Nord-Korea – USA. En Farlig Konflikt. Hva bør vi gjøre?

Nedenfor gjengir jeg brevene som jeg sendte til Utenriksminister Børge Brende. Foreløpig har jeg dessverre ikke mottatt noen reaksjoner fra han. Det er tydelig at han trenger mer påtrykk. Nå håper jeg at du også kan hjelpe til å pushe på saken!:

Oslo, 1. mai 2017
Kjære Børge Brende!
Den 16. april sendte jeg deg en bønn om å invitere særlig de herrer Kim Jong-un fra Nord-Korea sammen med lederne for Kina, USA og Sør-Korea til en hyggelig sammenkomst i Norge. Jeg ble svært skuffet da jeg ikke merket noen reaksjon fra din side.
Som du sikkert har merket nå, virker ikke opprustning, trusler og sanksjoner dempende på konflikter, men tvert imot hissende. Aggresjon demper ikke faren for krig, det øker den drastisk. Opprustning fører ikke til avskrekking for noen av partene. Aldri har noen av dem tenkt så mye på å angripe den annen part som etter den kalde skulder de har møtt. Du har nå erfart at det gjelder begge sider av konflikten, både Nord-Korea og USA.
Antakelig oppfattet du også at Pave Frans, vist på Kveldsnytt i NRK, lørdag den 29/4 kom med den samme appellen til Norge og til deg som jeg bad deg om tidligere; å gå inn som en megler og forsoner mellom partene. Du er kvalifisert. Jeg håper du vil være ditt ansvar bevisst. Jeg tror en utmerket måte å få resultater på, er nettopp å invitere til en vennskapelig, hyggelig, interessant og uformell samling slik jeg antydet for deg, der kameratslig samvær om norske naturverdier står i brennpunket, men slik lagt opp at de herrer får anledning til å bli kjent med hverandre og oppleve at alle er levende tenkende mennesker som det går an å snakke alvorlig og fornuftig med, også om viktige presserende saker.

Du vet også at Norge ennå er med i NATO, og kan bli tvunget til å sloss sammen med USA i en meningsløs krig som vil være totalt ødeleggende, også for vårt eget land og for kloden vår. (Det burde for øvrig nå være på høy tid å trekke oss fra krigerklubben.)
Jeg håper fortsatt at du vil gjøre noe konstruktivt. Nå har du sjansen, men det haster!
Nedenfor repeterer jeg for sikkerhetsskyld meldingen som jeg sendte deg sist:
—————————————————— Oslo, 16.04.2017
Kjære Børge Brende!
Vi er alle svært lite begeistret for den opprustning og den krigerske innstilling vi synes å merke fra Kim Jong-un og hans folk i Nord-Korea. Situasjonen er farlig og risikoen for eskaleringer er stor.

Når situasjonen har blitt slik, er det helt åpenbart fordi han/de har følt seg både uønsket og truet. De føler at de har få venner i denne verden, og at alle er imot dem. De militærøvelser etc. som USA og Sør-Korea har iverksatt i deres nærområder har naturligvis virket sterkt forverrende.
Det er uhyre viktig å reagere med besindighet og klokslap i denne situasjonen. Forhold som kan øke isolasjonen, forbitrelsen og engstelsen fra deres side, er naturligvis av det onde, og vil utvilsomt øke også deres opprustningsinnsats. Dette øker krigsfaren og utarmer befolkningen der.
Så er det uhyre viktig at ikke vi reagerer på samme måte! Det aller dummeste vi kan foreta oss i denne situasjonen er å rasle med sablene, sette opp flere stengsler og innføre flere restriksjoner. De trenger tvert imot å oppleve mer vennlighet, tillit og samarbeid om positive verdier.
Dette er egentlig elementær psykologi. Er du i tvil om det, bør du rådføre deg med erfarne psykologer.
Jeg ble svært skuffet og engstelig da jeg i går fikk høre at du nettopp tok til orde for flere sanksjoner. Jeg håper du heller vil snakke med andre vestlige ledere og opplyse dem om disse enkle sammenhengene og forsøk å få dem med å søke konstruktive løsninger.
For et par dager siden sendt jeg deg en melding der jeg foreslo deg å invitere Kim-Jong-un, gjerne sammen med lederne fra Sør-Korea, Kina, USA og Rusland til en hyggelig sammenkomst, gjerne noen interessante feriedager i Norge. Det har nettopp du en unik mulighet til! Jeg håper du fikk lest det? Du finner mer om saken på bloggen min, www.redde-verden.com.
Kan du få til en slik samling, får du en ypperlig mulighet til å være med å lette på spenningen og øke tilliten mellom herrene. Om du ikke lykkes, har du i alle fall gjort noe for å bedre situasjonen. Det har utvilsomt også verdi.
Får jeg positiv tilbakemelding om hva du vil foreta deg, vil jeg bli glad og behøver ikke gå videre med denne saken fra min side.
Hjertelig hilsen fra Bjørn

De er begge mennesker, og oppfører seg ulikt i ulike situasjoner. De kan begge være i godt humør, og da går alt så mye bedre! Det bør slett ikke være umulig å få dem i godt humør sammen heller. Da tror jeg nok det vil være mye enklere å få dem til å samarbeide og treffe kloke avgjørelser sammen også!

Verden i dag – Ei kruttønne! Du kan gjøre noe med det!

Verden gispet! Kanskje var det Syrias offisielle styre med Assad i spissen som forleden gasset i hjel mange av sine egne, voksne og barn? Vi fikk se mange bilder!

Verden gispet igjen! En rakett slo ned sentralt i Syrias offisielle militære hjerte. Det var visst USA og Trump som stod bak. Vi fikk ikke se mange bilder. Ei kjempebombe smalt i stakkars Afghanistan.

Verden skuttet litt på seg i frykt for videre eskaleringer.

Så kom Jens Stoltenberg raskt til USA. Han velsignet Trumps ”handelkraft”! Verden hadde allerede sovnet igjen! Verden gadd visst ikke fortelle verken Jens eller Donald at dette var livsfarlig.

Nord-Korea vil vise muskler og gjøre flere atomsprengninger. Trump vil vise at han er større og sterkere og prater om represalier. Verden gjemmer seg under dyna og lurer bare litt på om dette kan bli slutten for oss alle.

Er det noen i verden som kan tenke seg å våkne av dvalen? Er det noen som kan forsøke å få de herrer til å besinne seg? Er det noen som kan foreslå for Trump å invitere de herrer Kim Jong-un fra Nord-Korea, Hwang Kyo-ahn fra Sør-Korea og Xi Jinping fra Kina, Vladmir Putin fra Rusland og kanskje også Porosjenko, Assad og en IS-leder til en hyggelig ferie sammen så de kan bli bedre kjent med hverandre, prate sammen, bli litt bedre venner, og kanskje begynne å legge litt mer positive planer sammen?

Er det noen som kan prate litt fortrolig med Stoltenberg, få han til å innse, at det verden trenger er ikke mer mistro og våpen som han stadig oppildner til, men forståelse, toleranse og konstruktivt samarbeid, også med dem han egler imot.
Er det noen som kan forelå for han å invitere de samme herrer til hyggelig samvær ved lakseelva i Tana, torskefiske i Lofoten eller kanefart under nordlyset på vidda? Kanskje kunne det roe gemyttene litt for herrene, og få dem til å begynne å tenke litt mer konstruktivt på fredelig utvikling til glede for alle.

Vil ikke Jens slutte å egge til splid og strid, og for en gangs skyld forsøke å få NATO inn i ei mer positiv lei, hva da med Børge Brende? Han er da vel en lun og moderat mann som kunne være vertskap for herrene?

Jeg tror du er i en bedre posisjon enn meg til å trykke på for å snu trenden til noe positivt. Jeg håper på ditt initiativ! La oss få se frem mot en Påskemorgen!
Bjørn

Donald Trump. Her ser han farlig ut, og han kan dessverre også være det. Men som vi vet, han kan også tverrvende på en 5-øring. Jeg føler meg trygg på at han vil gjøre det i et hyggelig lag.
Nord-Koreas Kim Jong-un kan også more seg! Det vil han nok utvilsomt gjøre etter hvert også blant disse herrene.

Hwang Kyo-ahn fra Sør-Korea ulastelig kledd og i godt humør. Jeg tror ikke han vil være den verste å overtale til noe positivt. Kilde: www.koogle.tv.
Xi Jinping fra Kina applauderer her lykkelig. Hvorfor i all verden skulle han ikke også gjøre det om disse herrene kommer til noe fornuftig sammen. (Sakset fra Business Today,. India.)

Vladmir Putin kan lytte. Jeg tror kan kan lytte i en forsamling som dette og komme med positive innspill. Her fra Daily Express.
Ukrainas Petro Porosjenko liker nok å dosere. Her ville han vel innta en litt mer beskjeden posisjon. Kide: Avisen Dagen.

Bashar al Assad fra Syria bedyrer her sin uskyld. Men jeg tror nok at også han kan bli mer konstruktiv. Dette fra NRKs Urix på nettet.
Abu Bakr al-Baghdadi. En av de store IS-lederne som her i en videotale oppfordrer til terror. Kanskje ville han ikke holde samme talen men kunne diskutere litt mer sindig om han ble invitert med på tur med de andre gutta? Foto AFP sakset fra VG.

La oss klage til russerne når de har gjort noe galt, men dropp det når galskapen er mest på vår egen side!

PST-sjef Benedicte Bjørnland, la forrige uke frem sin årlige rapport fra Politiets Sikkerhetstjeneste. Der proklamerer hun at ”Russland har intensjon og evne til å gjøre stor skade på Norge og norske interesser.” Denne uhyre drøye påstanden ble kringkastet av NRK over hele landet. Maken til provoserende uttalelse skal en lete lenge etter. Dette bygger hun på at PST har funnet ut at en eller annen, kanskje gruppen APT29 i Russland, har sendt e-poster med skadelig og ødeleggende vedlegg til 9, mer eller mindre offisielle epost-konti i Norge.
Samtidig vet hun, utvilsomt like godt som meg, at Norge gjennom tidene har drevet spionasje mot Russland, og har bl.a. helt siden 50-årene hatt en stor lyttestasjon i Vadsø, i 2016 også forsterket med nytt etterretningsskip, Marjata.

Børge Brende finner det usaklig og urimelig av Rusland å ikke gi visum til et par norske politikere, og refset ambassadøren. Kanskje glemte han at Norge for litt siden innførte skadelige handelsrestriksjoner mot Rusland og innførte forbud for en rekke russiske offisielle mot å reise til Vesten. Kanskje kunne noen nå heller ta initiativ til å få opphevet restriksjonene som har bestått i 2½ år? Det ville lette situasjonen heller enn å forverre den! Restriksjonene kan jo gjerne bestå hva gjelder militært materiell – som vi for øvrig burde holde oss for gode til å produsere!

Det snakkes hele tiden om russisk aggresjon, annektering av Krim og oppstand i Øst-Ukraina. Vi stasjonerer amerikanske soldater og våpen på Værnes, det plasseres store militærstyrker langs hele den europeiske grensa mot Russland, og Jensemann farer rundt og oppildner til drastisk økning av krigspotensialet i NATO-landene. 2 % er målet, ikke av Statsbudsjettet, men av Nasjonalbudsjettet. Det tilsvarer hele 8 % av statsbudsjettet! Kombinert med den retorikken som nå føres, er det naturligvis svært skremmende for russerne!

Påskuddene om at alt dette er nødvendig på grunn av Russisk aggresjon, vet vi alle, når vi tenker oss om, er fullstendig feil. Da Ukraina ble sugd over fra øst til vest, ville ikke befolkningen på Krim, i Donetsk og Luhansk være med på lasset. På Krim hadde de en overbevisende folkeavstemning med over 96 % tilslutning. (Bør ikke det kunne kalles demokrati?). I Øst-Ukraina rakk ikke Porosjenko å få avstemningen gjennomført. John Kerry kom farende neste dag og forpurret den: Hele Ukraina skulle bli vestlig om de ønsket det eller ei!
Vi som skal være så demokratiske burde nå heller ta initiativ til at det kan bli gjennomført folkeavstemning i Øst-Ukraina om deres konstitusjonelle tilhørighet. Det tror jeg vil glede mr. Putin også!

Nå ønskes det også, at vi i tillegg til de meningsløse jagerflyene, skal søle bort ytterligere 30 milliarder på ubåter. Igjen skal vi øke våre trusler overfor Russland. Igjen skal vi skape unødvendig frykt. Igjen skal vi provosere. Igjen skal vi tirre Russerne og skape ondt blod, helt unødvendig! Vi bør snart bli oppmerksom på at det er opprustning og provokasjoner som dette som skaper frykt og motreaksjoner. Det er slett ikke mangel på våpen som øker krigsfaren, men våre egne handlinger! Jeg vet ikke hvor lenge russerne vil vise overbærenhet med krigshissingen vår. Hva tror du?

Dette var vel noe om splinten i vår brors øye – og bjelken i vårt eget?
Kan noen gjøre noe for å få slutt på denne galskapen?
Bjørn

Eggdonasjon = Barneprodukson

Jeg bodde i Kenya på 70-tallet. Der vokste landets viktigste matingrediens, hvit mais. En gang kom en båt med nødproviant fra USA. Det var gul mais. Kvinner fikk ikke lov å spise den. De sa at fargen skyltes befruktningshindrende middel. Befolkningsøkningen var da på 3,3 % årlig. Da bodde der 17 millioner mennesker. Nå bor der 48 millioner, allerede 3 ganger så mange! De mente befolkningsøkningen var viktig for å for å sikre sin alderdom ved å få mange barn. Jeg jobbet med bedriftsutvikling og var stolt da jeg skapte 2000 arbeidsplasser der. Nå utgjør det vel en promille av den årlige befolkningsøkningen.

Befolkningen øker eksponentielt også i resten av verden. Det er naturligvis dette som vil ta knekken på sivilisasjonen om det får fortsette. (Se mer i min artikkel om overbefolkning under www.redde-verden.com ). Befolkningsøkningen er nå svært høy også i Norge. Her er den langt farligere enn i Kenya, fordi forbruket per person er mange ganger høyere her.

Allikevel gjør politikerne våre uten motforestillinger nesten hva som helst for å øke folketallet! Å ha store barnefamilier er blitt en betydelig inntektskilde for mange, og det tys til tvilsomme metoder for å øke befruktningsmulighetene. Sæddonasjon er innført, og nå diskuteres også eggdonasjon. Men det viktigste momentet i debatten, om befolkningsbegrensning, er totalt uteglemt! I kyllingproduksjonen er naturmetoden for lengst forlatt. Det brukes rugemaskiner. Når vi har erstattet både egget og befruktningen for mennesker, blir kanskje neste trinn å unngå den naturlige livmoren og lage babyrugemaskiner i store klekkerier – tenk så praktisk! Barneproduksjonen kan bli like effektiv som kyllingproduksjonen! Vi kan snart skape babyer og mennesker like billig som kyllinger. Kyniske samfunn kan produsere slaver og krigere på løpende bånd, kanskje for salg?

I miljødebatten diskuteres det nå nesten utelukkende om CO_2.Alle andre momenter synes å være glemt, også den langt fremskredne overbefolkingen. Skulle likevel noen fortsatt hevde at CO₂-spørsmålet er det viktigste, så bør det nå omsider være klart for alle, at den beste måten å redusere CO₂-belastningen på, er å stanse befolkningseksplosjonen.La det være et spørsmål om sivilisasjonens undergang eller ei; Vi ønsker barn og ”eggdonasjon er rettferdig når sæddonasjon er tillatt!” Jeg er ikke så sikker på om de enfoldige skal arve jorden!
Bjørn

Flyktningehjelp eller konfliktløsning?

Flyktningene fra Syria kommer i en nærmest uendelig strøm. Her hjemme spør vi oss da; skal vi prioritere å ta dem hit og etter hvert gjøre dem til norske statsborgere, eller skal vi heller hjelpe dem der de er?

Spørsmålet er feil stilt! Det vi må prioritere er selvfølgelig å være med å løse problemene i hjemlandet for å løse konfliktene slik at folk ikke trenger å flykte. De fleste av flyktningene kunne behøves der hjemme til å arbeide for reformer og gode liv. Slik hjelp er en langt bedre løsning for dem, og enormt mye mer kostnadseffektivt også for oss.

Når det gjelder Syria, var situasjonen at folket ville være med på den ”Arabiske våren”. De ville ikke lenger se på at en liten herskende klasse, som levde i overflod, med president Assad i spissen, undertrykte dem og lot dem leve i trange kår.

De ble tiljublet av vesten og Norge som oppildnet dem. Da ble de overivrige, og den store fadesen inntrådte: De ble voldelige, og volden utviklet seg til borgerkrig. Hele tiden tittet vi over gjerdet og heiet på dem. Vi frydet oss over ”den folkelige oppstanden”. Vi ga dem også militær assistanse! Vi sendte til og med krigere som hisset dem opp ytterligere og lærte dem å hate, plyndre og drepe. Ulykken vokste over alle grenser.

Tenk om vi i stedet hadde lært dem klokskap, forhandlingsteknikk, tålmodighet og samarbeid for å finne bedre løsninger. Vi burde ha tilstrekkelig erfaring fra nytten av fredelig sosial kamp i vår nære historie. Hadde vi opptrådt fornuftig kunne vi ha vært med på en langsom utvikling av lykkelige samfunn. Nå er vi dessverre medansvarlige for at landet ligger i grus.

Konflikter har alltid minst to sider. Og da er det gjerne slik at begge sider får støtte fra ulike hold. Så også her: Vesten, med USA og Norge støtter opprørerne, mens Russland, Iran og andre støtter det lovlige regimet. Disse utenlandske krigsmaktene har overtatt en stadig større del av ødeleggelsene, og sloss mot hverandre på Syrias bekostning. Nå burde vi omsider kunne se hvilke uhyrligheter vi har stelt i stand.

Men nei! Børge Brende, Anniken Huitfeldt og Bård Vegard Solhjell diskuterte forleden i Politisk Kvarter i NRK hva som nå bør gjøres. Alle virket snurtne fordi det nå er Russland som har fått til en våpenhvile igjen. De snakket alle bare om fortsatt militær innsats ved siden av hjelp til ofrene for krigen. Reelle forsøk på å roe ned gemyttene og konfliktløsning som er den eneste farbare vei ut av uføret, var ikke nevnt med et ord!

Hvilken part som kommer ”seirende” ut av krigen har egentlig marginal interesse. Det som betyr noe er at de må slutte å sloss og etter hvert forsøke å samarbeide. Når skal vi våkne opp og bli litt mer realistiske i dette landet? Hvor lenge skal vi være underdanige overfor amerikanerne og NATO, når vi for lengst burde ha sett alt det meningsløse som de foretar seg?
Bjørn

Om Donald Trump: INTET ER SÅ GALT AT DET IKKE ER GODT FOR NOE!

Det meste virker svart, vi er litt skrekkslagne over det amerikanske valgresultatet:

Et gjerde mot Mexico som de selv må betale,
Alle ulovlige immigranter skal kastes ut,
Muslimer skal ikke lengre være velkomne i USA,
Torturmetodene skal bli enda mye skrekkeligere,
Varer fra Kina skal ilegges 45% straffetoll og handelsavtaler skal neglisjeres.
Jerusalem skal bli Israels nye hovedstad,
Alle skal få ha de våpen de ønsker,
Ikke hvem som helst får ta abort,
Helsereformen skal skrinlegges,
Grønn utvikling har han liten tro på.

Dertil er han obskøn, nedlatende mot kvinner og har ingen politisk erfaring. Men dette siste, hva betyr det? Slibrighetene vanskeliggjør kanskje samarbeidet med kvinner, men går gjerne inn hos noen av gutta. Manglende politisk erfaring betyr at han må lære noen spilleregler, men gjør nok også at han kan se mye med friske øyne, og stille nye viktige spørsmål. Dertil er han en slu forretningsmann, og kanskje kan han makte å heve den økonomiske veksten til det doble som han pretenderer (dvs. øke overskuddsgraden fra 1,7 til 3,5%).

Men skulle han klare å gjennomføre noe særlig av skrekklista her, vil det naturligvis være en katastrofe. Vi får håpe at han vil omgi seg med kloke rådgivere og moderatorer som kan få han ned igjen på bakken!

Men ikke fortvil! Der finnes et uhyre viktig halmstrå: Han står på godfot med Putin i Russland. La oss da i det minste håpe at det kan bety avspenning og menneskeliggjøring at forholdet mellom USA/NATO og Russland. Det er egentlig så veldig lite som skal til for at det skal gå så mye bedre enn nå. Foreløpig er det stort sett bare vestmaktene som egler, og som nå så vidt har begynt å samle våpen og krigere langs russegrensa. De bruker Ukraina-konflikten som brekkstang, og maser uavbrutt om noe de kaller ”annektering av Krim”. (Selv om de utmerket godt vet at det var de selv som annekterte Ukraina – noe Krim og andre ikke ville være med på). Om Trump bare viser litt fornuft og godvilje, kan vi få slutt på den livsfarlige NATO-sabelraslingen som bekymrer russerne så sterkt. Da kan faktisk alle bli glade og fornøyde og leve i fordragelighet uten å engste oss for krig og elendighet.

Jeg vet ikke, men kanskje kan han komme på godfot med russerne i Syria også, og hindre den grufulle krigingen. Den er oppildnet av begge stormaktene på hver sin side av den meningsløse konflikten. De har snart trampet hele det stakkars landet i grus.

Men hvor servile kan vi bli?
Norge har lenge vært beryktet for sin underdanighet overfor den amerikanske ledelsen. Sier de hopp så hopper vi! Clinton, Bush eller Obama, alltid har vi danset etter amerikanernes pipe. Så satte vi alle i sjokk over valgresultatet: Den ubehøvlete villstyringen som ingen ennå riktig noen vet hvor vi har, hadde vunnet! Da kom vår kjekke Erna som med overbevisning og uten reservasjoner proklamerte vår samarbeidsvilje. Vi får et meget bestemt inntrykk av at samme hvordan det går så vil vi være en lojal samarbeidspartner. Naturligvis kom Jensemann også diltende i kjent stil og bedyret det samme.
For øvrig er det vel en fornærmelse mot Sverige og våre naboland i norden å se på USA som vår nærmeste allierte. Vi har svært lite til felles med USA. Nå blir det kanskje enda mindre.

Vi vil følge ledesauen, om så rett ut for stupet! Halleluja! En skrekkelig blankofullmakt! Er Trump-kort virkelig bedre enn trumfkort? Skal vi aldri kunne gjøre Norge great again?
Bjørn

Nå har du sjansen, Jens!

Sakset fra Bergens Tidende 21. september 2014:

GENERALSEKRETÆR: Jens Stoltenberg starter i Nato-jobben 1. oktober. Han bør bygge om krigsmaskinen til en fredsmaskin, skriver tidligere FN-rådgiver. FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix FOTO: LARSEN, HÅKON MOSVOLD

Nå har du sjansen, Jens! Du kan bygge om Nato fra krigsmaskin til fredsmaskin!

BJØRN EIDSVIG Konsulent og tidligere FN-rådgiver:

Det er en farlig myte at Nato er fredsbevarende. Nato har bygget en sinnssvak krigsmaskin for å true potensielle fiender fra å angripe. Medlemslandene er forpliktet til å øde enorme summer til anskaffelse av våpen. Dette er midler som kunne vært brukt i fredens tjeneste til mellommenneskelig forståelse, lindring av nød og demping av internasjonale konflikter.Hvis noen angriper et NATO-land, er samtlige NATO-land forpliktet til å være med i en krig mot angriperen. Medlemskapet innebærer altså en enorm risiko. Vi kan bli tvunget til krig på grunn av forhold som er oss fullstendig uvedkommende og har hjertet i halsen hver gang konflikter bygger seg opp.

Bare vært til skade

Noen hevder at Nato gjennom en årrekke har hindret krig. Har de egentlig det? Nato har drevet aktiv krigføring, oppildnet kamper og levert våpen i en rekke konflikter, blant annet i Irak, Afghanistan, Libya, Syria og Ukraina. Hundretusener er blitt drept. Nå herjer IS i Irak og Syria med våpen de fikk fra USA/Nato for å krige mot Assad-regimet.

Bare ved sin eksistens og enorme våpenmakt sprer Nato frykt i verden

I de fleste tilfeller har en i ettertid funnet ut at krigene bare har vært til skade. Enorme verdier er blitt ødelagt og den indre spliden i landene har økt. Bare ved sin eksistens og enorme våpenmakt sprer Nato frykt i verden. Nasjoner føler seg truet og ruster opp. Opprustingene fører til splid, konflikter og krig, om ikke nødvendigvis rettet mot Nato.

Nato har fra opprettelsen i 1949 tatt utgangspunkt i gamle problemstillinger fra den kalde krigen. Nå er situasjonen en annen. Øst-vest-konflikten er blitt avløst av en nord-sør-konflikt, og en har fått spenninger mellom muslimer og kristne.

Blir til terrormål

De muslimske statene går ikke til krig mot landene i nord — de utfører terrorangrep. Jo flere forsvarsallianser, våpen og trusler, og jo mer muslimene føler seg trakassert, desto mer blir NATO-landene til terrormål.

Selv om angrepene mot Pentagon og World Trade Center virket voldsomme, var det lite i forhold til det som er mulig å få til av ødeleggelser og gru. Det finnes flere enkle måter å ødelegge liv og verdier på enn man kan forestille seg. Den beste måten å beskytte seg på er derfor å bygge tillit og positive relasjoner.

Krigen mot terror

Jeg ble glad da jeg hørte Bush erklære krig mot terror. Jeg trodde han mente samarbeid med alle for å løse konflikter. Jeg tok grundig feil. Han trodde terror kunne bekjempes med våpen! Hadde Nato i stedet for å bygge et skrekkvelde arbeidet med konfliktløsning, nødhjelp og fredsbygging, kunne Nato hatt en viktig misjon i verden.

Jens, nå har du sjansen! La oss få se at du kan bygge om krigsmaskinen til en fredsmaskin. La oss i fremtiden få se et Nato som bruker konfliktløsning som virkemiddel! Du kan være med å redde verden i stedet for å ødelegge den.

————-oooOOOooo—————-

Akk ja, dette var for to år siden!
Nå har Stoltenberg hatt denne sjansen i over to år allerede. Men dessverre, Stoltenberg ble aldri noen fredsaktivist som vi hadde håpet! I stedet har vi i løpet av disse to årene sett en uhyre aggressiv Stoltenberg, kanskje den verste i Nato’s historie. Han har hele veien både ivret for mer opprustning og fått det til. Han ble kalt til Tyrkia for å roe gemyttene i striden mellom Tyrkia og Kurderne. Erdogan fikk denne beskjeden: «Dere har rett til å forsvare dere» – og stridighetene eskalerte.
Den verste skandalen startet i Ukraina. Folket ville ikke lengre være knyttet til Russland men til Vesten. På Krim hadde de folkeavstemning. 96% ville fortsette under Russland, og slik ble det. Det ønsket de også i Donetsk og Luhansk, og den nybakte presidenten lovet dem folkeavstemning. Det fikk USA og NATO forpurret. Våpen og milliarder strømmet inn fra vest og bråket startet. Vesten tviholdt på alt uten å lytte til folkets røst!
Den skjendige retorikken som fulgte, med beskyldninger om russisk annektering og aggresjon er nedverdigende. Den ledsages av ny kald krig fra NATO med krav til landene om mer våpen, flere baser langs grensa mot Russland og ny rasling med atomvåpen. Dette agiterer Stoltenberg for. Jeg skammer meg over å være norsk. Det er ingen skam å snu Jens!
Bjørn

Slaget om Mosul. Er dette klokt?

Byen Mosul, hadde nylig 1.8 millioner innbyggere, den nest største byen i Irak. Den ligger vakkert til ved Elven Tigris, nord i landet. Universitetet i Mosul var et av de største i Midtøsten med 17000 studenter og 750 ansatte. Middeltemperaturen i Mosul varierer over året mellom +7 og + 37 grader C. Der er ganske tørt med ca 364 mm nedbør i året.
Befolkningen har hovedsakelig bestått av arabere, kurdere og turkmenere. men også en høy andel kristne. IS har vært i Mosul siden om lag 2008. De opptrer som en slags mafiagruppe som krever beskyttelsespenger av en økende del av befolkningen og politiet. IS har vært godt organisert i byen, og har store bevæpnede mannskaper.

Den 10. juni 2014 satte IS-styrkene i Mosul ut kontrollpunkter over hele byen, og tok kontroll over offentlige bygninger, den lokale flyplassen og to TV-kanaler. De slapp også fri 1400 fanger fra fengslene. De bemektiget seg mengder av amerikansk militært utstyr som pansrede kjøretøyer og helikoptre. IS plyndret sentralbanken i Mosul, og stjal om lag 500 milliarder irakiske dinarer, eller rundt. 430 millioner amerikanske dollar. De ødela sjiamoskeer, kirker og synagoger i byen, og solgte inventaret. Store deler av befolkningen flyktet til kurdiske områder. Innbyggerne som tidligere var en blanding av ulike religiøse grupper, ble på kort tid hovedsaklig befolket av sunnimuslimske arabere.

USA og Irak, med støtte fra et mangfold, med sjiamuslimer, tyrkere og også norske soldater (som skal gi opplæring i å krige(!)), har bestemt seg for å sloss militært mot IS for å ta tilbake makten i byen.
IS har kanskje 5000 soldater i Mosul.

Se Mosul ved elven Tigris, langt nord i Irak

En moske i Mosul.

«Dagliglivet» i Mosul for tiden. Ikke nettopp det hyggeligste

Mosul dammen over Tigris. Den største dammen i Irak . Betongveggen demmer opp en bygget innsjø med hundretusenvis av kubikkmeter vann. Dammen står på usikker grunn som krever kontinuerlig vedlikehold. Skulle dammen bli sprengt kan flodbølgen på over 20 meter høyde ta livet av en halv million mennesker fra Mosul til Bhagdad. Det er ikke særlig hyggelig å tenke på at det kan Norge bli medskyldig i.

Amerikanerne sier de kan vinne over IS etter noen uker eller måneder.

Det som slår meg er naturligvis noen grunnleggende spørsmål:

Det virker som ingen overhodet har forsøkt å komme på talefot med IS i Mosul, litt merkelig når vi vet at konflikter bare kan løses gjennom samtaler og forhandlinger!
Det er ikke en gang sannsynlig at den nåværende militæroffensiven kan få noen lykkelig utgang! Resultat vil uansett bli voldsomme ødeleggelser, enorm elendighet og svære dødstall.
Dertil må en regne med en enorm bitterhet innen IS og blant deres sympatisører. Resultatet kan bli ytterligere oppslutning om IS fra verdens 1,5 milliarder sunnimuslimer! Bestemmer 1 promille av sunnimuslimene seg etter dette for å ville være med i IS, har IS fått 1,5 millioner nye sympatisører/medlemmer/krigere eller hva! Det er 300 ganger flere enn de som er i Mosul i dag!
Det virker som ingen har stilt spørsmålet om hvorfor IS er startet, hva det først og fremst er en reaksjon på, og hvilken skyld USA og vesten har i den bitterhet som er dannet, som antakelig er den viktigste grobunn for IS.
For å få has på de kanskje 5000 IS-rebellene er amerikanerne og de norske rådgiversoldatene villige til å riskiere ødeleggelse av Mosul med 300 ganger flere innbyggere, og kanskje å få ødelagt dammen med en flodbølge som kan ødelegge livsgrunnlaget og naturen i milevis omkrets og ta ta livet av 500 000 mennesker.

Dette er neppe måten å frigjøre Mosul på!!! Hva vil du foreslå?

I oktober 2016,
Bjørn

Skal vi la Amerikanerne styre landet vårt?

Amerikanerne vil utvide sine mange baser i utlandet til nå også å innbefatte Norge! De ønsker, klokelig nok, ikke å ha sine krigsbaser stasjonert i USA, men heller spredd rundt i resten av verden, mange så nært som mulig opp mot den Russiske grense. Utvilsomt, de foretrekker langt heller angrep mot sine baser i utlandet enn å få atomvåpen og annet svineri ned over sine egne hoder i hjertet av USA.

Det norske forsvaret later til helt å ville innordne seg under dette. De har nå begynt å forberede seg, ved å skape plass til permanent stasjonering av 300 rullerende amerikanske kampsoldater på Værnes. Allerede for et par år siden kom det en skipslast med aggressivt krigsmateriell dit.

Naturligvis er alt dette stikk i strid med Norges betingelser for NATO-medlemskap. Det har hele tiden vært en forutsetning at vi ikke skal ha fremmede baser, krigsmateriell eller atomvåpen på norsk jord. Dette har stått fast siden starten i 1949.

Opptrappingen på Værnes er naturligvis en voldsom provokasjon overfor Russland. Det har Russerne allerede presisert. De har antydet at det kan gi grunnlag for ny utplassering av atomvåpen. På basis av USA’s og NATO’s nye opprustning i Ukraina og langs grensa mot Russland i Øst-Europa, påstås det at de har plassert raketter som kan bære atomvåpen i Kaliningrad.

I sin naivitet uttrykker Forsvarsministeren vår og Forsvarsdepartementet at den voldsomme opprustningen vi er med på, er ment å skulle avskrekke Russerne. Naturligvis virker det, som jeg alltid har sagt, stikk motsatt. Jo mer vi ruster opp, dess mer frykt skaper det, og dess mer mottiltak føler Russerne at de må gjøre. Jeg håper at dette omsider begynner å bli klart for de fleste av oss!

Heldigvis er jeg langt ifra alene om å se denne sammenhengen. Ledere innen forsvaret, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Dagbladet og Fredsrådet har rykket ut med de samme synspunktene. Det har både SV, Senterpartiet, Venstre og også Fremskrittpartiet gjort. De eneste som later til å ville la Amerikanerne få herse med oss som de ønsker, er Høyre og Arbeiderpartiet. De ser ikke noen problemer med verken opprustningen eller vår underkastelse. De ser visst heller ikke den labile situasjonen i USA som noen fare. At Amerikanerne, nå eller når som helst, kan risikere å velge en ubesindig president, later ikke til å bekymre dem. Merkelig er det likevel at vi ikke har hørt noe fra De Grønne som later til å være mer opptatt av sykkelstier og bensinavgifter enn mer alvorlige miljøtrusler.

Her trengs det utvilsomt et folkeopprør. Men dessverre, det norske folk er for tiden mest opptatt av hva ei jente har smurt på truten sin.
Bjørn

Plukk sopp!

Neida, du kan bare redde veldig små deler av verden med å plukke sopp, men det er litt positivt likevel!

20160827_180607_resized Jojo, jeg kunne vel ha funnet noen penere og ubespiste eksemplarer, da men…

Jeg bor i Groruddalen i kanten av Lillomarka i Oslo, byens mest befolkede bydel. Allikevel kan vi gå i marka her og forsyne oss med sopp, nesten så mye vi vil. Mange plukker ikke sopp fordi de ikke kjenner dem, men langt flere fordi de ikke gidder. Du er naturligvis ikke slik! Du er levende interessert i naturen, i frisk luft og passe mosjon, i mat fra skogen og gratis gunstig ernæring som ikke belaster verdens ressurser utilbørlig!
Forleden gikk jeg i marka. Da fant jeg noen av matsoppene som er vanlige der og som jeg har avbildet her. Mange av dem var stygge, men jeg tar dem med likevel. På bildet over ser du soppene jeg plukket:

Blek Piggsopp: Den har pigger under hatten i stedet for skiver eller porer. Relativt liten, ferskenfarget både utvendig og innvendig, skjørt kjøtt. Meget god matsopp. Du vil neppe forveksle den med noen. En annen uspiselig skjellpiggsopp er mørk, grov og stor.
Kremler: Drivende hvitt, sprøtt kjøtt, skiver frastilt fra stilken. Hatteskinn i ulike farger, glatt stilk, ingen ring eller sekk. Mark og sniler liker dem også godt. Meget alminnelig. God matsopp som også kan spises rå. Du må smake på dem og kaste de som smaker skarpt. Forveksler du den med fluesopp som kan ha mistet restene av ring, sekk og sekkrester på toppen kan du dø!
Kantareller: Sterkt gule utvendig og innvendig, med nedløpende forgrenede skiver eller furer. Ujevn hatt. I butikken tar de kanskje 150 kr/kg. Noen påstår kantarellene er best. De kan forveksles med falsk kantarell som har jevnere kant, gjerne litt innrullet, er matt på toppen, har tynnere stilk og skiver som kan løsne og ikke løper like langt ned på stilken. Den er ikke god, men du dør ikke av den!
Traktkantareller: Liten brun traktformet hatt på lang gul ”dobbelformet” kraftig stilk. Nedadløpende gråaktige furer. Typisk senhøstsopp. Du kan plukke den til frosten kommer. De vokser ofte i store klynger, og du trenger mange for at det skal forslå. Meget god matsopp, også enkel å tørke. Den kan ligne litt på farlige slørsopper som ofte har kuppel i stedet for trakt på toppen, og har helt annerledes, ikke nedadløpende skiver under hatten.
Fåresopp: Hvitaktig sopp uten stilk som ofte vokser i store ”kladaser”. Den har et tynt fint hvitt porelag under. Den kan lyse skikkelig opp i skogen og er ofte markspist. Du kan gjerne finne store mengder. En ganske brukbar matsopp. Du kan forveksle den med franskbrødsopp som har en litt oppsprukket brunaktig ”stekeskorpe” på overflaten. Den smaker bittert men er ikke farlig å spise. Fåresoppen blir gulgrønn når du koker den. Det blir ikke franskbrødsoppen.
Brunskrubb: Den har brun, ofte stor hatt på toppen og svartskrubbet stilk. Den ligner sterkt på rødskrubben, men blir ikke blå i kjøttet når du skjærer den. Fast og fin som ung, men seig og pløsete som stor og eldre. Rørlaget kan spises på yngre eksemplarer. Det blir senere lite delikat. Noen sier den er god, men den trenger i alle fall mye koking.
Rødskrubb: Ligner sterkt på brunskrubb. Den fremstår ofte som mer delikat. Kjøttet blåner når du skjærer den. Rødlig hatt og porelag under. Ansees som god men er nå sett på som tungt fordøyelig. Kokes lenge. Forveksles neppe med farlige sopper selv om vi har både seig kusopp og gallerørsopp.
Sandsopp: Skittengulaktig både utvendig og innvendig. Poresopp. Kjøttet blåner sterkt ved trykk og kutt. Finnes ofte i store mengder. Kan være OK som blandingssopp, men er ikke blant de beste! Den påstås å bli bedre på smak etter tørking.
Steinsopp: Dette var ikke særlig vakre eksemplarer! Den har meget tykk stilk og fast hvitaktig rørlag som bør fjernes på eldre sopper. Den har et brunaktig åremønster på øvre del av stilken. Men også her er gjerne de unge best. Dette er kanskje vår beste matsopp. Den forblir lys, delikat og sprø når du steker den.
Rimsopp: Skivesopp med ring, trevlet stilk og lyst farvede skiver som gjerne er litt bølgeformede. Soppen kjennes kanskje først og fremst ved at den ser ut som at den har et rimlag på toppen. Det er ikke alltid synlig. Vær veldig forsiktig så du ikke forveksler den med livsfarlige slørsopper som gjerne har kuppel på toppen og mørkere skiver. Rimsopp finnes ofte i store mengder og er en god matsopp.

Næringsinnholdet i sopp varierer noe fra art til art, men her er noen typiske data:

Vanninnhold: 90 %
Kaloriinnhold: 22 kcal (svært lavt!)
Protein: 3,6 % (høyt! Viktig for muskelbygging)
Fett og kullhydrater: Praktiske talt fraværende.
Fiber: 1,8 %
Kalium: 0,5 % (Virker blodtrykksdempende og vannbalanserende)
Andre mineraler: Fosfor og kobber
Vitaminer: Niacin (B-vitamin) + noe D og E-vitamin

Sopp kan betraktes som slankemiddel p.g. av sitt lave kaloriinnhold kombinert med høyt innhold av proteiner og fiber. Sopp påstås også ha positiv innflytelse på kroppen hva gjelder hjerneslag, hjerteinfarkt, bentap, nyrestein, kreft og diabetes.

Så nå har du sjansen! Kom deg ut i marka og plukk sopp. Men du må vite at soppen du plukker er sikker. Du kan slett ikke stole på det jeg skriver her! Noen sopper er dødelig giftig selv i svært små mengder! Spør mattilsynet på hjemstedet ditt hvor du finner soppkontrollen der.

Så ble det suppe av traktkantarellen. En rask omgang med hurtigmixeren, en fløteskvett og nuggu attåt, så ble den nydelig!

Soppen tørker du om mulig i sola, men du kan også legge den foran varmepumpa, eller sette stekovnen på 50 grader C. Stor sopp må du i alle fall skjære i tynne skiver!

Plansjen som jeg sakset fra Hjemmet gir nok en bedre oversikt over spiselig og giftig sopp.

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på toppoverskriften!

Nord-Korea sprenger Atombombe. Hva nå?

NORD-KOREA. Det er vanskelig å få innreise til Nord-Korea, og det er svært få som har vært der, men hvorfor ikke prøve å dra en tur? Selv om du blir fotfulgt av en guide hele tiden må det være uhyre interessant å oppleve deres kultur, natur og næringsliv, og så vil du ha mye å fortelle oss når du kommer tilbake, for det gjør du!

Buddhisttempelet Pyohunsa, et nordkoreansk nasjonalt monument.

Ja, det er sant, og det er svært alvorlig: Nord-Korea har sprengt en atombombe. Spørsmålet for oss er naturligvis: Hvorfor skjer dette, og hva bør vi gjøre med det?

Nord-Korea ruster opp fordi de er engstelige for at noen skal angripe dem. De føler bestemt, (selvforskylt eller ei) at de har mange fiender og få venner i denne verden. De føler også mye aggresjon. De føler at både Sør-Korea og USA motarbeider dem. De opplever store militærøvelser i sin nærhet og finner propagandahøytalere ved grensa. Det oppfatter de som sterkt provoserende. De er minst like engstelige for Vesten som Vesten er for dem.

Derfor reagerer de, som så mange andre, med opprustning. De klarer ikke å se, at opprustningen er livsfarlig, også for dem selv.

Vi bør forsøke å gjøre noe med dette! Det finnes flere alternative måter å reagere på:

Vi kan hevne oss og bli enda tøffere og enda mer avvisende mot dem enn vi er.
Vi kan bygge et enda sterkere militærvesen for å avskrekke dem, kanskje også for å knuse dem.
Vi kan prøve å oppføre oss vennlig og hjelpsomt og la dem forstå at vi ikke er farlige. Vi kan også lette på sanksjonene og truslene som de føler seg utsatt for.

Hvilket alternativ vil du velge? Hva er klokest? Er ikke svaret åpenbart? Der finnes bare én farbar vei!

Det har allerede blitt skreket opp om kraftigere sanksjoner. Vi bør vite at det bare vil gjøre dem mer forbitret. Det vil øke hatet og ta fra dem utviklingsmulighetene. Det vil intensivere opprustningen. Folket vil lide. Farene vil øke, også for oss.
Kanskje finnes det ennå noen som tror på en militær løsning. Vi har da vel nok eksempler på at det er det dummeste av alt! Opprustning virker ikke avskrekkende, det fører bare til økt gjensidig våpenkappløp! Oppstanden i Syria skulle knuses! Landet ble knust, men ikke hatet, og ikke krigen!
Det er merkelig at vi har så stor motstand mot konstruktive fornuftige tiltak! V skal liksom ikke premiere trusler og dårlig oppførsel! Vi må for all del ikke begynne å snakke fornuft sammen, selv om vi vet at det er den eneste farbare vei. Det er veien som kan lede til avspenning og glede for alle.

Jeg har et beskjedent forslag: Kjære Børge Brende, du som er utenriksminister og en moderat og fredselskende mann:
Uten tilknytning til det som har skjedd, foreslår jeg at du inviterer til en naturopplevelse i Norge. Det kan være med laksefiske i elva, opplevelse av nordlyset eller midnattssola, isbjørnfotografering på Svalbard, fjelltur til Prekestolen, kanefart på vidda, kanopadling på fjorden, biltur til Flydalsjuvet og Dalsnibba, og/eller pølsefest ved leirbålet. Der kan alle synger viser, spiller gitar og forteller skrøner fra sitt hjemland. Du kan kalle det en ”bli kjent-tur”, uten særlig mer agenda enn det. Kanskje kan du invitere både Kim Jong-un, Vladmir Putin, Barak Obama og Kina’s Xi Jinping med fruer, og helst ikke flere. Sør-Korea’s og IS’ ledere og mange flere med dem kan vel få lov å komme senere. Jeg tror det kan bli veldig interessant. Da kan tilliten vokse. Da kan de finne ut at vi alle er mennesker med tenkende hjerner og bankende hjerter!
Bjørn

Ikke alt i Nord-Korea handler om militarisme og krigstrusler heller, selv om det stort sett er det som interesserer vestlige media. Hva med å legge litt mer vekt på de mykere verdier? Her feirer de 4-års dagen for den nye presidenten.

Andøya og andre militærbaser. Hvor posisjoner og lønningsposer betyr mer enn livet!

T-skjorte solgt fra Andøya etter at russerne trodde at en vitenskapelig rakett skutt opp fra Andøya var et angrep mot dem. Det sies at Boris Jeltsin raslet med atomkofferten. (Sakset fra «Bårds Blogg»)

Regjeringen ønsker igjen å utvide forsvaret! Uff!: Forstår de aldri at jo mer våpen og jo flere krigere vi har, dess mer bekymret blir folk i andre land? De oppfatter oss som truende, og faren øker da for at de skal angripe oss for å unngå at vi angriper dem. Har vi ikke et aggressivt forsvar behøver vi, i vår situasjon, heller ikke bekymre oss for angrep fra noen! Det burde være åpenbart for alle. Ingen har noe igjen for å angripe landet vårt om vi ikke er en trussel!

Men dessverre, en trussel har vi gjennom lange tider vært som. Skal noen angripe oss, eller forsvare seg mot oss, vil de først og fremst angripe våre militære installasjoner. Stakkars da de som bor på Andøya, eller nær andre militærbaser. I en krigssituasjon må folk og samfunn der regne med å bli utryddet. De lever i konstant livsfare!

Da skulle vi tro at folk i disse områdene vil dra et lettelsens sukk, når de hører at militærinstallasjonene der skal legges ned. Men nei! De som styrer der, bekymrer seg langt mer for sin øyeblikkelige økonomi enn utslettelsesfaren de hele tiden er utsatt for! Kanskje er det offiserene i prangende uniformer med høye sikre lønninger som frykter for sitt levebrød som står bak uroen?

At krigere i alle land, i sin destruktive iver, nærmest gir blaffen i folk og samfunn burde vi nå alle være hjertelig klar over. Det ser vi hele tiden verden rundt. Det har vi selv også erfaring for, fra krigen og den tyske okkupasjonen vi var utsatt for.
Jeg gikk på folkeskolen den gangen, på Aspøy skole i Ålesund. Ikke så langt fra skolen var der en tysk kanonstilling. Britene ville bombe den. Ikke om natta eller ettermiddagen, men midt i skoletiden den 28. mars 1945 kom de, nådeløst, og slapp sine bomber. Det ble en fulltreffer! Nei, de traff ikke tyskernes installasjoner. De traff skolen vår! Da flyalarmen varslet faren over, krøp vi skrekkslagne fram fra kjelleren, og så at skolens øverste deler med det vakre tårnet var smadret. Hadde vi sittet på plassen vår, ville utvilsomt mange av de 500 elevene blitt drept. En døde.
Men dette var lite når vi tenker på hva som hendte ved Holen Skole i Laksevåg. Der, igjen midt i skoletiden, selv om det utmerket godt kunne ha hendt på et annet tidspunkt, kom det 152 fly fra London og slapp 1432 bomber over byen. De drepte 152 sivile inkludert 61 elever ved skolen. De utryddet halve byen. Neida, det var ikke det de egentlig ville. De skulle bombe en tysk ubåt-bunker. (Bunkeren eksisterer fortsatt). Dette hører vi lite om i dag. Disse uhyrlighetene, 2 av veldig mange, ble utført av våre allierte. For dem spilte livene til norske skolebarn ingen rolle – når de forsøkte å angripe tyskerne. I dag har vi NATO. Tror virkelig noen at de vil være mer skånsomme mot oss en de allierte med England og USA i spissen var mot oss under krigen?
Blir anleggene på Andøya og andre steder angrepet, blir det i første omgang neppe av noen allierte.
Allikevel spiller fete lønninger, prangende uniformer og muligheten til å herse med soldater, unge tankeløse guttunger, større rolle enn farene de utsetter lokalsamfunnet og resten av landet for. Militærinstallasjonene er livsfarlige, først og fremst for oss selv! Når skal vi våkne opp og se hvordan vi roter til for oss selv i dette vidunderlige landet?
Bjørn

Bilderesultat for andøya natur

Andøya, kloss nord for Lofoten, vill, vakker og med 5000 innbyggere og et stort jordbrukspotensiale – om det bare ikke var for de militære.

Holen Skole slik den så ut etter å ha vært truffet av 3 britiske bomber kl. 9.30 den 4. oktober 1944. Blant annet 61 skoleelver ble drept

Aspøyskolen i Ålesund, er ikke akkurat noen anonym bygdeskole. Her etter restaureringen etter den britiske rasseringen.

Hurra! Endelig et lyspunkt for Erdogan og Tyrkia

Putin og Erdogan. Her er de tydeligvis blitt fortrolige igjen. Det går faktisk meget godt an for oss alle å bli gode venner. Det gjelder faktisk for deg og meg og alle andre statsledere også. Prøv å strekke ut en hånd, jeg tror ikke du vil angre det!

President Erdogan og hans Tyrkia har gjort mange dumme ting. Noe av det dummeste er vel at de ikke har bestrebet seg på å komme på godfot med Kurderne, men har i stedet valgt en evig slåsskamp.
Han har ikke alltid fått bare gode råd heller. Han sendte bud på NATO og Jens Stoltenberg da han følte seg presses både av Kurdere og Syrere. Stoltenberg mistet fullstendig hodet og svarte at de har rett til å forsvare seg! Hadde Jensemann tenkt seg om, kunne han vel heller ha sagt noe i retning av forsoning og om å snakke sammen, og om å legge litt planer med Kurderne. Men nei, såpass vett hadde ikke Jens.
Et Russisk fly kom visst nok over landegrensa til Erdogan – og pang! Erdogan var stolt over å skyte det ned og ødela naturligvis forholdet til Russland også. Det burde vel noen ha klart å regne ut på forhånd?
Så har Erdogan også fått smake litt mytteri om bord, av krigerne hans som ville gjøre kupp og overta styringa. Ja slik går det noen ganger når en stoler på soldater til å passe på seg. Da kan de falle i ryggen på den de skal passe. Igjen fikk vi lære det; et styre med krigsmakt er ofte farligst for en selv!
Men så: Etter å ha ødelagt så mye for seg selv og for Tyrkia, kommer Erdogan på den glupe idé, at det går an å krype til korset, og be om godt vær. Endelig har han glemt de dårlige rådene han har fått, vist seg modig og bedt om tilgivelse. Det later det faktisk til at Putin har gitt ham!
Antakelig blir det igjen sol og glade dager! Kanskje får han både oljeledning og turister tilbake fra sin mektige nabo, og kanskje vil det igjen bli avsetning på frukt og grønt. Å, hvor verden er fantastisk når vi bare vil det gode!
Så har det kanskje hendt at noen i Vesten har surmult litt, og tenkt at Erdogan skulle være vår venn, heller en Putins. Men kjære Vesten, ikke vær lei dere! Ikke prøv å stikke kjepper i hjulene for det som er bra! Forsøk heller samme taktikken selv: Gå til Putin dere også! Fortell at dere er lei dere for alt rotet i Ukraina. Si at dere vil akseptere folkeavstemning i Donetsk og Lugansk, og si at dere vil slutte å mane til mer kald krig, så skal dere se at både Vesten og Putin kan bli glade og lykkelige!
Bjørn

https://www.facebook.com/hannekristindarre?hc_location=friend_browser&fref=pymk

En trist dag. 25/7-2016: For første gang tvangsinnkalles nå unge jenter i Norge som krigere.

Loven som hjemler tvangsutskrivning av kvinner som krigere ble innført i Norge i fjor. Vi er utvilsomt mange som fortviler over at Norge, som tidligere har sett på seg selv som en fredsnasjon, nå inntar en så aggressiv posisjon. I hopetall ankommer nå unge troskyldige tvangsutskrevne jenter til Madlaleiren i Stavanger til indoktrinering. Det er veldig få land som tvinger kvinner til å bli krigere. Men vi er i alle fall i selskap med Israel og Nord-Korea og er den eneste i Nato.

Selv ikke i Vikingtiden var vi barbariske nok til å finne på nos sånt! Men NRK hadde nå reportasjer og intervjuer med militarister som uten betenkeligheter tiljublet utviklingen og kalte det likestilling!

Kvinnene var tidligere de som stagget sine menn, roet dem ned og mange ganger fikk dem til fornuft når de ble voldelige og ville krige og sloss. Nå skal de tvinges til selv å være blant de som adlyder ordre, kryper i skyttergravene og stikker bajonettene i hverandre.

Som en slags unnskyldning hevder de mest barbariske at når vi går foran, går det neppe lenge før andre nasjoner følger i våre fotspor. Jeg er engstelig for at de kan få rett. Det later til at de er totalt forblindet for det faktum at bruken av kvinnekrigere vil fordoble krigerpotensialet i verden, begrense kvinnenes modererende innsats og vanskeliggjøre en fredelig utvikling.

Dette må ta slutt! Når skal vi våkne opp og se at vi er på ville veier?

Bjørn

Terror! Om årsaker, virkninger og botemidler.

Det kan ikke være tvil om det: Den mest effektive måten å drive krig på, er terroraksjoner! Det gjelder når en måler menneskelig og materiell innsats i forhold til oppnådd ødeleggelse, frykt, hat og drap.
Ved å ofre et enkelt menneskeliv, eller kanskje ikke, + billig sprengstoff og materiell kan en som vi ser drepe og lemleste hundrevis av mennesker. Vi ser også at både hyppigheten og effektiviteten til terrorvirksomheten øker og øker.

Myndighetene svarer at terroristene skal ikke få kue oss, livet skal fortsette som før, vi skal slå dem ned, og det iverksettes beredskap og etterretning. Vi idømmer strenge straffer. Jo, etterretning kan avsløre i alle fall en bitte liten del av planlagt terror. Beredskap kan vanskeliggjøre terror på den måten det var utført sist gang.

La oss innse det: Terror lar seg ikke stoppe med represalier! Represaliene fører bare til økt hat, oppslutning og oppfinnsomhet ): Terroren øker! Jo mer vi neglisjerer terroristenes ønskemål , dess mer øker hatet. Det finnes nok frustrerte muslimer og høyreekstremister som kan radikaliseres til terrorisme som kan ta livet av hele klodens befolkning. Det fins heller ingen grenser for oppfinnsomhet i valg av nye terrormetoder.

Terroren har utvilsomt hovedsaklig to hensikter eller hovedårsaker:

Terroristen har et mål: Han ønsker å endre verden i retning av det han tror på. Målene kan være både positive og negative.
Terroristen har et inngrodd hat mot menneskene og samfunnet eller den gruppe han forsøker å rette terroren mot.

Så langt jeg kan se har vi to svært effektive muligheter til å avskaffe terrorismen:

For det første har vi nå tydelig erfart at terror virker mot sin hensikt! Etter tragedien på Utøya og i Regjeringskvartalet opplevde vi en tiltagende aksept for, og en stor økning i omfavnelse av muslimer og innvandrere som Breivik ville kjempe mot. Etter skytingen i Orlando som var rettet mot homofile, erfarte vi tilsvarende hva gjaldt dem, og vi så partiledere og regjeringsmedlemmer her hjemme delta i homoparaden etterpå. Dette er en naturlig konsekvens når noen blir utsatt for slik urett. Jeg tror at mye terror kunne vært unngått om terrorister hadde vært klar over at de ved å ofre sitt liv, selv ødelegger for den sak de arbeider for. Burde vi ikke gjøre verden kjent med den enkle kjennsgjerning at vi sympatiserer med, og tar parti for de angrepne?

Slett ikke alltid, men utvilsomt mange ganger, utøves terror fordi mennesker har blitt utsatt for urettferdighet eller overgrep. Noen ganger kan terror også gjøres på basis av urettmessig hat og bevisst feilinformasjon. Er det ikke da åpenbart at vi bør gjøre det vi kan for å rette opp i slike forhold? Er det ikke også slik at vi gjennom å snakke sammen og bli kjent med hverandre kan begrense konflikter?

Utvilsomt, løsningene på de økende terrorproblemene er ikke gjengjeldelse og militærmakt men noe så enkelt som å kommunisere med hverandre og å snakke sammen!
Bjørn

Test deg selv: Hvor miljøbevisst er du?

En selvransakelse! Gi deg selv et poeng for hver riktig bekreftelse. Se nøkkelen nederst på siden. Sammenlign resultatet med dine venner!

Mat

Jeg tar vare på og spiser opp alle matrester
Jeg kjøper og bruker gjerne mat som er gått ut på dato
Jeg kjøper ikke mer mat enn jeg vet blir spist
Jeg plukker bær/sopp i naturen og bereder fangsten for vinterlagring
Jeg bruker lite kjøtt og mye grønnsaker
Jeg koker potetene med skallet på
Jeg bruker den eldste maten først
Får jeg for mye mat deler jeg med andre
Jeg er slank og spiser eller drikker ikke mer enn jeg bør
Jeg verken røyker eller drikker meg full.

Bolig

Jeg har liten bolig
Jeg leier ut
Jeg bor nært arbeidsstedet mitt
Jeg bor sammen med andre
Jeg har ikke hytte, eller jeg deler den med andre så den blir fullt utnyttet
Jeg lider ikke av oppussingshysteri
Jeg fikser det aller meste selv, reparerer og hører ikke til dem som får ting gjort av andre
Jeg har peiling på planteartene som er forbudt i Norge og lar dem ikke spre seg fra min hage.
Jeg har kjøkkenhage, bærbusker og frukttrær heller enn prydplanter i hagen min.
Jeg har bygget huset mitt på en fjellknaus, ikke på dyrkbar mark.
Jeg beflitter meg på å redusere avfallmengdene, utnytter avfallet og kildesorterer resten.

Transport

Jeg har ikke bil
Jeg går eller bruker sykkelen i stor grad
Jeg reiser helst med tog, buss eller båt
Jeg samler opp mine kjørebehov og utretter mest mulig på samme turen.
Når jeg kjører, forsøker jeg å ta med kolleger eller andre som skal samme vei.
Har jeg bil så er den liten, jeg kjører med moderat hastighet og jeg kjører ikke unødig.
Jeg arbeider mot veiutbygningehysteriet og vil ikke ha mer av våre grønne området lagt under asfalt.
Jeg vil heller oppleve mer av mitt eget land enn å dra til verdens ende.
Når jeg kjører bil vet jeg hva som øker energiforbruket, innretter meg etter det og noterer stadige forbedringer.

Samfunn og Sosialt

Jeg vet at det er vår egen opprustning som skaper utrygghet og gir fare for krig og å bli angrepet. Jeg arbeider for nedrustning
Jeg deltar ikke på noen måte i det militære
Jeg tar helst parti med de svake i samfunnet
Jeg vet at overbefolkning er den største trusselen mot vår eksistens og arbeider for at vi, også i Norge, bør redusere barnefødslene til under to pr. familie
Jeg deltar aktiv i sosiale lag som arbeider for fred og miljø
Jeg skriver om fred, befolkningskontroll og miljø i avisene og på nettet
Jeg har venner i alle aldre og samfunnslag
Jeg har et bevisst forhold til bruk, gjenbruk og resirkulering og har en peiling på alternativene som svarer seg best for samfunnet
Jeg er med i et politisk parti for å påvirke partiet i retning av nedrustning, barnebegrensing og
I vår familie skal vi i alle fall ikke få mer enn to barn.
Jeg oppfordrer stadig mine bekjente til å slutte å røyke, drikke og leve sunt
Ser jeg noen som kaster fra seg ting i naturen, stort eller lite, nevner jeg det for dem på en hyggelig måte og foreslår at de endrer oppførsel

Økonomi

Jeg har ikke fritidsbåt annet enn robåt
Jeg er fornøyd med den lønna jeg får og har ikke problemer med at den skal strekke til.
Jeg har ikke forbrukslån
De aller fleste av mine investeringer gjør jeg på finn.no eller på loppemarked.
Jeg bruker ikke opp pengene mine og sørger hele tiden for at sparekontoen vokser!
Jeg kaster aldri noe som er brukbart, gir det heller bort eller selger det.
Jeg vet at det ikke er vekst i økonomien som skaper reell forbedring i samfunnet.
Jeg mener mitt og almenhetens lønnsnivå er høyt nok og at høyere lønn forårsaker unødvendig forbruksøkning
Jeg mener at systemet med streikerett for lønnsøkning fører til skjev lønnsutvikling, og tror at et system med offentlig styring av det alminnelige lønnsnivå kunne være klokere og mer rettferdig
Jeg mener inflasjon er et onde

Energi

Jeg bruker varmepumpe
Jeg varmer opp bare de rom som er i aktiv bruk
Jeg slår på varmen i passe tid før jeg kommer, og av i passe tid før jeg går
Jeg kler godt på meg og holder romtemperaturen lav
Jeg bruker sparedusj
Jeg bruker trykkoker og lokk på kasserollene
Jeg begrenser bruken av varmt vann
Jeg lar ikke maten fosskoke
Jeg vet hvilke lyskilder som er mest energieffektive og bruker dem.
Jeg vet hvor jeg har de største varmetapene i boligen min, og har utført fornuftig etterisolering.
Jeg ivrer for flere vindmøller og lignende i området hvor jeg bor

Svarnøkkel:
Talte du opp bekreftelsene dine?

50 – 63 positive bekreftelser: Strålende! Du kan være et forbilde for oss alle! Kanskje kan du kan hjelpe oss til en bedre verden!

40 – 49 positive bekreftelser: Bra! Du later til å være et tenkende ansvarlig menneske som hegner om livet og naturen!

25 – 39 positive bekreftelser: Tja. Du er vel neppe stort bedre enn folk flest, eller knapt så det!

0 – 24 positive bekreftelser: Hm. Kan dette være riktig? Er du virkelig et miljøsvin? Du har i alle fall betydelig rom for forbedringer!

Vil våre Provokasjoner føre til Kald Krig?

Rune Andersen fra Antidoping Norge er stolt av seg selv fordi han kompromissløst får jaget de russiske friidrettsutøverne ut av OL etter dopingskandaler. Snart ingen nasjoner har kunnet se seg fri for doping! Hvorfor sile ut Russland? Hva om de heller hadde stengt ut alle som bevislig har dopet seg hva enten de er russere, kenyanere, norske eller fra USA?
Franskmennene sanksjonerte mot russiske pøbler på fotballarenaene under EM. Var ikke de først blitt tirret opp av likeså drøy engelsk pøbel? Englenderne fikk ingen sanksjoner mot seg.
Erna begrunner det med ”stadig mer uforutsigbare naboer i øst”, og vil ruste opp med ubåter og annen livsfarlig faenskap i nordområdene. Meg bekjent har ikke russerne vært uhøviske eller truende mot oss på noen som helst måte.
Alle våre reportere har konsekvent lært å snakke om russisk annektering av Krim. I virkeligheten vet vi godt at Russerne hadde overlatt Krim til tilhørende Ukraina, men nødig ville miste fotfestet da Ukraina ville bli vestlig. Der var da også en demokratisk folkeavstemning. Over 96% ville beholde tilslutningen til Russland. Alle var fornøyde! Hvorfor da koke så mye vond suppe på dette og lage meningsløse sanksjoner mot Russland?
De Ukrainske østlige provinsene Donetsk og Luhansk ville beholde sine tette bånd til Russland. De utgjør 9% av arealet, 16 % av befolkningen og har ca 60 % russere. Da Poroshenko ble president lovet han dem folkeavstemning. Så kom USA’s Dick Cheney farende, og neste dag var folkeavstemningen glemt! Hvorfor i all verden tvinge disse provinsene inn under vestens paraply når de absolutt ikke vil? Er det god demokratisk skikk? Hvorfor pøse inn våpen og penger for å tvinge dem?
Nei Putin likte bestemt ikke dette, men på tross av at han må ha blitt mektig provosert, tror jeg vi kan være glad at han har holdt seg noenlunde i skinnet!
Russerne har bombet i Syria. Det var en skandale. Men tenker en over at NATO og Norge helt siden starten der, både har ildnet rebellene til strid og vært med å krige, er vi sannelig ikke bedre! Vi har virkelig vært med å ødelegge landet!
Så kommer marionetten Stoltenberg og proklamerer at NATO vil utplassere våpen og krigere langs den russiske grensen. Har de gått fullstendig fra vettet? Begriper de overhodet ikke at det vil være en fryktelig økning av provokasjonene? Tror de virkelig at det vil avskrekke russerne fra å ta til motmæle?
Skal tro om ikke provokasjonene etter hvert har blitt så grove at russerne virkelig vil føle seg tvunget til også å starte opprustning? Jo visst , NATO kan skape skrekk, men slett ikke avskrekking! Ikke vent at russerne skal sitte rolig og se på sånt! Normal reaksjon er dessverre å svare med samme mynt, og før vi vet ord av det er vi midt i et våpenkappløp og en ny forferdelig kald krig startet av NATO.
Bjørn

Bilder.

In summer I met a flowerfly. It ate happily. It did not bite me. It had nothing to bite with, no weapons, no defence. I was not afraid, so I did not kill it. We lived happily together ever after Your Weapons are dangerous for you!. — In summer I met a flowerfly. It ate happily. It did not bite me.
It had nothing to bite with, no weapons, no defence.
I was not afraid, so I did not kill it. We lived happily together ever after ):
**Your Weapons are dangerous for yourself!.**

HPIM1470 Skånsom utnyttelse av ressursene i naturen. Kantarell, makrell og markjordbær hjemme på taket

kopi-av-hpim1292 Hjemmesnekret i Oslo. Det er bedre å bo godt enn å bo flott!

Trim er bra, men best når det kommer noe ut av den!

hpim1439 Bli selvhjulpen du også!

hpim1319 En Ypperlig bilvei uten stress og med glede av turen!

La oss fare pent med naturen. Det var ikke jeg som tok livet av den!

skann0045 skann0014 Det Det er bedre å dra på fjellet enn til Maljorka!

OVERBEFOLKNING! Befolkningsreduksjon en stor nasjonal fordel, også økonomisk!

Mange engasjerer seg sterkt i spørsmålene rundt klima, global oppvarming og CO2 – og med rette! Det settes mål for hvor mye nasjonene må redusere sine CO2-utslipp, og det settes tidsfrister. Vi kan ikke overleve lenge uten reduksjon!

Det er bare det at ingen til nå har klart å holde disse målene. Hovedårsaken er åpenbar, men det er det få som bekymrer seg over. Om en skulle klare både å begrense resursforbruket og CO2-utslippene per person, så hjelper det lite når folketallet stiger!

Ikke bare CO2-økning, like galt er det at jordbruksarealene som vi skulle leve av, skrumper inn (nå med hele 6 % over de siste 5 årene). Trafikkproblemene øker og det må stadig bygges mer boliger og industri. Dyrkbar jord blir lagt under mer og mer asfalt. Asfaltjungelen strekker likevel ikke til til trafikken. Nei, vi vil ikke ha noen ny enorm E18, men køene blir lengre og lengre.

Attpå til sier mange at vi må føde flere barn, så noen kan ta seg av oss når flere blir eldre. Alle bør vite at det å bli flere er som å pisse i buksa, det blir varmere med det samme, men etter hvert temmelig kaldt og ufyselig. Samtidig som vi skriker om behov for mer omsorgstjenester, hyler vi paradoksalt nok også om for få arbeidsplasser! Produktiviteten per person har økt til det mangedoble på få år, noe som gjør vi har rikelig med menneskelige resurser til økt pass og pleie. Men omstillinger i arbeidslivet er det naturligvis behov for.

Vi skryter av at folketettheten i Norge er lav, 14 personer pr. kvadratkilometer. Men når vi tar i betraktning at nesten 97 % av arealet vårt er fjell, myr, skog og ikke dyrkbar utmark, så blir tettheten på de levelige områder 420, nesten like tett som i India!

Men allikevel, hvorfor mase om overbefolkning her i dette lille landet? Jo, er det noen som må gå foran med effektiv folkebegrensning så er det nettopp vi! I følge Verdensbanken har nordmenn et gjennomsnittsforbruk, som er 23 ganger høyere enn kinesernes og 45 ganger høyere enn Indernes. Å redusere med én av oss, gjør om lag samme nytte for miljøet som om vi fjerner 23 kinesere! Så ingen steder er befolkningsreduksjon mer effektivt enn nettopp her! Dertil må vi regne med at det vi gjør, har en betydelig signaleffekt, og kan bli en viktig drivraft for andre til å følge i våre fotspor.

Noen sier at befolkningsreduksjon i et stort land monner mer enn i et lite. Kina med sine 1.38 milliarder mennesker har 270 ganger flere innbyggere enn Norge. Men kjære vene, det er da ikke hvordan landegrensene trekkes som betyr noe! Ingen ting forandres om vi slår Norge sammen med Europa eller om vi deler opp Kina i mange små land! Men så vet vi også at Kina og India er blant de få som virkelig har gjort noe med problemene. Kineserne har klart å redusere befolkningstilveksten til under 0,5 % pr år, mens Norges befolkning øker 2-3 ganger raskere! Allikevel, vi har ikke gitt Kineserne annet enn kritikk for innsatsen. Innbyggertallet i ulike områder øker i dag omtrent som følger:

Det kan høres ut som om befolkningsreduksjon er et offer vi må bære. Men det er det da slett ikke! Det å bli færre er utelukkende en vinn-vinn situasjon! Vi får rikeligere med plass og ressurser til alle, ingen boligkrise, færre arbeidsløse, E18-utbygningen blir helt unødvendig, vi kan jobbe og streve mindre med alle slags utbygninger, vi får beholde det som er igjen, både av naturen vår og jorda. Vi får mindre forurensning, vi kan eksportere energi, vi kan koste på oss kortere arbeidstid, og får faktisk mer kapasitet til å ta oss av hverandre. Befolkningsreduksjon har utelukkende fordeler! Når vi får det til, kan vi se en lys fremtid i møte! Nei det er ingen ulykke for industrien og handelen heller, mer kapasitet blir ledig for eksport, lønningene vil strekke lengre når vi slipper mange utbygningsoppgaver, vi blir mer konkurransedyktige overfor utlandet, og vi få mer ressurser til eksportindustri, når ikke så mange her hjemme må tilfredstilles. En viss omlegning må det til etter hvert, men det kan vi bare være glade for!

Så gjenstår det bare et spørsmål om hvordan vi skal få til en effektiv befolkningsreduksjon. Hvilke virkemidler skal vi bruke? Den lista kan bli lang, mulighetene er store og enkle. Vi trenger neppe drastiske tiltak. Vi trenger slett ikke sette barna ut i skogen for at de skal dø!!! Men la oss begynne, her er det rom for mye diskusjon og politikk! La meg nevne noen åpenbare strakstiltak:

La oss for det første slutte å hyle om at befolkningsøkning er nyttig, men innse at befolkningsreduksjon er livsviktig og en stor fordel for oss alle.
Vi bør stanse arbeidsinnvandringen. Den tapper også andre land for viktig arbeidskraft.
La oss lære oss selv at små familier er en fordel for alle, og at vi bør bestrebe oss på å nå et barneantall i snitt et sted mellom en og to per familie.
Vi må gjøre hva vi kan for å forhindre uønskede graviditeter og barnefødsler som er en ulykke for alle. Vi bør gjøre angrepillen lettere tilgjengelig og gi et forbedret tilbud om sterilisering etter barnefødsler.
Vi må trappe ned økonomisk premiering av store barnekull
Vi må få bedre kontroll med tilstrømningen av opportunister som kaller seg flyktninger, og øke hjemsending av flyktningene etter opphør av problemsituasjoner i hjemlandet.
Samtidig må vi slutte å planlegge økt utbygning for en befolkningsøkning som ikke må finne sted

Denne lista kan uten vanskeligheter bli veldig mye lengre. Det er bedre å ta godt vare på barna våre enn å sette til verden for mange av dem! La oss sette i gang, så vi kan se en lysere og lettere fremtid i møte for den enkelte og for landet vårt!
Bjørn

Er det sånn vi vil ha det?

Fare for økt sabelrasling og spenning i nord

Nei, der er slett ikke noen spenninger i nord nå, men som vi vet, da vestmaktene annekterte/tok over roret i Ukraina, og Krim og østprovinsene ikke gjerne ville følge på lasset, så ble det gnisninger.

Så har NATO og vår egen forsvarsminister, av en eller annen merkelig grunn, funnet ut at de skal begynne å frykte represalier fra russerne i nordområdene. Selvfølgelig er det en latterlig tro eller innstilling, russerne har ingen interesse eller nytte av å øke sin innflytelse eller styring der. Sånn sett kan man naturligvis da si, at om NATO vil leke krig for seg selv i havet, og ødsle bort verdier, så sjenerer det neppe noen.

Men allikevel, jo! Begynner NATO med noen slags ytterligere maktdemonstrasjon, kan russerne naturligvis føle seg provosert, se det som en trussel, og svare med også å øke sin krigsberedskap tilsvarende den primitive NATO ideen. Dermed er du tilbake til tankegangen fra den kalde krigen med meningsløs og livsfarlig kapprusting.

NATO sier at hensikten med opprustningen skal være å avskrekke russerne fra å finne på noe. Å avskrekke? Hva i all verden for tankegang er det? Hvor har NATO-krigerne vært i psykologitimene? Skrekk ja, men avskrekking? De kan vel ikke for ramme alvor tro at sabelrasling fører til noe som helst annet enn påskrekking. Slik reagerer de da alltid selv også! Hvis de følger seg truet svarer de da slett ikke med å sitte med hendelen i fanget og smile pent. Tvert imot da ruster de selv. Hvordan kan de da tro at russerne vil reagere stikk motsatt?

Nå oppfører NATO seg så barnslig, aggressivt og farlig, at det vel er på høy tid å trekke oss fra den truende krigerklubben NATO. Vi bør absolutt holde oss unna aggresjon så vi kan leve trygt.
Bjørn

Ja, sånn kan det også sees med våre farlige med NATO-øyne:

Om Rikets tilstand

Det er krise i Norge. Oljeprisene når lavmål og oljevirksomheten skranter og sier opp sine ansatte. Oljeutvinningen i verden er ute av kontroll og overproduksjonen fører til bunnpriser vi ikke kan konkurrere med. Stagnasjonen får naturligvis ringvirkninger til det som ennå er igjen av annen produktiv virksomhet her i landet.

Vi har levd høyt på olje gjennom noen år. Virksomheten har hatt gode kår, fått gode priser, alt har vært herlighet og glede, og vi har gasset oss med urimelige lønninger og et sanseløst forbruk. Vi har skrytt av å være ”verdens rikeste land” og hurra for syttende mai og oss som er så supre!
Arbeidstakerorganisasjonene har presset lønningene til topps, og ingen har brydd seg særlig om at ellers sunne virksomheter har gått dukken en etter en. Vi har bare fortsatt å leve over evne, kjøpt dyre boliger, pusset opp ustanselig, ut med det gamle inn med det nye hele tiden.

Plutselig våkner vi opp. (Eller gjør vi egentlig det?) Ingen vil betale regningssvarende priser for oljen vår lengre. Men folk forlanger likevel å fortsettemed de samme lønningene, og så går naturligvis det vesle som finnes igjen av annen produktiv virksomhet dukken. På tross av det streikes det og det trues med streik, for allikevel vil vi bare ha mer, mer, samtidig som vi har vendt oss av med å jobbe for innkomsten. Paradoksalt nok, også journalistene ville streike, de som skulle opplyse oss, holde oss i ørene og få oss til litt fornuft.

Det meste av produktiv industri, og det vi trenger for å leve er forsvunnet, Verftsindustrien, de mekaniske verkstedene, papirindustrien, tekstil- og konfeksjonsfabrikkene, garveriene og skofabrikkene, trevarefabrikkene, fiskebrukene, alt er forsvunnet. Til og med gårdsbrukene som skulle skaffe oss mat er lagt ned og jordene gror igjen med uproduktivt kratt.

Så ser regjeringen endelig at noe må gjøres. Dette går ikke lenger. Men så, av alle ting, tar de av våre oppsparte midler og deler det ut til kommunene: Vær så god, bruk det som best dere kan, skap jobber og virksomhet. Kommunene vet naturligvis ikke bedre enn at de strør om seg med penger til ”kultur”-formål, kosting av søppel som vi slenger omkring og veiprosjekter som vi godt kan være foruten. Legg landet under asfalt! Er det ingen som skjønner at dette er galemattias? Vi kan da ikke leve av å barbere hverandre, å fylle opp landet med ”frisører” bare for å få flere i virksomhet. Ser vi virkelig ikke at dette er Sysifosarbeid, jamngodt med å flytte steinhaugen fram og tilbake?

Det vi trenger er naturligvis reell verdiskapning, eksportindustri og importreduserende industri, energiproduksjon og matproduksjon. Mulighetene er enorme: Jordene som ligger brakk må komme i produksjon igjen, vindmøller kan hente gratis energi fra lufta, verkstedindustrien bør kunne lage vindmøller i hopetall, fisken bør vi foredle selv, selv klærne og skoene som nå bare blir importert må vi da i det miste kunne lage selv. Selv skrev jeg en bok: 500 måter å livnære deg på uten å ta en jobb. Forlagene ville ikke trykke den fordi folk ikke er interessert i emnet!

Men selvfølgelig, det er en betingelse for å få livet i gang igjen: Vi må stramme inn livreima, fantasilønningene må bort, vi må komme tilbake til et normalt forbruk. Da kan vi klare det hele med glans! Men LO og organisasjonene som for litt siden kom med noen vakre ord om ansvarlighet, streiker likevel og sager ufortrødent på den greina de selv sitter på. Kanskje kan det bli nødvendig med pris- og lønnsstopp som vi hadde etter krigen, og fornuftig regulering både av priser og lønninger fra samfunnets side.

Jeg tror også det ville være klokt å søke om medlemskap i OPEC, og være med å styre oljeutvinning og oljepriser. Vi kan ikke vente at araberne vil sitte og se på at oljepiratnasjoner som Norge og England etc. kan la pumpene gå for fullt mens de skal moderere sitt oljesalg så vi kan få fornuftige priser. Som vi vet, olje er en knapp ressurs som vi må strekke lengst mulig. Sammen må vi strupe kranene. Egentlig er oljen et gode og vi må slett ikke skusle den bort som vi gjør nå med billigsalg. Da hindrer vi naturligvis også utviklingen av fornybare energi. Nå har vi teknologien inne, la oss komme i gang å utnytte den!

Bjørn

Med fotball som fredsbygger.

Så skal Jørn Andersen bli fotballtrener i Nord-Korea! Reaksjonene lot ikke vente på seg: Hold deg unna diktaturet, Dette må du holde deg for god til, Jeg ville sagt nei til undertrykkerne, osv, osv.

Men hvorfor i all verden det? Nord-Korea er uglesett i denne verden. Nord-Korea er ensomme. De føler et stort behov for stramme rammer for å hold det sammen. Nord-Korea er engstelige. Derfor føler de et stort behov også for opprustning og forsvar. De er redde for USA, for NATO og for oss. Det er kanskje ikke så rart når de bl.a. opplever Sør-Koreas og USAs provoserende militærøvelser/demonstrasjoner nær sine farvann. De har til og med opplevd at det er blitt satt opp svære propagandahøytalere på grensa. Dialogen har blitt ytterst begrenset. Situasjonen er farlig!

Vi trenger ikke flere provokasjoner fra vår side. Vi trenger å roe gemyttene. Vi trenger å vise at vi egentlig slett ikke vil dem noe vondt. Den beste måten å vise det på er vel først og fremst gjennom en positiv vilje til samarbeid. Kanskje er det vi først og fremst trenger er flere Jørn Andersener som vil samarbeide med dem i praksis.

Bjørn

Har Regjeringen gått fra vettet? Ikke lag mer krig og flere flyktninger i Syria!!!

Nå vil regjeringen sende 60 krigere til Syria. Men, de skal ikke krige, de skal bare få andre til å gjøre det!!! Effektivt ikke sant? Da får vi mange ganger så mye kriging for pengene!

Til og med Børge Brende, som vi tidligere oppfattet som en snill og moderat mann, skal ha bifalt planene! Men hva i all verden er det de tenker på? Jeg trodde der allerede var alt for mange krigere i Syria, og alt for mye ulykke, samt alt for mange flyktninger.

Men jo, de skal bare lære fra seg å drepe IS-rebeller. Burde vi ikke snart vite at for hver av dem som blir drept, får IS økt sympati? Vår aggresjon skaper flere desperadoer enn de som forsvinner. Potensialet er stort, der er nesten to milliarder muslimer i verden som IS kan sanke sympati hos. Islam vokser i antall og utbredelse, og de blir stadig mer radikale. Dere har vel ikke tenkt å drepe dem alle, når antallet IS-tilhengere bare stiger og stiger? Kanskje er det på tide å legge om strategien?

Det er selvfølgelig prisverdig at regjeringen vil gjøre noe. Men hvorfor skal vi da velge å gjøre ting som forverrer situasjonen? Da ville det vel være bedre å ikke gjøre noe? Mer vold, hat og elendighet er naturligvis resultatet. Mer slakteri på begge sider, mer nød, større ødeleggelser, økning av deres forbitrelse mot vesten og selvfølgelig også økende hat mot oss og større grunn til å planlegge djevelskap også her!

Men kanskje KUNNE vi heller ha gjort noe positivt? Humanitær innsats med mat, medisiner og omsorg er bra. Da vinner vi kanskje litt popularitet også. Opplæring, innbefattet litt psykologi om menneskelige reaksjoner kunne vi ha prøvd. Da ville de kanskje forstå, at den volden de skaper, fører til det motsatte av de mål de har satt seg. Jeg tror ikke at noen kan nå positive mål med negative virkemidler. Det burde være elementær psykologi! Vi kunne vel heller støtte de fredsforhandlinger som foregår, enn å motarbeide dem på denne måten. Eller om vi kunne klatre ned fra vår belærende høye hest og se at de kanskje ikke bare kjemper for idioti, og begynne å snakke med IS som likemenn. Da kunne vi finne ut, om ellers aldri så galt, at der også fins positive elementer i deres mål. Kanskje kunne vi komme så langt at vi kunne lære litt av hverandre også , og begynne å samarbeide litt? Kan det bremse bestialiteten tror du?

Jeg tror faktisk at det går an å snakke sammen, også med IS. Skulle vi kanskje prøve? RISIKOEN er liten! Be dem med på fisketur Erna, det er mer virksomt enn de store konferansene, der alle har som oppgave å forsvare sine standpunkter.

Kjære Regjering: Det er ingen skam å snu!

Bjørn

IS terroriserer Brüssel og skaper mer frykt i Europa. Hva bør vi gjøre?

Europa ble skrekkslagen idag, i påskeuka, den 22. mars 2016. IS sprengte bomber i Brüssel, både på flyplassen og på T-banestasjoner. Mange uskyldige ble drept og lemlestet, store verdier gikk tapt og alle kommer med sine reaksjoner:

Børge Brende poengterte to uttrykk: «Fordømmelse og Bekjempelse».
Jonas Gahr Støre misjonerte i likhet med Donald Trumph for «Bekjempelse med alle midler».

Dette var 3 dager etter at alle hadde pustet lettet ut: Superterroristen Abdeslam fra Frankrike hadde blitt fanget og uskadeliggjort.

Alle later til å være enige om en ting: Ikke lefle med terrorister!: Stå imot, vær sterke = Fysisk voldelig kamp! Men vi vet da vel alle så inderlig godt hva det leder til?: Enda mer hat, motstand og terror! Verst av alt: Dette er den mest effektive måten å avle nye terrorister på!
«Sikkerheten» settes i høysete på alle måter. Politiet bevepnes, militæret engasjeres, alle vitale punkter i samfunnet bevoktes, alt kontrolleres (og særlig hva gjelder mål tilsvarende siste terrorangrep). Vi burde vel nå snart forstå at «sikkerheten» ikke hjelper oss det skapte grann! Det finnes nærmest en uendelighet av mål som kan rammes, og måter skadene kan utrettes på. Det finnes ingen måte vi kan trygge oss på gjennom «sikringstiltak»! Vi burde vite det: Vi kan ikke hindre terrorangrep gjennom sikringstiltak: Tvert imot, vi bare øker farene enda mer!

Men skal vi da bare sitte med hendene i fanget og se på at vi blir terrorisert ihjel alle sammen? Nei vi må gjøre noe, men ikke noe som bare forverrer situasjonen!

Vi må analysere situasjonen, finne ut hva som skaper hatet, og gjøre noe med årsakene! Vi må med andre ord begynne å snakke sammen, å snakke med dem som ildner til udåd! Nei, jeg mener ikke holde en skjennepreken og å oppdra, jeg mener snakke sammen, lytte og drøfte! Så enkelt er det – og så vanskelig!

Bjørn

Nedenfor gjengir jeg brevene som jeg sendte til Utenriksminister Børge Brende. Foreløpig har jeg dessverre ikke mottatt noen reaksjoner fra han. Det er tydelig at han trenger mer påtrykk. Nå håper jeg at du også kan hjelpe til å pushe på saken!:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Nå har du sjansen, Jens! Du kan bygge om Nato fra krigsmaskin til fredsmaskin!

Bare vært til skade

Blir til terrormål

Krigen mot terror

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

En selvransakelse! Gi deg selv et poeng for hver riktig bekreftelse. Se nøkkelen nederst på siden. Sammenlign resultatet med dine venner!

Mat

Bolig

Transport

Samfunn og Sosialt

Økonomi

Energi

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette: