden få blomstre, og vi kan alle leve sorgløst og lykkelig.

Alle kan gjøre feil. La oss innse det. Det har vært gjort  enorme feil på alle hold i denne saken. La oss begynne på nytt i den positive enden. Tar Ukraina og vi til fornuft, bør vi kunne regne med at kampene raskt vil være over. Du har et stort ansvar! Jeg håper du innser det.  Bryt hysteriet, si nei til flere våpenleveranser! Hjelp oss til heller igjen å gi all den humanitære hjelp og omsorg  som trengs. La oss sammen bygge en fremtid  med håp,  tillit og muligheter for absolutt alle!
Bjørn

Gulrot er alltid bedre enn pisk – også internasjonalt!

 

Sånn er det! Vil du oppnå noe fra en annen, svarer det seg alltid bedre å belønne forbedringer enn å straffe ugjerninger! Når vi blir refset for noe vi har gjort, trer forsvarsmekanismene inn: Vi beflitter oss på å forklare hvorfor vi har rett. Vi slår tilbake med gjensidige beskyldninger. Føler vi behov for det, ruster vi oss til å ta igjen eller  bekjempe angriperen.

Slik har det vært i uminnelige tider hva enten det gjelder små filleting eller svære internasjonale kampsaker. Hadde vi gjort oss dette virkelig bevisst, kunne de største menneskeskapte katastrofene i verden vært unngått!

Sånn er det også i Ukraina i dag! Det er helt åpenbart  at hadde vi satt oss ned med Putin, og sammen sett på problemer og muligheter, kunne vi ha funnet konstruktive løsninger på alle konflikter, og krigen kunne vært stanset raskt, eller aldri blitt aktuell!

Da det tragiske angrepet på Ukraina var et faktum, svarte Ukraina straks med militær motstand, og kampene økte i intensitet og omfang. Forbitrelsen steg på begge sider. Problemene og ødeleggelsene vokste helt ut av proporsjoner.

Vestmaktene reagerte på samme måte, og pøste på med våpen, dels meningsløse sanksjoner, hat, fordømmelse, propaganda og vi hisset president  Zelenskiy opp ytterligere. Dermed fortsatte krigen som ellers kunne vært avsluttet raskt  med begrensede skadevirkninger. Landet, miljøet og sinnene  ødelegges mer og mer. Jo sannelig, hadde vi tenkt oss om, har vi noe å lære av dette enkle ordtaket om gulrota! Putins handlinger kan på ingen måte forsvares, men det er likevel viktig å forstå dem. Norge er i dag medskyldig i å ha kastet bensin på bålet med våre våpenleveranser, harske propaganda og  dels meningsløse sanksjoner.

I Norge har det nå utviklet seg en psykose, der det viktigste synes å være å forherlige alle mulige angrep på alt russisk, et land vi stort sett har hatt fredelige relasjoner og et visst samarbeid med gjennom alle tider siden Nansen og Quisling brukte gulrot og hjalp til å begrense hungersnøden der.

Vi har fullstendig glemt å spørre: Hvorfor gikk Putin til det groteske angrepet på Ukraina, og hva kunne vi ha gjort for heller å løse de underliggende problemene? Så, hva var problemene? Hvorfor fant Putin på noe så sinnsvakt som å gå til krig, og ødelegge fremtid, livsvilkår, samarbeid, og bryte ned alt av verdi? Og hvem var det som egentlig skapte de problemene han i sin fortvilelse til slutt  reagerte så fullstendig meningsløst og destruktivt på?

Jeg tror du egentlig vet svaret like godt som meg: Det var ikke særlig pent av vesten å karre til oss det store kornkammeret Ukraina uten tanke på folk i landsdelene som var sterkt i mot det, og ønsket at Ukraina skulle bestå som en uavhengig buffersone mellom øst og vest. Du husker antakelig også at Porosjenko som stod på valg som ny president i landet, lovet  øst-provinsene folkeavstemning så de selv skulle kunne velge sin fremtidige styreform og mulige tilknytning. Så kom den amerikanske utenriksminister John Kerry  farende i all hast. Etter det var alle fagre løfter glemt!

På Krim var folkeavstemning, og det egentlig russiske området ble med stor majoritet besluttet beholdt som et russisk dominert område til glede for de aller fleste. Ingen blodsdråpe ble felt! Men Vesten fordømte det i sterke ordelag og kaller det annektering, et begrep som vel  innbefatter erobring etter kamp.

I Øst-Ukraina, provinsene Donetsk og Luhansk, ble de  snytt for sitt ønske om fristilling, noe som skapte stor forbitrelse.  Den mer uformelle folkeavstemningen som ble holdt der sies å ha resultert i 80% majoritet for fristilling fra Ukraina. Nektelsene falt tungt for brystet både for befolkningen der og for Putin som hadde lovet dem beskyttelse. Som vi vet gjorde de opprør, noe som gjennom de siste 8 år siden 2014, har tatt 14 000 liv, og forårsaket voldsomme ødeleggelser.

At det opprinnelige russisktilhørige Ukraina med de motvillige øst-provinsene nærmest ble annektert av vesten falt naturligvis Putin tungt for brystet. At han også har hatt stigende frykt for hva NATO med sin stadig mer omgripende opprustning kunne finne på, er kanskje ikke rart, når han også har lyttet til den stadig harskere retorikk fra vesten? At han da har bedt forsikring om, og vært meget engstelig for  at NATO ikke også måtte suge til seg Ukraina, er vel egentlig forståelig? Selv om NATO har vært ment å være mer til beskyttelse enn angrep, bør en vel forstå at han har tvilt på organisasjonens edle hensikter?

Putin har sittet igjen med 3 ønsker:  Anerkjennelse av at Krim hører til under Russland, frislipp av provinsene Luhansk og Donetsk og forsikring om at Ukraina ikke må bli med i NATO. Disse ønskene synes ikke bare fornuftige, men er også til stor fordel for oss alle! Områdene det er snakk om kan endelig få den frihet de ønsker, Ukraina kan igjen bli et fredelig område uten indre motstand, Russland kan begrense sin frykt for vesten og alle vi andre kan fortsette  viktig samhandel  og samarbeid med Russland, begrense vår angst  og unngå klargjøring av bomberommene.

Dette vil være ikke bare til stor fordel for oss alle, men er faktisk de betingelser Putin har satt for øyeblikkelig stans av den meningsløse krigen. Hva mer kan vi ønske oss? Gulrota trenger ikke bare henge dinglende foran nesen vår. Vi kan alle nyte den i fellesskap!  I stedet for  massedrap og meningsløse ødeleggelser  kan vi nærmest med et pennestrøk oppnå fred, forsoning og et viktig samarbeid. Å få Zelensky til å innse det samme, bør vel heller ikke være umulig?

Sørgelig å tenke på, er det naturligvis at når Putin gang på gang har tatt opp disse spørsmålene med NATO og andre, har han bare blitt møtt med kald skulder og harske trusler. Til slutt rant det over for han og krigen var et faktum!

I stedet for fornuftige samtaler for problemløsning og  avspenning, ivrer nå NATO og Norge for ytterligere opprustning, livsfarlig for oss alle, en uhyre forstemmende utvikling!
Bjørn 

Den meningsløse krigen kan stanses, men ikke med våpen!

Så har det ulykksalige hendt! Putin har startet krig! Nå gjelder det å ikke handle i affekt, men tenke klart for å gjøre det beste ut av en forferdelig og livsfarlig situasjon for oss alle. To saker er særlig viktig nå:

1.     Å tenke over hva som er årsaken til konflikten som kan skape så mye elendighet for oss alle. Har vi noe skyld?

2.     Hva bør vi gjøre for å få slutt på elendigheita?

I utgangspunktet ønsket faktisk Putin fred og slutt på 8 års krig i Øst-Ukraina med ødeleggelse av land og folk som der hovedsaklig er russere. Han  ønsket også trygghet for sitt folk. Derfor har han i  lange tider forhandlet for reelt demokrati og frihet i Donetsk og Luhansk, og for stans i NATOs utvidelser som han har følt truende. Han møtte ingen forståelse, bare en kald skulder, både fra USA og NATO.

Til slutt reagerte han dessverre med det dummeste og farligste som tenkes kan. Krig! Nå finnes det 3 måter å reagere på:

1.     Militær motstand. Zelenskiy kan oppfordre folket sitt til å sloss og andre land kan sende våpen og assistere militært. Det vil med sikkerhet føre til intensivering av  krigshandlingene, forlengelse av krigen, økte ødeleggelser, drap  og grusomheter på alle hold med økende forferdelighet, hat og spredning til andre land. Selv om NATO besitter 10 ganger så mye våpen og ødeleggelsesevne, har Russland nok til å ta livet av oss alle. I den situasjon vi er kommet nå, vil økt motstand uten tvil virke oppildnende på Russerne.

Ikke tro at militær motstand  kan dempe noe som helst. Det virker alltid oppildnende og intensiverende.  Hvis det ikke er det vi ønsker, så la oss besinne oss og stanse før det er for sent!  Det finnes ingen avskrekking, bare påskrekking! Verden og sivilisasjonen, Norge inkludert, kan forsvinne om ikke noen nå tar til vettet!!

2.     Passivitet.  Gjør verken vi eller Ukraina noe som helst, vil  Russerne antakelig overta mye av styringen av landet som opprinnelig var russisk. De vil neppe ha intensiver til å angripe andre land, men de vil styre Ukraina etter sitt sitt eget hode, til glede for noen og sikkert til ergrelse for mange, men konsekvensene vil formodentlig  bli begrensede.

3.     Problemløsning og samarbeid. Be om våpenhvile og konstruktive drøftinger. Sett dere ned igjen sammen med Putin og hans menn. Drøft saklig de problemer som finns, uten å tviholde på prestisje, standpunkter og tidligere kampsaker.  Kanskje kan dette være viktige momenter i en fornuftig agenda:

·    Folkeavstemning om Selvstendighet og  internt demokrati i Donetsk og Luhansk, kanskje med noe omorganisering

·       Styring av Ukraina mot å bli en demilitarisert frisone mellom øst og vest.
·       Mulige konstruktive samarbeidsprosjekter
·       Trygging av landene og befolkningene mot overgrep
·        Inngå en ikke angrepsavtale med NATO
·       Opphør av  sanksjoner.

Hva tror du? Hva ser du på som det mest  fornuftige? Alle muligheter er åpne! Jeg tror jeg kan garantere at Putin kan være med på den sistnevnte!
Jeg håper du kan være med å få partene til fornuft og hindre at der blir med våpen tilgjengelig. Det vil bare øke og forlenge grusomhetene, og det vil også sette våpenleverandørene og store deler av verden i den største fare!
Bjørn 

Ukraina. Hvem har skyld i hva? Hva nå?

Krig, slossing og ufred er ikke noen fornuftig løsning på noe som helst! Det skaper bare nød og elendighet, lidelser, hat, flyktningekriser, forverring av problemene som skulle løses, og enorme ødeleggelser, som vi alle, innenforstående eller utenforstående, får lide av i lange tider. Det gir nok også det aller største bidrag til meningsløs CO2-utvikling og klimaødeleggelser.

Noen farlige krigssituasjoner kan også løses til alles fordel på en enkel måte, uten at en behøver å vise noe som helst annet enn sunn fornuft og kanskje innrømmelser av de feil en har gjort.  Noen ganger skyldes feilene den ene part, noen ganger bør en dele på skylden, og noen ganger den annen.
Beklageligvis har den mest skyldige part ofte de største vansker med å se hvilke feil de har gjort, innrømme det og komme med fornuftige innrømmelser og tiltak.

Aftenposten slår nå stort opp fare for russisk invasjon i Ukraina, og jeg leser mellom linjene at det hevdes at feilen ligger på Russisk side. Men gjør den det? Ukraina var gjennom alle år en del av det Russiske imperium, og etter 2. verdenskrig, av begge parter sett på som en gunstig og fredelig buffersone. Særlig i de østlige provinsene Krim, Donetsk og Luhansk var russisktilhørigheten og andelen av russere og russisktalende særlig høy.

Da det ble opprør på Maidanplassen i Kiev i 2014 , og utvilsomt et flertall av befolkningen ønsket en sterkere vestlig tilknytning, kanskje særlig p.g. av den lovede økonomiske vestlige støttepakke, ble president Janukovitsj  kastet, Porosjenko ble valgt og den vestlige tilknytning ble nærmest et faktum. De nevnte 3 østlige provinsene ville ikke være med på dette. Krimhalvøya som opprinnelig tilhørte den russiske sovjetrepublikk, ble under president Krustsjov, kanskje mest av praktiske geografiske grunner, overført til den ukrainske sovjetrepublikk i 1954. Det var åpenbart at det store flertallet der ville foretrekke heller å bli tilbakeført for å fortsette med tilknytning av Russland.  For å sikre legitimiteten av dette ble det den 16. mars 2014 hold folkeavstemning om saken. Vestlige observatører ble innbudt men kom ikke. Valget gikk likevel greit for seg, og over  96% av befolkningen stemte, som referert i Aftenposten, for en tilbakeføring til den russiske føderasjonen. Dette ble gjennomført, folk var fornøyde, og ingen blodsdråpe ble spilt.

Til tross for sin lovprisning av demokrati, falt dette tungt for brystet for vestmaktene, som siden aldri helt har blitt fornøyd med overføringen som  sett utenfra må sies å være fornuftig. De har i hele ettertiden kalt den fredelige tilbakeføringen for annektering, selv om det må være åpenbart for enhver, at det like gjerne var Ukraina som ble annektert av vestmaktene.  Før valget lovet Porosjenko provinsene Donetsk og Luhansk frie valg, underforstått at de, om de ønsket, heller kunne knytte seg til Russland enn å fortsette som en del av det vestifiserte Ukraina.
Med valget av Porosjenko som ny president, knyttet landet seg nært til vesten, utvilsomt etter ønske fra folk flest, men ikke fra folket i Øst-Ukraina! I all hast kom den Amerikanske utenriksminister   John Kerry farende, ga ytterligere støtteløfter. Dermed ble løftet om frie valg i øst-provinsene fullstendig neglisjert.  Folket i øst ble tvunget til å være med på lasset mot vest. Dette var til stor forargelse og motstand på de kanter, og så startet den ufred og kriging som siden har pågått mellom øst og vest i landet – og vel enda mer beklagelig, kampene ble støttet av stormaktene på begge sider.

Hvorfor i all verden skulle Amerikanerne og Vesten tviholde på å beholde disse provinsene som en del av Ukraina, i høyeste grad mot deres egen vilje? Måtte de ikke være fornøy med å ha karret til seg resten av landet, så fred og fordragelighet kunne bestå?  Annekteringen  (om vi kan kalle det så) fra vest har siden i stor grad  ødelagt utviklingen ikke bare i østprovinsene, men i stor grad i hele landet. Dette har skapt mistro og hat mellom øst og vest og har ødelagt mye av den fredelige utvikling som var på gang. Når russerne har forsøkt å holde sin vernende hånd over disse provinsene og gitt dem i alle fall moralsk støtte i kampen for frihet fra det nye Ukraina, har de blitt møtt med betydelige sanksjoner fra vest, Norge inkludert, og mistilliten og hatet mot vest har økt.

Når nå Aftenposten skriver om fare for invasjon i Ukraina, rett eller feil,  bør det være åpenbart at det finnes en enkel løsning på problemet:

La de østlige provinsene få frihet til å gjøre som de ønsker, å lene seg mot øst eller vest, la dem få gjennomføre frie valg. La det bli fred i området.
La oss endelig få se at vår Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO,  gjør noe viktig som gavner verdensfreden. La oss endelig få se at han kan vise litt selvstendighet, og kalle på frie valg og frigivelse av øst-provinsene i i Ukraina.

La oss få slutt på den nye kalde krigen som dette har skapt. La Øst-Ukraina få  holde frie valg. La dem få sin frihet. La oss alle få begynne på en fredelig æra med slutt på meningsløs skitt-kasting mellom øst og vest. La oss få slutte å være engstelige for ytterligere militær opptrapping og for de fullstendig meningsløse konfliktene, utvilsomt for størstedelen  skapt av oss! Nå har vi sjansen!  Det kan bli fred i verden om vi ønsker det!
Bjørn

Konflikten i Øst-Ukraina er farlig. Vi kan gi den en lykkelig løsning!

Nå brygger det opp til ny strid i Ukraina. Det er svært alvorlig. Ingen vet hva det kan ende med.  Det startet i 1954, da var både Ukraina og Russland en del av Sovjetunionen. Russland med Khrusjtsjov i spissen ville styrke sitt forhold til Ukraina, og fant det praktisk å delegere administrasjonen av Krim-halvøya til Ukraina. Dermed ble Krim en del av Ukraina, men likevel fortsatt en del av Sovjetunionen.

Men så I 1991, under Gorbatsjov, ble Sovjetunionen oppløst. Russland og Ukraina ble selvstendige stater i nært samarbeid med hverandre. Ukraina er vel ½ gang større enn Norge, og er rikt på jordbruksressurser. Landet har 41 millioner innbyggere, hvorav 2 millioner på Krim. Krim har over 60% russere og bare  20% Ukrainere.

I 2014 var Janukovitsj president i Ukraina, og det var magre tider. Det kom tilbud om hjelpepakker både fra Russland og fra EU/USA. Tilbudet fra vest var best. Særlig Amerikanerne ønsket å få mer innpass i landet, støttet av store demonstrasjoner på Maidan-plassen i Kiev. Janukovitsj som var øst-orientert ble kjeppjaget og den vest-orienterte Porosjenko ble valgt i stedet. Før valget ble det murring i de østlige oblastene (fylkene) Donetsk og Luhansk. De ønsket ikke å være med på noe flyttlass mot Vest. Porosjenko lovde dem folkeavstemning om tilknytningen til Ukraina straks valget var over. Da roet de seg, og regnet med at de ville slippe å endre sin internasjonale tilknytning fra øst til vest.

Befolkningen i disse 2 oblastene består av nesten 40% russere. Språket er hovedsaklig russisk.  De opprinnelige russerne hører til der i forbindelse med drift av kull- og malmgruver, stålverk og maskinproduksjon. Området grenser mot Russland og utgjør knapt 9% av arealet i Ukraina, og 17% av befolkningen.

Men så hendte det under valget av Porosjenko som ny president, at særlig amerikanerne nødig ville gi slipp på dette Donbass-området (Donetsk og Luhansk).  USAs utenriksminister John Kerry kom farende i all hast og fikk forpurret den lovede folkeavstemningen i Donbass.  Dette vakte betydelig harme, og konflikten utviklet seg snart til vold og krigshandlinger.
Det har forundret og overasket meg litt at Putin lot dette skje uten å bry seg, eller ta særlig del i konflikten. Han hadde lovet å holde sin beskyttende hånd over Donbass-samfunnet.

Det eneste russerne foretok seg var å organisere en folkeavstemning på Krim. Den fikk over 96% tilslutning til ønsket om tilbakeføring av Krim til russisk styre. Dette ble da gjennomført, og var til glede for befolkningen der. Ingen blodsdråpe eller tåre ble felt på Krim i den anledning.  Vesten, Norge inkludert, har i ettertid kalt dette for annektering. Det er dessverre ikke særlig realistisk eller flatterende for oss! Folk som frekventerer området forteller meg at den alminnelige tilstand på Krim er vesentlig bedre nå enn den var før 2014 da russerne overtok

I 2019 ble show-mannen Zelensky valgt til ny president i Ukraina. Han har i hovedsak videreført Porosjenkos linje, men er dessverre vesentlig mer aggressiv.  Han har innført flere restriksjoner overfor Russland, blant annet stengt 3 russisk-vennlige TV-kanaler. Utviklingen har falt russerne og Putin tungt for brystet, og de rasler nå med sablene. Ingen vet hva dette kan føre til. Merkelig nok har NATO i stedet for å forsøke å roe gemyttene, støttet Zelensky og kommet med trusler mot russerne. Lykkeligvis er Ukraina, så langt, ikke med verken i EU eller NATO.   Vi kan likevel ikke se bort i fra, at Norge med sitt NATO-medlemsskap, kan bli tvunget inn i konflikten!

Ingen fra vest har så langt gjort noe konstruktivt i saken. Jeg regner med at det bare er en viktig ting som må til for å løse problemet: Gjennomfør folkeavstemningen i Donbass-området og la demokratiet få seire! Da vil utvilsomt disse oblastene få sin selvstendighet.  En rimelig grad av rettferdighet kan bli gjeninnført, vi kan alle puste lettet ut og vi kan se fremtiden lysere i møte!
Norge kan gjøre en viktig ting: Forlang overfor presidentene Biden og Zelensky samt NATO at det straks blir gjennomført folkeavstemning i Donbass-området øst i Ukraina, så demokratiet kan seire og vi alle kan smile til hverandre og puste lettet ut! Dette er alvor. 13000 er drept i saken så langt, det kan vise seg å bli bagateller.
Hva vil du gjøre med saken? Nå haster det!
Bjørn

 

 

 

 

TENK SELV! Litt om sosialpsykologi.

Da jeg bodde i Kenya hadde landsfaderen og frigjøreren fra det engelske koloniherredømmet, president mze (= den gamle kloke mannen) Jomo Kenyatta et valgspråk: Harambee! (= La oss løfte sammen!) Alle ropte Harambee i kor mens de løftet i flokk, og så ble problemene løst eller bilen hans ble dyttet opp av grøfta!
Da han døde, en del og nitti år gammel, (ingen visste alderen nøyaktig) ble han erstattet av predikanten Daniel Arap Moi. Hans valgspråk var Nyayo! ( Fotspor) hvilket betydde: Følg etter i mine fotspor, jeg er klok, jeg vet og kan alt! Det gikk ikke like bra! Ingen av oss kan eller vet alt! Det ble naturligvis oppdaget! I senere tid endret han det da også til å bety skritt for skritt.
Vi klarer ikke å tenke selv! Vi tror vi er så glupe, men når det kommer til stykke følger vi bare etter i fotsporene til de som går foran, og vi ser slett ikke at retningen ofte er helt gal! Vi blir, uten å vite det, indoktrinert med en lang rekke konklusjoner, som noen ganger kan være rimelige, og andre ganger fullstendig på villspor! Men å komme ut av disse hjulsporene er slett ikke lett! Først og fremst fordi vi ikke ser dem! Vi tror vi er selvstendige og kloke! Jeg ble en gang gitt et jakkemerke: Tenk Selv! Jeg bar det med glede!
Blant de mange feilslutningene de fleste av oss ligger under for i dag, kan vi eksempelvis nevne:

  • Vi bruker uttrykk som: Bekymringsverdig, Målsetting og Grunnen er fordi -.
  • Krim ble annektert av Rusland!
  • Vi avskrekker fiender ved vår opprustning

Dette er fordi vi bevisst, eller får vi håpe ubevisst, har blitt pumpet full av feilinformasjon. Det handler om sosialpsykologi.

I 1952 gjorde psykologen Solomon Asch et eksperiment. Han tegnet 4 streker på tavla, to av dem var like lange, en mye kortere og en mye lengre. Han ba 3 personer gi samme gale svar når han spurte hvilke som var like lange. Den fjerde personen, forsøkspersonen, som ikke visste at det var avtalt spill ga samme gale svar da han ble spurt!  Dette skjedde i to av tre tilfeller. Senere ble det samme spørsmålet stilt til andre, uten at noen hadde besvart spørsmålet sammen med forsøkspersonen tidligere. Da svarte under 1 av 100 personer feil!

Dette viser naturligvis med all ønsket tydelighet at de aller fleste av oss stoler mer på andres utsagn enn på egen oppfatning og sunn logikk! Dette er naturligvis livsfarlig for oss, men det er veldig bra for oss å vite at slik er vi!
Dette viser også hvor enkelt det er å få folk til å tro på fullstendig feilaktige forhold , når andre som vi har tillit til, har uttrykt det. Det forklarer med all mulig tydelighet hvordan eksemplene jeg nevnte, i stor grad har blitt akseptert som  korrekte:

  • Vi vet utmerket godt at bekymring ikke har noen verdi, det heter bekymringsfull.  Vi arbeider mot mål og ikke mot  målsetting. (For litt siden hadde bedriftene grupper som drev med å sette mål for bedriftene, og kalte jobben for målsetting. Siden er mål blitt kalt målsetting!)  Det heter naturligvis grunnen er at og slett ikke grunnen er fordi (Det er smør på flesk!)
  • Jeg tror de fleste av oss fulgte godt med på hva som skjedde etter opprøret på Maidan-plassen I Kiev i Ukraina. Egentlig vet vi godt at Krim slett ikke ble annektert, men at der var en folkeavstemning med over 96 % ja-stemmer som var bakgrunnen for tilbakeføring av Krim til Russland. Der var ingen sure miner for det!
  • At forsvaret har kunnet lulle mange av oss inn i troen på at andre nasjoner kan avskrekkes ved vår opprustning, er dessverre en livsfarlig realitet. En hver tenkende person bør ha forstått og erfart at truende aggressiv oppførsel og opprustning skaper gjensidig negativitet og gjensidig opprustning, det stikk motsatte av avskrekking. Kanskje kan vi kalle det påskrekking.
    På samme måte ryster vi på hodene våre når vi stadig vekk hører om skyteepisoder på skoler og annet i USA. Noen fornuftige mennesker vil da ha våpnene bort fra folk. Men nei, majoriteten tror fullt og fast på det de har lært; jo flere våpen – dess mindre drama!
Sperrebom-biletter fra mine verdianalysekurs

Jeg drev en gang et lite konsulentfirma for utvikling av norsk industri. Et av mine suksessområder var kurs i verdianalyse. Et hovedmoment der var brainstorming med frigjøring fra vanetanker. Deltakerne delte ut sperrebom-billetter når motforestillingene dukket opp på uheldige tidspunkt. Det var uhyre interessant å se hvilke fantastiske forbedringer deltakerne nådde når vanetankene ble skjøvet vekk.

 

Psykologen Stanley Milgram ved Yale University i London gjorde i 1961 forsøk for å kartlegge folks lydighet. En rekke personer meldte seg til å være med på et eksperiment de ikke kjente. Lederen skulle stille spørsmål til en person bak en lettvegg. Svarte personen feil skulle testpersonen trykke på en knapp så mannen bak veggen fikk et strømstøt. For hver gang han svarte feil skulle testpersonen trykke på ny knapp, med stadig høyere spenning. Høyeste spenning var 450 Volt som han visste kan være livstruende. For hver gang han trykket kom det et stadig høyere skrik, men lederen ba ham hver gang å fortsette. De fleste fortsatte, med stigende ubehag, å trykke helt til spenningen ble 450 V, fordi de ble bedt om å gjøre det! Det de ikke visste var at det ikke kom noe støt og at mannen som skrek bak veggen var en skuespiller.

Dette viser at de fleste av oss er villige til å begå uhyrligheter bare fordi vi blir bedt om det! Dette forklarer ikke bare hvorfor Hitler fikk folket med seg under krigen, men også hvorfor så mange i dag er villige til å begå lignende uhyrligheter i krig mot mennesker som aldri har gjort dem noe vondt.

På et jakkemerke jeg fikk en gang stod det; TENK SELV!. Kanskje kan vi ikke ofte nok bli minnet om det! Kan du huske Ole Kopreitan, den utrettelige antikrigs button-selgeren med barnevogna på Karl-Johan i Oslo? Kanskje døde han for tidlig for oss?

Hva tenker du? Hvordan er alt dette med deg? Jeg har bare en oppfordring til deg i saken: TENK SELV! 
Bjørn

Om sport, splid, og fred.

Jeg liker å leve et sunt og aktivt liv. Hvem som vinner på sportsarenaen interesserer meg lite. Jeg hadde hjertet i halsen  da det forleden brygget opp til konflikt mellom Klæbo og russeren Bolsjunov. Heldigvis tok Klæbo til fornuft og innså at det viktigste var slett ikke å vinne.

Nordmenn jubler når en norsk får tåa fremfor utlendingene i skispurten. Da tenker jeg: Hva om vi hadde stilt med like forutsetninger? Hva om alle brukte likt smurte ski, eller om alle hadde like gunstig ski-vinter som oss?

Trenger vi et område hvor vi kan hovere? Hvordan reagerer egentlig utlendingene på oss? Er vi noen hovne bleier på de områdene der vi har muligheten til å få et lite hestehode foran? En sunn sjel i et sunt legeme snakket vi om før, og om internasjonal forbrødring gjennom sporten. Kanskje har det blitt henimot det motsatte? Vi jubler når vi vinner over de jævlene, og det interesserer oss lite hvordan de reagerer!

Så var det Qatar og deres påståtte utbytting av arbeidskraft i fotballforberedelsene. Neida, sånn er ikke vi! La oss boikotte de svina!! La oss hovere igjen og vise hvor mye edlere vi er!
Hva oppnår vi med det?

Er dette måten å gå frem på for å tilstrebe arbeidstrygghet og en bedre slavedrift-moral? Skaper vi da ikke motstand og konflikt heller enn fest og utvikling av fellesskap og internasjonalt samarbeid?
Hva om vi i stedet for å sette oss på vår høye hest, heller spør oss selv hva  vi kan gjøre for å hjelpe til å forbedre forholdene?  Kanskje kan vi da oppnå både reell forbedring, samarbeid og avspenning?

Nei, jeg har ingen patentløsning. Jeg tror det viktigste er at vi viser oss samarbeidsvillige og vennlige. Vi kunne kanskje foreslå å slakke litt på kravene til anleggene, at de derfor kunne bli litt rausere mot dem som har kommet for å jobbe? Kunne vi tilby litt dugnadshjelp, ingeniørhjelp, eller ekspertise fra Arbeidstilsynet? Det viktigste er vel å komme sammen og utvikle moro under tevlingene med gjensidig forståelse, respekt og glede?  Slik vi oppfører oss nå brygger det dessverre mer opp til skuffelse, splid og konflikt!

De som vinner til sist, er nok verken de som innbiller seg at de representerer den høyeste moral, eller de som slår andre 6-0, men heller de som viser forståelse, vennlighet og hjelpsomhet.
Bjørn

 

PS:
Legg inn din kommentar nedenfor og la oss få høre hva du tenker! Jeg har ikke patent på alle løsninger!
—-oo0oo—-
Litt fra den påfølgende debatten som du kanskje fortsatt finner i Adresseavisen.no:

Stian Johansen:     Et godt og balansert innlegg.

Anne Charlotte Torvatn:   Over 6500 arbeidere har dødd under byggingen av anleggende i Qatar. Det er ikke påstått, det er dokuentert mange steder. Se blant annet artikkelen under. For et regime som Quatar, der emiren i prinsippet har uinnskrenket makt (altså et diktatur) er, har god PR stor interesse. Det er derfor de har VM, til tross for at klimaet egentlig gjør det uegnet. Da har det selvsagt stor betydning hva slags medieomtale de får, og en boykott undestreker det problematiske ved deres regime, noe som jo er hensikten. https://www.theguardian.com/…/revealed-migrant-worker…
Tilsvar fra meg:  Ja helt åpenbart! Vi bør reagere på alt som er galt i verden, både i Qatar, her hjemme og over alt!
Spørsmålet er bare hvordan! Noen ganger kan vi komme til å reagere på måter som gjør situasjonen verre. Hatsk motstand og visse former for markering kan virke slik. Følelse av uvilje og fiendsskap skaper gjerne innbitt fastlåsing, motvilje og problemforsterking. Det er vel ingen tjent med?
Skal vi reagere bør vi gjøre det på positive måter som virker forbedrende på situasjonen og som leder til konstruktivt og utviklende samarbeid og vennskap!
Hva som er mest formålstjenlig i denne situasjonen bør diskuteres videre. Som nevnt, jeg har ikke patent. Kom igjen, men vær konstruktiv!

Rolf Jensås:     En tidligere FN-byråkrat burde vite at det fins mange banan-republikker i verden. Dette er underutviklede land hvor myndighetene knapt har hørt om eller bryr seg om f. eks. menneskerettigheter eller HMS. Siviliserte land som f. eks. Norge bør derfor engasjere seg for å bedre situasjonen. Dette kan gjøres på mange måter og internasjonale idrettsforbund er en mulig innfallsvinkel her.
Når det gjelder Qatar bør Norge fremme et forslag overfor det internasjonale fotballforbundet om at det utarbeides en svarteliste, som deretter hensyntas når større mesterskap skal tildeles. Bruk av svarteliste er allerede iverksatt i forvaltningen av det norske oljefondet, som ikke lenger investerer i land med svin på skogen.

Steinar Jøsok      …den påståtte utbytting av arbeidskraft…?
Hva mener du med påstått?
Tilsvar fra meg:  Påstått betyr at jeg ser at det er hevdet, men at jeg selv, i likhet med mange andre, ikke har førstehånds kjennskap til detaljene. Ofte er det klokt å ikke være for bastant!
Det dreier seg vel her ellers stort sett om entreprenører som jobber på anbud, og kanskje er de som driver sine ansatte for hardt. Da vil det jo være litt meningsløst å rette baker for smed!
Da snakker vi kanskje om innkjøpsteknikk.
Tryggve Nilsen:    Akkurat i det gir jeg Bjørn helt rett. Vi er verdensmestere i moralsk fordømmelse av andre. Vi elsker å boikotte uten solid kunnskap og informasjon. Norske arbeidsmiljø lover og regler mangler i de fleste land i verden. Skal vi boikotte Qatar blir det mange vi ikke kan konkurrere mot. Blant andre Kina, Russland og USA.

 

 

 


NARKOHELVETET – Hvordan skal vi bli kvitt det?

Fengselsstraff hjelper neppe mange av dem som bruker narkotika.  Kanskje tvert imot! Når flere som er utsatt for det samme kommer bak murene, rotter de seg gjerne sammen og opparbeider aggresjon mot myndighetene.  De får smuglet inn svineriet, og en må forvente at de kommer ut mer negative og enda mer avhengig enn da de ble satt inn. Derfor trengs en reform!

Kan reformen føre til at misbrukerne i stedet for å få fengselsstraff, blir ført til en rehabiliteringsinstitusjon hvor de kan bli helbredet, vil det være strålende! Som du vet; narkotikabruken bryter ned både positiv motivasjon og utholdenhet. Derfor er det viktig:

  • At rehabiliteringsstedet er slik lokalisert at muligheten for å smugle inn narkotika = 0. For eksempel kan det legges til en egen sikret øy.
  • At behandlingsopplegget er humant og konstruktivt, aktivt og tvekjønnet, slik at klientene kan opparbeide glede og motivasjon.
  • At oppholdet kan bli samfunnsnyttig, fornuftig, intensivt og givende for den enkelte. Det bør muliggjøre produktiv arbeidsinnsats med forskjellige valgmuligheter. Det kan omfatte arbeidsmuligheter innen jordbruk, husdyrhold og ulik produksjonsvirksomhet. Meningsfull beskjeftigelse er svært viktig! En viss lønn til klientene og rimelig balanse i driftsregnskapet for institusjonen er også viktig for begge parter.
  • Opplæring/skolering med ulike fagfelt bør også være inkludert i mulighetene, for å sikre ansettelse ved utskrivning. De bør også sikres videre beskjeftigelse før de skrives ut fra institusjonen.
  • Varigheten av oppholdet må tilpasses den enkeltes behov , slik at en sikrer at klientene ikke skrives ut før forholdene ligger til rette for det. Det er derfor nødvendig at oppholdet og varigheten er påbudt . Ellers vil en alt for ofte risikere at klienten ved innskytelser forlater stedet for tidlig og faller tilbake til rusavhengighet.
    Dette vil sannsynligvis betinge at det er gjort lovbrudd, og at det blir en form for dom. Loven kan justeres med tanke på dette, så en ikke fraskriver seg retten til reaksjon og en rimelig styring av helbredelsen fra samfunnets side. Å overlate utviklingen helt til klientens vekslende innfall vil være en katastrofe.

Det skumleste ved en letting av reaksjonene ved omgang med narkotika gjelder likevel ikke de kanskje 20% som har hatt befatning med stoffene. Det gjelder tvert imot de 80%  unge som aldri har prøvet noe sånt!  De foreslåtte lovendringene, slik de foreligger nå, innebærer kanskje ikke noen egentlig avkriminalisering. Men at en ustraffet kan bære og benytte mindre mengder rusmidler, vil utvilsomt de fleste oppfatte slik! Terskelen for å prøve litt, vil bli oppfattet som senket, og mange vil få det inntrykk at småskalabruk ikke er problematisk.
Når det ikke blir straffbart, vil det også bli svært mye enklere for de som bruker stoffene, og for de som selger dem, å få de unge til å prøve. Da sitter allerede mange i saksa!  Du vet godt at all misbruk, alle som er avhengige, alle som har ødelagt livene sine med narkotika, opprinnelig også prøvde bare litt!

En konstruktiv endring i loven og opplegget for behandling av misbrukerne, er utvilsomt fornuftig. Men en lovendring, slik det nå er foreslått, med mulighet for å ødelegge mange friske unges liv, vil være en katastrofe, både for de mange unge friske ubetenksomme, og for deg om du stemmer for dette forslaget! Denne saken krever mer tid og omtanke!
Bjørn


En helt  annen sak er  at Narkotika  i visse kretser er in som en partydop og benyttes i alt vesentlig som livsflukt. Narkotika bruker en for å sløve ned sine tanker, sin selvkontroll, sin engstelse, sin kritiske sans, sine hemninger  –  for derved å bli mindre bundet, å bli mer fri, for lettere å kunne hevde seg.

Det en da gjør er naturligvis å stille ut sin utilstrekkelighet på alle disse områdene. Å bruke Narkotika er altså å bekrefte seg som taper!

Er de som lefler med Narkotika klar over dette?  Det var vel egentlig det motsatte de ønsket – å kunne hevde seg? Hvordan vil du konkludere  da?

Om hemmelighetskremmeri! Står virkelig vår nasjonale sikkerhet i fare?

Nå blir det slått voldsomt opp i media: Det har skjedd et angrep på vårt demokrati: Datasnoking! Med liten skrift kokes det ned til at noen har lurt ut e-post fra noen få stortingsrepresentanter. Det fortelles også at gradert materiale ikke har vært rørt. Allikevel piskes det opp mistanke om dataangrep, særlig mot russiske og kinesiske myndigheter. Om det er guttestreker eller jakt på opplysninger, vet verken jeg eller andre. Leit er det i alle fall om anklager blir rettet mot uskyldige myndigheter. Leit er det også at Norge bevislig har gjort det samme, selv om baker ble rettet for smed i Frod Berg saken.  Jeg skjønner heller ikke hvorfor det skal være så viktig for oss å rette dels meningsløse anklager, når vi etterpå klager over dårlig samarbeidsklima. Det skjer naturlig nok fordi vi hele tiden bare er negative! (Eksempelvis hører jeg stadig om ”annekteringen” av Krim.  Vi vet utmerket godt at Krim var russisk, at det var over 96 % ja-stemmer for tilbakeføring, og at også Norge betalte enorme summer for å få Ukraina over på vår side.)

Men er det slik at fremmede makter liker å snoke i våre saker, så må vi spørre oss selv; Hvorfor gjør de det og hva tjener det til? Kanskje er de redde for hva slags djevelskap vi pønsker på når alt skal være så hemmelig? Kanskje er den frykten litt unødvendig? Kanskje er det slik at vi slett ikke er så gale som det kan se ut til når så mye skal være hemmelig?
Hemmelig holder en gjerne sånt som ikke tåler dagens lys. Det vet alle. Men har vi egentlig mye som ikke tåler åpenhet? Frykten og reaksjonene som hemmeligheten skaper er kanskje større for andre enn verdien av hemmeligholdet for oss? Hva om vi praktiserte full åpenhet? Hva ville vi tape på det? For min del er jeg overbevist om at det vi ville vinne på åpenhet, er langt viktigere enn problemene og mistankene ved hemmelighold. Med full åpenhet kunne kanskje folk som frykter oss, finne ut at vi ikke har onde hensikter. Frykten kunne avta, vi kunne få til et bedre samarbeidsklima! Vi kunne spare dem for rustningsutgifter – og oss selv for frykt og fare!

Demokrati betyr folkestyre, noe som  betinger åpenhet for å fungere tilfredstillende. Hadde vi større åpenhet kunne folket ha forhindret mange av de fadeser som styresmaktene gjør.  Åpenhet er ikke noe trussel mot demokratiet som det nå hevdes!

  • Jeg har ikke tillit til hemmelighold! Jeg forstår eksempelvis ikke den meningsløse hetsen vi hadde mot fiskeriminister Per Sandberg. Det vesle som skjedde bedret antakelig klimaet mellom oss og Iran. Det gjorde ikke den påfølgende hetsen!
  • Jeg tror jeg hadde vært bedre tjent med at opplysninger om min helse hadde vært fritt tilgjengelig, så kunne kanskje noen gi meg gode helseråd.
  • Jeg tror det hadde vært bedre om vaksineutvikling ble diskutert fritt mellom alle, og at der var et samarbeid mellom utviklerne, for å nå best mulig resultater raskest mulig.
  • Tenk om folket i betimelig tid hadde visst at forsvarskomiteen ville slippe inn de amerikanske bombeflyene. De skapte enorm frykt og atombombetrussler fra Russland. Kanskje kunne vi hindret dem fra å komme!
  • Skattelistene er nå delvis åpne. Det fører til korreksjoner når noen jukser for mye, litt mer rettferdighet, og litt stolthet for dem som bidrar mye til samfunnet. Så bra!
  • Noen ganger finner folk på noe lurt, vil gjerne realisere ideene og kanskje tjene penger på dem. Da tar de patent. Patent betinger full offentliggjøring av ideen, og beskytter deg bare for en viss periode, slik at alle fritt kan starte produksjon etter en tid. Det er fornuftig!

Den største fordelen med åpenhet gjelder likevel nasjonal trygghet. Når vi alle er åpne om hva vi driver med, vil det lettere gå opp for andre at vi ikke har aggressive hensikter, men egentlig bare ønsker å trygge oss selv. Da vil det også bli lettere å snakke åpent sammen om det vi driver med. I de fleste tilfeller bør vi da kunne finne ut at vi oppnår større trygghet om vi slutter med hemmelighetskremmeri og opprustning, og heller begynner å samarbeide.
Bjørn

Bedre munnbind!

 

 

Formpressede pustemasker med god   passform             

Et munnbind skal filtrere lufta slik at minst mulig dråper/virus slipper igjennom eller rundt filteret, i begge retninger. Samtidig bør det være til minst mulig sjenanse for brukeren.

Passformen i vanlige munnbind i dag er ikke god. Der er alt for mye luftlekkasje rundt bindene.  Trykket mot ansiktet langs kanten er i de fleste tilfeller for lavt. Bindene  ligger oftest for tett an mot munnen og huden.  Lufthastigheten gjennom filterflaten blir da høy, pusten blir hemmet  og en får økt sjanse for at små dråper trenger igjennom. Luftmotstanden i stoffet er oftest akseptabel, pusten blir likevel hemmet fordi området det pustes igjennom  er lite. Jo høyere lufthastighet gjennom filteret, dess mer  fukt med virus slipper igjennom. Festet rundt ørene er tvilsomt, avhengig av ansiktsformen. Bindene bør i størst mulig grad dekke følgende  funksjoner:

  1. Passform
    Heller enn å utbrettbare folder på langs av bindet, er en vertikal søm i fronten langt å foretrekke. Da kan en få dannet en utstående pose med god avstand inn mot hud, munn og nese. Det aktive filterområdet vil bli vesentlig større, gjennomstrømningshastigheten lavere og trykkfallet mindre.  Et kaffefilter har faktisk en bedre fasong og gir bedre tilslutning enn de tradisjonelle filtrene. Formpressede støvfilter som har vært tilgjengelige mange år har utvilsomt den beste formen men blir noe kostbarere.
  2. Feste
    Stropper rundt ørene gir tvilsomt feste og varierer for mye fra den ene til den andre. Langt bedre hold er det i en strikk eller to rundt nakken. Den er mer komplisert å ta av og på, noe som evt. kan lettes med en liten festekrok
  3. Dråpe/fuktgjennomtrengning.
    Hovedhensikten med bindet er naturligvis å hindre gjennomtrengning av dråper og fukt med virus. Finmasketheten, størrelsen på pusteflaten, dens avstand fra munn, nese og hud, kanskje også muligheten for absorbsjon  og utvendig fordamping er vesentlige.
  4. Fuktoverføring.
    Dråper som er stoppet av filteret og ikke straks fordamper kan absorberes i stoffet og gjøre det fuktig. Kommer fuktoverflaten i kontakt med munnen/huden må en regne med overføring av virus. Avstanden ut til filteroverflaten og filterets struktur er derfor vesentlig. Et tykkere filter vil bremse fordampningsmulighetene og sannsynligvis øke sjansene for virusinntrengning i kroppen. Filterstrukturen bør sannsynligvis være vannavstøtende for å hinde at filteret blir fuktig.
  5. Luftmotstand
    Å ha liten luftmotstand gjennom filteret er viktig samtidig som det må være så finmasket som mulig for å fange opp de mikroskopiske dråpene. Luftmotstanden er ikke bare avhengig av tykkelsen, finmasketheten og stukturen i stoffet men i høy grad også pusteflatens størrelse. At en kan puste lett bestemmer utvilsomt også i hvilken grad folk føler seg hemmet av masken og vil benytte den under ulike omstendigheter.
    Dobbelt stoff vil utvilsomt virke hemmende på pusten. Å ha to munnbind utenpå hverandre har flere vesentlige ulemper, men fordeler som bedre kan oppnås på andre måter.
  6. Filterflatens størrelse og kroppskontakt
    At filterflaten er størst mulig og uten kroppskontakt er vesentlig både for  pustemotstand, lufthastighet, berøringssmitte  og  bekvemmelighet /bruksfrekvens.  Utformingen av filteret er derfor vesentlig.
  7. Virusdrepende impregnering.
    Det er nå tilgjengelig munnbind både med filter av akivt kull og med kobberroksyd. (kobber-munnbind.no). Det siste er utvilsomt det beste. De er dyrere enn andre munnbind men godkjent for gjentatt bruk uten rensing så lenge filteret holder. I lengden blir de kanskje likevel de billigste.
  8. Gjenbruk
    Vet en at et munnbind ikke har vært i kontakt med smitte kan det selvfølgelig brukes om og om igjen. Vet en det ikke, kan en legge bindet i varmeskap ved 75 oC i minimum 3 minutter for desinfisering.  Da kan det også brukes om og om igjen! (healthline.com) Viruset overlever lettere nedfrysing.
    ——o——
    Nå mangler det bare en enkel oppskrift for å lage gode bind selv, og at noen vil produsere bedre bind for salg !

Nå har de ellers funnet ut at viruset kan overleve inntil 3 timer i lufta, i et døgn på papp o.l . og  inntil 3 døgn på plast og rustritt stål. Men hvor lenge det kan klare seg på hudoverflaten din har de visst foreløpig glemt å undersøke!
Bjørn

Så fikk USA problemer! Hva angår det oss?

4 år med meningsløst styre i USA har passert. Donald Trump skapte den ene internasjonale konflikten etter den andre. Forholdt til Kina, Korea, Iran og andre har blitt forverret og konflikter har eskalert. FN har fått problemer og fredsbestrebelsene har stagnert. En sanseløs nasjonal egoisme er utviklet. En selvforherligelse uten sidestykke har forplantet seg til en økende andel av det amerikanske folk. Positive internasjonale overenskomster har blitt kansellert. Løgner og vrangforestillinger har florert hele veien.
Alt dette har vi hoderystende vært vitne til, men vært høflige nok til å finne oss i, for ikke å ødelegge forholdet landene imellom. Så, helt på tampen av hans presidentperiode forårsaket han et angrep på parlamentet, utvilsomt vel vitende om at valgresultatene som ble presentert var riktige. Han klarte å oppildne store deler av folket til å følge seg og være med å sloss for å beholde han som landets leder i strid med all fornuft og landets regler. En fjerdedel av folket ser nå ut til å ville følge hans oppfordringer i tykt og tynt. Det skal ofte mindre til for å tilrane seg makt som diktator!

Denne utviklingen har Norge, vesten og NATO nærmest stilltiende akseptert for å beholde ”det gode forholdet” til USA. Fortsatt sier vi at USA er vår nærmeste allierte, og vi er lullet inn i troen på at dette bare er en gal mann som har fått regjere i et land som vi ydmykt tilber og underkaster oss i sanseløs servilitet. Jo sier de, inkludert utenriksminister Søreide, vi har da fått et større Amerikansk engasjement i Europa og i Norge, og det er blitt satset mer på NATO og sikkerhet.
Det er blitt gjennomført svære militærdemonstrasjoner både her og der, og det er bygget opp baser med amerikansk mannskap og atomvåpen. Dermed tror noen at vår sikkerhet er godt ivaretatt!!  Det blir fremstilt som at  NATOs ide om gjensidig  krigsdeltakeleses-forpliktelse er til vår alles fordel! Skulle NATO noen gang komme hit for å ”hjelpe oss” å sloss over hodene våre, vil det etter all sannsynlighet bety fullstendig ødeleggelse av landet vårt og alt liv her. Like ille er det at vi har forpliktet oss til å være med å sloss i kriger som er oss fullstendig uvedkommende.  Verst er det likevel, at verden omkring oss, med Russland i spissen, har en økende frykt for hva Amerikanerne kan finne på.
Frykten er dessverre berettiget! Vi bagatelliserer problemene til å dreie seg om en gal mann. Det er dessverre mer enn det!  Selv etter 4 års erfaring for alt det destruktive han kan finne på, er han tiljublet med stigende støtte fra hver fjerde amerikaner. Vi hadde alle hjertet i halsen, i frykt for at han skulle få fornyet sitt presidentembete med nye 4 år. Det var faktisk på et hengende hår at han ikke klarte det. De var på nippet til å gjenvelge en gal mann som sin leder!

Dette forteller oss naturligvis, at situasjonen er labil og livsfarlig, ikke bare for amerikanerne. Vi vet lite om hva folk som Trump kan finne på i fortsettelsen. Amerikanerne har tidligere ledet meningsløse kriger mot relativt harmløse nasjoner.  At Russerne er livredde for en så labil stormakt som motarbeider dem, og sitter med 10 ganger så mye våpen som dem selv, er vel ikke rart?

I Norge har vi innbilt oss, at det å ha USA til å bakke oss opp om det skulle trengs, er en sikkerhet for oss. Vi har latt dem komme hit og etablere seg med mye av sine våpen. Det er ikke mindre enn en katastrofal misforståelse! Russerne kunne jo komme på den ide, som noen hevder, at angrep er det best forsvar.  Vi ligger ikke bare i skuddlinja mellom dem, men at vi har amerikanerne stasjonert her med sine masseødeleggelsesvåpen, det gjør oss naturligvis til det første mål for utsletting! Det er mye mer bekvemt for begge partene å sloss over hodene på oss, enn hjemme hos seg selv! Dette gjelder naturligvis uavhengig av hvem av dem som starter elendigheita. Oftest starter det med bagateller:  At  vi lar være å yte humanitær bistand, at vi snakker stygt om dem, at vi sender en spion, at vi kommer med urettmessige beskyldninger, eller innfører ødeleggende sanksjoner, så eskalerer det litt etter litt, til det smeller for alvor.

Jo mer vi føyer oss inn under amerikanerne, dess større fare setter vi oss i!

La oss nå innse det: Den beste trygghet vi kan få, får vi gjennom å utvikle vennskapelige relasjoner til dem vi frykter, yte humanitær bistand, starte samarbeidsprosjekter, ha fullstendig åpenhet om hva vi driver med, sende hjem amerikanerne,  ruste ned og kvitte oss med våpnene og militaristene. Da vil ingen lengre frykte oss. Da vil de unngå behov for opprustning. Da kan de engasjere seg mer i egen velferd og bli elsket av sitt folk.

Men der er en fare til for oss: NATO!  At vi er med i denne krigsberedskaps-organisasjonen er en enorm risiko! Da er vi en del av det store trusselbildet. Da er vi også en meget reell fare for andre, fordi vi er gjensidig forpliktet til å være med å  sloss for NATO-landene. Tenk over det! NATO er først og fremst livsfarlig for oss selv! Vi kan uten videre bli innblandet i konflikter som er oss fullstendig uvedkommende, simpelt hen fordi vi har forpliktet oss til det!

La nå heller dette være vår plan videre fremover: Si unnskyld til våre naboer! Slutt med beskyldninger og sanksjoner! Hjelp til i problemsituasjoner når det trengs! (Nansen var kanskje ikke så dum?) Vær åpen om alt vi fortar oss! Lag samarbeid  om kultur og utviklingsprosjekter! (Kanskje ville vi da allerede også være Sputnik-vaksinerte!) Slutt å kjøpe krigsfly, krigsskip og våpen! Da kan både vi og russerne legge frykten til side. Vi kan begynne å glede oss over livet!

Skal vi bli virkelig trygge må vi trekke oss fra NATO. Først da kan andre nasjoner føle seg trygge på at vi ikke vil dem noe vondt, eller at vi vil være forpliktet til å være med å sloss mot dem!
Bjørn

Hva skal vi gjøre med bedrifter som er i Koronakrise?

Mange norske bedrifter har fått økonomiske problemer på grunn av koronakrisen.
Det som dreper bedriftene er hovedsaklig de faste kostnadene. Det er kostnader som forblir store uavhengig av fall i omsetningen. De viktigste faste kostnadene er  renter, nedbetaling av gjeld, leie av lokaler, telekosnader og visse lønninger. Særlig bankene og eiendomsbesitterne øser inn store inntekter på dette. De kan smile bredt når andre lider.

Det er både pent og konstruktivt av myndighetene å dekke noe av dette, men også sinnsvakt kostbart for oss! Hvorfor i all verden skal staten i så stor grad subsidiere disse virksomhetene med sine tilskudd? Burde ikke også kreditorene kunne yte sin skjerv?

Henstand med betaling og reduserte takster og lønninger burde være en selvfølgelig mulighet  under pandemien.  Det bør dels kunne fremforhandles av bedriftene selv, men dels også være styrt av direktiver og retningslinjer fra regjeringen. Det var vel ikke urimelig om mulig tilskudd eller lån fra offentligheten ble gjort betinget  av mulige innrømmelser også fra kreditorer og ansatte?

Skal staten yte tilskudd bør også bedriftenes viktighet og betydning veie sterkt!
Å yte tilskudd til skjenkesteder og underholdningsetablissementer så de kan fortsette med sin sløvende virksomhet på folket, mens bedrifter som produserer livsnødvendigheter går dukken, må vel kunne karakteriseres som det glade vanvidd????

Må en drikkebule eller en annen tidtrøytevirksomhet stenge i dag, kan den kvitte seg med sin gjeld og ofte gjenåpne friskt og gjeldfritt i morgen! Like enkelt er det ikke for de seriøse og viktige bedriftene! (Hva med Norwegian?)

På grunn av korona-situasjonen er konkursfaren stor, også for mange viktige og veldrevne selskaper.
Noen land har så vidt vites satt en foreløpig stopp mot å kunne slå noen konkurs. Tenk om vi kunne være like fornuftige her til lands. Ved konkurser vil kreditorer oftest bare kunne inndrive en liten del av sitt tilgodehavende. En bedrift som er levedyktig under normale omstendigheter må en regne med vil komme seg på fote igjen etter pandemien og vil da normalt kunne dekke sin gjeld i sin helhet. Å slå noen konkurs nå kan være direkte uhensiktsmessig for kreditorene. Det vil antakelig oftest være  bedre å vente med sine krav til bedriftene kommer på fote igjen! Da kan de etter hvert få dekket det hele!

Som alternativ til  konkurs vil en ellers alltid kunne bli enige om å etablere en akkord med delbetaling av gjelden, gjeldsutsettelse og/eller delvis reduksjon av gjelden til alle. Bør ikke det kunne være et godt alternativ til å tømme statskassa? Kanskje burde statsstøtte  være betinget av at en akkordløsning ikke har vært mulig?

Nå må noen våkne! Her er det  plass for fornuftige justeringer og store innsparinger!
Bjørn

Hvordan skal vi kunne leve trygt i landet vårt? En liten polemikk:

Den 20/11-20 stod der en artikkel på Aftenpostens nettside om krangel i Stortinget om hvem som ville bruke mest penger på det norske krigsforsvaret (huff!). Jeg tenkte naturligvis at de heller burde krangle om hvem som  ville kvitte seg med mest av ulykka, og skrev  dette lille hjertesukket:

Hilsen fra Bjørn:
Det vi trenger er fred, trygghet og et godt forhold til landene omkring oss. Det ønsker også russerne mest av alt!
Jo mer forsvar og våpen vi har, dess mer utrygge og engstelige bllr andre for oss, og dess mer tror de dessverre at vi ønsker å angripe dem. Særlig gjelder dette naturligvis Russland. Det er ikke rart! Vår retorikk og mistenkeliggjøring og våre sanksjoner skaper naturligvis engstelse.

NATO besitter allerede 10 ganger mer krigsmateriell enn øststatene. Likefullt mases det om ytterligere opprustning! Hva skal de da tro om oss? Vi holder voldsomme militærøvelser/krigsdemonstrasjoner og tillater amerikanske baser og atomvåpen. Nå også med en grenseløs servilitet overfor USA – selv etter flere år under en halvgal despot, det forverrer naturligvis situasjonen!

Nå må vi snart se at jo mer våpen og forsvar vi har, dess farligere er det for oss selv. Det er vi som selv har skapt alt som finnes av spent situasjon. Kjære dere: La oss snu og ruste ned før det er for sent! Vis heller samarbeid og godhet, så får vi godhet og avspenning tilbake!

Da fikk jeg dette svaret, men bør kanskje ikke røpe navnet:
Det er bare trist å lese hva du skriver, og det virker som du mener det og. Norge har vel aldri rustet opp, nei hos oss dreier det seg om å kunne forsvare oss om vi blir angrepet, og det gjelder for hele Nato. Jo sterkere Nato og Norge er, jo tryggere blir verden. Nå når det er bred enighet så synes jeg tiden er inne til å bruke et par 100 milliarder på vårt kjære forsvar. Det er mange arbeidsplasser i forsvaret, og vi burde minst doble disse. Jeg synes du burde skamme deg, men jeg tror nok russerne sin leder elsker slike som deg. Tror nok du aldri har vært i militæret, da har du virkelig gått glipp av noe. Det var noen av mine beste år, og det under daglige doser med trusler i fra Sovjet. Kom tilbake når du er blitt tørr bak øra, om du noensinne blir det.

Jeg ga han dette tilsvaret:
Jeg kom med et gledelig budskap til deg Kjell: Yt vennskap, forståelse, omtanke og hjelp, og du avler det samme tilbake! Det burde være forståelig for alle!
Vis hat og rust deg til tennene, så høster du også det du sår! Dette er grunnleggende menneskelig. En hver psykolog kan bekrefte det.

Det er dessverre faktum at NATO har 10 ganger mer våpen enn østmaktene. Likevel vil de hele tiden ha mer! mer! – og farene øker for oss alle.

Det er nok riktig som du antyder, at vi i vårt land egentlig bare ønsker å beskytte oss selv med alle våpnene våre. Det er bare det, at de som føler seg truet ikke oppfatter det slik. De tar tilsvarende forholdsregler! Derfor har vi havnet i en endeløs ond sirkel med gjensidig mistro – med en stadig fare for felles utslettelse. Det er synd at vi setter verdens eksistens i økende fare på grunn av misforståelser! Synes du ikke også det?

At noen kan finne tilfredsstillelse ved denne utviklingen er meg uforståelig og ganske skremmende. Å lære å drepe og ødelegge, å handle på ordre uten å tenke selv, at noen kan gjøre sånt med glede virker sykt! Jeg tviler likevel på at en slik innstilling gjelder mange.

Kjell gir seg ikke etter det, her kommer hans reaksjon:
Hvem er det som du mener frykter oss, det er ikke grunn til å gjøre det. Det er på høy tid at russerne bruker sine inntekter til helt andre ting enn forsvar, de har ikke råd til konkurrere med oss i Nato. Jeg synes det er triste saker at et slikt fattig land som RUSLAND altså vikingland, ikke heller satser alt på sin stolte befolkning den snille joviale vanlige russer.

Til en helt annen sak er det slik at for å kunne forsvare seg må man kunne drepe om det trengs. Om du mener at man ikke skal ta i mot ordre om å drepe for å forsvare seg og sine, så kan jeg bare ikke ta deg seriøst. Men du er sikkert en snill og god kjærlig pratevenn, men det er ikke nok i den virkelige verden

Så burde jeg vel svare han igjen da, og  jeg skrev som følger:
Ja, ikke sant? Selvfølgelig burde russerne bruke ressursene sine til noe mye mer positivt enn opprustning! Jeg er fullstendig enig med deg! Det ønsker de utvilsomt selv også. Men dessverre: De har ikke tillit til oss!
Kjære Kjell: Kan du være så snill å overbevise dem om at de ikke behøver å frykte oss? Ikke gi opp selv om oppgaven kanskje ikke blir lett! De følger jo med i hva som skjer i verden og i NATO.

Hvordan vil du klare det? Hva slags spørsmål tror du at du får, og hvordan vil du besvare dem? Tenk nøye over det! Og veldig viktig: Tenk nøye over på forhånd hvordan du tror Putin tenker. Kanskje vil du få noe av de samme betenkeligheter og løsninger tilbake som du selv vil presentere.

Du og Putin, er dere begge litt konstruktive, så tror jeg faktisk at dere kan lykkes! Jeg tror dere begge kan komme frem til at begge parter kan slappe av med opprustningen så vi kan konsentrere oss om noe mer positivt! Kanskje kan dere bli enige om felles innsats for å løse andre felles problemer også? Ååå! Hvilke positive muligheter vi har sammen!

Dette er fantastisk! Jeg håper du vil ringe til Erna og be om litt reisepenger til en Moskvatur. Du får min fulle støtte! Det kan bli ditt største livsverk, og vi kan alle få et mer konstruktivt blikk på den virkelige verden!

 

Men Kjell ga seg fortsatt ikke, Her er hans svar igjen:
Jeg har tenkt på det, men tenk om det skjer det samme med meg som den siste norske James Bond. Hadde du og Erna fått meg ut igjen? Kanskje jeg skulle leid meg et småfly og landet i hagen til Putin? Jeg lover deg, og jeg har det ifra sikre kilder, dersom Putin ruster helt ned, vil vi også gjøre det. Men noen Ramboer kan vi beholde, det er greit å ha. Jeg er glad i den nye deg, du ser det er bare å ta seg sammen. Som en kuriositet ble jeg født samme år som Stalin døde,

Så ble dette mitt siste ord i polemikken:
Ypperlig! Du drar til Moskva i et betydelig bedre ærend enn Frode Berg! Gjør du som omforent, vil nok både jeg, Erna og Putin garantere deg både fritt leide og blomster fra hagene ved hjemturen. Men ikke glem å ta med deg det dokumentet med lovnad om nedrustning.
(Rambo er død nå, og fadesene i Vietnam er historie, så takk for det) Neida, jeg tror slett ikke du er noen reinkarnasjon av Stalin heller!
Du ser, ting flasker seg når vi snakker pent sammen!

—oooOooo—

Nå lurer jeg på,  Hva tenker du om dette? 
Skriv noen ord her nedenfor, så kanskje kan jeg ta det inn på siden her og vi kan drøfte problemene litt videre. Dette er da vel tross alt uhyre viktige spørsmål for oss alle?
Hilsen fra  Bjørn

Pass på! Her kommer det kanskje enda mer!

Nobels Fredspris 2020: Bra!: Men er mattilgangen det egentlige problemet?

Målet er vel at alle skal ha det godt mens vi lever på jorda? Tildeling av Nobels Fredspris til Verdens Matvareprogram har derfor positive sider og muligheter:

  • 800 millioner, eller 11% av verdens befolkning sulter! Å skaffe mer, og bedre nærende mat til dem er uhyre viktig. Det lindrer nød.
  • Bedre tilgang på mat hindrer konflikter og kamp om maten og dyrkningsarealene.
  • Konfliktene kan bli kilde til ufred og krig. Det hindrer både dyrking og distribusjon.

Tilgangen til mat kan forbedres! Det er derfor uhyre viktig å gi organisasjonen oppmuntring og fornuftige kår. Dette er forhold som Matvareprogrammet etter hvert bør kunne hjelpe oss å forbedre:

  • Deler av verden, inkludert oss, har for mye mat og sløser den bort. Bedre fordeling kan avhjelpe en stor del av problemet. Hønseskrottene kastes og eplene råtner på bakken.
  • Jordbruksarealene er ikke fullt utnyttet, og jordbruket kan intensiveres. Kornproduksjonsmengden pr. flateenhet varierer slik: G7-landene 100%, Norge 64%, Syd-Asia regionen 44%,  Afrika syd for Sahara 23% og Somalia 7%! ( Se Nationmaster.com/Cereal Yield 2005-2008)
  • Det kan satses på matvarer som gir bedre avling og høyere næringsverdi i forhold til arealene som belastes. I tabellen har jeg gitt noen eksempler på hvordan ulike produkter gir svært ulikt utbytte.  Eksempelvis kan kassava gi 8 ganger mer energi enn bønner på et jorde, mens hvete kan gi 2,5 ganger så mye  Dette fordi disse avlingene kan ventes å bli så mye større enn for bønner. (Se Gardeningplaces.com)

Samtidig må vi være hjertelig oppmerksom på at mulighetene på alle disse områdene er begrenset.  Vi kan ikke i praksis forvente at alle muligheter kan bli optimalt utnyttet! Dessverre må vi også velge mellom økt matproduksjon og oksygen:

  • Skal vi satse på mer mat eller på bedre luftkvalitet og klima? Eksempelvis raseres nå den oksygenfornyende skogen i Brasil for økt matproduksjon.
  • Økt produksjon og transport av mat belaster miljøet.  Jordbruksarealene bygges ned til veier, boliger og industri: Jo mindre mat vi i rimelighet kan klare oss med, i dess større grad kan vi bruke arealene til luftforbedrende skog og klimabevaring.

Der er kryssende interesser for å bevare kloden vår!

Det egentlige problemet er ikke at vi produserer for lite mat, men at vi etter hvert blir for mange og trenger for mye. Kloden har en begrenset kapasitet for hvor mange av oss den kan huse. Hovedgrunnen til problemene v i opplever er overbefolkning!  Kontrollert befolkningsreduksjon er mer virkningsfullt enn å dekke behovene til en stadig økende befolkning.

Reduserer vi befolkningsmengden kan vi med rimelighet oppnå:

  • Bedre luftkvalitet og klima
  • Større skogs- og jordbruksarealer, mer natur og mindre forsøpling
  • Fornuftig familiestørrelse, bedre familieøkonomi og enklere liv
  • Tilstrekkelig tilgang av mat til alle

Situasjonen er kritisk!: Folk får for lite mat og sulter.  Temperaturen stiger. Klimaet er rokket ved. Uvær, tørke og branner er ute av kontroll i store deler av verden. Brannene ødelegger verdiene og omdanner alt til CO2. Havene og elvene er i stor grad tømt for fisk. Viktige arter og insekter forsvinner. Pollineringen står i fare.  Jorda og alle slags ressurser blir utpint. Dyrkbar jord blir konfiskert til boliger, industri og veier. Bare i tyntbefolkede Norge, ifølge SSB,  er allerede 1/3 av jordbruksarealene bygget ned .  Havnivået stiger faretruende.  Ved nedsmelting av isbreene vil nivået stige 65 meter har National Geograpic beregnet. Da vil Nederland, Danmark og andre viktige jordbruksområder samt mange storbyer forsvinne. Skogen som skulle regenerere oksygen fra CO2 forsvinner. I stedet jubler vi over kanskje det mest hysteriske prosjekt noensinne: Å koste CO2 under teppet; ned i undergrunnen med den! Vi vet at en dag vil den slippe løs igjen! Da kan vi vente en sky mer dødelig enn noen atombombe. (4% CO2 i lufta er nok til å kvele deg!) Men det skjer neppe i vår tid. Der blir også så mye oksygen igjen i lufta at vi kan fortsette å puste lenge ennå! De kaller det karbonlagring, men vi mister nesten 3 ganger så mye livsviktig oksygen. Vi roper på mer vekst, enda vi vet at den ødelegger alt.  Ennå forstår vi heller ikke at teknologiutviklingen totalt sett skaper mer CO2 enn den sparer oss for.

La oss heller ta rev i seilene mens vi ennå har tid!  Det er egentlig enkelt: Ikke få barn som du ikke kan gi et lykkelig liv! Få folk til å forstå at vi er for mange, be dem pent om ikke å få mer enn 2 barn hver, begrens storfamiliepremieringen, lær alle om familieplanlegging, få slutt på uønsket graviditet, tilby abort og sterilisering, slutt med kunstig befruktning og tilby adopsjon. Vips, så er vi på vei både ute og hjemme!
Bare så synd at vi ikke har noen organisasjon som heller kunne få fredsprisen for å hjelpe oss til en fornuftig og gradvis begrensning av overbefolkningen!
Jeg håper dette kan bli et tankekors for deg: Kan du ta initiativ for satsning på dette, som i dag kanskje er verdens viktigste problem?

Bjørn Eidsvig

   National Geograpic viser oss her hvordan store landområder vil forsvinne i havet ved 65 m nivåøkning som tilsvarer volumet av landisen i dag.
Bl.a. jordbrukslandene Danmark og Nederland har forsvunnet! (Den lyseblå linjen er dagens kystlinje)


Valg av Ernæringsprodukt til dyrking:
Som vi ser er det ikke nødvendigvis produktene som er de mest næringsrike pr. kilo som gir best utbytte når en har et begrenset dyrkningsareal, hva enten en vektlegger proteininnhold eller totalt næringsinnhold!

Produkt Hele Avlingen totalt: Kg/Hektar Proteinutbytte:
Kg  protein pr. Hektar
Avlingens Næringsinnhold på arealet:
Kcal/m2
Bønner              729            160             229
Hodekål        22 460            287             635
Hvete          3 086            423          1 083
Poteter         17268             345          1 318
Ris           4309             307          1 482
 Mais          5 109             415          1 847
Kassava         12 460            169          1 940
 kosttilskudd
frø
Sacha  Inchi
         4 000         1 140          2 638

 

 

KONTAKTSKJEMA:

 

Mer om de store mulighetene for Moriaflyktningene!

Debatten raser: Skal vi ta hjem 50 flyktninger eller skal vi ta flere? Skal vi la være å ta noen? Er det inhumant? De fleste flyktningene kommer fra Syria og Afghanistan. Begge landene er i skrøpelig forfatning.

Norge har ofret milliarder og stor menneskelig innsats i begge landene. Men, innsatsen har stort sett vært militær. I Afghanistan alene sølte vi bort (ifølge Godal-utvalget i 2016) 11.5 milliarder kr. bare på krigsinnsats!  Bare tilstå det: Vi har vært der og hatt en viktig finger med i spillet ved å oppildne til motstand, vold og hat. Vår innsats har vært negativ. Vi har vært med på å ødelegge samfunnene og forårsaket at folk har blitt mishandlet og jaget på flukt. Ja vi har vært med på å fylle opp, bl.a. Morialeiren!

I leiren sitter mennesker som sårt trengs der hjemme til gjenoppbygging og utvikling. Heller enn å trekke dem hit, la oss hjelpe dem til å bli viktige brikker til å utvikle livet i leiren, å utføre tjenester for lokalbefolkningen og etter hvert også  å delta i gjenoppbyingen i hjemlandet.

I stedet for å gremmes over hvor ille de har det , kan vi koste på dem intensiv spesialisert  trening +  materiell for en effektiv  start. Vi kan trene opp grupper til konfliktløsning, sårbehandling, helseoppfølgning, graviditetsprevensjonsinformasjon, koronatesting/behandling, montering av vannposter og kloakk, søppelbehandling, plastgjenvinning, enkel bygg/brakke-montering, strømnettmontering, søm, brødbaking, reparasjonsvirksomhet og annen aktuell produksjon for salg + enkel skolering for barn i regning, skriving og lesing.  Til opplæringen kan vi antakelig bruke norske frivillige fagfolk med språkkunnskap som brenner etter å hjelpe til.

Men det viktigste av alt for oss vil likevel være å starte en prosess med konfliktløsning og utvikling i hjemlandene deres, så flyktningestrømmene kan stanses, og de som er i leirene etter hvert kan vende hjem og bruke det de har lært i gjenoppbyggingen.

Kanskje vil det kreve mer mer enn å hente hit 50 flyktninger. Men det kan gi mye bedre valuta tilbake. Så la oss heller forsøke å hjelpe flere til å bli både selvhjulpne og ivrige etter å sette i gang å skape lykkelige liv!
Bjørn

 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

Koronasituasjonen er forverret! Hvorfor?

Jeg sendte  nylig et forslag til 29 offentlige institusjoner innen helse, om forbedring av visse rutiner  for å begrense koronasmitten:«Korona. Covid19 herjer oss igjen! Hva bør vi gjøre?»

 Jeg kan ikke se at noen av forslagene  har blitt vurdert.
Vi har nå fått en ny oppblomstring av smitten. Jeg er redd  dette i stor grad skyldes at det ikke er gjort noe med disse ganske enkle mulighetene.
Nå sendte jeg en påminning om saken  som gjengitt her:
……………………………………………………………………………………………………………
«For å gjøre det helt klart, har jeg foreslått følgende:
1. Effektivisering at testprosedyrene. Prøvetaking kan gjøres av hvem som helst  med tilgjengelig dobbeltpinne og legges med navn og telef. forseglet i mottaksboks.  Et antall testpinner testes samlet, i stedet for en etter en. Skulle testresultatet bli positivt gjøres testene om igjen en etter en. Dermed kan arbeidet reduseres til et minimum og langt flere tester kan utføres. (Noe lignende gjøres allerede  med hell i Kina)
2. Testing av flypassasjerer og lignende grupper må skje før avreise og ikke etter ankomst, og må være en betingelse for å få reise! Antakelig fordi dette ikke var vurdert og gjennomført også for lengre bussreiser etc. så vi nå at 33 av 40 passasjerer  på en bussreise  ble smittet. (Ordningen er allerede, i alle fall delvis, gjennomført i Tyskland)
3. Pustemaskenes konstruksjon som antydet er viktig,og må informeres om. I hvilken grad de kan fryses eller varmes for å steriliseres mellom hver gang det blir brukt må også opplyses til publikum. På den måten kan bruken sikres, kostnader spares og maskenes bruk vil bli intensivert.
4. Det er ikke bare forsamlingenes størrelse som er viktig, også i hvilken grad deltakerne omgås jevnlig. Der en stadig møtes i nye grupper med nye gruppedeltakere blir naturligvis smittefaren vesentlig høyere enn når det  stadig er den samme gruppen med de samme menneskene som møtes.
Således, når en møter til underholdning og drikking etc. er naturligvis farene vesentlig større enn når de samme familiemedlemmene, de samme elevene i klassen,  eller de samme kollegaene møtes i arbeidssituasjoner etc.  Følgelig må det settes langt kraftigere forbud mot gruppemøting  ved underholdning, sport og ved drikkepuber etc. Slike møter er  normalt også svært lite viktige! (Nå er det faktisk motsatt!)
5. Økonomisk hjelp til institusjoner, firmaer og private har vært praktisert alt for rundhåndet, den økonomiske belastning  på staten har blitt stor, hjelpen har måttet innstilles delvis og det hele er blitt vilkårlig og lite effektivt. Derfor har jeg foreslått at økonomien ikke hovedsaklig må baseres på tilskudd, men dels mer på lån og i langt større grad ved at aktørene i markedet må utsette større eller mindre deler av sine krav overfor de som er viktige og kommer i økonomiske problemer. Dette kan i særlig grad gjelde husleie, renter og andre faste kostnader.»
——————————————————
Hvordan  vurderer du fornuften i disse tiltakene? (Se mer forklaring om dem i det tidligere innlegget).
Hva tenker du? Hva bør vi gjøre nå?
Bjørn
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

Vyer for Moria leiren!

Debatten raser: Skal vi ta hjem 50 flyktninger eller skal vi ta flere? Skal vi la være å ta noen? Er det inhumant? Hva skal vi gjøre?

Så er det konstatert: De har tent på og brent ned leiren selv!  Kanskje gjorde de det for å få oss til å vise barmhjertighet? Hvis vi henter dem ut, kommer da all verdens flyktningeleire til å bli brent ned i håp om et bedre liv?

Det påstås at der er 2 % genuine flyktninger, og at resten er opportunister som håper på et bedre liv i Europa. Hva skal vi i tilfelle gjøre med de 98 prosentene? Egentlig er det vel de som har de beste ressursene, det største motet, initiativet og de beste evnene?  Skal vi helst ta imot akkurat dem for å få best mulig valuta for innsatsen?

De fleste kommer fra Syria og Afghanistan. Begge landene er i skrøpelig forfatning. Begge landene trenger stor innsats fra kloke initiativrike mennesker for å få landene på rett kjøl igjen.

Norge har ofret milliarder og stor menneskelig innsats i begge landene. Men, innsatsen har nærmest utelukkende vært militær. Bare tilstå det: Vi har vært der og hatt en viktig finger med i spillet ved å oppildne til motstand, vold og hat. Vår innsats har vært negativ. Vi har vært med på å ødelegge samfunnene og forårsaket at folk har blitt mishandlet og jaget på flukt. Ja vi har vært med på å fylle opp, bl.a. Morialeiren!

I leiren sitter mennesker med ressurser, mennesker som sårt trengs der hjemme for å få sine egne samfunn på fote igjen. Er det da riktig av oss å stjele disse energipotensialene? Hvem trenger dem mest, vi eller hjemlandet?

Få av dem har særlig utdannelse eller den fagkunnskap som trengs for å være med å gjenreise samfunnene deres der hjemme. Hva om vi kunne hjelpe dem til det? Skulle vi begynne opplæringsvirksomhet i leiren? – eller skulle vi ta dem hit, la dem gå på universitet eller på fagskole, få lærlingeplass, så de senere kan dra hjem igjen som viktige resurspersoner?

Men der hjemme i fedrelandene deres, er styresmaktene virkelig beredt til å ta i mot dem og la dem sette i gang? Leger, sykepleiere, ingeniører, snekkere, industriutviklere, hva enn de kan bli? Kanskje ikke?  Kanskje ville lederne både i Taliban, i Syria og i Somalia sperre øynene opp om vi kom og sa: Nå vil vi slutte å egle til krig, nå vil vi hjelpe dere å bygge opp igjen samfunnene så alle kan få et lykkeligere liv.

Kanskje kunne vi tilby å hjelpe til med konfliktløsning mellom partene også, finne felles mål, så alle kan bli samarbeidsvillige og være med å løse felles problemer. Vet du? Jeg tror det er mulig! I alle fall hvis vi også jobber litt med oss selv, og trener oss opp i konfliktløsningens kunst! Vi har da vel litt potensiale vi også!

Kanskje ville det koste oss mer enn å hente hit 50 flyktninger som skal sulle rundt her. Men jeg tror faktisk det også kunne gi også oss bedre valuta tilbake, bedre enn all den skammen vi snart burde føle over å ha vært med å ødelegge samfunnene der nede.

Så la oss glemme de 50 og heller forsøke å hjelpe noen flere til å bli både selvhjulpne og ivrige etter å sette i gang med å skape lykkelige liv der de egentlig hører hjemme!

Det beste av alt ville likevel være om vi ville hjelpe å løse problemer før de utarter til konflikter og flyktnikngestrømmer. Da behøvde det ikke skapes flyktninger i det hele tatt! (Jeg har brukt 15 år av livet mitt til det)
Bjørn

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

”Ordnung muss sein!”:

I P2 har de en programpost de kaller Antipanelet. I dag spurte de: Hva er galt med orden? Det var liksom et helt hypotetisk spørsmål.
Det ramlet straks ned i haussen min:  ”Ordnung muss sein!!!!” , Hitlers valgspråk! Han fikk orden i rekkene. Alle fulgte ordre. Bang, bang, bang: Wir marschieren! Alle lyder ordre. Alle gjør som de blir bedt om. Ingen tenker selv.

Jeg husker ennå sangene som de tyske troppene sang, da de kom marsjerende langs Borgundvegen under okkupasjonen.  Velordnet og uten musikk, sang de klangfullt og taktfast: Wir marschieren, wir marschieren, gegen Engeland, Engeland!!! Melodien lyder ennå i ørene mine! Ordnung bitte!!!

Slik er det faktisk i vårt militære også! Giv Akt! Eksersis og drilling. Om og  om igjen.  Presenter gevær! Alle må gjøre som de blir fortalt. Ingen skal tenke selv. Alle skal handle på impuls, på ordre! Refleksbevegelser. Legg an: Skyyyyt!!!

Jeg har aldri vært i militæret. Det er jeg stolt av! Jeg har aldri løsnet et skudd eller rørt et gevær. Det er jeg stolt av! Jeg har aldri blitt drillet i å innordne meg. Kanskje er jeg litt stolt av det også! Jeg tror det har hjulpet meg  til å tenke selv! Tenk selv!: En venn ga meg en gang et jakkemerke med den teksten. Det likte jeg!

Å, om vi alle bare kunne lære; å tenke selv. Å ikke bare automatisk gjøre som vi blir fortalt, ikke bare automatisk lengre tro det vi blir bedt om å tro! Fienden er djevler, vi er helter! Tenk selv, Bruk kreativiteten din! Skap noe selv. Vær blant de som vil utvikle verden  til det bedre. Den sterkeste har slett ikke alltid rett!

Joda, jeg innrømmer det: Jeg kan værer en rotekopp også. Bare noe har sine faste plasser hos meg. Jeg husker ikke alltid hvor jeg har lagt ting heller. Jeg bruker mye tid til å lete. Det er ikke alltid hensiktsmessig.  Men å lete, kan ikke det også være kreativt? Å lete etter nye løsninger på problemer vi står overfor gang etter gang. Å tenke over saken, stadig få nye ideer, ikke bare til hvor vi skal putte ting, men også til hvordan vi skal løse problemer, hvordan vi skal få folk til å forstå at vi kan utvikle både oss selv og resten av verden – ved å tenke selv!

På 70-tallet kalte vi det VERDIANALYSE. Det var veldig interessant. Det gikk ut på å se ting på nye måter. Hvilke funksjoner kan vi ønske at løsningene våre bør ivareta? La oss poppe opp med ideer til nye vrier for å dekke funksjonene. Så får vi heller etterpå analysere idene, utvikle dem videre og komme frem til bedre løsninger. Jeg reiste rundt i landet, holdt kurs. Jeg  begeistret  nøkterne bedriftsledere. Boka Verdianalyse som jeg skrev kan du ennå få tak i. Vi utviklet kreativitet, vi lærte oss å tenke selv – Vi fant alltid bedre løsninger!

Jeg liker valsemusikk og litt løssluppen fri  dans. Jeg liker ikke marsj og trampende soldater som følger ordre. Jeg liker at vi alle tar oss frihet til å tenke selv! Så får det heller bære over med at vi roter litt. Vi finner som regel gode løsninger ,  ikke bare likevel, men kanskje nettopp fordi vi ikke liker bare å dilte etter de andre og følge sporet!
Bjørn

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

Korona. Covid19 herjer oss igjen! Hva bør vi gjøre?

Pustemasken må oppfylle forskjellige funksjoner. Les mer i teksten om hvilke

Etter oppblomstringen av pandemien ser samfunnet nå frem mot en lang periode med mye smitte. Det kan bli sykdom og død, store økonomiske tap og vanskeligheter for mange. Det er ikke lystelig!
I beste fall kan det gå over på en måned eller to. Jo mer uforsiktige vi er, dess lengre vil det drøye.
Kan vi da være enige om at det vil lønne seg stort å ta alle fornuftige forholdsregler?
Jeg er verken lege eller mikrobiolog, men har litt sunn fornuft. La oss legge godviljen til og prøve å redde situasjonen sammen!:

 

Mer omfattende testing.

Straksdiagnose for alle som kan være smittet er nødvendig.  Men vi har for liten testkapasitet!  Testing er også så dyrt at folk vegrer seg mot det.
Løsningen er imidlertid enkel:
Gi folk anledning til selv å ta og levere prøvene. Bruk dobbeltprøvepinner, tilgjengelig for alle i dispensere ved sentrene.  Alle bør ta prøver ved den minste mistanke. Prøvene med navn og telefonnummer legges i samlebokser.  Er der eksempelvis 1 smittet pr. 1000 prøver, samles prøvene i grupper på 25 stk. En tester så alle de 25 prøvene samlet. Da vil en i snitt finne smitte i 1 av 40 grupper. De 25 dobbeltprøvene i denne gruppen må så testes enkeltvis for å identifisere den smittede. Totalt vil da testingen bli begrenset til 6,5 %, eller en femtendedel av det som ellers ville være nødvendig for å identifisere den smittede.
Testkostnadene bør kunne bli så begrenset at staten kan dekke det hele. En vil få rikelig testkapasitet i landet og folk vil neppe ha særlige motforestillinger mot å la seg teste!

 

Alle som kommer til landet må testes før avreise.

En betingelse for å kvitte oss med smitte, er at alle som kommer til landet må testes, ikke ved ankomst, men ved avreise til Norge. Bare slik kan vi med rimelig sikkerhet hindre å importere smitte.  De reisende må vise gyldig testrapport ved innsjekking. På den måten kan vi både spare den reisende for unødvendige reiser og kostnader, og forhindre smitte av andre flypassasjerer.  Vi kan da også praktisere mer lempelige innreiserestriksjoner. Ordningen må også omfatte nordmenn i utlandet og andre grensepasseringer. Det bør også utføres ettertesting, gjerne begrenset til egen temperaturmåling med innmelding f. eks. etter  3, 6 og 9 dager i Norge.

 

Vi må vite mer om virusets overlevelsesevne.

Det er veldig greit å ha gode retningslinjer for oppførselen vår.  Nå poengteres avstand og renhold.  Ja, selvfølgelig, begge deler er viktig.  Så er bare spørsmålet; hvilken avstand er sikker under ulike situasjoner, og når og hvordan gjøre flatene rene for virus. Så vidt vites, er reglene satt på empirisk grunnlag uten at vi helt vet hva som er nødvendig.
Vi trenger å vite mer! Hvor lenge kan viruset overleve på ulike overflater ved ulike temperaturer? Hvor lenge kan viruset overleve i lufta når dråpene de befant seg i, er fordampet? Hvordan varierer dette med temperatur og luftfuktighet? Det vet vi ikke. Gjorde vi det, kunne reglene tilpasses bedre, forsterkes på noen områder og slakkes av på andre.  Nødvendig sikkerhetsavstand varierer etter forholdene, og det gjør rengjøringsbehovet også.
Vi  er nok i stand til, på enkelt grunnlag å forske på dette. Vi har også  institusjoner som er kapable for oppgaven. Internasjonalt samarbeid, bl.a. med kineserne, som er kommet lengre enn oss, burde naturligvis også forsterkes.

 

Bruk av pustemasker.

Når viruset overføres primært ved dråpesmitte kan alle pustemasker i stor grad begrense spredning av mikrodråper fra de som er smittet. Der er likevel kvalitetsforskjeller mellom maskene.  Kan en være smittet, er det derfor ytterst viktig å velge de mest effektive pustemaskene.

Der det er tett med mennesker bør også alle som kan bli smittet antakelig alltid bruke pustemaske.  Maskene må være så tette at dråper ikke slipper igjennom. Samtidig må de være så åpne at undertrykket ikke blir for høyt ved innpust. Av samme grunn må filterflaten være stor. Når undertrykket blir høyt, vil mer ufiltrert luft trenge inn langs kantene. Formen må også tilpasses ansiktsformen for å hindre kantinntrenging. Pustemaskene må utformes slik at avstanden fra overflaten til munn og nese er stor og uten kontakt. En kan ellers risikere at fukt med virus trenger igjennom. I kaldt og fuktig vær vil utpusten lett kondensere, og disse problemene forsterkes.  Vi vet heller ikke hvor lenge viruset kan overleve når dråpene er fordampet. Kanskje kan en puste inn virusholdig luft gjennom en ellers utmerket maske? I så fall vil maskene alltid ha begrenset effekt så lenge de ikke er impregnert med virusdrepende stoff.  Det viktigste ved valg av maske er at de dekker de viktige funksjonene, ikke hvor de kommer fra.
Når en mistenker å ha vært i virusinfisert område, bør maskene byttes ofte. En skulle likevel tro at putter en de brukte maskene i fryseren over natta, kan en trygt benytte dem i fortsettelsen.

 

Hva bør holdes stengt?

Når folk samles må vi alltid begrense gruppestørrelsene for å forhindre at mange kommer for nær hverandre og  bli smittet.
Men det er forskjell på grupper. Familier, skoleklasser og arbeidstakere, møtes allikevel i stor grad, kjenner hverandre godt, har viktige samværsbehov og er enkle å identifisere.   Risikoen er begrenset.
Med folk som samles til underholdning, på fester, konserter, stevner, puber etc. er det helt annerledes. De kjenner hverandre ikke, smittefaren er stor og samlingene er ikke viktige.  De tyr også lettere til alkohol som reduserer ansvarligheten.
Slike samlinger bør derfor i langt større grad reguleres eller forbys.  Selv om noen tjener på dem, er de en økonomisk belastning for deltakerne og uten økonomisk verdi for samfunnet.
Skal likevel slike arrangementer i noen grad kunne holdes, er det viktig å ha få deltakere, alle må identifiseres og folk må bli sjekket ved en enkel og rask temperaturmåling ved ankomst.
Vinmonopolet bør under alle omstendigheter stenges og ølsalget stanses så lenge pandemien varer.

 

Økonomiske konsekvenser.

Belastningen på samfunnsøkonomien er stor. Det er brukt store summer for å kompensere både bedrifter og arbeidstakere for tap. Vi vet ennå ikke hvor lenge forholdene vil fortsette.
Noen kan trenge en viss kompensasjon, men det er liten tvil om at denne virksomheten har vært for raus og rundhåndet.  Mye på grunn av dette var nok også mange tiltak avsluttett for raskt i iver etter å komme tilbake til normalen.
Så må en likevel sørge for at viktige bedrifter ikke går konkurs.  En måte å avhjelpe dette på, kan være et pålegg om å innstille det meste av inkassovirksomheten til pandemien er over. En bør også se på muligheten til å innføre direktiver om utsettelse av innkreving av faste kostnader, som leier, renter, etc.
Bjørn

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

Er Trine på ville veier?

Om Trines betingelser for en frihandelsavtale med Kina.

Det er bra at noen har omsorg for hvordan folk har det også i fremmede land.  Det er bra hvis Trine Skei Grande har omsorg for kinesere. Men så er spørsmålet; er hun den som best vet hva som er best for  dem og for landet deres? Eller kan det hende at de har bedre oversikt selv? Så er også spørsmålet, har hun oversikt over hvordan vi kan gjøre det godt for dem?

Kunne det kanskje hende at det å stille krav om at våre betingelser skal gjelde også for dem, for at vi skal  inngå sunne avtaler med dem, kanskje ikke er måten å påvirke dem på? Burde vi kanskje også være litt mindre skråsikre på at det beste for dem, er å innrette seg slik som oss? Jeg tror at litt mer ydmykhet ovenfor hvordan de tenker og oppfører seg kanskje ikke ville være så dumt.

Litt psykologi i internasjonale forhold er heller ikke alltid så dumt. Hva virker best? Er det å stille betingelser om at de må være som oss for å kunne leke sammen?  Eller er det  bedre å utvikle litt god fortrolighet i leken , drøfte våre problemer og erfaringer sammen, vise hverandre hvordan vi har det, og lære litt av hverandre?

Kanskje har kineserne noe å lære av oss, men det må de nesten få finne ut av selv i den positive leken med oss. Det er vel heller ikke utenkelig at vi har noe å lære av dem? Men sånt lærer en ikke ved å stille ultimate krav, men ved positivt samarbeid!

Har vi allerede glemt hvor galt det gikk da vi brukte fredsprisen til å demonstrere hvor mye prektigere vi er?

Kan vi ellers være så sikre på at vi i alle spørsmål steller oss så mye bedre enn dem?  De løste sitt koronaproblem antakelig bedre enn oss, og så sendte de betingelsesløs hjelp i saken til flere europeiske land. De overtok Volvo og styrte bedriften bedre enn svenskene selv. De  har hevet levestandarden for folket sitt kanskje mer enn noen  andre is senere tid, og folk klager mindre enn før. Kineserne kommer også til Norge og er hyggelig og lærenemme turister. De har fått bukt med den katastrofale økningen i folketallet. Det har ikke vi. De lever stort sett i fred med verden rundt seg  uten å hisse til splid, mens vi lager provoserende militærøvelser og innfører sanksjoner. Vi maser til og med om økning i forsvarsbudsjettene! Jeg håper inderlig at vi ikke provoserer dem til det samme. Ja, det var det dette med splinten i vår brors øye og bjelken i vårt eget.

Jo selvfølgelig kan det likevel hende at de kan lære noe av oss, og som sagt kan vi kanskje få til noe av det hvis vi kan leke hyggelig og fortrolig sammen.  Vær så snill Trine, se din begrensning og prøv å forstå også litt elementær psykologi. Samhandling og tillit er en fin plattform for vennskap, fred, gjensidig hjelp og  forståelse. Trump-metoden er ikke alltid den beste!
Bjørn

Eureka! Slik kan vi løse olje- og verftsindustriens problemer!

Under Koronakrisen gikk oljeforbruket ned, lagrene fyltes og prisene sank dramatisk. Organisasjonen av oljeeksporterende land, OPEC kom sammen, ble enige om å strype produksjonen litt, og prisene økte noe. OPEC består nå av  Algeri, Angola, Kongo, Ekvatorial Guinea, Gabon, Iran, Irak, Kuwait, Libya,  Nigeria, Saudi Arabia, Emiratene og Venezuela. De representerer ca. 30 % av verdens oljeutvinning. De ville neppe reagere sterkere enn de gjorde, først og fremst på grunn av konkurransen med utenforstående oljeeksportører, inkludert Norge.

 

Norge som henter olje under havbunnen har naturlig nok mye høyere utvinningskostnader enn de som henter oljen fra bakken, og  økonomien vår kom derfor i ulage. Når en ønsker etter hvert å redusere oljeutvinningen og øke produksjonen av fornybar energi, er det naturligvis meningsløst å ha så lave oljepriser  at  oljeproduksjonen blir ulønnsom  og annen energi ikke blir konkurransedyktig.  Nå diskuteres hva vi bør gjøre for å redde det som skulle være gullkalven: subsidier, skattelette eller hva.  Vi forbereder oss  på store innhugg i økonomien.

Det er naturligvis paradoksalt. Vi ønsker å komme over fra olje til mer skånsomme energiformer. Allikevel selger vi oljen til ulønnsomme spottpriser så andre energiformer taper i konkurransen, og dermed ikke får den vekst de fortjener.

Prisene styres nå av tilbud og etterspørsel. Når produksjonen går opp og behovet går ned synker prisene.  Når behovet går ned, må også produksjonen gå ned, ellers kollapser prisene. Å redusere produksjonen slik at prisene stiger vil  åpenbart være lønnsomt.  Vi må også innse at vi bør vente med ytterligere leteboring og videre utbygning av produksjonskapasiteten. Når vi også vet at verdens oljeressurser er sterkt avtagende, er det åpenbart fordelaktig, både å bergrense utvinningen og å avvente videre utbygning.  Så kan vi heller konsentrere oss om utvikling og utbygning av vindkraft.

Å øke oljeprisene er kanskje den eneste prisøkning som bare har fordeler! Oljeinntektene blir høyere, oljeforbruket blir lavere, fornybar energi blir mer konkurransedyktig. Særlig vindkraftutbygningen får  mer vind i seilene. Verkstedindustrien får tilgang til nye markeder. Vi kan utvikle vår kompetanse på vindkraft og annen fornybar energi. CO2-belastningen blir  også redusert.

På grunn av økt utvinningskapasitet på verdensbasis, og konkurranse som tvinger prisene ned, er det ikke uten videre enkelt, ensidig å senke produksjonen og øke prisene. OPEC har gjort mange forsøk på det, men må da se på at piratnasjoner som Norge stort sett tar lite hensyn, bare turer frem som før og ødelegger markedet. Vi hadde et eksempel på det på 80-tallet da jeg jobbet i oljeproduksjonslandet Indonesia og Kåre Kristiansen var olje- og energiminister. Folk var så rasende på Norge som ødela oljemarkedet, at jeg måtte unngå å kalle meg norsk!

Hadde derimot alle de vesentlige oljenasjonene kunnet disiplinere seg og holde seg til avtalte produksjonsandeler, ville det være mye enklere å fastsette en rasjonell pris og holde seg til avtalte produksjonskvoter. Oljeprisen i dag burde ha vært vesentlig høyere og verden kunne høste fordeler av det:

  • Oljeinntektene ville bli bedre for alle oljeutvinnende nasjoner, og vi ville få overskudd til godt vedlikehold, systemutvikling, effektivisering og velferd
  • Behovet og innsatsen for utvikling av vindkraft og annen fornybar energi ville vokse
  • Verkstedindustrien og andre innsatsfaktorer ville få hendene fulle med alternativ utbygging,  og de kostbare støttepakkene til verfts- og oljeindustrien kunne skrinlegges.
  • CO2-belastningen ville bli drastisk redusert.
  • Elektrisk kraft ville kunne bli en langt hyggeligere og enklere eksportartikkel enn olje og gass.
  • Våre etterkommere ville kunne få glede og nytte av inntekter av oljeutvinning lang tid inn i fremtiden, og med langt høyere utbytte enn det vi har i dag.

Bare ett vesentlig spørsmål gjenstår: Hvordan skal vi, alle oljeeksportørene, kunne disiplinere oss til produksjonskvoter slik at fornuftige og forutsigbare oljepriser kan oppnås?

Svaret bør være åpenbart: Vi må ta initiativet til å melde oss inn i OPEC, og få med oss andre utenforstående land, slik at vi alle kan høste disse fordelene. Kan vi få med oss land som Canada, Russland, Mexico, Kina, Brasil og Australia er  mye vunnet. OPEC bør da også få en kontrollfunksjon for å forsikre oss alle om at vi overholder produksjonskvotene.  Både vi som står utenfor, og alle som allerede er medlemmer, vil høste nytten av det.

På sikt vil det også være til fordel for  de nasjoner som ikke utvinner olje selv. De vil kunne forholde seg til en forutsigbar prisutvikling på olje. Deres muligheter til å utvike og bygge ut fornybar energi vil bli bedre.  CO2-belastningen vil gå ned.

Å selge denne ideen til andre oljeeksporterende land som ikke er OPEC-medlem behøver slett ikke bli uoverkommelig.  Saken har store fordeler for oss alle! Samarbeid med den største av dem, Russland, vil også utvilsomt lette på spenningene oss i mellom.

OPEC har oppnådd mange gode resultater også tidligere!  Dagens OPEC-medlemmer vil også høste fordeler av forsterkningen av organisasjonen.
Bjørn 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

 

 

Om Y-blokka, terrorisme og sunn fornuft.

Jada, de vil rive Y-blokka, et av de flotteste, nyeste og mest attraktive bygg i byen.  Det er Bygget som nesten alle finner viktig å bevare. De har funnet på en mengde merkelige årsaker til å rive. Egentlig koker det vel ned til en paranoid frykt for terrorisme: At noen skal finne det hendig og enkelt å plassere et sprenglegeme i gjennomkjørselen under bygget. Jada, det er nok enkelt å sette fra seg en bombebil der nede under bygget. Jeg tror likevel ikke dere har så veldig stor grunn til å frykte nettopp det.

Det er da veldig enkelt å sette opp et par overvåkningskameraer der, observere han som løper sin vei, og pågripe han 2 minutter senere, antakelig før han har rukket å utløse bomben han plasserte. Det er neppe særlig interessant fra hans synsvinkel?

Men sett nå at kameravakten har sovnet på sin post, eller at automatikken har streiket. Kanskje vil det ikke være så lurt med den bomben likevel. Betonghvelvningen over portalen er kraftig, bygget er smalt og det er vidåpent på begge sider av portalen. Det skal ikke stor fysikkforståelse til for å begripe av virkningen av en eksplosjon da  vil bli minimal. Bygget er godt fundamentert i hele sin utstrekning på begge sider av portalen. Skulle likevel noen lykkes med å detonere bomben, så er det nok bare en meget begrenset del av bygget som vil bli skadet. Er terroristen en skarping, så har han kanskje også funnet ut at de mest forhatte ministrene neppe har satt seg rett over portalen.

Og  er du en terrorist som gjerne vil gjøre mest mulig skade, er det mye mer effektivt å lure deg inn i et lukket kjellerrom i et av de nye høybyggene og tenne lunta der. Da kan du få langt større effekt av kruttet ditt, og skape et virkelig trykk som kan få et flott høybygg til å kollapse. De som tok tvillingtårnene i New York lyktes veldig godt med det, selv uten å gå i kjelleren. Nei Breivik var nok en luring som valgte høyblokka fremfor Y-blokka. Da ville han nok ha ødelagt livet sitt for adskillig magrere resultat. Han ville ikke ha fått se noen spektakulær kollaps.

Så dere kan trygt la Y-blokka stå! Vil dere trygge byen mot terror med fysiske beskyttelesestiltak, finnes der tusener av bombemål i byen hvor terroristen kan oppnå meget oppsiktsvekkende resultater. Vil noen først utøve slik galskap, så klarer de det med god margin, uavhengig av alle mer eller mindre hjelpeløse beskyttelsestiltak. Det enkleste er langt ifra å angripe Y-blokka!

Skal vi forhindre terror, må vi nok ty til helt andre virkemidler! Jeg antar at disse vil være blant de viktigste:

  • Lytt til folket (også når det gjelder Y-bokka). Unngå å bygge opp unødvendig aggresjon og gjør dere forhatte. Søk kompromisser!
  • Hjelp oss alle til å forstå at terror (som all annen vold) alltid virker mot sin hensikt. (Breivik var fortørnet over kritikkløs immigrasjon, og oppnådde at  innvandrerne ble omfavnet som aldri før!)

Dere vil jo så gjerne også skåne miljøet. Så bra! La Y-blokka, og mange andre fornuftige bygg stå, og spar store mengder betong, CO2, og en lang rekke unødvendige sløserier!
Bjørn

Eggdonasjon = Barneproduksjon

Jeg bodde i Kenya på 70-tallet. Der vokste landets viktigste matingrediens, hvit mais. En gang kom et stort skip med nødproviant fra USA. Det var gul mais. Kvinnene ble nektet å spise den. Gubbene sa at fargen skyltes befruktningshindrende middel.   Befolkningsøkningen var da på 3,3 % årlig. Da bodde der 17 millioner mennesker. Nå 50 år senere bor der 52 millioner, over 3 ganger så mange! De mente, ( i likhet med Erna!),  at barneavlen var viktig for å for å sikre sin alderdom(!!!). Jeg jobbet med bedriftsutvikling der i 10 år, og var veldig stolt da jeg skapte 2000 arbeidsplasser. Nå svarer det til vel en promille av den årlige befolkningsøkningen. Litt moalaust???

Befolkningen øker eksponentielt også i resten av verden. Det er naturligvis dette som vil ta knekken på sivilisasjonen om det får fortsette. (Se mer i min artikkel om overbefolkning under www.redde-verden.com ).  Befolkningsøkningen er  for høy også i Norge.  Her er den mye farligere enn i Kenya, fordi forbruket per person er nesten 20 ganger så høyt her, og CO2 utslippet 30 ganger høyere.

Allikevel gjør noen av  politikerne våre uten motforestillinger nesten hva som helst for å øke folketallet!  Å ha store barnefamilier er blitt en inntektskilde for mange, og det tys til tvilsomme metoder for å øke befruktningsmulighetene. Sæddonasjon er innført, og nå også eggdonasjon. Men kanskje det viktigste momentet i debatten, om befolkningsbegrensning, er totalt uteglemt!

Nå har vi over 150 millioner foreldreløse barn i verden som trenger din omsorg. Kanskje kunne du heller ofre deg for ett av dem, frem for kunstig produksjon av nye?

I kyllingproduksjonen er naturmetoden for lengst forlatt. Det brukes rugemaskiner. Når vi har erstattet både egget og befruktningen for mennesker, blir kanskje neste trinn å unngå den naturlige livmoren og lage babyrugemaskiner i store klekkerier – tenk så praktisk! Barneproduksjonen kan bli like effektiv som kyllingproduksjonen! Vi kan snart skape babyer og mennesker like billig som kyllinger. Kyniske samfunn kan produsere slaver og krigere på løpende bånd, kanskje for salg?

Får du egget levert av andre, så blir du altså nærmest å betrakte som en rugemaskin som avler opp et egg som ikke er ditt. Da blir vel  heller ikke barnet egentlig ditt, og alle ville stå seg bedre om du adopterte et som allerede mangler foreldre.

I miljødebatten diskuteres det nå nesten utelukkende om CO2. Alle andre momenter synes å være glemt, også den enorme overbefolkingen. Skulle likevel noen fortsatt hevde at CO2-spørsmålet er det viktigste, så bør det nå omsider være klart for alle, at den beste måten å redusere CO2-belastningen på, er å stanse befolkningseksplosjonen. La det være et spørsmål om sivilisasjonens undergang eller ei; Vi ønsker barn og ”eggdonasjon er rettferdig når sæddonasjon er tillatt!”  Jeg er ikke så sikker på om de enfoldige får anledning til å arve jorden!
Bjørn

 

Kristelig Folkeparti og Bioteknologiloven.

KRF har naturligvis veldig rett – og tar også forferdelig feil!

Bioteknologiloven inneholder viktige momenter som vi av hensyn til fremtidige barn må ta vare på og hegne om:

  • Alle barn bør så langt mulig ha rett til en mor og en far.
  • Barn bør ikke unødig utsettes for i virkeligheten å ha andre ukjente foreldre enn de som gjennom oppveksten skal være deres fortrolige foresatte
  • Barn må heller ikke unødig utsettes for å være født og ammet av andre enn sin egen mor

Barn bør så langt mulig hegnes mot å vokse opp etter sæddonasjon, eggdonasjon eller surrogatmorvirksomhet. De må så langt mulig få lov å være reelle barn av sin mor og sin far. I en verden som mer og mer ødelegges av overbefolkning i alle land, er det naturligvis også meningsløst å trosse naturen og frembringe kunstig befruktning, bare fordi noen ønsker seg barn som de ikke kan få på naturlig vis. Det finnes ellers rikelig med foreldreløse barn som trenger et trygt hjem. Barnas og verdens beste må gå foran egoistiske pars ønsker.


Barna som fødes, må så langt mulig være sunne og åndsfriske, og ønsket av sine foreldre. Det er kriminelt mot barna å avle frem de mislykkede fostrene på bekostning av de friske og sunne. Avler en frem et mangelfullt foster, så vil det normalt være på bekostning av det sunne og friske som i stedet kan utvikles noen få måneder senere. Å gi plass til uheldige fostre som vil utvikle seg til noen som gjennom livet på de fleste områder er dømt til et mindreverdig liv fylt av sorg og smerte er meningsløst, når de ved bare å vente litt, kunne avle frem sunne, friske, lykkelige mennesker som kan v ære med å bringe samfunnet fremover.

  • Tester som kan hjelpe oss til så tidlig som mulig å finne ut av fosterets tilstand, må derfor så langt mulig nyttes og fremelskes.

Å tvinge foreldre til et liv i oppofrelse, forsakelse og smerte,  og barn til plage, sykdom og fornedrelse, frem for at de skal kunne  glede seg sammen i friske, sunne relasjoner, er grotesk og meningsløs religionsfanatisme av verste klasse.  En større  misforståelse av  kristendommens ide skal en lete lenge etter.  Bjørn


Det kom til en liten ordveksling mellom Stortingsrepresentant Erlend Larsen, Helse- og omsorgskomiteen,  og meg etter innlegget. Jeg gjengir den her:

Larsen:
Jeg har ikke noe ønske om å ta del i dine ekstremistiske synspunkter. Slett meg fra mailinglista!

Meg:
Takk for henvendelsen. Jeg bare lurer litt på hva du legger i begrepet ekstremistiske synspunkter? I brevet jeg sendte deg ga jeg uttrykk for humanisme og omtanke for barn, foreldre, foreldreløse barn, og den stadig økende overbefolkningen. Jeg håper du ikke betrakter det som særlig ekstremt? Kanskje er det motsatte mer ekstremt? Jeg er åpen for konstruktiv kritikk, og vil sette pris på litt utdypning. Jeg tror ellers vi alle har godt av, og kan vokse på, impulser som noen ganger bryter med våre egne oppfatninger.

Larsen:
Dette er ekstreme synspunkter jeg tar avstand fra, synspunkter som funksjonshemmede vil oppleve som særdeles trakaserende. Synspunkter hvor du gjør deg til dommer for andres livskvalitet og menneskeverd:

  • Det er kriminelt mot barna å avle frem de mislykkede fostrene
  • Å gi plass til uheldige fostre som vil utvikle seg til noen som gjennom livet på de fleste områder er dømt til et mindreverdig liv fylt av sorg og smerte er meningsløst
  • når de ved bare å vente litt, kunne avle frem sunne, friske, lykkelige mennesker som kan v ære med å bringe samfunnet fremover
  • Å tvinge foreldre til et liv i oppofrelse, forsakelse og smerte,  og barn til plage, sykdom og fornedrelse

Jeg tror ikke du forstår hvor stor smerte du påfører andre mennesker med disse ordene.

Meg:
Takk for melding og engasjement!

  • Jeg må si meg enig i at uttrykket kriminelt er sterkt. Det er naturligvis heller ikke foreldrene som bergår kriminaliteten, men samfunnet som nekter dem kunnskap om fosterets tilstand og  mulighetene til å ta kloke valg. Dette kom for dårlig frem i setningen. Det tar jeg selvkritikk på.
  • Å tvinge foreldrene til store belastninger, og barnet til problemer- . Ja det er jo nettopp det samfunnet gjør, om foreldrene blir nektet tilstandstesting.  En  må nok da regne med betydelig bitterhet hos foreldrene over ikke å ha kunnet få den informasjon som kunne hjelpe dem til å ta best mulig valg.
Det er altså ikke foreldrene eller barna jeg gjør meg til dommer over, men samfunnets sneversynthet og intoleranse, om dere nå tar uheldige avgjørelser. De smertene, og kanskje også bitterheten, som kan oppstå, tror jeg nok vil bli rettet mot eventuelle uheldige avgjørelser i Stortinget.
Bjørn

 

 

Om Nabokonflikter

I dag hørte jeg en diskusjon på radioen om nabokonflikter.  Det finnes en uendelighet av konflikter som forsurer tilværelsen for alt for mange, år etter år! Det var kloke hoder. De snakket om rettigheter, plikter, kravmuligheter, advokater og represalier. Ja, da kan det virkelig bli konflikt! Babyskrik om natta, trær som skygger, rot og søppel, stereomusikk, bjeffing og hundelort, arbeidsstøy, ferdsel, grenseproblemer og matlukt!

Vi bør se at det er et problem, heller enn en konflikt!  Antakelig bekymrer det også naboen!  Sammen med han, bør vi derfor, på en hyggelig, kreativ og konstruktiv måte, vurdere hvordan problemet kan løses best!! Vis tillit, fortell om dine opplevelser av saken, be om råd, hva kan vi sammen finne på for å løse problemet? Ta saken opp i en hyggelig, tillitsfull setting når stemningen er god. Kanskje kan du invitere?

At babyen hyler er et problem, antakelig for begge parter. Kan babyen flyttes til et annet rom? Kan en av oss eller begge gjøre noe for å isolere veggen bedre?  Trengs det hjelp fra lege eller barnepsykolog,  eller hva?  Her er det rom for kreativitet og mye godt samarbeid!  Dere kan opparbeide et godt vennskap, heller enn et økende fiendskap! Da kan problemene løses! Det går også godt an å nevne samarbeidsmuligheter og andre forhold som går kjempegodt!

Sånn bør vi løse internasjonale problemer, og sånn bør vi også løse naboproblemer! Vi må alltid forsøke å se saken også fra naboens side. Vi har kanskje begge et problem som ofte kan løses gjennom bedre vennskap og samarbeid.
Bjørn