Forfatter: beidno@gmail.com

Bare slik kan vi redde klimaet på jorda!

Om CO2-balanse og forurensning.
Glasgow. Nå hadde  de herrer møte i Glasgow for å redde verden og klimaet. Det må ikke bli for varmt på jorda. De har ankommet  med sin tjenerstab i privatfly, men venter naturligvis ikke at resten av verden skal oppføre seg som dem. De vil jo ikke at verden skal gå under i morgen. Da måtte selv de la flyene sine stå på bakken. Det ville vel være en katastrofe!

Ny teknologi. Det de snakket om var ny teknologi, teknologi som kan trylle frem mer energi, for det trenger flyene. Neida, energi kan ikke oppstå eller forsvinne. Det fortalte Clausius  oss med varmelærens første hovedsats.  Vi har vært søkkandes fornøyd med vannkrafta vår. Vi kan omdanne vannet der oppe, til strøm i ledningene. Det har kostet litt. Verdifull mark er demmet ned eller ligger skiftevis  igjen som ørken.  Digre demninger har blitt bygget med naturinngrep  og stor maskininnsats, et svært sementforbruk, rørledninger og maskiner, mineraler i fleng. Det har ikke kostet lite, og CO2 (kulldioksyd eller kullsyre)  har veltet ut. Folk har jobbet med saken, tjent og levd godt og sluppet ut CO2  på mange måter. De har gjort store innkjøp og sørget for at de som de har kjøpt av også har levet godt, og de igjen har kunnet leve på samme måte. Ringvirkningene har vært betydelige, videre og videre utover i store sirkler! Og alle har de skapt CO2, ved at de har pustet og levd, kjøpt og fått forbruket til å spre seg langt utover.
Så sitter vi igjen med spørsmålet: Denne kanskje aller reneste energien, hvor ren ble den egentlig når vi skal ta i betraktning forsvunnet natur, tørrlagte fiskeelver og alt som har blitt skapt av forurensning og CO2 i vide kretser. Det går bare i liten grad an å regne på det. Hm.
Men nå er vi blitt så mange på denne jorda at energien vi skaper på denne måten ikke er nok. Vi har blitt flinke, har funnet opp både god isolasjon, varmepumper og ledpærer så energien strekker mye lengre. Fantastisk! – selv om også dette kan betraktes på samme måte, at utvikling og produksjon har forårsaket svære CO2 -utslipp i mange ledd utover! Vi får håpe at det som er vunnet ikke står i alt for dårlig balanse med det det har krevd.

Så er det  funnet opp alternative måter å omdanne energi på: Vindmøller som skaper om ødeleggende vind til nyttig energi, solceller som gjør det samme av alt for varme solstråler, bølgekraftverk som omdanner energi fra voldsomme havbølger til nyttig elektrisitet og etter hvert atomenergi som bryter ned materialer og forårsaker det samme.
Men vi må ikke glemme at alle disse for så vidt nyttige teknologiene krever voldsom innsats av ressurser med tilhørende utspytting av CO2.  Også her skjer det i vide sirkler utover gjennom de som lever av utvikling og bygging etc. etc.
Selv om alt dette kalles fornybare energikilder, belaster det også klima og natur. Noe fullt regnskap over nytte og ulemper  er vanskelig å lage, selv om første ledds belastninger til en viss grad kan beregnes.
Åpenbart er det likevel at jo flere vi blir på denne kloden, dess dårligere kommer vi ut  av  forholdet.

Nå har dessverre folketallet økt så mye at det vi har av fornybare energikilder, slik vårt levesett er i dag, ikke er tilstrekkelig.

Dermed har vi måttet ty til energikilder som ikke er like fornybare. Vi brenner kull, olje, gass, torv og bio-avfall. Disse energikildene forårsaker  ikke bare CO2-utslipp ved etablering, men også ved hver eneste liten dust som brennes. Ikke alle forårsaker like mye CO2 i forhold til den energi de skaper, og ikke alle tar like lang tid å gjenskape.
Oljen er den som krever lengst tid for å dannes, mens kull er den som utvikler mest CO2 i forhold til energien som utløses.  Regenereringstiden er likevel så lang  for det hele, at vi kan se bort fra noen nyskapning i sivilisasjonens levetid.
Den gunstigste gassen å brenne er utvilsomt metan (CH4)som utvikles ved forråtning og dyrenes og menneskenes  fordøyelsesprosess. Dette ettersom metan i atmosfæren absorberer enormt mye mer energi fra sola enn CO2. Allikevel er dette også litt som å pisse i buksa fordi metan har en kort levetid i atmosfæren, mens CO2 har en svært lang.

Som vi ser,  både fornybare  energikilder og de ikke fornybare har sin pris i miljøet i form av CO2 -utvikling og ressursforbruk, selv om forskjellen mellom dem er stor.

Skal sivilisasjonene og livet på jorda kunne fortsette,  er det naturligvis en betingelse at der er balanse mellom utvikling av og omdanning av CO2.  Ikke bare forårsaker CO2  oppvarming av  joda, med alle de ulemper det fører med seg, men det binder også oksygen (O2), som er en betingelse for alt dyreliv og forbrenning også i våre organismer. En stigende grad av forbrenning betyr også tapping av oksygen-ressursene som er det viktigste våre organismer trenger for å leve.
Det sies at oksygeninnholdet i atmosfæren tidligere var vesentlig høyere enn i dag. Det skal være årsaker til at de svære dinosaurene kunne leve.
Folk snakker i dag mye om det de kaller CO2 -fangst og lagring, som en løsning på den stadig voksende CO2 -krisen i verden. Dette er naturligvis uhyre betenkelig. Når man koster CO2 under teppet fører det til:

  • Betydelig merutvikling av CO2 for å få det til, samt bruk av store ressurs- og energimengder
  • Fare for utblåsning ved jordskjelv, uhell, sabotasje, overtrykk e.l. (Som kjent kan 2-3% CO2 i atmosfæren ta livet av mennesker og dyr)
  • Reduksjon av tilgjengelig oksygen. Det er en tilsnikelse å snakk om karbonfangst fordi det medfører tap av nesten 3 ganger så mye oksygen som karbon!

Det tar lang tid før så mye oksygen er forsvunnet at vi ikke kan overleve, men det tærer naturligvis på den viktigste ressurs vi har, og som vi veldig gjerne skulle hatt mer av. Jo mer oksygen dess aktivere liv!

Nå kan vi være veldig glade for at CO2 hele tiden spaltes til karbon og oksygen. Det sørger skogen og  plantelivet på jorda og i vannet for.  Det er bare det, at der nå er stor og voksende ubalanse i forholdet, og jo lengre utviklingen går dess  mer øker ubalansen.  Skogene forsvinner mens  utviklingen krever stadig mer og mer. På den ene siden øker CO2-utviklingen, og på den andre siden skrumper skogene og grøntarealene mer og mer. Det går ikke i lengden! Veiutbygging og bebyggelse til bolig, industri og mye mer øker dramatisk. Dertil blir det tørrere og svære branner griper mer og mer om seg uten at tilstrekkelig gjøres for å slokke dem. Alt dette fører både til enorm CO2 -utvikling og ødeleggelse av skog og grøntarealer.  På toppen av det hele, og verst av alt, folketallet øker dramatisk. Men i stedet for å forsøke å begrense det, er myndighetene likegyldige til forholdet. Vi opplevde sogar nylig en statsminister i vårt eget land som oppfordret oss til ytterligere folketallsøkning!!! På klimamøtet i Glasgow nylig, hørte vi ingen av delegatene nevne forholdet overhode!!

La oss nå endelig se det i øynene: V i er blitt for mange  på denne jorda! Forbruket er kommet for høyt, tørken utvikler seg mer og mer. Følgelig utvikler det seg stadig svære branner som raserer det hele som vi forsøker å bygge opp. Vi bor for tett og blander oss for mye med hverandre hele tiden – så epidemier som utvikler seg, sprer seg over hele kloden og blir vanskelig å stanse. Jo mer vi vokser i antall, dess mer skog og dyrkningsmuligheter forsvinner! Dess mer går det også ut over regenereringen i havene, dess mer trenger vi plass til flere boliger, dess mer industri og veier bygges det, mens skogen og dyrkningsarealene forsvinner.

Skal vi overleve en stund til på denne så fantastiske kloden vår, nytter det ikke lengre bare med mer og mer teknologisk nyvinning. All teknologiutvikling har som nevnt sin pris!  Å koste CO2  under teppet  er å lure oss selv.  Det vil bli en tikkende bombe  som kan bli fatal. Vi må nok både gradvis redusere folketallet, og vi må stramme inn livremma. Det gjelder både der ute i den store verden, men kanskje særlig her hjemme i vårt lille land hvor vi er blitt en av verstingene, og forbruker kanskje mer enn noen. Klarer ikke vi det, kan vi ikke forvente at andre skal klare det heller!

Vi ser etter hvert problemene, øynene går mer og mer opp for oss. Vi diskuterer og diskuterer, men har så langt ikke kommet noen vei. Det blir bare verre og verre. Hva skal vi så  gjøre for å reparere slike fatale skader?
Jo, nå som vi begynner å se problemene, la oss bli enige om følgende:

  1. Folketallet må ned!
  2. Teknologisk utvikling alene kan ikke redde oss!
  3. Forbruket må reduseres!
  4. Opprustning og krig må stanses. Der fins langt bedre måter å løse mellomfolkelige problemer på!
  5. Energiforbruket må komme under kontroll, og forbrenningen må ned. Vi må stanse rovdriften på kull og olje.
  6. Brannene må stanses, kanskje helst i samarbeid mellom de store mektige nasjonene.
  7. Skogene og dyrkningsarealene må gjenopprettes, mens utbygning av veier og bygg må reduseres.

Klarer vi dette, har vi faktisk en mulighet til å overleve, og vi kan etter hvert slutte å bekymre oss og gjøre kloden vår om til et paradis på jord.
Jo mer vi klarer å redusere folketallet, dess romsligere kan vi tillate oss å leve!

Det er til en begynnelse kanskje litt vanskelig å se det i øynene, men dette er det som må til!
Jada , det er for så vidt enkelt for meg å si det, men hvordan skal vi så få det til i praksis, slik vi mennesker nå en gang er skrudd sammen?

La oss nå se på disse 7 faktorene, en for en, og erkjenne at det er det som må til, så tror jeg vi kan bli enige om at dette slett ikke er umulig!:

 

 

  1. Overbefolkningen, vårt antakelig største problem.
    Dette er kanskje det største problemet , problemet som gjør at alle de andre problemene dukker opp. Jo mer vi kan redusere folketallet, dess roligere kan vi ta det med de øvrige faktorene. Og samtidig er det også det enkleste problemet å løse, når vi bare vil innse hvor viktig det er! Dessuten vet vi at andre land, både Kina og India, som har innsett at de har store problemer med overbefolkning, faktisk har begynt å klare det med små steg!

For det første, og kanskje viktigste: Vi må innse problemet og vi bør sette oss mål, ikke for drastiske og ikke for plutselige. Vi vil trenge noe tid  til omstillingen, ikke la aldersfordelingen i samfunnet komme helt ut av balanse, selv om vi vet at vi etter hvert både har opparbeidet oss en fantastisk arbeidseffektivitet, og vi stadig titter på beskjeftigelsesgraden i samfunnet.  Samtidig som vi hele tiden har uløste oppgaver, snakkes stadig om arbeidsløshet.  Det kommer naturligvis av for dårlig styring. Det jubles også over nye arbeidsplasser som kommer til, selv om mange av arbeidsplassene nærmest kan karakteriseres både som unødvendige og uheldige for utviklingen.

Det produseres varer som vi kanskje helst skulle ha  vært foruten, varer som tærer unødvendig på ressursene. La meg nevne noen få enkle eksempler:
Svært mange av plasttrauene for matvarer du finner i butikkene er både unødvendige og uheldige, de tar også urimelig plass i fryseren din der hjemme. Tenk om de i stedet kunne erstattes med en liten plastpose med vakuumpakking! Melkekartongene burde erstattes med en tappeautomat i butikken for termokannen din. Lystyaktene er for svære og volder for mange problemer for eierne. Våpnene gjør som vi vet bare ugagn og bør erstattes med effektiv internasjonal hjelp og problemløsningsinnsats. Julegavene bør erstattes med menneskelig omsorg. I det hele tatt bør vi kanskje få en offentlig produktgodkjenningsordning.  All den arbeidsinnsats som unødvendige produkter representerer, kunne i stedet settes inn i omsorgtjeneste. Allikevel er det lett å se at mye arbeidskraft er overflødig. Teknologien er så fremskreden at vår arbeidskapasitet er mangedoblet gjennom de siste generasjonene. Vi må bli færre! Når vi blir færre vil også mange av dagens arbeidsoppgaver reduseres av seg selv: Vårt produktbehov, transportbehov og tjenestebehov synker, mens byggevirksomhet og veiutbygning kan reduseres  sterkt.
Hvordan skal vi så få til  en fornuftig, og kontrollert folketallsreduksjon? Våre virkemidler er mange  og effektive uten at det behøver å gå for sterkt ut over den folkelige frihet og ønsket om å få barn:

  • Problemet må gå opp for oss og for myndighetene. Vi må forstå av vi ikke bør få mer enn 1-2 barn i hver familie
  • Vi bør tillate og forenkle prosessen for fri abort, så ingen behøver å få uønskede barn.
  • Vi bør slutte med intensiveringen av kunstig befruktning og overlate det i større grad til naturen
  • Vi bør begrense de økonomiske incentivene for store familier og hindre at folk vil ha flere barn for å tjene økonomisk på det.
  • Vi bør i større grad begrense innvandringen og heller hjelpe befolkningen der de kommer fra. Det er faktisk mer humant, og vil i større grad fremme utviklingen i hjemlandet. Det er ofte de mest ressurssterke som forlater hjemlandet!

At vi stadig oppnår økende alder er er neppe noe stort problem. Økt alder betyr også bedret helse, større arbeidsevne  og mulighet for økt pensjonsalder.

  1. Teknologisk utvikling kan ikke redde oss, men noe må vi gjøre!
    Noen tekniske nyvinninger er gunstige og har større fordeler enn ulemper. Andre kan, særlig på grunn av ressursbehovet, og begrenset utviklingsverdi i realiteten være et tilbakeskritt, mens de fleste av dem kan være vanskelig å vurdere nytten av  i forhold til ulempene.

Blant teknologiske nyvinninger som tjener menneskeheten også på sikt finner vi antakeligvis både vaksiner og utvikling innen helse og sykdomsbehandling. Varmepumper, dypfrysere og kjøleskap som transporterer varme fra kalde til varmere områder og LED-belysning som sparer store energimengder synes åpenbart å være gunstige.
Det kan også være liten tvil om at  mye av varmeisolasjonen som er oppfunnet med glassvatt, skumpolystyren og vakuum (i eksempelvis termosflasker), er til større nytte enn ulempe for samfunnet.
Kanskje hører også datateknologiene hjemme i denne kategorien. Tid og papir spares, oversikten  og treffsikkerheten blir større, utviklingsmulighetene langt bedre, ting går langt raskere, selv om en på den annen side har  fått et enormt forsøplingsproblem og veldig høy grad av unødvendige investeringer og unødvendig tap av tid for svært mange.

Blant teknologier som har fordeler men kanskje større ulemper når det kommer til stykke, finner vi store deler av biltrafikken, kjernefysiske kraftverk,  og de såkalt fornybare energikildene særlig med atomkraft, bølgekraft. Investeringene med stor innsats av ressurser og energi er ulikt fordelt.
Sammenligner en eksempelvis vindmøller på land med vindmøller til havs finner en gjerne at havvind krever langt større innsats til bygging og etablering, har  vesentlig kortere levetid og langt større vedlikeholdsinnsats, men noen ganger større og jevnere vindkraft, mens vindmøller på land, som  bare krever noen kvadratmeter med grunn,  kan noen ganger kan komme i konflikt med andre interesser. Rent visuelt kommer det nok i stor grad an på øynene som ser og en innstilling til saken som kan være innlært.
Eksempelvis sykkelveiene i Oslo fremmer naturligvis både bruk av sykkel som et mindre belastende fremkomstmiddel enn bilen, de kan bedre helsesituasjonen for noen, begrense ulykker i trafikken og begrense bilbruk, gassutslipp og bilveiutbygging. Men når vi ser på de stor kostnadene,  ressursinnsatsen og  CO2 -utviklingen disse utbygningene har ført med seg og den sterkt begrensede omlegging til sykkeltrafikk de fører med seg, er jeg redd at resultatene ikke står i noe rimelig forhold  til innsatsen.
En del av den såkalte resirkulerbare energien kan det også være tvil om hvorvidt fordelene oppveier kostnadene og innsatsen. Vi kan her tenke på bølgekraft, tidevannskraft,  solenergi og havvind. Vindmøller kan det kanskje også reises tvil om på grunn av investeringene.
Hydrogen som oppbevarings- og transportmedium for energi kan det også reises mye tvil om. Energitapene ved omformingen er ikke ubetydelige. Eksplosjonsfaren kan en heller ikke se bort fra og transport og lagringsinnsatsen må også vurderes.
Betong er på mange måter et viktig og kanskje nødvendig byggeelement, men langt ifra all bruk av betong  er fornuftig og forsvarlig. Problemene med den  er dels knyttet til svære uttak av sand og stein, med ødeleggelse av natur og stor innsats. Mer problematisk er likevel sementproduksjonen med stort energibruk og CO2 -utvikling.

Blant teknologier som åpenbart er til større belastning enn nytte for samfunnet  finner vi naturligvis først og fremst våpenteknologien. Kjernefysiske  våpen som kan utslette både naturen og menneskeheten er det  aller mest meningsløse. De  har knapt noen som helst fordeler overhodet, men har likevel vist seg svært vanskelig å få utryddet. Tvert imot, de utvikles stadig videre.
Men også de fleste andre våpen havner i samme kategori, selv om virkningene er begrensede i forhold.
Hvordan skal vi kvitte oss med dem? Vi var egentlig på god vei. Særlig Russland og USA var i positive forhandlinger og fremskritt og begrensninger  ble gjort. Men så begynte grådighet, mistro og propaganda å ta overhånd.  En gikk inn for å rakke ned på hverandre og motsetningene vokste. Opprustningen skjøt fart, kanskje særlig hos amerikanerne som anla militærbaser i stor stil rundt store deler av det Russiske imperium. At NATO har vært med på lasset, har slett ikke gjort saken bedre. Det har bevisst blitt utviklet aggresjon mot Russland og kommuniststatene, og dette toppet seg  da Vesten begynt å  beskylde russerne for å ha annektert Krim.

Men nå har vi fått en felles fiende;  klimakrisen! Og da da bør det være enkelt, og være på tide å samarbeide mot den. Kan vi i stedet for å komme med falske anklager mot hverandre gå sammen om å løse felles problemer, bør vi kunne vekke et nytt håp! Sammen skal vi løse klimakrisen og sammen skal vi gjøre det som trengs. Sammen skal vi legge ned våpnene og jobbe mot den reelle fienden: Klimakrisen!! Der er rikelig monn både for avspenning og samarbeid om vesentlige oppgaver!!!

I denne kategorien blant åpenbare uheldige teknologier finner vi også både kullkraft , og forbrenning av olje. Selv om vi har lært oss  til å bli avhengige  av både olje og kull, ser vi nå de enorme ulempene,  og vi har nå nye muligheter! Oljeforekomstene skrumper inn og oljeprisen stiger, men den stiger dessverre for langsomt til at vi får nok incentiver til å gjøre kraftige nok skritt mot å komme over på andre energikilder.
Alle oljeprodusentene, kanskje særlig Norge, tenker det er bedre at andre stryper inn produksjonen så prisen stiger. Da rakner det!  Men vi har en stor mulighet: La oss, alle oljenasjonene, gå sammen for gradvis  å skru igjen kranene litt etter litt. Dermed vil prisen øke,  inntektene øker for oljenasjonene og innsatsen for  å komme over på fornybar energi øker!! Dette er en vinn – vinn situasjon for alle når det styres med nennsom hånd. Skal vi få til dette, må vi få med oss de andre nasjonene som står utenfor OPEC (Organisasjonen av oljeeksporterende land), melde oss inn (eller for den saks skyld danne en ny felles organisasjon der alle oljelandene er med), og så bli enige om en gradvis reduksjon i oljeproduksjonen.  Dermed vil det skapes fart i reduksjon i avhengigheten av olje.
V må også sammen gjøre innsats for å kunne fase ut forbrenningen av kull. En av midlene må også her være internasjonalt samarbeid og felles anstrengelser for å komme over på fornybare energikilder.

  1. Forbruket må reduseres!
    Jeg beklager å måtte si det, men skal vi overleve må vårt enorme overforbruk reduseres! Dette gjelder naturligvis særlig de rikeste landene med land som Norge og USA i spissen. Vi vet det utmerket godt; vi har et sanseløst og fullstendig unødvendig forbruk, som i svært mange tilfeller skaper mer bekymring for oss enn glede. Vi kjøper alt for stor og flott bolig, vi røyker og drikker, vi drar på lange unødvendige ferieturer. Vi pusser opp boligen igjen og igjen, kaster ut utmerket innredning, møbler  og utstyr an mange slag. Vi kjøper snobbete mat og drikke, lar oss underholde av tøys og tull, vi kjøper masse kunst til vanvittige priser. Vi gidder ikke fikse ting eller skifte bildekkene selv, men setter bort de enkleste oppgaver som vi heller kunne utvikle oss på. Vi reiser på ferie, drar på hotell med lange flyreiser. Er det noe i veien med tingene våre, gidder vi ikke få det reparert enn si forsøke å gjøre det selv, men kaster, kaster og kjøper nytt, nytt, nytt! Det samme gjelder sko og klær. Vi gidder ikke stoppe og lappe, vi har symaskin men bruker den ikke. Vi fikser ikke på klærne når de ikke lengre passer til kroppen vår, enn si når de blir umoderne. Vi kaster og kjøper nytt. Når vi kjøper noe, går vi i butikken og fyller handlevogna uten å se på prisen. Vi  fryder oss og velter oss i vår overflod. Vi kjøper flotte julegaver som ingen trenger. Butikkene og politikerne fryder seg: Det går så det griner! Og verden og klimaet lider av vår skjødesløshet. Det tjener ingen hensikt! Det gjør oss ikke en gang glade og fornøyde!  Men pytt pytt, det meste kommer fra utlandet, og da er det ikke vår produksjon som utvikler CO2. (Hihi, der lurte vi dem!). Også offentligheten lider av den samme overfloden!  Dette må vi slutte med! Verden har ikke råd til det. Det går ut over både fornuft og klima!

Men hvordan skal vi få det til? Hvordan skal vi redusere vårt forbruk? Vi har denne lønna og disse pengene, hva i all verden annet skal vi ellers bruke dem til?? Joda, vi kan sette dem i banken eller kjøpe aksjer så vi får enda bedre råd!  Men setter vi pengene i banken, eller noe, så blir de ikke stående der.  Da blir de lånt ut til andre som lider av den samme forbrukssyken som oss selv – og vi er like langt!

Jeg ser bare en løsning på dette: Reallønna vår må ned!!!  Å for et ramaskrik!!! Vi har jo tatt på oss en rekke forpliktelser. Vi har allerede et husvære som krever sitt. Vi har lån som skal betales. Vi har en stor flott bil. Vi har unger som skal være med på all verden og ikke bli satt utenfor i flokken.
Du har rett, å sette ned lønna kan skape problemer for mange som har stelt seg slik, som har strukket mulighetene litt for langt. Men: Omsider kan selv den egentlig meningsløse inflasjonen komme til nytte! Vi behøver ikke sett ned lønna di. Beholder du den lønna du har så vil inflasjonen etter hvert tre inn, og vi vil finne ut at jovisst, vi kan klare oss uten en rekke at alle de unødvendige kostnadene vi er blitt vant til. Det gjelder da tross alt ikke bare meg!

Nå må det nok også sies at det ikke bare er du og jeg som må redusere forbruket vårt, forbruket som truer luftkvaliteten, klodens temperatur og vår egen eksistens. Det gjelder i samme grad også for offentligheten. Offentligheten setter opp en rekke store prangende praktbygg som ikke alltid er like hensiktsmessige. Offentligheten sløser for mye.  Den legger brakk store områder som burde vært vernet.  De ødelegger naturen for å bygge veier og monumenter over seg selv. De driver også forsvaret som er til enorm skade både ved direkte forurensning, ved innkjøp av materiell som er direkte truende for andre nasjoner og det konstruktive samarbeid vi ellers kunne ha med dem. For å si det sånn: Det er vår trussel, vårt manglende samarbeid og vår opprustning som gjør at også andre nasjoner foretar opprustning –  i frykt for oss!
Hadde vi betalt mindre  skatt eller moms ville også offentligheten måtte være mer forsiktig med sitt forbruk. Så bør kanskje  du og jeg henge over ryggen på dem  og passe på at det samfunnet forbruker, går til fornuftige konstruktive formål som ikke belaster natur og klima mer enn nødvendig.

Det er naturligvis fordi vi er blitt for mange, og at vi alle (særlig her hos oss) driver for sterk rovdrift på ressursene,  at vi må ty til slike skritt som  reduksjon i forbruket.  Kan vi være flinke til å redusere folketallet kan vi naturligvis nøye oss med mer begrenset reduksjon i forbruket.  Eller også om vi kan bli flink med skogplanting og tar knekken på mer CO2, virker det på samme måten.
Men det er jo også sånn, at klarer vi å redusere folketallet, så vil både byggevirksomhet og veiutbygging kunne reduseres. Det vil føre både til mindre CO2 -utvikling og mulighet for litt mer skog. Da  behøver vi ikke å være like strenge med forbruksreduksjonen. Det er tross alt summen som teller!

  1. Opprustning og krig må stanses! Det fins langt bedre måter å løse mellomfolkelige problemer på!
    Det de kaller forsvaret er dessverre ansvarlige for en veldig høy andel av forurensning og ødeleggelse både av atmosfæren og naturen. Ødeleggelsene gjør seg gjeldende på mange hold; energiforbruk og forbruk av tid og materiell til utvikling og produksjon  av våpen og krigsmateriell, trussler og krigstrening,  etablering av bygg og infrastruktur  for krig og krigsforberedelse. Ødeleggelse av natur, egen og andres eiendom og liv  ved krigsinnsats, nedbrytning av mellomfolkelig samarbeid, bevisste ødeleggelser av verdi , inkludert massedrap  under krig,  for ikke å snakke om  all den gjenoppbygging som må til etter all den ødeleggelse og vandalisering som de bevisst har foretatt seg under krigshandlingene. Noe av det verste likevel er kanskje all den mistenksomhet og det hat de har skapt, også i andre land, ved sin truende aggressive adferd mot andre nasjoner. Ved siden av dette er vi ansvarlige også for all den frykt, hat og opprustning vi har skapt ved vår adferd.
    Hadde vi i stedet for all denne trussel og elendighet fra vår side, heller valgt samarbeid og hjelpsomhet, ville vi ha oppnådd langt større trygghet, tilfredshet, naturbevaring og en enorm CO2 -besparelse!

Det er dessverre ikke bare snakk om trusler fra vår side. Vi har allerede  vært med på svært destruktiv krigføring bl.a. i Libanon, Syria, Irak og Afghanistan.
All den forsøpling og ødeleggelse ”forsvaret” skaper er hemmeligholdt og er så voldsom at øvrig offentlig virksomhet blekner i sammenligning. Tenk på hvor store deler av den skatt og den moms du betaler går til nettopp dette.
Det verste likevel er ikke de voldsomme utgiftene og ødeleggelsene som  trusselspolitikken vår skaper. Det verste er at det hele virker fullstendig mot sin hensikt! Jo mer vi ruster opp, jo flere krigsøvelser vi har , dess mer oppbragt og truet føler motparten seg,  dess mer engstelige blir de, og dess større innsats iverksetter de av samme slag.  Alt dette øker også faren for krig. Skulle vi være så dum at vi tillater USA eller NATO å besøke oss, vet selvfølgelig våre motparter dette og forbereder seg enda mer på å ødelegge landet vårt. Dette har dessverre allerede skjedd. Amerikanske krigsbombefly og en ubåt, kapable for å bære atomvåpen har allerede vært her.  Det førte øyeblikkelig til at Russerne  satte Tromsø og Bergen på lista over sine atombombemål, og de sendte atombombefly hit på treningstokt! Dette er forferdelig. Det setter ikke bare vår natur og våre liv i fare. Det truer hele vårt lands eksistens!

Det dummeste er naturligvis at alt dette på ingen måte skaper trygghet for oss, men tvert imot setter oss i den ytterste fare. Det beste vi kan gjøre er naturligvis å erstatte krigsberedskapen med et aktivt internasjonalt hjelpe- og utviklingsprogram. Det er veldig mye vi kan hjelpe til å utvikle i verden rundt oss, også i Russland. Vi kan gjøre oss elsket heller enn fryktet og hatet. Vi kan skape tillit. Verden kan få se at vi ikke vil dem noe vondt. Da vil også de samarbeide og bli tillitsfulle  og kan legge bort krigsfrykten. Men det er vi som må begynne!
Kan vi snart erkjenne disse enkle fakta, kan vi naturligvis også slappe av i langt større grad med alle de øvrige klimaredde-bestrebelsene jeg har nevnt! Det vil ha svært stor betydning for å redde klima, natur og liv, ikke bare i vårt eget land. Jeg har selv brukt mange år av mitt liv i utviklingsprosjekter i utviklingsland, og har sett litt av hvordan alt dette virker.

  1. Energiforbruket må komme under kontroll, og forbrenningen må ned. Vi må stanse rovdriften på kull og olje.
    Verden er i dag innrettet på bruk av kull og olje, og det er ikke uten videre enkelt å skru igjen kranene og si at fra nå skal vi bare bruke fornybar energi. Da vil vi få kaos!  Biler og båter vil stanse. Leveransene  også av mat vil i stor grad stoppe opp.  Viktige institusjoner vil bli kalde. Mange bygg med rørsystemer vil fryse. Allikevel må vi så raskt som råd komme bort fra disse svært forurensende energikildene. Det kan ikke skje over natta, men vi må legge til rette for at det kan skje så raskt som råd. Da vil det hjelpe at vi har incitamenter til å pushe på, og pris er i så måte et effektivt hjelpemiddel

Vi må i det minste ha 2 siktemål,: Reduksjon av energibehovet og omlegging til fornybar energi, eller mindre forurensende energikilder. Det må skje omlegninger for å få det til!

Skifte til fornybare ikke forurensende energikilder:
Når enhver ser det fra sin egen synsvinkel er der i hovedsak ett spørsmål som vi være det aller viktigste: Hva lønner seg best for meg? Dertil må der selvfølgelig komme tilgjengelig annen energi i tilstrekkelig mengde.
Øker en prisen på olje, vil det sannsynligvis være det sterkeste incitament for å sette fart i utbygging av alternativ energi og legge om energibruken fra olje til noe mer miljøvennlig.  Så lenge alle oljeeksporterende nasjoner selv bestemmer sin pris og sin produksjonsmengde kan de ha en tendens til å legge seg i underkant av markedsprisen for å få selge mest mulig av sin produksjonskapasitet. Er der tilstrekkelig olje tilgjengelig til å dekke behovet vil prisen bli lav, og får liten grunn til å legge om til andre energikilder. Kan produsentlandene derfor samarbeide, og fastsette individuelle produksjonskvanta og/eller pris, kan en i stor grad bestemme takten i omlegging fra olje til andre energikilder.
Det er derfor viktig å ha et samarbeidsforum der alle oljeprodusentene er med. I dag har vi OPEC, men alt for mange produsentland er ikke med (bl.a. Norge), fastsetting av regler er da ikke enkelt når ikke alle kan være med å bestemme og er lojale. Det første og viktigste skritt må derfor være å etablere en medlemsordning der alle er med og retter seg etter det som blir bestemt. Det burde ikke være vanskelig ettersom alle oljenasjonene vil tjene på ordningen.
Men en betingelse for å kunne sjalte over fra å brenne olje er naturligvis også  at der finnes tilstrekkelig med annen energi tilgjengelig. Det finnes neppe i dag, men går oljeprisen opp betyr det at incitamentet til og lønnsomheten av å starte produksjon av f.eks. vindmøller vil øke, og mer ren energi vil raskere bli tilgjengelig. Altså vil det være viktig både å strype oljeproduksjonen og å få økt oljeprisen.

Det kan også være et spørsmål om en i mellomtiden skal velge olje eller kull til forbrenning: Kull inneholder forurensning i langt høyere grad enn olje som er destillert. Olje har også rundt 50% høyere brennverdi enn kull. Når kull brenner er forbrenningsproduktet CO2, men når olje som er et hydrokarbon brenner, utvikles mindre CO2 fordi forbrenningsproduktet delvis er uskadelig  vanndamp.  Det ville derfor sannsynligvis være bedre om de store kullkraftverkene heller kunne bruke olje enn kull som energikilde selv om oljeleting og utbygging av opphentingsstasjoner ofte er langt mer kostbart og innsatskrevende en å øse opp kull som er lettere tilgjengelig.

Energisparing:
Viktig for å kunne øke interessen for energisparing er det naturligvis at oljeprisen er såpass høy at det vil lønne seg å gjøre tiltak for å spare energi.
Der fins mange måter å spare energi på, og gjennomfører en et flertall av dem, bør en kunne regne med å spare inn langt over over 50% av forbruket. Dette er noe enhver av oss kan bidra sterkt med i husholdningen.  Jeg nevner i fleng en del viktige spareforhold:

  • Gå i størst mulig grad over fra å produsere ny aluminium til å smelte om aluminiumsavfall. (Aluminiumsproduksjonen i Norge bruker mer strøm enn alle norske husholdninger til sammen! Sørg du for å levere ditt aluminiumsavfall til gjenvinning!)
  • Slutt å bruke aluminium der en kan bruke plast i stedet. (Se på, og unngå all aluminiumsemballasjen i butikkhyllene!)
  • Senk innetemperaturen i oppholdsrommene. (Ta på litt mer tøy og vær litt mer aktiv! Under krigen lærte vi at 18 oC var riktig innetemperatur!)
  • Senk romtemperaturen om natta og når der ikke er folk til stede. (Bruk gjerne urbryter!)
  • Bruk bedre og tykkere isolasjon i boligen din, begrens størrelsen på vindusflatene og utform huset slik at det får minst mulig yttervegger og tak
  • Bruk varmepumpe i stedet for elektriske varmeovner og du kan antakelig spare over 2/3 av energien som går til oppvarming (Da frakter du varmen fra et kaldere til et varmere sted med begrenset strømforbruk)
  • Bruk ledpærer til all belysning heller enn glødelamper og lysrør (Du kan spare opp mot 90% energi og får liten varmeutvikling)
  • Bruk trykkoker for det som ellers må koke lenge. Bruk minst mulig vann til kokingen og husk å bruke lokk
  • Senk temperaturen i varmtvannsberederen, bruk sparedusj, kort dusjetid og spar på varmtvannet! ( Intet annet krever så mye energi til å varme opp som vann!)
  • Bruk elektromotor heller enn forbrenningsmotor der du kan velge. (Både motoren og strømmen er billigere og motoren har flere ganger så høy virkningsgrad!)
  • Skap ventilasjon ved å åpne vinduene mye og veldig raskt. Ved store forhold med mekanisk ventilasjon kan du vurdere å montere varmeveksler.
  1. Brannene må stanses, kanskje helst i samarbeid mellom de store mektige nasjonene.
    Klimaendringene har startet. Klimaet er allerede blitt mer ustabilt med store flommer, mer heftig og ødeleggende vind noen steder, og lange varme tørkeperioder uten nedbør og uttørkede arealer. Dette skaper ikke bare vanskeligere dyrkningsforhold men også økt brannfare. Vi har sett svære groteske og uhyre ødeleggende branner både i Russland/Sibir og USA.
    Dette har ikke bare ødelagt skog  og hele samfunn og vanskeliggjort nydyrking og gjenoppreising. Det har også utviklet CO2 av uante dimensjoner i tillegg til den allerede vanskelige situasjonen. Det er nesten som vi har kommet inn i en ond sirkel som det kan bli vanskelig å komme ut av igjen når  CO2 skaper branner og brannene utvikler enda mer CO2!

Det virket som i alle fall Russerne satt tafatte og så mens brannene raste og spredde seg mer og mer. De mente det var lite de kunne gjøre.  Vi andre  hadde også slokningsutstyr på båsen. Det stod ubrukt, men vi lettet knapt et øyelokk, og spurte i det hele tatt ikke om det var noe vi kunne hjelpe til med. Dette skjedde, selv om vi naturligvis visste at CO2 -utviklingen var like skadelig for oss som for dem!

Sånn kan det ikke være! Når katastrofer inntrer, må vi alle kunne ile til med den hjelpen vi kan yte, hva enten det skjer her eller der!
Vann er viktig i slokningsarbeidet, men også utstyr, mannskap  planlegging og tilrettelegging, både når og før det skjer.  Bør der være noen form for branngater gjennom skogen, kanskje med sprinklingsmuligheter, dyrking av urter med saftig kål, eller hva?  Alarmsystemer bør antakelig også  i langt større grad utplasseres. Så bør det være en selvfølge at vi alle hjelper hverandre  om vi ikke er alt for langt unna når sånt skjer. Antakelig bør vi planlegge sammen i god tid, mens vi ennå kan diskutere i ro og mak og finne de beste løsningene sammen.  Flere branner kommer. Det må vi bare være forberedt på!

7.Skogene og dyrkningsarealene må gjenopprettes, mens utbygning av veier og bygg må reduseres.
Skogs- og dyrkningsarealene ha skrumpet drastisk. Situasjonen er grovt forandret fra bare få år tilbake. Hvor vi hadde natur  og skog eller dyrket mark er det nå bygget boliger, industri eller Gud vet hva. Mange steder finner vi knapt en flik igjen av naturen!   Og det skjer også hos oss som utmerket godt vet at jo flere vi blir, jo mer vi finner på og utvikler, dess mer skog og grønt trenger vi for å rense ut CO2 og gjenvinne livsviktig oksygen.
Det er tvingende nødvendig  å plante mer skog! Vi har tross alt en del arealer hvor der er mulig å plante mer. La oss begynne der, og så får vi håpe vi får vett nok til å begrense folketallet slik at mer jord etter hvert igjen kan frigis til livgivende skog.
I Finnmark er der svære arealer uten et tre. Kanskje har klimaendringene muliggjort mer treplanting nå, eller kanskje kan vi finne eller utvikle treslag som kan leve også der.  La oss gjøre noe med det! Kanskje er det også slik at tregrensen har krøpet litt oppover i senere tid. Det er nødvendig,  vi MÅ ha mer livgivende skog!

Samtidig bør vi vel heller ikke bare sitte og se at Bolsonaro og Norsk Hydro ødelegger skogen i Brasil for å skaffe seg rikdommer? Der er det også bruk for mer samarbeid!

Hva nå?
Hva vil du gjøre med alt dette? Hva vil du gjøre med alle disse oppgavene for å få verden til å leve videre? Vi kan ikke bare sette oss ned å klage over alt som er galt i denne verden! Vi må alle være beredt til å gjøre en innsats, i det store eller det små for å få noe positivt til å skje!

Våkner vi opp og gjør noe med det kan verden overleve også dette! Nå er det opp til oss alle, ikke bare til statslederne som vil innbille oss at de kan redde verden ved å herje rundt i sine privatfly og holde vakre taler!!
Bjørn

 Ettertrykk med kildeangivelse er ønskelig og fritt tilgjengelig! Formidle innholdet videre, ved å sende det  til noen, ved henvisninger til www.redde-verden.com   eller hva!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Om oljepolitikk og brudd i regjeringsforhandlinger.

Bruken av olje som brensel i verden må reduseres. Klimaet viser allerede dype forandringer med økt temperatur og voldsomme væromslag, med brann- flom-,   og vindkatastrofer. Verre ser det ut til å bli. Årsakssammenhengen synes meteorologene å ha gitt oss en plausibel forklaring på.

Rovdriften på oljeressursene er også så drastisk at vi om i få år vil kunne savne olje til mange viktigere formål enn forbrenning. Vi vil trenge olje til smøreolje, plastråstoff og mye annet, mye som ennå i stor grad er ukjent for oss. I fremtiden å tenke på at vi skuslet bort disse ressursene, som utvilsomt kommer til å stige enormt i verdi  – at vi brente dem opp,  vil nok  stå for fremtidens mennesker som komplett idioti. Enhver fornuftig tankegang bør innebære at vi verdsetter den stigende lagerverdien kanskje høyere enn både bankbeholdning, aksjer og eiendom!  Fremtidens mennesker vil se hoderystende på oss som benyttet oljen til brensel og klimaødeleggelser for å skaffe oss inntekter vil slett ikke hadde bruk for. Det var inntekter som gikk til fullstendig unødvendig forbruk. Disse inntektene var med på å ødelegger vår moral, vårt klima og uerstattelige naturressurser.

Altså må vi både av økonomiske og behovsmessige grunner ta vare på oljeskattene. Men så er spørsmålet; hvordan gjør vi det best? Skal vi bare satse på å skru igjen våre kraner, å begrense tilførselen fra Norge, eller vil det være bedre heller å begrense behovene?
Begrenser vi produksjonen ensidig hos oss, må vi anta at det vil være til glede for andre som dermed  kan øke sin utvinning. Det synes altså å bli symbolpolitikk med liten virkning. Produksjonsbegrensning vil føre til prisstigning, og prisstigning vil gi insentiver til omlegging til mer miljøvennlige energikilder, men jeg er redd for at ensidig norsk innsats, vil bety svært lite på verdensmarkedet.

Selvfølgelig, vi har andre, svært lite påaktede muligheter:

  1. Fornuftig samarbeid mellom verdens oljeproduserende land der alle begrenser produksjonen for en balansert forpliktende reduksjon i tilførselen av olje. Det vil ikke bare begrense tilførselen, men også øke prisen. En slik prisøkning vil kunne gi langt bedre utbytte til alle oljenasjonene enn produksjonsøkning! Produksjonsbegrensningen må styres slik at helt vitale behov blir dekket, men også slik at insitamentene til å påskynde omlegging til mer klimavennlige energikilder styrkes.
    OPEC (organisasjonen av oljeeksporterende land) har  gjennom mange år hatt en slik rolle. Men dessverre har der vært piratnasjoner som ikke har villet være med i organisasjonen og har sabotert avgjørelsene i OPEC. De har benyttet anledningene til å øke sin produksjon og sin fortjeneste. Norge har kanskje vært den viktigste blant disse! Da dette skjedde i begynnelsen, bodde jeg i det fattige oljelandet Indonesia. Kåre Kristiansen var oljeminister i Norge. Folket der var rasende på oss. Jeg ville overleve og var feig nok til å si jeg var svensk!
    Det er helt nødvendig, og alle oljenasjoner, Norge inkludert, vil tjene på å bli med i OPEC. Vi kan da få til kontrollert reduksjon i produksjonen og dermed økt pris. Det vil utvilsomt være en vinn-vinn-situasjon for økonomien, klimautviklingen, og begrensning av ødeleggelsene. Skulle noen være misfornøyd med OPEC kan det naturligvis etableres en ny verdensomspennende organisasjon for styring av produksjonsfordelingen.
  2. Begrensning i/opphør av unødvendig energiforbruk. Begrensningen kan dreie seg om:   Biltrafikk med unødvendig kjøring, alt for energikrevende biler med høy hastighet, store tunge kjøretøyer.  Begrensning i produksjon av unødvendige og dels skadelige produkter. Opphør av unødvendig byggevirksomhet og veiutbygging.
  3. Omlegging fra forbrenning av olje til utvikling og økt anvendelse av naturvennlige fornybare energikilder. Særlig vind- og solenergi har stort potensiale. I fremtiden kan bølgekraft og sikker atomenergi antakeligvis bli en praktisk mulighet.
  4. Befolkningsreduksjon. Dette er tvingende nødvendig av mange grunner, også for å begrense energibehovet. Befolkningsøkningen medfører overproporsjonalt forbruk på mange områder som byggevirksomhet, veiutbygging og industriutbygging.
  5. Begrensning/opphør av internasjonal konfliktskapning, trusler, opprustning og krig. Dette er naturligvis den mest meningsløse og unødvendige av alle energiforbruk. Det har utelukkende negative konsekvenser for forbruket, særlig til: Våpenproduksjon. Trening og ødeleggelser. Trusler i stedet for samarbeid. Menneskelig degradering. Gjenoppbygning.

—-oo0oo—

Nå får de politiske partiene ikke til å samarbeide i regjering, fordi de ikke blir enige  om i hvilken grad vi bør begrense oljeutvinningen og oljeletingen.  Kan vi overbevise dem om at det er bedre å arbeide for samlet internasjonal produksjonskontroll og fornuftig styring av forbruket, burde alle kunne enes!
Bjørn

How to continue Collaboration and Development in Afghanistan?

Taliban var til møye og besvær for oss alle, også for de fleste i Afghanistan. De var ytterliggående muslimer som ville innføre brutale sharialover, de ville undertrykke kvinnene og styre Afghanistan  med jernhånd.

Deres noe brutale fremferd sjokkerte oss alle. Jeg vet ikke om det var det som oppildnet USA, som så fikk NATO og Norge med på lasset, invaderte landet, startet krig og en hatkampanje mot dem.

I 20 år holdt USA og NATO på å sloss mot dem, uten at Taliban vek en tomme. Naturlgvis vokste Talibans hat og deres motstand mot overmakten.  Slik er det alltid når en blir utsatt for vold!
Angripernes iver og pengekasse skrumpet, uten å høste annet utbytte enn mer fortvilelse, oppgitthet og utmattelse både blant Taliban og det Afghanske folket.

Ideologier, samme hvilke, positive eller negative, lar seg ikke kue av vold og overmakt! Det burde vi ha visst! Vi var selv kuet av Deutsche Wehrmacht under krigen, og burde ha lært noe av det.

Til slutt var det vel, tross alt, presidentene i USA som innså galskapen i prosjektet, og forstod at vi bare gjorde galt verre. De trakk oss til slutt fra kampene og Taliban overtok makten. Det tok ikke mange dagene for Taliban å overta styringa i landet. Kanskje kom folket der til, at et noe hårdhendt Talibanstyre tross alt ville være bedre enn de meningsløse krigstilstandene de har levd under i 20 år. At Taliban kunne overta makten så enkelt, nærmest uten motstand. er vel da neppe særlig vanskelig å forstå?

Men så, opplever vi det forunderlige; Talibans leder kommer ut og forsøker å berolige oss alle! Den frihet og det ansvar de har fått, har sannsynligvis gått opp for dem: Nå skal de styre landet som best de kan. Ja, det er forunderlig hvordan ansvarsfølelse er med å hjelpe oss, når vi vet at nå henger det hele på oss! De lover at alle skal få fritt leide, og presenterer kloke tanker om hvordan befolkningen, også motstanderne, skal få være med å utvikle landet på en positive måte i fremtiden! De ønsker at alle landets positive krefter, som i stor grad har arbeidet mot dem, skal få være med å forbedre samfunnet! Dette er uhyre konstruktivt og forsonende!

Men så, er det store spørsmålet: Hvordan blir dette oppfattet? Afghanerne tror knapt det de hører, de tenker på de hindringer de har lagt for Taliban gjennom tidene, er engstelige for represalier og mange forsøker seg på flukt i panikk. Det skaper et kaos!

Vi i Vesten nekter å tro det vi hører, og på tross av løftene, engasjerer vi oss særlig i et spørsmål om evakuering og asyl for de som har stått på vår side.  Dette gjøres helt uten tanke på at det vi da gjør, er å trekke ut viktige deler av landets elite. Dette er  folk som antakelig kan bli en viktig del av kraften bak gjenoppbygging av landet.

På toppen av dette, rykker NATO ut, gjennom sin geralsekretær, og møter Taliban sin positivitet, ikke bare med vanntro, men faktisk uten videre med trusler om ny invasjon og videreføring av krigen! Det hele er så meningsløst og uforstandig at vi kan gråte -men her i Vesten later få til å ha insett hvilken ny missære vi er i ferd med å innlate oss på!!

Jeg håper inderlig at Taliban kan leve med dette uten å gi opp sine positive utviklingstanker, men jeg er i tvil. Det er utvilsomt et alvorlig skudd for baugen for dem.

Det som trengs nå, er tvert om, takksigelse mot Talibans storsinn og konstruktive samarbeid. Uten helt å vite hva som vil skje i fortsettelsen, må vi vise tillit og straks sette igang et samarbeide med dem for utvikling av samfunnet. Uansett; hva som skjer, det taper vi ikke på! Kvinnenes rettigheter og sharialovene må likevel ikke få for stor oppmerksomhet i starten. Da har vi mulighet, etter hvert, til en lykkelig utvikling i landet.

Nei, ideologier lar seg ikke utvikle gjennom hat og våpen, bare gjennom  positivt samarbeid, klok og forsiktig tankeutvekslig og kanskje også konstruktiv hjelpeinnsats.

Nå har vi muligheten! Ikke la oss skusle den bort!. Mye står på spill. Det skal lite negativitet til fra vår side før  Taliban gir opp den positive utviklingen,  og vi igjen ødelegger mulighetene for Afghanistan!
 Bjørn

Konflikten i Øst-Ukraina er farlig. Vi kan gi den en lykkelig løsning!

Nå brygger det opp til ny strid i Ukraina. Det er svært alvorlig. Ingen vet hva det kan ende med.  Det startet i 1954, da var både Ukraina og Russland en del av Sovjetunionen. Russland med Khrusjtsjov i spissen ville styrke sitt forhold til Ukraina, og fant det praktisk å delegere administrasjonen av Krim-halvøya til Ukraina. Dermed ble Krim en del av Ukraina, men likevel fortsatt en del av Sovjetunionen.

Men så I 1991, under Gorbatsjov, ble Sovjetunionen oppløst. Russland og Ukraina ble selvstendige stater i nært samarbeid med hverandre. Ukraina er vel ½ gang større enn Norge, og er rikt på jordbruksressurser. Landet har 41 millioner innbyggere, hvorav 2 millioner på Krim. Krim har over 60% russere og bare  20% Ukrainere.

I 2014 var Janukovitsj president i Ukraina, og det var magre tider. Det kom tilbud om hjelpepakker både fra Russland og fra EU/USA. Tilbudet fra vest var best. Særlig Amerikanerne ønsket å få mer innpass i landet, støttet av store demonstrasjoner på Maidan-plassen i Kiev. Janukovitsj som var øst-orientert ble kjeppjaget og den vest-orienterte Porosjenko ble valgt i stedet. Før valget ble det murring i de østlige oblastene (fylkene) Donetsk og Luhansk. De ønsket ikke å være med på noe flyttlass mot Vest. Porosjenko lovde dem folkeavstemning om tilknytningen til Ukraina straks valget var over. Da roet de seg, og regnet med at de ville slippe å endre sin internasjonale tilknytning fra øst til vest.

Befolkningen i disse 2 oblastene består av nesten 40% russere. Språket er hovedsaklig russisk.  De opprinnelige russerne hører til der i forbindelse med drift av kull- og malmgruver, stålverk og maskinproduksjon. Området grenser mot Russland og utgjør knapt 9% av arealet i Ukraina, og 17% av befolkningen.

Men så hendte det under valget av Porosjenko som ny president, at særlig amerikanerne nødig ville gi slipp på dette Donbass-området (Donetsk og Luhansk).  USAs utenriksminister John Kerry kom farende i all hast og fikk forpurret den lovede folkeavstemningen i Donbass.  Dette vakte betydelig harme, og konflikten utviklet seg snart til vold og krigshandlinger.
Det har forundret og overasket meg litt at Putin lot dette skje uten å bry seg, eller ta særlig del i konflikten. Han hadde lovet å holde sin beskyttende hånd over Donbass-samfunnet.

Det eneste russerne foretok seg var å organisere en folkeavstemning på Krim. Den fikk over 96% tilslutning til ønsket om tilbakeføring av Krim til russisk styre. Dette ble da gjennomført, og var til glede for befolkningen der. Ingen blodsdråpe eller tåre ble felt på Krim i den anledning.  Vesten, Norge inkludert, har i ettertid kalt dette for annektering. Det er dessverre ikke særlig realistisk eller flatterende for oss! Folk som frekventerer området forteller meg at den alminnelige tilstand på Krim er vesentlig bedre nå enn den var før 2014 da russerne overtok

I 2019 ble show-mannen Zelensky valgt til ny president i Ukraina. Han har i hovedsak videreført Porosjenkos linje, men er dessverre vesentlig mer aggressiv.  Han har innført flere restriksjoner overfor Russland, blant annet stengt 3 russisk-vennlige TV-kanaler. Utviklingen har falt russerne og Putin tungt for brystet, og de rasler nå med sablene. Ingen vet hva dette kan føre til. Merkelig nok har NATO i stedet for å forsøke å roe gemyttene, støttet Zelensky og kommet med trusler mot russerne. Lykkeligvis er Ukraina, så langt, ikke med verken i EU eller NATO.   Vi kan likevel ikke se bort i fra, at Norge med sitt NATO-medlemsskap, kan bli tvunget inn i konflikten!

Ingen fra vest har så langt gjort noe konstruktivt i saken. Jeg regner med at det bare er en viktig ting som må til for å løse problemet: Gjennomfør folkeavstemningen i Donbass-området og la demokratiet få seire! Da vil utvilsomt disse oblastene få sin selvstendighet.  En rimelig grad av rettferdighet kan bli gjeninnført, vi kan alle puste lettet ut og vi kan se fremtiden lysere i møte!
Norge kan gjøre en viktig ting: Forlang overfor presidentene Biden og Zelensky samt NATO at det straks blir gjennomført folkeavstemning i Donbass-området øst i Ukraina, så demokratiet kan seire og vi alle kan smile til hverandre og puste lettet ut! Dette er alvor. 13000 er drept i saken så langt, det kan vise seg å bli bagateller.
Hva vil du gjøre med saken? Nå haster det!
Bjørn

 

 

 

 

TENK SELV! Litt om sosialpsykologi.

Da jeg bodde i Kenya hadde landsfaderen og frigjøreren fra det engelske koloniherredømmet, president mze (= den gamle kloke mannen) Jomo Kenyatta et valgspråk: Harambee! (= La oss løfte sammen!) Alle ropte Harambee i kor mens de løftet i flokk, og så ble problemene løst eller bilen hans ble dyttet opp av grøfta!
Da han døde, en del og nitti år gammel, (ingen visste alderen nøyaktig) ble han erstattet av predikanten Daniel Arap Moi. Hans valgspråk var Nyayo! ( Fotspor) hvilket betydde: Følg etter i mine fotspor, jeg er klok, jeg vet og kan alt! Det gikk ikke like bra! Ingen av oss kan eller vet alt! Det ble naturligvis oppdaget! I senere tid endret han det da også til å bety skritt for skritt.
Vi klarer ikke å tenke selv! Vi tror vi er så glupe, men når det kommer til stykke følger vi bare etter i fotsporene til de som går foran, og vi ser slett ikke at retningen ofte er helt gal! Vi blir, uten å vite det, indoktrinert med en lang rekke konklusjoner, som noen ganger kan være rimelige, og andre ganger fullstendig på villspor! Men å komme ut av disse hjulsporene er slett ikke lett! Først og fremst fordi vi ikke ser dem! Vi tror vi er selvstendige og kloke! Jeg ble en gang gitt et jakkemerke: Tenk Selv! Jeg bar det med glede!
Blant de mange feilslutningene de fleste av oss ligger under for i dag, kan vi eksempelvis nevne:

  • Vi bruker uttrykk som: Bekymringsverdig, Målsetting og Grunnen er fordi -.
  • Krim ble annektert av Rusland!
  • Vi avskrekker fiender ved vår opprustning

Dette er fordi vi bevisst, eller får vi håpe ubevisst, har blitt pumpet full av feilinformasjon. Det handler om sosialpsykologi.

I 1952 gjorde psykologen Solomon Asch et eksperiment. Han tegnet 4 streker på tavla, to av dem var like lange, en mye kortere og en mye lengre. Han ba 3 personer gi samme gale svar når han spurte hvilke som var like lange. Den fjerde personen, forsøkspersonen, som ikke visste at det var avtalt spill ga samme gale svar da han ble spurt!  Dette skjedde i to av tre tilfeller. Senere ble det samme spørsmålet stilt til andre, uten at noen hadde besvart spørsmålet sammen med forsøkspersonen tidligere. Da svarte under 1 av 100 personer feil!

Dette viser naturligvis med all ønsket tydelighet at de aller fleste av oss stoler mer på andres utsagn enn på egen oppfatning og sunn logikk! Dette er naturligvis livsfarlig for oss, men det er veldig bra for oss å vite at slik er vi!
Dette viser også hvor enkelt det er å få folk til å tro på fullstendig feilaktige forhold , når andre som vi har tillit til, har uttrykt det. Det forklarer med all mulig tydelighet hvordan eksemplene jeg nevnte, i stor grad har blitt akseptert som  korrekte:

  • Vi vet utmerket godt at bekymring ikke har noen verdi, det heter bekymringsfull.  Vi arbeider mot mål og ikke mot  målsetting. (For litt siden hadde bedriftene grupper som drev med å sette mål for bedriftene, og kalte jobben for målsetting. Siden er mål blitt kalt målsetting!)  Det heter naturligvis grunnen er at og slett ikke grunnen er fordi (Det er smør på flesk!)
  • Jeg tror de fleste av oss fulgte godt med på hva som skjedde etter opprøret på Maidan-plassen I Kiev i Ukraina. Egentlig vet vi godt at Krim slett ikke ble annektert, men at der var en folkeavstemning med over 96 % ja-stemmer som var bakgrunnen for tilbakeføring av Krim til Russland. Der var ingen sure miner for det!
  • At forsvaret har kunnet lulle mange av oss inn i troen på at andre nasjoner kan avskrekkes ved vår opprustning, er dessverre en livsfarlig realitet. En hver tenkende person bør ha forstått og erfart at truende aggressiv oppførsel og opprustning skaper gjensidig negativitet og gjensidig opprustning, det stikk motsatte av avskrekking. Kanskje kan vi kalle det påskrekking.
    På samme måte ryster vi på hodene våre når vi stadig vekk hører om skyteepisoder på skoler og annet i USA. Noen fornuftige mennesker vil da ha våpnene bort fra folk. Men nei, majoriteten tror fullt og fast på det de har lært; jo flere våpen – dess mindre drama!
Sperrebom-biletter fra mine verdianalysekurs

Jeg drev en gang et lite konsulentfirma for utvikling av norsk industri. Et av mine suksessområder var kurs i verdianalyse. Et hovedmoment der var brainstorming med frigjøring fra vanetanker. Deltakerne delte ut sperrebom-billetter når motforestillingene dukket opp på uheldige tidspunkt. Det var uhyre interessant å se hvilke fantastiske forbedringer deltakerne nådde når vanetankene ble skjøvet vekk.

 

Psykologen Stanley Milgram ved Yale University i London gjorde i 1961 forsøk for å kartlegge folks lydighet. En rekke personer meldte seg til å være med på et eksperiment de ikke kjente. Lederen skulle stille spørsmål til en person bak en lettvegg. Svarte personen feil skulle testpersonen trykke på en knapp så mannen bak veggen fikk et strømstøt. For hver gang han svarte feil skulle testpersonen trykke på ny knapp, med stadig høyere spenning. Høyeste spenning var 450 Volt som han visste kan være livstruende. For hver gang han trykket kom det et stadig høyere skrik, men lederen ba ham hver gang å fortsette. De fleste fortsatte, med stigende ubehag, å trykke helt til spenningen ble 450 V, fordi de ble bedt om å gjøre det! Det de ikke visste var at det ikke kom noe støt og at mannen som skrek bak veggen var en skuespiller.

Dette viser at de fleste av oss er villige til å begå uhyrligheter bare fordi vi blir bedt om det! Dette forklarer ikke bare hvorfor Hitler fikk folket med seg under krigen, men også hvorfor så mange i dag er villige til å begå lignende uhyrligheter i krig mot mennesker som aldri har gjort dem noe vondt.

På et jakkemerke jeg fikk en gang stod det; TENK SELV!. Kanskje kan vi ikke ofte nok bli minnet om det! Kan du huske Ole Kopreitan, den utrettelige antikrigs button-selgeren med barnevogna på Karl-Johan i Oslo? Kanskje døde han for tidlig for oss?

Hva tenker du? Hvordan er alt dette med deg? Jeg har bare en oppfordring til deg i saken: TENK SELV! 
Bjørn

Om sport, splid, og fred.

Jeg liker å leve et sunt og aktivt liv. Hvem som vinner på sportsarenaen interesserer meg lite. Jeg hadde hjertet i halsen  da det forleden brygget opp til konflikt mellom Klæbo og russeren Bolsjunov. Heldigvis tok Klæbo til fornuft og innså at det viktigste var slett ikke å vinne.

Nordmenn jubler når en norsk får tåa fremfor utlendingene i skispurten. Da tenker jeg: Hva om vi hadde stilt med like forutsetninger? Hva om alle brukte likt smurte ski, eller om alle hadde like gunstig ski-vinter som oss?

Trenger vi et område hvor vi kan hovere? Hvordan reagerer egentlig utlendingene på oss? Er vi noen hovne bleier på de områdene der vi har muligheten til å få et lite hestehode foran? En sunn sjel i et sunt legeme snakket vi om før, og om internasjonal forbrødring gjennom sporten. Kanskje har det blitt henimot det motsatte? Vi jubler når vi vinner over de jævlene, og det interesserer oss lite hvordan de reagerer!

Så var det Qatar og deres påståtte utbytting av arbeidskraft i fotballforberedelsene. Neida, sånn er ikke vi! La oss boikotte de svina!! La oss hovere igjen og vise hvor mye edlere vi er!
Hva oppnår vi med det?

Er dette måten å gå frem på for å tilstrebe arbeidstrygghet og en bedre slavedrift-moral? Skaper vi da ikke motstand og konflikt heller enn fest og utvikling av fellesskap og internasjonalt samarbeid?
Hva om vi i stedet for å sette oss på vår høye hest, heller spør oss selv hva  vi kan gjøre for å hjelpe til å forbedre forholdene?  Kanskje kan vi da oppnå både reell forbedring, samarbeid og avspenning?

Nei, jeg har ingen patentløsning. Jeg tror det viktigste er at vi viser oss samarbeidsvillige og vennlige. Vi kunne kanskje foreslå å slakke litt på kravene til anleggene, at de derfor kunne bli litt rausere mot dem som har kommet for å jobbe? Kunne vi tilby litt dugnadshjelp, ingeniørhjelp, eller ekspertise fra Arbeidstilsynet? Det viktigste er vel å komme sammen og utvikle moro under tevlingene med gjensidig forståelse, respekt og glede?  Slik vi oppfører oss nå brygger det dessverre mer opp til skuffelse, splid og konflikt!

De som vinner til sist, er nok verken de som innbiller seg at de representerer den høyeste moral, eller de som slår andre 6-0, men heller de som viser forståelse, vennlighet og hjelpsomhet.
Bjørn

 

PS:
Legg inn din kommentar nedenfor og la oss få høre hva du tenker! Jeg har ikke patent på alle løsninger!
—-oo0oo—-
Litt fra den påfølgende debatten som du kanskje fortsatt finner i Adresseavisen.no:

Stian Johansen:     Et godt og balansert innlegg.

Anne Charlotte Torvatn:   Over 6500 arbeidere har dødd under byggingen av anleggende i Qatar. Det er ikke påstått, det er dokuentert mange steder. Se blant annet artikkelen under. For et regime som Quatar, der emiren i prinsippet har uinnskrenket makt (altså et diktatur) er, har god PR stor interesse. Det er derfor de har VM, til tross for at klimaet egentlig gjør det uegnet. Da har det selvsagt stor betydning hva slags medieomtale de får, og en boykott undestreker det problematiske ved deres regime, noe som jo er hensikten. https://www.theguardian.com/…/revealed-migrant-worker…
Tilsvar fra meg:  Ja helt åpenbart! Vi bør reagere på alt som er galt i verden, både i Qatar, her hjemme og over alt!
Spørsmålet er bare hvordan! Noen ganger kan vi komme til å reagere på måter som gjør situasjonen verre. Hatsk motstand og visse former for markering kan virke slik. Følelse av uvilje og fiendsskap skaper gjerne innbitt fastlåsing, motvilje og problemforsterking. Det er vel ingen tjent med?
Skal vi reagere bør vi gjøre det på positive måter som virker forbedrende på situasjonen og som leder til konstruktivt og utviklende samarbeid og vennskap!
Hva som er mest formålstjenlig i denne situasjonen bør diskuteres videre. Som nevnt, jeg har ikke patent. Kom igjen, men vær konstruktiv!

Rolf Jensås:     En tidligere FN-byråkrat burde vite at det fins mange banan-republikker i verden. Dette er underutviklede land hvor myndighetene knapt har hørt om eller bryr seg om f. eks. menneskerettigheter eller HMS. Siviliserte land som f. eks. Norge bør derfor engasjere seg for å bedre situasjonen. Dette kan gjøres på mange måter og internasjonale idrettsforbund er en mulig innfallsvinkel her.
Når det gjelder Qatar bør Norge fremme et forslag overfor det internasjonale fotballforbundet om at det utarbeides en svarteliste, som deretter hensyntas når større mesterskap skal tildeles. Bruk av svarteliste er allerede iverksatt i forvaltningen av det norske oljefondet, som ikke lenger investerer i land med svin på skogen.

Steinar Jøsok      …den påståtte utbytting av arbeidskraft…?
Hva mener du med påstått?
Tilsvar fra meg:  Påstått betyr at jeg ser at det er hevdet, men at jeg selv, i likhet med mange andre, ikke har førstehånds kjennskap til detaljene. Ofte er det klokt å ikke være for bastant!
Det dreier seg vel her ellers stort sett om entreprenører som jobber på anbud, og kanskje er de som driver sine ansatte for hardt. Da vil det jo være litt meningsløst å rette baker for smed!
Da snakker vi kanskje om innkjøpsteknikk.
Tryggve Nilsen:    Akkurat i det gir jeg Bjørn helt rett. Vi er verdensmestere i moralsk fordømmelse av andre. Vi elsker å boikotte uten solid kunnskap og informasjon. Norske arbeidsmiljø lover og regler mangler i de fleste land i verden. Skal vi boikotte Qatar blir det mange vi ikke kan konkurrere mot. Blant andre Kina, Russland og USA.

 

 

 

NARKOHELVETET – Hvordan skal vi bli kvitt det?

Fengselsstraff hjelper neppe mange av dem som bruker narkotika.  Kanskje tvert imot! Når flere som er utsatt for det samme kommer bak murene, rotter de seg gjerne sammen og opparbeider aggresjon mot myndighetene.  De får smuglet inn svineriet, og en må forvente at de kommer ut mer negative og enda mer avhengig enn da de ble satt inn. Derfor trengs en reform!

Kan reformen føre til at misbrukerne i stedet for å få fengselsstraff, blir ført til en rehabiliteringsinstitusjon hvor de kan bli helbredet, vil det være strålende! Som du vet; narkotikabruken bryter ned både positiv motivasjon og utholdenhet. Derfor er det viktig:

  • At rehabiliteringsstedet er slik lokalisert at muligheten for å smugle inn narkotika = 0. For eksempel kan det legges til en egen sikret øy.
  • At behandlingsopplegget er humant og konstruktivt, aktivt og tvekjønnet, slik at klientene kan opparbeide glede og motivasjon.
  • At oppholdet kan bli samfunnsnyttig, fornuftig, intensivt og givende for den enkelte. Det bør muliggjøre produktiv arbeidsinnsats med forskjellige valgmuligheter. Det kan omfatte arbeidsmuligheter innen jordbruk, husdyrhold og ulik produksjonsvirksomhet. Meningsfull beskjeftigelse er svært viktig! En viss lønn til klientene og rimelig balanse i driftsregnskapet for institusjonen er også viktig for begge parter.
  • Opplæring/skolering med ulike fagfelt bør også være inkludert i mulighetene, for å sikre ansettelse ved utskrivning. De bør også sikres videre beskjeftigelse før de skrives ut fra institusjonen.
  • Varigheten av oppholdet må tilpasses den enkeltes behov , slik at en sikrer at klientene ikke skrives ut før forholdene ligger til rette for det. Det er derfor nødvendig at oppholdet og varigheten er påbudt . Ellers vil en alt for ofte risikere at klienten ved innskytelser forlater stedet for tidlig og faller tilbake til rusavhengighet.
    Dette vil sannsynligvis betinge at det er gjort lovbrudd, og at det blir en form for dom. Loven kan justeres med tanke på dette, så en ikke fraskriver seg retten til reaksjon og en rimelig styring av helbredelsen fra samfunnets side. Å overlate utviklingen helt til klientens vekslende innfall vil være en katastrofe.

Det skumleste ved en letting av reaksjonene ved omgang med narkotika gjelder likevel ikke de kanskje 20% som har hatt befatning med stoffene. Det gjelder tvert imot de 80%  unge som aldri har prøvet noe sånt!  De foreslåtte lovendringene, slik de foreligger nå, innebærer kanskje ikke noen egentlig avkriminalisering. Men at en ustraffet kan bære og benytte mindre mengder rusmidler, vil utvilsomt de fleste oppfatte slik! Terskelen for å prøve litt, vil bli oppfattet som senket, og mange vil få det inntrykk at småskalabruk ikke er problematisk.
Når det ikke blir straffbart, vil det også bli svært mye enklere for de som bruker stoffene, og for de som selger dem, å få de unge til å prøve. Da sitter allerede mange i saksa!  Du vet godt at all misbruk, alle som er avhengige, alle som har ødelagt livene sine med narkotika, opprinnelig også prøvde bare litt!

En konstruktiv endring i loven og opplegget for behandling av misbrukerne, er utvilsomt fornuftig. Men en lovendring, slik det nå er foreslått, med mulighet for å ødelegge mange friske unges liv, vil være en katastrofe, både for de mange unge friske ubetenksomme, og for deg om du stemmer for dette forslaget! Denne saken krever mer tid og omtanke!
Bjørn

En helt  annen sak er  at Narkotika  i visse kretser er in som en partydop og benyttes i alt vesentlig som livsflukt. Narkotika bruker en for å sløve ned sine tanker, sin selvkontroll, sin engstelse, sin kritiske sans, sine hemninger  –  for derved å bli mindre bundet, å bli mer fri, for lettere å kunne hevde seg.

Det en da gjør er naturligvis å stille ut sin utilstrekkelighet på alle disse områdene. Å bruke Narkotika er altså å bekrefte seg som taper!

Er de som lefler med Narkotika klar over dette?  Det var vel egentlig det motsatte de ønsket – å kunne hevde seg? Hvordan vil du konkludere  da?

Om hemmelighetskremmeri! Står virkelig vår nasjonale sikkerhet i fare?

Nå blir det slått voldsomt opp i media: Det har skjedd et angrep på vårt demokrati: Datasnoking! Med liten skrift kokes det ned til at noen har lurt ut e-post fra noen få stortingsrepresentanter. Det fortelles også at gradert materiale ikke har vært rørt. Allikevel piskes det opp mistanke om dataangrep, særlig mot russiske og kinesiske myndigheter. Om det er guttestreker eller jakt på opplysninger, vet verken jeg eller andre. Leit er det i alle fall om anklager blir rettet mot uskyldige myndigheter. Leit er det også at Norge bevislig har gjort det samme, selv om baker ble rettet for smed i Frod Berg saken.  Jeg skjønner heller ikke hvorfor det skal være så viktig for oss å rette dels meningsløse anklager, når vi etterpå klager over dårlig samarbeidsklima. Det skjer naturlig nok fordi vi hele tiden bare er negative! (Eksempelvis hører jeg stadig om ”annekteringen” av Krim.  Vi vet utmerket godt at Krim var russisk, at det var over 96 % ja-stemmer for tilbakeføring, og at også Norge betalte enorme summer for å få Ukraina over på vår side.)

Men er det slik at fremmede makter liker å snoke i våre saker, så må vi spørre oss selv; Hvorfor gjør de det og hva tjener det til? Kanskje er de redde for hva slags djevelskap vi pønsker på når alt skal være så hemmelig? Kanskje er den frykten litt unødvendig? Kanskje er det slik at vi slett ikke er så gale som det kan se ut til når så mye skal være hemmelig?
Hemmelig holder en gjerne sånt som ikke tåler dagens lys. Det vet alle. Men har vi egentlig mye som ikke tåler åpenhet? Frykten og reaksjonene som hemmeligheten skaper er kanskje større for andre enn verdien av hemmeligholdet for oss? Hva om vi praktiserte full åpenhet? Hva ville vi tape på det? For min del er jeg overbevist om at det vi ville vinne på åpenhet, er langt viktigere enn problemene og mistankene ved hemmelighold. Med full åpenhet kunne kanskje folk som frykter oss, finne ut at vi ikke har onde hensikter. Frykten kunne avta, vi kunne få til et bedre samarbeidsklima! Vi kunne spare dem for rustningsutgifter – og oss selv for frykt og fare!

Demokrati betyr folkestyre, noe som  betinger åpenhet for å fungere tilfredstillende. Hadde vi større åpenhet kunne folket ha forhindret mange av de fadeser som styresmaktene gjør.  Åpenhet er ikke noe trussel mot demokratiet som det nå hevdes!

  • Jeg har ikke tillit til hemmelighold! Jeg forstår eksempelvis ikke den meningsløse hetsen vi hadde mot fiskeriminister Per Sandberg. Det vesle som skjedde bedret antakelig klimaet mellom oss og Iran. Det gjorde ikke den påfølgende hetsen!
  • Jeg tror jeg hadde vært bedre tjent med at opplysninger om min helse hadde vært fritt tilgjengelig, så kunne kanskje noen gi meg gode helseråd.
  • Jeg tror det hadde vært bedre om vaksineutvikling ble diskutert fritt mellom alle, og at der var et samarbeid mellom utviklerne, for å nå best mulig resultater raskest mulig.
  • Tenk om folket i betimelig tid hadde visst at forsvarskomiteen ville slippe inn de amerikanske bombeflyene. De skapte enorm frykt og atombombetrussler fra Russland. Kanskje kunne vi hindret dem fra å komme!
  • Skattelistene er nå delvis åpne. Det fører til korreksjoner når noen jukser for mye, litt mer rettferdighet, og litt stolthet for dem som bidrar mye til samfunnet. Så bra!
  • Noen ganger finner folk på noe lurt, vil gjerne realisere ideene og kanskje tjene penger på dem. Da tar de patent. Patent betinger full offentliggjøring av ideen, og beskytter deg bare for en viss periode, slik at alle fritt kan starte produksjon etter en tid. Det er fornuftig!

Den største fordelen med åpenhet gjelder likevel nasjonal trygghet. Når vi alle er åpne om hva vi driver med, vil det lettere gå opp for andre at vi ikke har aggressive hensikter, men egentlig bare ønsker å trygge oss selv. Da vil det også bli lettere å snakke åpent sammen om det vi driver med. I de fleste tilfeller bør vi da kunne finne ut at vi oppnår større trygghet om vi slutter med hemmelighetskremmeri og opprustning, og heller begynner å samarbeide.
Bjørn

Amerikanske bombefly har gjort Norge til Atombombemål!

Stakkars oss! Nå er det kommet fire svære amerikanske bombefly til den tidligere tyske Ørland krigsflyplass ved Trondheim.  Disse bombeflyene(B-1B), opprinnelig bygget for å slippe atombomber, er effektive greier.  Ved hver tur kan de slippe 34 tonn bomber. I Afghanistan, Irak og Syria  drepte bombene fra disse flyene nesten en million mennesker. Det var flere enn de som døde under atomangrepene på Hiroshima og Nagasaki. Flyene skal fly rundt i Nord-Norge, øve på bombing og skremme vettet av oss i minst en måned. Hensikten er å gjøre klart til at de skal kunne operere herifra i fremtiden.Forsvarskomiteen på Stortinget klarerte planene i et hemmelig møte. Målet er å avskrekke russerne! I Stortinget ble saken bare så vidt kritisert av SV og Rødt. For noen dager siden hadde de fleste media i landet en liten uskyldig notis om saken.  Se dagsrevyen fra 22/2. Der blir det gjort klart at ja, det har virkelig satt skrekk i russerne.  Naturligvis skapes ingen av-skrekking. Det er et mål forsvaret hele tiden maser om. Russerne blir slett ikke sittende med hendene i fanget! Tvert imot, det er det stikk motsatte som skjer. En kraftig på-skrekking med alvorlige mottiltak er resultatet!  Det er alltid reaksjonen på en hver militær trussel. Russerne sender allerede bombefly ned langs norskekysten som øver på å angripe amerikanske baser i Norge med atombomber. Det siktes både mot Ørland og Tromsø som er gjort klar for amerikanske ubåter. Norge er blitt et atombombemål på grunn av vår meningsløse overlating av styringa til amerikanske militære.  Det er dessverre riktig når russerne påpeker at amerikanerne får herje fritt i landet vårt. Professor ved Forsvarets Høyskole, Tormod Heier vedgår at russerne opplever dette som faretruende. Han sier vi har satt oss selv i stor fare og at en balanse mellom å være en god nabo mot øst og en alliert i vest ikke lengre er mulig. Nå skal det mindre til for at en liten hendelse skal føre til krigsutbrudd poengterer han.

For amerikanerne er dette naturligvis greit. For dem er det bedre at vi som er langt unna, blir utsatt for de første atombombene, heller enn dem selv. For Russerne er det også enklere å sende de første atombombene hit, enn hele veien over Atlanterhavet!

Dette er naturligvis en enorm tilspissing av krigstrussel-situasjonen. Krigsfaren øker enormt, særlig for oss.  Det har visst ikke affisert noen at våre militære også har kommet med en så åpenhjertig trusselvurdering. Blant våre politikere synes det viktigere med røyking av narkotika og vern av ulven. Miljøpartiet vil heller bytte svart asfalt med rød så kanskje flere vil sykle.  Hvordan skal det ha seg at vi har valgt politikere så manglende sans for proporsjoner? Det mest groteske er kanskje likevel at folk bare sitter hjemme, og  fryder seg over at nordmenn på ski kan skyte.

Redselen for russerne har aldri vært særlig berettiget.  Vi har ikke hatt grunn til å frykte dem før nå! Det skyldes vår grenseløse servilitet overfor amerikanerne, og vår fullstendig meningsløse tro på at sjansen for fred er større hvis NATO-landene kommer hit for å hjelpe oss å sloss over hodene våre. Det vil vi neppe overleve!

Det må vel i all verden ha gått opp for oss at dette nærmest er en døsdom for nasjonen vår, og at praten om avskrekking er fullstendig meningsløs?  Vi må snart kunne se at samarbeid, tillit og positiv holdning skaper gjensidighet og fred, mens opprustning og negative holdninger bare skaper frykt, motvilje og fare for krig?

Skal vi i fremtiden kunne leve trygt i landet vårt, må vi få en slutt på at amerikanerne bruker oss som skjold og overfører farene de skaper på oss. Vi trenger ikke bare å kjeppjage disse krigsmaskinene herifra, vi må også få slutt på at en aggressiv forsvarskomite treffer meningsløse beslutninger i hemmelighet. Vi må skape en utenrikspolitikk som satser på forsoning og avspenning. Vi trenger tillit og samarbeid over landegrensene, ikke aggressiv trusselpolitikk. Det er helt unødvendig  å gjøre oss til atombombemål!  Vi må få en  folkereisning mot slike meningsløse ødeleggelser!
Bjørn

Bedre munnbind!

 

 

Formpressede pustemasker med god   passform             

Et munnbind skal filtrere lufta slik at minst mulig dråper/virus slipper igjennom eller rundt filteret, i begge retninger. Samtidig bør det være til minst mulig sjenanse for brukeren.

Passformen i vanlige munnbind i dag er ikke god. Der er alt for mye luftlekkasje rundt bindene.  Trykket mot ansiktet langs kanten er i de fleste tilfeller for lavt. Bindene  ligger oftest for tett an mot munnen og huden.  Lufthastigheten gjennom filterflaten blir da høy, pusten blir hemmet  og en får økt sjanse for at små dråper trenger igjennom. Luftmotstanden i stoffet er oftest akseptabel, pusten blir likevel hemmet fordi området det pustes igjennom  er lite. Jo høyere lufthastighet gjennom filteret, dess mer  fukt med virus slipper igjennom. Festet rundt ørene er tvilsomt, avhengig av ansiktsformen. Bindene bør i størst mulig grad dekke følgende  funksjoner:

  1. Passform
    Heller enn å utbrettbare folder på langs av bindet, er en vertikal søm i fronten langt å foretrekke. Da kan en få dannet en utstående pose med god avstand inn mot hud, munn og nese. Det aktive filterområdet vil bli vesentlig større, gjennomstrømningshastigheten lavere og trykkfallet mindre.  Et kaffefilter har faktisk en bedre fasong og gir bedre tilslutning enn de tradisjonelle filtrene. Formpressede støvfilter som har vært tilgjengelige mange år har utvilsomt den beste formen men blir noe kostbarere.
  2. Feste
    Stropper rundt ørene gir tvilsomt feste og varierer for mye fra den ene til den andre. Langt bedre hold er det i en strikk eller to rundt nakken. Den er mer komplisert å ta av og på, noe som evt. kan lettes med en liten festekrok
  3. Dråpe/fuktgjennomtrengning.
    Hovedhensikten med bindet er naturligvis å hindre gjennomtrengning av dråper og fukt med virus. Finmasketheten, størrelsen på pusteflaten, dens avstand fra munn, nese og hud, kanskje også muligheten for absorbsjon  og utvendig fordamping er vesentlige.
  4. Fuktoverføring.
    Dråper som er stoppet av filteret og ikke straks fordamper kan absorberes i stoffet og gjøre det fuktig. Kommer fuktoverflaten i kontakt med munnen/huden må en regne med overføring av virus. Avstanden ut til filteroverflaten og filterets struktur er derfor vesentlig. Et tykkere filter vil bremse fordampningsmulighetene og sannsynligvis øke sjansene for virusinntrengning i kroppen. Filterstrukturen bør sannsynligvis være vannavstøtende for å hinde at filteret blir fuktig.
  5. Luftmotstand
    Å ha liten luftmotstand gjennom filteret er viktig samtidig som det må være så finmasket som mulig for å fange opp de mikroskopiske dråpene. Luftmotstanden er ikke bare avhengig av tykkelsen, finmasketheten og stukturen i stoffet men i høy grad også pusteflatens størrelse. At en kan puste lett bestemmer utvilsomt også i hvilken grad folk føler seg hemmet av masken og vil benytte den under ulike omstendigheter.
    Dobbelt stoff vil utvilsomt virke hemmende på pusten. Å ha to munnbind utenpå hverandre har flere vesentlige ulemper, men fordeler som bedre kan oppnås på andre måter.
  6. Filterflatens størrelse og kroppskontakt
    At filterflaten er størst mulig og uten kroppskontakt er vesentlig både for  pustemotstand, lufthastighet, berøringssmitte  og  bekvemmelighet /bruksfrekvens.  Utformingen av filteret er derfor vesentlig.
  7. Virusdrepende impregnering.
    Det er nå tilgjengelig munnbind både med filter av akivt kull og med kobberroksyd. (kobber-munnbind.no). Det siste er utvilsomt det beste. De er dyrere enn andre munnbind men godkjent for gjentatt bruk uten rensing så lenge filteret holder. I lengden blir de kanskje likevel de billigste.
  8. Gjenbruk
    Vet en at et munnbind ikke har vært i kontakt med smitte kan det selvfølgelig brukes om og om igjen. Vet en det ikke, kan en legge bindet i varmeskap ved 75 oC i minimum 3 minutter for desinfisering.  Da kan det også brukes om og om igjen! (healthline.com) Viruset overlever lettere nedfrysing.
    ——o——
    Nå mangler det bare en enkel oppskrift for å lage gode bind selv, og at noen vil produsere bedre bind for salg !

Nå har de ellers funnet ut at viruset kan overleve inntil 3 timer i lufta, i et døgn på papp o.l . og  inntil 3 døgn på plast og rustritt stål. Men hvor lenge det kan klare seg på hudoverflaten din har de visst foreløpig glemt å undersøke!
Bjørn

Vaksinen. Hva betyr den for deg?

Jeg ble vaksinert mot Coronaen. Det ga ingen merkbare reaksjoner. Jeg regner med at immuniteten har begynt å stige. Om 5 uker, når jeg har tatt den andre sprøyta og latt den også virke et par uker, tror jeg at immuniteten er på topp. Kanskje vil den da etter hvert dale ned igjen, eller kanskje ikke? Den som lever får se!

I alle fall føler jeg meg ganske eplekjekk, og tror jeg kan være fri fra alle forsiktighetsregler.  Men kan jeg det? Sannsynligheten taler dessverre for, som også WHO antyder, at selv om jeg ikke får symptomer, at jeg, uten å vite det, kan bli bærer av viruset og spre det rundt til Gud og hvermann!

I noen land tror de så sterkt på friskheten at de nå til og med begynner å utstede friskhets-sertifikater når du er vaksinert, og folk tror da at de kan gjøre snøtt som de vil!

Resultatet av denne frihetsfølelsen kan da med noe sannsynlighet bli,  både at myndighetene letter på restriksjonene og at den enkelte av oss sprer mer smitte enn vi ellers ville ha gjort! Dermed kan resultatet av vaksineringen bli, at langt flere av de som ikke er vaksinert, blir smittet, og vi må gjøre i stand flere gravplasser!

Vi må derfor være oppmerksom på at vaksineringen kan føre til økt risiko for de som ikke er vaksinert. De kan i i økende grad blir syke!

Moralen bør derfor være:
1:  Behold alle forsiktighetsregler selv om du er vaksinert og føler deg immun!
2: Vaksinering av alle blir viktigere enn om ingen var vaksinert!
Kos deg med fremtidsutsiktene!
Bjørn

 

Så fikk USA problemer! Hva angår det oss?

4 år med meningsløst styre i USA har passert. Donald Trump skapte den ene internasjonale konflikten etter den andre. Forholdt til Kina, Korea, Iran og andre har blitt forverret og konflikter har eskalert. FN har fått problemer og fredsbestrebelsene har stagnert. En sanseløs nasjonal egoisme er utviklet. En selvforherligelse uten sidestykke har forplantet seg til en økende andel av det amerikanske folk. Positive internasjonale overenskomster har blitt kansellert. Løgner og vrangforestillinger har florert hele veien.
Alt dette har vi hoderystende vært vitne til, men vært høflige nok til å finne oss i, for ikke å ødelegge forholdet landene imellom. Så, helt på tampen av hans presidentperiode forårsaket han et angrep på parlamentet, utvilsomt vel vitende om at valgresultatene som ble presentert var riktige. Han klarte å oppildne store deler av folket til å følge seg og være med å sloss for å beholde han som landets leder i strid med all fornuft og landets regler. En fjerdedel av folket ser nå ut til å ville følge hans oppfordringer i tykt og tynt. Det skal ofte mindre til for å tilrane seg makt som diktator!

Denne utviklingen har Norge, vesten og NATO nærmest stilltiende akseptert for å beholde ”det gode forholdet” til USA. Fortsatt sier vi at USA er vår nærmeste allierte, og vi er lullet inn i troen på at dette bare er en gal mann som har fått regjere i et land som vi ydmykt tilber og underkaster oss i sanseløs servilitet. Jo sier de, inkludert utenriksminister Søreide, vi har da fått et større Amerikansk engasjement i Europa og i Norge, og det er blitt satset mer på NATO og sikkerhet.
Det er blitt gjennomført svære militærdemonstrasjoner både her og der, og det er bygget opp baser med amerikansk mannskap og atomvåpen. Dermed tror noen at vår sikkerhet er godt ivaretatt!!  Det blir fremstilt som at  NATOs ide om gjensidig  krigsdeltakeleses-forpliktelse er til vår alles fordel! Skulle NATO noen gang komme hit for å ”hjelpe oss” å sloss over hodene våre, vil det etter all sannsynlighet bety fullstendig ødeleggelse av landet vårt og alt liv her. Like ille er det at vi har forpliktet oss til å være med å sloss i kriger som er oss fullstendig uvedkommende.  Verst er det likevel, at verden omkring oss, med Russland i spissen, har en økende frykt for hva Amerikanerne kan finne på.
Frykten er dessverre berettiget! Vi bagatelliserer problemene til å dreie seg om en gal mann. Det er dessverre mer enn det!  Selv etter 4 års erfaring for alt det destruktive han kan finne på, er han tiljublet med stigende støtte fra hver fjerde amerikaner. Vi hadde alle hjertet i halsen, i frykt for at han skulle få fornyet sitt presidentembete med nye 4 år. Det var faktisk på et hengende hår at han ikke klarte det. De var på nippet til å gjenvelge en gal mann som sin leder!

Dette forteller oss naturligvis, at situasjonen er labil og livsfarlig, ikke bare for amerikanerne. Vi vet lite om hva folk som Trump kan finne på i fortsettelsen. Amerikanerne har tidligere ledet meningsløse kriger mot relativt harmløse nasjoner.  At Russerne er livredde for en så labil stormakt som motarbeider dem, og sitter med 10 ganger så mye våpen som dem selv, er vel ikke rart?

I Norge har vi innbilt oss, at det å ha USA til å bakke oss opp om det skulle trengs, er en sikkerhet for oss. Vi har latt dem komme hit og etablere seg med mye av sine våpen. Det er ikke mindre enn en katastrofal misforståelse! Russerne kunne jo komme på den ide, som noen hevder, at angrep er det best forsvar.  Vi ligger ikke bare i skuddlinja mellom dem, men at vi har amerikanerne stasjonert her med sine masseødeleggelsesvåpen, det gjør oss naturligvis til det første mål for utsletting! Det er mye mer bekvemt for begge partene å sloss over hodene på oss, enn hjemme hos seg selv! Dette gjelder naturligvis uavhengig av hvem av dem som starter elendigheita. Oftest starter det med bagateller:  At  vi lar være å yte humanitær bistand, at vi snakker stygt om dem, at vi sender en spion, at vi kommer med urettmessige beskyldninger, eller innfører ødeleggende sanksjoner, så eskalerer det litt etter litt, til det smeller for alvor.

Jo mer vi føyer oss inn under amerikanerne, dess større fare setter vi oss i!

La oss nå innse det: Den beste trygghet vi kan få, får vi gjennom å utvikle vennskapelige relasjoner til dem vi frykter, yte humanitær bistand, starte samarbeidsprosjekter, ha fullstendig åpenhet om hva vi driver med, sende hjem amerikanerne,  ruste ned og kvitte oss med våpnene og militaristene. Da vil ingen lengre frykte oss. Da vil de unngå behov for opprustning. Da kan de engasjere seg mer i egen velferd og bli elsket av sitt folk.

Men der er en fare til for oss: NATO!  At vi er med i denne krigsberedskaps-organisasjonen er en enorm risiko! Da er vi en del av det store trusselbildet. Da er vi også en meget reell fare for andre, fordi vi er gjensidig forpliktet til å være med å  sloss for NATO-landene. Tenk over det! NATO er først og fremst livsfarlig for oss selv! Vi kan uten videre bli innblandet i konflikter som er oss fullstendig uvedkommende, simpelt hen fordi vi har forpliktet oss til det!

La nå heller dette være vår plan videre fremover: Si unnskyld til våre naboer! Slutt med beskyldninger og sanksjoner! Hjelp til i problemsituasjoner når det trengs! (Nansen var kanskje ikke så dum?) Vær åpen om alt vi fortar oss! Lag samarbeid  om kultur og utviklingsprosjekter! (Kanskje ville vi da allerede også være Sputnik-vaksinerte!) Slutt å kjøpe krigsfly, krigsskip og våpen! Da kan både vi og russerne legge frykten til side. Vi kan begynne å glede oss over livet!

Skal vi bli virkelig trygge må vi trekke oss fra NATO. Først da kan andre nasjoner føle seg trygge på at vi ikke vil dem noe vondt, eller at vi vil være forpliktet til å være med å sloss mot dem!
Bjørn

Hva skal vi gjøre med bedrifter som er i Koronakrise?

Mange norske bedrifter har fått økonomiske problemer på grunn av koronakrisen.
Det som dreper bedriftene er hovedsaklig de faste kostnadene. Det er kostnader som forblir store uavhengig av fall i omsetningen. De viktigste faste kostnadene er  renter, nedbetaling av gjeld, leie av lokaler, telekosnader og visse lønninger. Særlig bankene og eiendomsbesitterne øser inn store inntekter på dette. De kan smile bredt når andre lider.

Det er både pent og konstruktivt av myndighetene å dekke noe av dette, men også sinnsvakt kostbart for oss! Hvorfor i all verden skal staten i så stor grad subsidiere disse virksomhetene med sine tilskudd? Burde ikke også kreditorene kunne yte sin skjerv?

Henstand med betaling og reduserte takster og lønninger burde være en selvfølgelig mulighet  under pandemien.  Det bør dels kunne fremforhandles av bedriftene selv, men dels også være styrt av direktiver og retningslinjer fra regjeringen. Det var vel ikke urimelig om mulig tilskudd eller lån fra offentligheten ble gjort betinget  av mulige innrømmelser også fra kreditorer og ansatte?

Skal staten yte tilskudd bør også bedriftenes viktighet og betydning veie sterkt!
Å yte tilskudd til skjenkesteder og underholdningsetablissementer så de kan fortsette med sin sløvende virksomhet på folket, mens bedrifter som produserer livsnødvendigheter går dukken, må vel kunne karakteriseres som det glade vanvidd????

Må en drikkebule eller en annen tidtrøytevirksomhet stenge i dag, kan den kvitte seg med sin gjeld og ofte gjenåpne friskt og gjeldfritt i morgen! Like enkelt er det ikke for de seriøse og viktige bedriftene! (Hva med Norwegian?)

På grunn av korona-situasjonen er konkursfaren stor, også for mange viktige og veldrevne selskaper.
Noen land har så vidt vites satt en foreløpig stopp mot å kunne slå noen konkurs. Tenk om vi kunne være like fornuftige her til lands. Ved konkurser vil kreditorer oftest bare kunne inndrive en liten del av sitt tilgodehavende. En bedrift som er levedyktig under normale omstendigheter må en regne med vil komme seg på fote igjen etter pandemien og vil da normalt kunne dekke sin gjeld i sin helhet. Å slå noen konkurs nå kan være direkte uhensiktsmessig for kreditorene. Det vil antakelig oftest være  bedre å vente med sine krav til bedriftene kommer på fote igjen! Da kan de etter hvert få dekket det hele!

Som alternativ til  konkurs vil en ellers alltid kunne bli enige om å etablere en akkord med delbetaling av gjelden, gjeldsutsettelse og/eller delvis reduksjon av gjelden til alle. Bør ikke det kunne være et godt alternativ til å tømme statskassa? Kanskje burde statsstøtte  være betinget av at en akkordløsning ikke har vært mulig?

Nå må noen våkne! Her er det  plass for fornuftige justeringer og store innsparinger!
Bjørn

Hvordan skal vi kunne leve trygt i landet vårt? En liten polemikk:

Den 20/11-20 stod der en artikkel på Aftenpostens nettside om krangel i Stortinget om hvem som ville bruke mest penger på det norske krigsforsvaret (huff!). Jeg tenkte naturligvis at de heller burde krangle om hvem som  ville kvitte seg med mest av ulykka, og skrev  dette lille hjertesukket:

Hilsen fra Bjørn:
Det vi trenger er fred, trygghet og et godt forhold til landene omkring oss. Det ønsker også russerne mest av alt!
Jo mer forsvar og våpen vi har, dess mer utrygge og engstelige bllr andre for oss, og dess mer tror de dessverre at vi ønsker å angripe dem. Særlig gjelder dette naturligvis Russland. Det er ikke rart! Vår retorikk og mistenkeliggjøring og våre sanksjoner skaper naturligvis engstelse.

NATO besitter allerede 10 ganger mer krigsmateriell enn øststatene. Likefullt mases det om ytterligere opprustning! Hva skal de da tro om oss? Vi holder voldsomme militærøvelser/krigsdemonstrasjoner og tillater amerikanske baser og atomvåpen. Nå også med en grenseløs servilitet overfor USA – selv etter flere år under en halvgal despot, det forverrer naturligvis situasjonen!

Nå må vi snart se at jo mer våpen og forsvar vi har, dess farligere er det for oss selv. Det er vi som selv har skapt alt som finnes av spent situasjon. Kjære dere: La oss snu og ruste ned før det er for sent! Vis heller samarbeid og godhet, så får vi godhet og avspenning tilbake!

Da fikk jeg dette svaret, men bør kanskje ikke røpe navnet:
Det er bare trist å lese hva du skriver, og det virker som du mener det og. Norge har vel aldri rustet opp, nei hos oss dreier det seg om å kunne forsvare oss om vi blir angrepet, og det gjelder for hele Nato. Jo sterkere Nato og Norge er, jo tryggere blir verden. Nå når det er bred enighet så synes jeg tiden er inne til å bruke et par 100 milliarder på vårt kjære forsvar. Det er mange arbeidsplasser i forsvaret, og vi burde minst doble disse. Jeg synes du burde skamme deg, men jeg tror nok russerne sin leder elsker slike som deg. Tror nok du aldri har vært i militæret, da har du virkelig gått glipp av noe. Det var noen av mine beste år, og det under daglige doser med trusler i fra Sovjet. Kom tilbake når du er blitt tørr bak øra, om du noensinne blir det.

Jeg ga han dette tilsvaret:
Jeg kom med et gledelig budskap til deg Kjell: Yt vennskap, forståelse, omtanke og hjelp, og du avler det samme tilbake! Det burde være forståelig for alle!
Vis hat og rust deg til tennene, så høster du også det du sår! Dette er grunnleggende menneskelig. En hver psykolog kan bekrefte det.

Det er dessverre faktum at NATO har 10 ganger mer våpen enn østmaktene. Likevel vil de hele tiden ha mer! mer! – og farene øker for oss alle.

Det er nok riktig som du antyder, at vi i vårt land egentlig bare ønsker å beskytte oss selv med alle våpnene våre. Det er bare det, at de som føler seg truet ikke oppfatter det slik. De tar tilsvarende forholdsregler! Derfor har vi havnet i en endeløs ond sirkel med gjensidig mistro – med en stadig fare for felles utslettelse. Det er synd at vi setter verdens eksistens i økende fare på grunn av misforståelser! Synes du ikke også det?

At noen kan finne tilfredsstillelse ved denne utviklingen er meg uforståelig og ganske skremmende. Å lære å drepe og ødelegge, å handle på ordre uten å tenke selv, at noen kan gjøre sånt med glede virker sykt! Jeg tviler likevel på at en slik innstilling gjelder mange.

Kjell gir seg ikke etter det, her kommer hans reaksjon:
Hvem er det som du mener frykter oss, det er ikke grunn til å gjøre det. Det er på høy tid at russerne bruker sine inntekter til helt andre ting enn forsvar, de har ikke råd til konkurrere med oss i Nato. Jeg synes det er triste saker at et slikt fattig land som RUSLAND altså vikingland, ikke heller satser alt på sin stolte befolkning den snille joviale vanlige russer.

Til en helt annen sak er det slik at for å kunne forsvare seg må man kunne drepe om det trengs. Om du mener at man ikke skal ta i mot ordre om å drepe for å forsvare seg og sine, så kan jeg bare ikke ta deg seriøst. Men du er sikkert en snill og god kjærlig pratevenn, men det er ikke nok i den virkelige verden

Så burde jeg vel svare han igjen da, og  jeg skrev som følger:
Ja, ikke sant? Selvfølgelig burde russerne bruke ressursene sine til noe mye mer positivt enn opprustning! Jeg er fullstendig enig med deg! Det ønsker de utvilsomt selv også. Men dessverre: De har ikke tillit til oss!
Kjære Kjell: Kan du være så snill å overbevise dem om at de ikke behøver å frykte oss? Ikke gi opp selv om oppgaven kanskje ikke blir lett! De følger jo med i hva som skjer i verden og i NATO.

Hvordan vil du klare det? Hva slags spørsmål tror du at du får, og hvordan vil du besvare dem? Tenk nøye over det! Og veldig viktig: Tenk nøye over på forhånd hvordan du tror Putin tenker. Kanskje vil du få noe av de samme betenkeligheter og løsninger tilbake som du selv vil presentere.

Du og Putin, er dere begge litt konstruktive, så tror jeg faktisk at dere kan lykkes! Jeg tror dere begge kan komme frem til at begge parter kan slappe av med opprustningen så vi kan konsentrere oss om noe mer positivt! Kanskje kan dere bli enige om felles innsats for å løse andre felles problemer også? Ååå! Hvilke positive muligheter vi har sammen!

Dette er fantastisk! Jeg håper du vil ringe til Erna og be om litt reisepenger til en Moskvatur. Du får min fulle støtte! Det kan bli ditt største livsverk, og vi kan alle få et mer konstruktivt blikk på den virkelige verden!

 

Men Kjell ga seg fortsatt ikke, Her er hans svar igjen:
Jeg har tenkt på det, men tenk om det skjer det samme med meg som den siste norske James Bond. Hadde du og Erna fått meg ut igjen? Kanskje jeg skulle leid meg et småfly og landet i hagen til Putin? Jeg lover deg, og jeg har det ifra sikre kilder, dersom Putin ruster helt ned, vil vi også gjøre det. Men noen Ramboer kan vi beholde, det er greit å ha. Jeg er glad i den nye deg, du ser det er bare å ta seg sammen. Som en kuriositet ble jeg født samme år som Stalin døde,

Så ble dette mitt siste ord i polemikken:
Ypperlig! Du drar til Moskva i et betydelig bedre ærend enn Frode Berg! Gjør du som omforent, vil nok både jeg, Erna og Putin garantere deg både fritt leide og blomster fra hagene ved hjemturen. Men ikke glem å ta med deg det dokumentet med lovnad om nedrustning.
(Rambo er død nå, og fadesene i Vietnam er historie, så takk for det) Neida, jeg tror slett ikke du er noen reinkarnasjon av Stalin heller!
Du ser, ting flasker seg når vi snakker pent sammen!

—oooOooo—

Nå lurer jeg på,  Hva tenker du om dette? 
Skriv noen ord her nedenfor, så kanskje kan jeg ta det inn på siden her og vi kan drøfte problemene litt videre. Dette er da vel tross alt uhyre viktige spørsmål for oss alle?
Hilsen fra  Bjørn

Pass på! Her kommer det kanskje enda mer!

Nobels Fredspris 2020: Bra!: Men er mattilgangen det egentlige problemet?

Målet er vel at alle skal ha det godt mens vi lever på jorda? Tildeling av Nobels Fredspris til Verdens Matvareprogram har derfor positive sider og muligheter:

  • 800 millioner, eller 11% av verdens befolkning sulter! Å skaffe mer, og bedre nærende mat til dem er uhyre viktig. Det lindrer nød.
  • Bedre tilgang på mat hindrer konflikter og kamp om maten og dyrkningsarealene.
  • Konfliktene kan bli kilde til ufred og krig. Det hindrer både dyrking og distribusjon.

Tilgangen til mat kan forbedres! Det er derfor uhyre viktig å gi organisasjonen oppmuntring og fornuftige kår. Dette er forhold som Matvareprogrammet etter hvert bør kunne hjelpe oss å forbedre:

  • Deler av verden, inkludert oss, har for mye mat og sløser den bort. Bedre fordeling kan avhjelpe en stor del av problemet. Hønseskrottene kastes og eplene råtner på bakken.
  • Jordbruksarealene er ikke fullt utnyttet, og jordbruket kan intensiveres. Kornproduksjonsmengden pr. flateenhet varierer slik: G7-landene 100%, Norge 64%, Syd-Asia regionen 44%,  Afrika syd for Sahara 23% og Somalia 7%! ( Se Nationmaster.com/Cereal Yield 2005-2008)
  • Det kan satses på matvarer som gir bedre avling og høyere næringsverdi i forhold til arealene som belastes. I tabellen har jeg gitt noen eksempler på hvordan ulike produkter gir svært ulikt utbytte.  Eksempelvis kan kassava gi 8 ganger mer energi enn bønner på et jorde, mens hvete kan gi 2,5 ganger så mye  Dette fordi disse avlingene kan ventes å bli så mye større enn for bønner. (Se Gardeningplaces.com)

Samtidig må vi være hjertelig oppmerksom på at mulighetene på alle disse områdene er begrenset.  Vi kan ikke i praksis forvente at alle muligheter kan bli optimalt utnyttet! Dessverre må vi også velge mellom økt matproduksjon og oksygen:

  • Skal vi satse på mer mat eller på bedre luftkvalitet og klima? Eksempelvis raseres nå den oksygenfornyende skogen i Brasil for økt matproduksjon.
  • Økt produksjon og transport av mat belaster miljøet.  Jordbruksarealene bygges ned til veier, boliger og industri: Jo mindre mat vi i rimelighet kan klare oss med, i dess større grad kan vi bruke arealene til luftforbedrende skog og klimabevaring.

Der er kryssende interesser for å bevare kloden vår!

Det egentlige problemet er ikke at vi produserer for lite mat, men at vi etter hvert blir for mange og trenger for mye. Kloden har en begrenset kapasitet for hvor mange av oss den kan huse. Hovedgrunnen til problemene v i opplever er overbefolkning!  Kontrollert befolkningsreduksjon er mer virkningsfullt enn å dekke behovene til en stadig økende befolkning.

Reduserer vi befolkningsmengden kan vi med rimelighet oppnå:

  • Bedre luftkvalitet og klima
  • Større skogs- og jordbruksarealer, mer natur og mindre forsøpling
  • Fornuftig familiestørrelse, bedre familieøkonomi og enklere liv
  • Tilstrekkelig tilgang av mat til alle

Situasjonen er kritisk!: Folk får for lite mat og sulter.  Temperaturen stiger. Klimaet er rokket ved. Uvær, tørke og branner er ute av kontroll i store deler av verden. Brannene ødelegger verdiene og omdanner alt til CO2. Havene og elvene er i stor grad tømt for fisk. Viktige arter og insekter forsvinner. Pollineringen står i fare.  Jorda og alle slags ressurser blir utpint. Dyrkbar jord blir konfiskert til boliger, industri og veier. Bare i tyntbefolkede Norge, ifølge SSB,  er allerede 1/3 av jordbruksarealene bygget ned .  Havnivået stiger faretruende.  Ved nedsmelting av isbreene vil nivået stige 65 meter har National Geograpic beregnet. Da vil Nederland, Danmark og andre viktige jordbruksområder samt mange storbyer forsvinne. Skogen som skulle regenerere oksygen fra CO2 forsvinner. I stedet jubler vi over kanskje det mest hysteriske prosjekt noensinne: Å koste CO2 under teppet; ned i undergrunnen med den! Vi vet at en dag vil den slippe løs igjen! Da kan vi vente en sky mer dødelig enn noen atombombe. (4% CO2 i lufta er nok til å kvele deg!) Men det skjer neppe i vår tid. Der blir også så mye oksygen igjen i lufta at vi kan fortsette å puste lenge ennå! De kaller det karbonlagring, men vi mister nesten 3 ganger så mye livsviktig oksygen. Vi roper på mer vekst, enda vi vet at den ødelegger alt.  Ennå forstår vi heller ikke at teknologiutviklingen totalt sett skaper mer CO2 enn den sparer oss for.

La oss heller ta rev i seilene mens vi ennå har tid!  Det er egentlig enkelt: Ikke få barn som du ikke kan gi et lykkelig liv! Få folk til å forstå at vi er for mange, be dem pent om ikke å få mer enn 2 barn hver, begrens storfamiliepremieringen, lær alle om familieplanlegging, få slutt på uønsket graviditet, tilby abort og sterilisering, slutt med kunstig befruktning og tilby adopsjon. Vips, så er vi på vei både ute og hjemme!
Bare så synd at vi ikke har noen organisasjon som heller kunne få fredsprisen for å hjelpe oss til en fornuftig og gradvis begrensning av overbefolkningen!
Jeg håper dette kan bli et tankekors for deg: Kan du ta initiativ for satsning på dette, som i dag kanskje er verdens viktigste problem?

Bjørn Eidsvig

   National Geograpic viser oss her hvordan store landområder vil forsvinne i havet ved 65 m nivåøkning som tilsvarer volumet av landisen i dag.
Bl.a. jordbrukslandene Danmark og Nederland har forsvunnet! (Den lyseblå linjen er dagens kystlinje)


Valg av Ernæringsprodukt til dyrking:
Som vi ser er det ikke nødvendigvis produktene som er de mest næringsrike pr. kilo som gir best utbytte når en har et begrenset dyrkningsareal, hva enten en vektlegger proteininnhold eller totalt næringsinnhold!

Produkt Hele Avlingen totalt: Kg/Hektar Proteinutbytte:
Kg  protein pr. Hektar		 Avlingens Næringsinnhold på arealet:
Kcal/m2
Bønner              729            160             229
Hodekål        22 460            287             635
Hvete          3 086            423          1 083
Poteter         17268             345          1 318
Ris           4309             307          1 482
 Mais          5 109             415          1 847
Kassava         12 460            169          1 940
 kosttilskudd
frø
Sacha  Inchi		          4 000         1 140          2 638

 

 

KONTAKTSKJEMA:

 

Mer om de store mulighetene for Moriaflyktningene!

Debatten raser: Skal vi ta hjem 50 flyktninger eller skal vi ta flere? Skal vi la være å ta noen? Er det inhumant? De fleste flyktningene kommer fra Syria og Afghanistan. Begge landene er i skrøpelig forfatning.

Norge har ofret milliarder og stor menneskelig innsats i begge landene. Men, innsatsen har stort sett vært militær. I Afghanistan alene sølte vi bort (ifølge Godal-utvalget i 2016) 11.5 milliarder kr. bare på krigsinnsats!  Bare tilstå det: Vi har vært der og hatt en viktig finger med i spillet ved å oppildne til motstand, vold og hat. Vår innsats har vært negativ. Vi har vært med på å ødelegge samfunnene og forårsaket at folk har blitt mishandlet og jaget på flukt. Ja vi har vært med på å fylle opp, bl.a. Morialeiren!

I leiren sitter mennesker som sårt trengs der hjemme til gjenoppbygging og utvikling. Heller enn å trekke dem hit, la oss hjelpe dem til å bli viktige brikker til å utvikle livet i leiren, å utføre tjenester for lokalbefolkningen og etter hvert også  å delta i gjenoppbyingen i hjemlandet.

I stedet for å gremmes over hvor ille de har det , kan vi koste på dem intensiv spesialisert  trening +  materiell for en effektiv  start. Vi kan trene opp grupper til konfliktløsning, sårbehandling, helseoppfølgning, graviditetsprevensjonsinformasjon, koronatesting/behandling, montering av vannposter og kloakk, søppelbehandling, plastgjenvinning, enkel bygg/brakke-montering, strømnettmontering, søm, brødbaking, reparasjonsvirksomhet og annen aktuell produksjon for salg + enkel skolering for barn i regning, skriving og lesing.  Til opplæringen kan vi antakelig bruke norske frivillige fagfolk med språkkunnskap som brenner etter å hjelpe til.

Men det viktigste av alt for oss vil likevel være å starte en prosess med konfliktløsning og utvikling i hjemlandene deres, så flyktningestrømmene kan stanses, og de som er i leirene etter hvert kan vende hjem og bruke det de har lært i gjenoppbyggingen.

Kanskje vil det kreve mer mer enn å hente hit 50 flyktninger. Men det kan gi mye bedre valuta tilbake. Så la oss heller forsøke å hjelpe flere til å bli både selvhjulpne og ivrige etter å sette i gang å skape lykkelige liv!
Bjørn

 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

Koronasituasjonen er forverret! Hvorfor?

Jeg sendte  nylig et forslag til 29 offentlige institusjoner innen helse, om forbedring av visse rutiner  for å begrense koronasmitten:«Korona. Covid19 herjer oss igjen! Hva bør vi gjøre?»

 Jeg kan ikke se at noen av forslagene  har blitt vurdert.
Vi har nå fått en ny oppblomstring av smitten. Jeg er redd  dette i stor grad skyldes at det ikke er gjort noe med disse ganske enkle mulighetene.
Nå sendte jeg en påminning om saken  som gjengitt her:
……………………………………………………………………………………………………………
«For å gjøre det helt klart, har jeg foreslått følgende:
1. Effektivisering at testprosedyrene. Prøvetaking kan gjøres av hvem som helst  med tilgjengelig dobbeltpinne og legges med navn og telef. forseglet i mottaksboks.  Et antall testpinner testes samlet, i stedet for en etter en. Skulle testresultatet bli positivt gjøres testene om igjen en etter en. Dermed kan arbeidet reduseres til et minimum og langt flere tester kan utføres. (Noe lignende gjøres allerede  med hell i Kina)
2. Testing av flypassasjerer og lignende grupper må skje før avreise og ikke etter ankomst, og må være en betingelse for å få reise! Antakelig fordi dette ikke var vurdert og gjennomført også for lengre bussreiser etc. så vi nå at 33 av 40 passasjerer  på en bussreise  ble smittet. (Ordningen er allerede, i alle fall delvis, gjennomført i Tyskland)
3. Pustemaskenes konstruksjon som antydet er viktig,og må informeres om. I hvilken grad de kan fryses eller varmes for å steriliseres mellom hver gang det blir brukt må også opplyses til publikum. På den måten kan bruken sikres, kostnader spares og maskenes bruk vil bli intensivert.
4. Det er ikke bare forsamlingenes størrelse som er viktig, også i hvilken grad deltakerne omgås jevnlig. Der en stadig møtes i nye grupper med nye gruppedeltakere blir naturligvis smittefaren vesentlig høyere enn når det  stadig er den samme gruppen med de samme menneskene som møtes.
Således, når en møter til underholdning og drikking etc. er naturligvis farene vesentlig større enn når de samme familiemedlemmene, de samme elevene i klassen,  eller de samme kollegaene møtes i arbeidssituasjoner etc.  Følgelig må det settes langt kraftigere forbud mot gruppemøting  ved underholdning, sport og ved drikkepuber etc. Slike møter er  normalt også svært lite viktige! (Nå er det faktisk motsatt!)
5. Økonomisk hjelp til institusjoner, firmaer og private har vært praktisert alt for rundhåndet, den økonomiske belastning  på staten har blitt stor, hjelpen har måttet innstilles delvis og det hele er blitt vilkårlig og lite effektivt. Derfor har jeg foreslått at økonomien ikke hovedsaklig må baseres på tilskudd, men dels mer på lån og i langt større grad ved at aktørene i markedet må utsette større eller mindre deler av sine krav overfor de som er viktige og kommer i økonomiske problemer. Dette kan i særlig grad gjelde husleie, renter og andre faste kostnader.»
——————————————————
Hvordan  vurderer du fornuften i disse tiltakene? (Se mer forklaring om dem i det tidligere innlegget).
Hva tenker du? Hva bør vi gjøre nå?
Bjørn
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

Vyer for Moria leiren!

Debatten raser: Skal vi ta hjem 50 flyktninger eller skal vi ta flere? Skal vi la være å ta noen? Er det inhumant? Hva skal vi gjøre?

Så er det konstatert: De har tent på og brent ned leiren selv!  Kanskje gjorde de det for å få oss til å vise barmhjertighet? Hvis vi henter dem ut, kommer da all verdens flyktningeleire til å bli brent ned i håp om et bedre liv?

Det påstås at der er 2 % genuine flyktninger, og at resten er opportunister som håper på et bedre liv i Europa. Hva skal vi i tilfelle gjøre med de 98 prosentene? Egentlig er det vel de som har de beste ressursene, det største motet, initiativet og de beste evnene?  Skal vi helst ta imot akkurat dem for å få best mulig valuta for innsatsen?

De fleste kommer fra Syria og Afghanistan. Begge landene er i skrøpelig forfatning. Begge landene trenger stor innsats fra kloke initiativrike mennesker for å få landene på rett kjøl igjen.

Norge har ofret milliarder og stor menneskelig innsats i begge landene. Men, innsatsen har nærmest utelukkende vært militær. Bare tilstå det: Vi har vært der og hatt en viktig finger med i spillet ved å oppildne til motstand, vold og hat. Vår innsats har vært negativ. Vi har vært med på å ødelegge samfunnene og forårsaket at folk har blitt mishandlet og jaget på flukt. Ja vi har vært med på å fylle opp, bl.a. Morialeiren!

I leiren sitter mennesker med ressurser, mennesker som sårt trengs der hjemme for å få sine egne samfunn på fote igjen. Er det da riktig av oss å stjele disse energipotensialene? Hvem trenger dem mest, vi eller hjemlandet?

Få av dem har særlig utdannelse eller den fagkunnskap som trengs for å være med å gjenreise samfunnene deres der hjemme. Hva om vi kunne hjelpe dem til det? Skulle vi begynne opplæringsvirksomhet i leiren? – eller skulle vi ta dem hit, la dem gå på universitet eller på fagskole, få lærlingeplass, så de senere kan dra hjem igjen som viktige resurspersoner?

Men der hjemme i fedrelandene deres, er styresmaktene virkelig beredt til å ta i mot dem og la dem sette i gang? Leger, sykepleiere, ingeniører, snekkere, industriutviklere, hva enn de kan bli? Kanskje ikke?  Kanskje ville lederne både i Taliban, i Syria og i Somalia sperre øynene opp om vi kom og sa: Nå vil vi slutte å egle til krig, nå vil vi hjelpe dere å bygge opp igjen samfunnene så alle kan få et lykkeligere liv.

Kanskje kunne vi tilby å hjelpe til med konfliktløsning mellom partene også, finne felles mål, så alle kan bli samarbeidsvillige og være med å løse felles problemer. Vet du? Jeg tror det er mulig! I alle fall hvis vi også jobber litt med oss selv, og trener oss opp i konfliktløsningens kunst! Vi har da vel litt potensiale vi også!

Kanskje ville det koste oss mer enn å hente hit 50 flyktninger som skal sulle rundt her. Men jeg tror faktisk det også kunne gi også oss bedre valuta tilbake, bedre enn all den skammen vi snart burde føle over å ha vært med å ødelegge samfunnene der nede.

Så la oss glemme de 50 og heller forsøke å hjelpe noen flere til å bli både selvhjulpne og ivrige etter å sette i gang med å skape lykkelige liv der de egentlig hører hjemme!

Det beste av alt ville likevel være om vi ville hjelpe å løse problemer før de utarter til konflikter og flyktnikngestrømmer. Da behøvde det ikke skapes flyktninger i det hele tatt! (Jeg har brukt 15 år av livet mitt til det)
Bjørn

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

”Ordnung muss sein!”:

I P2 har de en programpost de kaller Antipanelet. I dag spurte de: Hva er galt med orden? Det var liksom et helt hypotetisk spørsmål.
Det ramlet straks ned i haussen min:  ”Ordnung muss sein!!!!” , Hitlers valgspråk! Han fikk orden i rekkene. Alle fulgte ordre. Bang, bang, bang: Wir marschieren! Alle lyder ordre. Alle gjør som de blir bedt om. Ingen tenker selv.

Jeg husker ennå sangene som de tyske troppene sang, da de kom marsjerende langs Borgundvegen under okkupasjonen.  Velordnet og uten musikk, sang de klangfullt og taktfast: Wir marschieren, wir marschieren, gegen Engeland, Engeland!!! Melodien lyder ennå i ørene mine! Ordnung bitte!!!

Slik er det faktisk i vårt militære også! Giv Akt! Eksersis og drilling. Om og  om igjen.  Presenter gevær! Alle må gjøre som de blir fortalt. Ingen skal tenke selv. Alle skal handle på impuls, på ordre! Refleksbevegelser. Legg an: Skyyyyt!!!

Jeg har aldri vært i militæret. Det er jeg stolt av! Jeg har aldri løsnet et skudd eller rørt et gevær. Det er jeg stolt av! Jeg har aldri blitt drillet i å innordne meg. Kanskje er jeg litt stolt av det også! Jeg tror det har hjulpet meg  til å tenke selv! Tenk selv!: En venn ga meg en gang et jakkemerke med den teksten. Det likte jeg!

Å, om vi alle bare kunne lære; å tenke selv. Å ikke bare automatisk gjøre som vi blir fortalt, ikke bare automatisk lengre tro det vi blir bedt om å tro! Fienden er djevler, vi er helter! Tenk selv, Bruk kreativiteten din! Skap noe selv. Vær blant de som vil utvikle verden  til det bedre. Den sterkeste har slett ikke alltid rett!

Joda, jeg innrømmer det: Jeg kan værer en rotekopp også. Bare noe har sine faste plasser hos meg. Jeg husker ikke alltid hvor jeg har lagt ting heller. Jeg bruker mye tid til å lete. Det er ikke alltid hensiktsmessig.  Men å lete, kan ikke det også være kreativt? Å lete etter nye løsninger på problemer vi står overfor gang etter gang. Å tenke over saken, stadig få nye ideer, ikke bare til hvor vi skal putte ting, men også til hvordan vi skal løse problemer, hvordan vi skal få folk til å forstå at vi kan utvikle både oss selv og resten av verden – ved å tenke selv!

På 70-tallet kalte vi det VERDIANALYSE. Det var veldig interessant. Det gikk ut på å se ting på nye måter. Hvilke funksjoner kan vi ønske at løsningene våre bør ivareta? La oss poppe opp med ideer til nye vrier for å dekke funksjonene. Så får vi heller etterpå analysere idene, utvikle dem videre og komme frem til bedre løsninger. Jeg reiste rundt i landet, holdt kurs. Jeg  begeistret  nøkterne bedriftsledere. Boka Verdianalyse som jeg skrev kan du ennå få tak i. Vi utviklet kreativitet, vi lærte oss å tenke selv – Vi fant alltid bedre løsninger!

Jeg liker valsemusikk og litt løssluppen fri  dans. Jeg liker ikke marsj og trampende soldater som følger ordre. Jeg liker at vi alle tar oss frihet til å tenke selv! Så får det heller bære over med at vi roter litt. Vi finner som regel gode løsninger ,  ikke bare likevel, men kanskje nettopp fordi vi ikke liker bare å dilte etter de andre og følge sporet!
Bjørn

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

Korona. Covid19 herjer oss igjen! Hva bør vi gjøre?

Pustemasken må oppfylle forskjellige funksjoner. Les mer i teksten om hvilke

Etter oppblomstringen av pandemien ser samfunnet nå frem mot en lang periode med mye smitte. Det kan bli sykdom og død, store økonomiske tap og vanskeligheter for mange. Det er ikke lystelig!
I beste fall kan det gå over på en måned eller to. Jo mer uforsiktige vi er, dess lengre vil det drøye.
Kan vi da være enige om at det vil lønne seg stort å ta alle fornuftige forholdsregler?
Jeg er verken lege eller mikrobiolog, men har litt sunn fornuft. La oss legge godviljen til og prøve å redde situasjonen sammen!:

 

Mer omfattende testing.

Straksdiagnose for alle som kan være smittet er nødvendig.  Men vi har for liten testkapasitet!  Testing er også så dyrt at folk vegrer seg mot det.
Løsningen er imidlertid enkel:
Gi folk anledning til selv å ta og levere prøvene. Bruk dobbeltprøvepinner, tilgjengelig for alle i dispensere ved sentrene.  Alle bør ta prøver ved den minste mistanke. Prøvene med navn og telefonnummer legges i samlebokser.  Er der eksempelvis 1 smittet pr. 1000 prøver, samles prøvene i grupper på 25 stk. En tester så alle de 25 prøvene samlet. Da vil en i snitt finne smitte i 1 av 40 grupper. De 25 dobbeltprøvene i denne gruppen må så testes enkeltvis for å identifisere den smittede. Totalt vil da testingen bli begrenset til 6,5 %, eller en femtendedel av det som ellers ville være nødvendig for å identifisere den smittede.
Testkostnadene bør kunne bli så begrenset at staten kan dekke det hele. En vil få rikelig testkapasitet i landet og folk vil neppe ha særlige motforestillinger mot å la seg teste!

 

Alle som kommer til landet må testes før avreise.

En betingelse for å kvitte oss med smitte, er at alle som kommer til landet må testes, ikke ved ankomst, men ved avreise til Norge. Bare slik kan vi med rimelig sikkerhet hindre å importere smitte.  De reisende må vise gyldig testrapport ved innsjekking. På den måten kan vi både spare den reisende for unødvendige reiser og kostnader, og forhindre smitte av andre flypassasjerer.  Vi kan da også praktisere mer lempelige innreiserestriksjoner. Ordningen må også omfatte nordmenn i utlandet og andre grensepasseringer. Det bør også utføres ettertesting, gjerne begrenset til egen temperaturmåling med innmelding f. eks. etter  3, 6 og 9 dager i Norge.

 

Vi må vite mer om virusets overlevelsesevne.

Det er veldig greit å ha gode retningslinjer for oppførselen vår.  Nå poengteres avstand og renhold.  Ja, selvfølgelig, begge deler er viktig.  Så er bare spørsmålet; hvilken avstand er sikker under ulike situasjoner, og når og hvordan gjøre flatene rene for virus. Så vidt vites, er reglene satt på empirisk grunnlag uten at vi helt vet hva som er nødvendig.
Vi trenger å vite mer! Hvor lenge kan viruset overleve på ulike overflater ved ulike temperaturer? Hvor lenge kan viruset overleve i lufta når dråpene de befant seg i, er fordampet? Hvordan varierer dette med temperatur og luftfuktighet? Det vet vi ikke. Gjorde vi det, kunne reglene tilpasses bedre, forsterkes på noen områder og slakkes av på andre.  Nødvendig sikkerhetsavstand varierer etter forholdene, og det gjør rengjøringsbehovet også.
Vi  er nok i stand til, på enkelt grunnlag å forske på dette. Vi har også  institusjoner som er kapable for oppgaven. Internasjonalt samarbeid, bl.a. med kineserne, som er kommet lengre enn oss, burde naturligvis også forsterkes.

 

Bruk av pustemasker.

Når viruset overføres primært ved dråpesmitte kan alle pustemasker i stor grad begrense spredning av mikrodråper fra de som er smittet. Der er likevel kvalitetsforskjeller mellom maskene.  Kan en være smittet, er det derfor ytterst viktig å velge de mest effektive pustemaskene.

Der det er tett med mennesker bør også alle som kan bli smittet antakelig alltid bruke pustemaske.  Maskene må være så tette at dråper ikke slipper igjennom. Samtidig må de være så åpne at undertrykket ikke blir for høyt ved innpust. Av samme grunn må filterflaten være stor. Når undertrykket blir høyt, vil mer ufiltrert luft trenge inn langs kantene. Formen må også tilpasses ansiktsformen for å hindre kantinntrenging. Pustemaskene må utformes slik at avstanden fra overflaten til munn og nese er stor og uten kontakt. En kan ellers risikere at fukt med virus trenger igjennom. I kaldt og fuktig vær vil utpusten lett kondensere, og disse problemene forsterkes.  Vi vet heller ikke hvor lenge viruset kan overleve når dråpene er fordampet. Kanskje kan en puste inn virusholdig luft gjennom en ellers utmerket maske? I så fall vil maskene alltid ha begrenset effekt så lenge de ikke er impregnert med virusdrepende stoff.  Det viktigste ved valg av maske er at de dekker de viktige funksjonene, ikke hvor de kommer fra.
Når en mistenker å ha vært i virusinfisert område, bør maskene byttes ofte. En skulle likevel tro at putter en de brukte maskene i fryseren over natta, kan en trygt benytte dem i fortsettelsen.

 

Hva bør holdes stengt?

Når folk samles må vi alltid begrense gruppestørrelsene for å forhindre at mange kommer for nær hverandre og  bli smittet.
Men det er forskjell på grupper. Familier, skoleklasser og arbeidstakere, møtes allikevel i stor grad, kjenner hverandre godt, har viktige samværsbehov og er enkle å identifisere.   Risikoen er begrenset.
Med folk som samles til underholdning, på fester, konserter, stevner, puber etc. er det helt annerledes. De kjenner hverandre ikke, smittefaren er stor og samlingene er ikke viktige.  De tyr også lettere til alkohol som reduserer ansvarligheten.
Slike samlinger bør derfor i langt større grad reguleres eller forbys.  Selv om noen tjener på dem, er de en økonomisk belastning for deltakerne og uten økonomisk verdi for samfunnet.
Skal likevel slike arrangementer i noen grad kunne holdes, er det viktig å ha få deltakere, alle må identifiseres og folk må bli sjekket ved en enkel og rask temperaturmåling ved ankomst.
Vinmonopolet bør under alle omstendigheter stenges og ølsalget stanses så lenge pandemien varer.

 

Økonomiske konsekvenser.

Belastningen på samfunnsøkonomien er stor. Det er brukt store summer for å kompensere både bedrifter og arbeidstakere for tap. Vi vet ennå ikke hvor lenge forholdene vil fortsette.
Noen kan trenge en viss kompensasjon, men det er liten tvil om at denne virksomheten har vært for raus og rundhåndet.  Mye på grunn av dette var nok også mange tiltak avsluttett for raskt i iver etter å komme tilbake til normalen.
Så må en likevel sørge for at viktige bedrifter ikke går konkurs.  En måte å avhjelpe dette på, kan være et pålegg om å innstille det meste av inkassovirksomheten til pandemien er over. En bør også se på muligheten til å innføre direktiver om utsettelse av innkreving av faste kostnader, som leier, renter, etc.
Bjørn

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

Konstruktiv Samfunnstjeneste! Endelig et lyspunkt i politikken!

Senterpartipolitiker og lege Kjersti Toppe vil etablere samfunnstjeneste for helseinnsats som alternativ til krigeropplæring, også kalt militærtjeneste.

Det er et ypperlig forslag som bør få vår alles oppslutning! Å kunne yte en innsats for hverandre i krisesituasjoner er kanskje noe av det mest samfunnsgagnlige vi kan foreta oss. Du behøver ikke nødvendigvis alltid være lege for å kunne hjelpe til ved kriser. En viss, eller kanskje en solid opplæring i førstehjelp vil naturligvis være ønskelig. Kanskje kan en stor del av førstegangstjenesten nettopp gå ut på det.

Tenk om vi kunne lære ungdommen vår å hjelpe hverandre, heller enn å true og drepe!  Det kan være med å endre oss, fra å utvikle oss til kjeltringer, til å få utvidet omtanke for hverandre. Fra å lære å sloss, til å yte hjelp og omsorg; åh, for en bedring i samfunnsmoralen det kan bety! Endelig kan også kvinner, med sin noe ømmere legning, få utfolde seg i mer meningsfylt samfunnstjeneste!

På 80-tallet kjente jeg ei jente fra Tanzania som en dag fortalte meg at hun måtte dra til sitt hjemland. Hun var innkalt til ordinær og konstruktiv samfunnstjeneste. Kanskje kan vi lære noe av Afrikanerne?

Behovet for innsats i helsevesenet kan kanskje være noe varierende. Men etablerer vi først en konstruktiv samfunnstjeneste, er det ikke bare helsevesenet som kan trenge ekstrainnsats. Omsorg til eldre, ved flomkatastrofer, brannslukningsinnsats, rasulykker, gjenoppbygningshjelp, jordbruksinnsats – både ved kriser og ved ekstra mannskapsbehov for å redde avlinger. Det mangler slett ikke på oppgaver der vi alle kan lære oss å bli nyttige samfunnsborgere. Førstegangsopplæringen kan da både være generell og mer spesialisert.

Dette er noe vi alle har godt av videre i livene våre; å lære å hjelpe hverandre, frem for å skade hverandre!

Men så er det å håpe, at vi i slik virksomhet også kan få overskudd til å gjøre internasjonal innsats. Kennedys kongstanke, om å etablere fredskorps som alternativ til krig, kan komme mer til sin rett, om vi utvidere ordningen til å hjelpe andre land når det trengs! Brannslukking i Sibir, matauk og helsekamp i Afrika, flomberedskap i Asia, konfliktdempning i Midtøsten, gjenoppbygging på Haiti, fiskeoppdrett i India og solstrømetablering rundt Sahara:  Der fins nok viktige oppgaver!

Det kan vel heller ikke være tvil om at slik innsats også i langt større grad enn bombetrussler og skytetrening vil sikre samfunnet vårt mot hat, frykt og angrep utenfra. Som FRP også sier, det er mer effektivt å gi internasjonal hjelp  enn å ta imot flyktningestrømmene. Og når Høyrefolk vil bruke pensjonister til oppgavene, kan det naturligvis også være et positivt tilskudd til ordningen.

En gradvis oppbygning av ordningen kan kanskje være klokt for å unngå de store tabbene. Dette er i alle fall en vinn-vinn situasjon vi alle bør gå inn for! Tenk om vi kan se frem imot en ombygging av forsvaret fra truende krigsinnsats til tillitsbyggende fredsarbeid!
Bjørn

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

Er Trine på ville veier?

Om Trines betingelser for en frihandelsavtale med Kina.

Det er bra at noen har omsorg for hvordan folk har det også i fremmede land.  Det er bra hvis Trine Skei Grande har omsorg for kinesere. Men så er spørsmålet; er hun den som best vet hva som er best for  dem og for landet deres? Eller kan det hende at de har bedre oversikt selv? Så er også spørsmålet, har hun oversikt over hvordan vi kan gjøre det godt for dem?

Kunne det kanskje hende at det å stille krav om at våre betingelser skal gjelde også for dem, for at vi skal  inngå sunne avtaler med dem, kanskje ikke er måten å påvirke dem på? Burde vi kanskje også være litt mindre skråsikre på at det beste for dem, er å innrette seg slik som oss? Jeg tror at litt mer ydmykhet ovenfor hvordan de tenker og oppfører seg kanskje ikke ville være så dumt.

Litt psykologi i internasjonale forhold er heller ikke alltid så dumt. Hva virker best? Er det å stille betingelser om at de må være som oss for å kunne leke sammen?  Eller er det  bedre å utvikle litt god fortrolighet i leken , drøfte våre problemer og erfaringer sammen, vise hverandre hvordan vi har det, og lære litt av hverandre?

Kanskje har kineserne noe å lære av oss, men det må de nesten få finne ut av selv i den positive leken med oss. Det er vel heller ikke utenkelig at vi har noe å lære av dem? Men sånt lærer en ikke ved å stille ultimate krav, men ved positivt samarbeid!

Har vi allerede glemt hvor galt det gikk da vi brukte fredsprisen til å demonstrere hvor mye prektigere vi er?

Kan vi ellers være så sikre på at vi i alle spørsmål steller oss så mye bedre enn dem?  De løste sitt koronaproblem antakelig bedre enn oss, og så sendte de betingelsesløs hjelp i saken til flere europeiske land. De overtok Volvo og styrte bedriften bedre enn svenskene selv. De  har hevet levestandarden for folket sitt kanskje mer enn noen  andre is senere tid, og folk klager mindre enn før. Kineserne kommer også til Norge og er hyggelig og lærenemme turister. De har fått bukt med den katastrofale økningen i folketallet. Det har ikke vi. De lever stort sett i fred med verden rundt seg  uten å hisse til splid, mens vi lager provoserende militærøvelser og innfører sanksjoner. Vi maser til og med om økning i forsvarsbudsjettene! Jeg håper inderlig at vi ikke provoserer dem til det samme. Ja, det var det dette med splinten i vår brors øye og bjelken i vårt eget.

Jo selvfølgelig kan det likevel hende at de kan lære noe av oss, og som sagt kan vi kanskje få til noe av det hvis vi kan leke hyggelig og fortrolig sammen.  Vær så snill Trine, se din begrensning og prøv å forstå også litt elementær psykologi. Samhandling og tillit er en fin plattform for vennskap, fred, gjensidig hjelp og  forståelse. Trump-metoden er ikke alltid den beste!
Bjørn

Eureka! Slik kan vi løse olje- og verftsindustriens problemer!

Under Koronakrisen gikk oljeforbruket ned, lagrene fyltes og prisene sank dramatisk. Organisasjonen av oljeeksporterende land, OPEC kom sammen, ble enige om å strype produksjonen litt, og prisene økte noe. OPEC består nå av  Algeri, Angola, Kongo, Ekvatorial Guinea, Gabon, Iran, Irak, Kuwait, Libya,  Nigeria, Saudi Arabia, Emiratene og Venezuela. De representerer ca. 30 % av verdens oljeutvinning. De ville neppe reagere sterkere enn de gjorde, først og fremst på grunn av konkurransen med utenforstående oljeeksportører, inkludert Norge.

 

Norge som henter olje under havbunnen har naturlig nok mye høyere utvinningskostnader enn de som henter oljen fra bakken, og  økonomien vår kom derfor i ulage. Når en ønsker etter hvert å redusere oljeutvinningen og øke produksjonen av fornybar energi, er det naturligvis meningsløst å ha så lave oljepriser  at  oljeproduksjonen blir ulønnsom  og annen energi ikke blir konkurransedyktig.  Nå diskuteres hva vi bør gjøre for å redde det som skulle være gullkalven: subsidier, skattelette eller hva.  Vi forbereder oss  på store innhugg i økonomien.

Det er naturligvis paradoksalt. Vi ønsker å komme over fra olje til mer skånsomme energiformer. Allikevel selger vi oljen til ulønnsomme spottpriser så andre energiformer taper i konkurransen, og dermed ikke får den vekst de fortjener.

Prisene styres nå av tilbud og etterspørsel. Når produksjonen går opp og behovet går ned synker prisene.  Når behovet går ned, må også produksjonen gå ned, ellers kollapser prisene. Å redusere produksjonen slik at prisene stiger vil  åpenbart være lønnsomt.  Vi må også innse at vi bør vente med ytterligere leteboring og videre utbygning av produksjonskapasiteten. Når vi også vet at verdens oljeressurser er sterkt avtagende, er det åpenbart fordelaktig, både å bergrense utvinningen og å avvente videre utbygning.  Så kan vi heller konsentrere oss om utvikling og utbygning av vindkraft.

Å øke oljeprisene er kanskje den eneste prisøkning som bare har fordeler! Oljeinntektene blir høyere, oljeforbruket blir lavere, fornybar energi blir mer konkurransedyktig. Særlig vindkraftutbygningen får  mer vind i seilene. Verkstedindustrien får tilgang til nye markeder. Vi kan utvikle vår kompetanse på vindkraft og annen fornybar energi. CO2-belastningen blir  også redusert.

På grunn av økt utvinningskapasitet på verdensbasis, og konkurranse som tvinger prisene ned, er det ikke uten videre enkelt, ensidig å senke produksjonen og øke prisene. OPEC har gjort mange forsøk på det, men må da se på at piratnasjoner som Norge stort sett tar lite hensyn, bare turer frem som før og ødelegger markedet. Vi hadde et eksempel på det på 80-tallet da jeg jobbet i oljeproduksjonslandet Indonesia og Kåre Kristiansen var olje- og energiminister. Folk var så rasende på Norge som ødela oljemarkedet, at jeg måtte unngå å kalle meg norsk!

Hadde derimot alle de vesentlige oljenasjonene kunnet disiplinere seg og holde seg til avtalte produksjonsandeler, ville det være mye enklere å fastsette en rasjonell pris og holde seg til avtalte produksjonskvoter. Oljeprisen i dag burde ha vært vesentlig høyere og verden kunne høste fordeler av det:

  • Oljeinntektene ville bli bedre for alle oljeutvinnende nasjoner, og vi ville få overskudd til godt vedlikehold, systemutvikling, effektivisering og velferd
  • Behovet og innsatsen for utvikling av vindkraft og annen fornybar energi ville vokse
  • Verkstedindustrien og andre innsatsfaktorer ville få hendene fulle med alternativ utbygging,  og de kostbare støttepakkene til verfts- og oljeindustrien kunne skrinlegges.
  • CO2-belastningen ville bli drastisk redusert.
  • Elektrisk kraft ville kunne bli en langt hyggeligere og enklere eksportartikkel enn olje og gass.
  • Våre etterkommere ville kunne få glede og nytte av inntekter av oljeutvinning lang tid inn i fremtiden, og med langt høyere utbytte enn det vi har i dag.

Bare ett vesentlig spørsmål gjenstår: Hvordan skal vi, alle oljeeksportørene, kunne disiplinere oss til produksjonskvoter slik at fornuftige og forutsigbare oljepriser kan oppnås?

Svaret bør være åpenbart: Vi må ta initiativet til å melde oss inn i OPEC, og få med oss andre utenforstående land, slik at vi alle kan høste disse fordelene. Kan vi få med oss land som Canada, Russland, Mexico, Kina, Brasil og Australia er  mye vunnet. OPEC bør da også få en kontrollfunksjon for å forsikre oss alle om at vi overholder produksjonskvotene.  Både vi som står utenfor, og alle som allerede er medlemmer, vil høste nytten av det.

På sikt vil det også være til fordel for  de nasjoner som ikke utvinner olje selv. De vil kunne forholde seg til en forutsigbar prisutvikling på olje. Deres muligheter til å utvike og bygge ut fornybar energi vil bli bedre.  CO2-belastningen vil gå ned.

Å selge denne ideen til andre oljeeksporterende land som ikke er OPEC-medlem behøver slett ikke bli uoverkommelig.  Saken har store fordeler for oss alle! Samarbeid med den største av dem, Russland, vil også utvilsomt lette på spenningene oss i mellom.

OPEC har oppnådd mange gode resultater også tidligere!  Dagens OPEC-medlemmer vil også høste fordeler av forsterkningen av organisasjonen.
Bjørn 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

 

 

Om Y-blokka, terrorisme og sunn fornuft.

Jada, de vil rive Y-blokka, et av de flotteste, nyeste og mest attraktive bygg i byen.  Det er Bygget som nesten alle finner viktig å bevare. De har funnet på en mengde merkelige årsaker til å rive. Egentlig koker det vel ned til en paranoid frykt for terrorisme: At noen skal finne det hendig og enkelt å plassere et sprenglegeme i gjennomkjørselen under bygget. Jada, det er nok enkelt å sette fra seg en bombebil der nede under bygget. Jeg tror likevel ikke dere har så veldig stor grunn til å frykte nettopp det.

Det er da veldig enkelt å sette opp et par overvåkningskameraer der, observere han som løper sin vei, og pågripe han 2 minutter senere, antakelig før han har rukket å utløse bomben han plasserte. Det er neppe særlig interessant fra hans synsvinkel?

Men sett nå at kameravakten har sovnet på sin post, eller at automatikken har streiket. Kanskje vil det ikke være så lurt med den bomben likevel. Betonghvelvningen over portalen er kraftig, bygget er smalt og det er vidåpent på begge sider av portalen. Det skal ikke stor fysikkforståelse til for å begripe av virkningen av en eksplosjon da  vil bli minimal. Bygget er godt fundamentert i hele sin utstrekning på begge sider av portalen. Skulle likevel noen lykkes med å detonere bomben, så er det nok bare en meget begrenset del av bygget som vil bli skadet. Er terroristen en skarping, så har han kanskje også funnet ut at de mest forhatte ministrene neppe har satt seg rett over portalen.

Og  er du en terrorist som gjerne vil gjøre mest mulig skade, er det mye mer effektivt å lure deg inn i et lukket kjellerrom i et av de nye høybyggene og tenne lunta der. Da kan du få langt større effekt av kruttet ditt, og skape et virkelig trykk som kan få et flott høybygg til å kollapse. De som tok tvillingtårnene i New York lyktes veldig godt med det, selv uten å gå i kjelleren. Nei Breivik var nok en luring som valgte høyblokka fremfor Y-blokka. Da ville han nok ha ødelagt livet sitt for adskillig magrere resultat. Han ville ikke ha fått se noen spektakulær kollaps.

Så dere kan trygt la Y-blokka stå! Vil dere trygge byen mot terror med fysiske beskyttelesestiltak, finnes der tusener av bombemål i byen hvor terroristen kan oppnå meget oppsiktsvekkende resultater. Vil noen først utøve slik galskap, så klarer de det med god margin, uavhengig av alle mer eller mindre hjelpeløse beskyttelsestiltak. Det enkleste er langt ifra å angripe Y-blokka!

Skal vi forhindre terror, må vi nok ty til helt andre virkemidler! Jeg antar at disse vil være blant de viktigste:

  • Lytt til folket (også når det gjelder Y-bokka). Unngå å bygge opp unødvendig aggresjon og gjør dere forhatte. Søk kompromisser!
  • Hjelp oss alle til å forstå at terror (som all annen vold) alltid virker mot sin hensikt. (Breivik var fortørnet over kritikkløs immigrasjon, og oppnådde at  innvandrerne ble omfavnet som aldri før!)

Dere vil jo så gjerne også skåne miljøet. Så bra! La Y-blokka, og mange andre fornuftige bygg stå, og spar store mengder betong, CO2, og en lang rekke unødvendige sløserier!
Bjørn

Eggdonasjon = Barneproduksjon

Jeg bodde i Kenya på 70-tallet. Der vokste landets viktigste matingrediens, hvit mais. En gang kom et stort skip med nødproviant fra USA. Det var gul mais. Kvinnene ble nektet å spise den. Gubbene sa at fargen skyltes befruktningshindrende middel.   Befolkningsøkningen var da på 3,3 % årlig. Da bodde der 17 millioner mennesker. Nå 50 år senere bor der 52 millioner, over 3 ganger så mange! De mente, ( i likhet med Erna!),  at barneavlen var viktig for å for å sikre sin alderdom(!!!). Jeg jobbet med bedriftsutvikling der i 10 år, og var veldig stolt da jeg skapte 2000 arbeidsplasser. Nå svarer det til vel en promille av den årlige befolkningsøkningen. Litt moalaust???

Befolkningen øker eksponentielt også i resten av verden. Det er naturligvis dette som vil ta knekken på sivilisasjonen om det får fortsette. (Se mer i min artikkel om overbefolkning under www.redde-verden.com ).  Befolkningsøkningen er  for høy også i Norge.  Her er den mye farligere enn i Kenya, fordi forbruket per person er nesten 20 ganger så høyt her, og CO2 utslippet 30 ganger høyere.

Allikevel gjør noen av  politikerne våre uten motforestillinger nesten hva som helst for å øke folketallet!  Å ha store barnefamilier er blitt en inntektskilde for mange, og det tys til tvilsomme metoder for å øke befruktningsmulighetene. Sæddonasjon er innført, og nå også eggdonasjon. Men kanskje det viktigste momentet i debatten, om befolkningsbegrensning, er totalt uteglemt!

Nå har vi over 150 millioner foreldreløse barn i verden som trenger din omsorg. Kanskje kunne du heller ofre deg for ett av dem, frem for kunstig produksjon av nye?

I kyllingproduksjonen er naturmetoden for lengst forlatt. Det brukes rugemaskiner. Når vi har erstattet både egget og befruktningen for mennesker, blir kanskje neste trinn å unngå den naturlige livmoren og lage babyrugemaskiner i store klekkerier – tenk så praktisk! Barneproduksjonen kan bli like effektiv som kyllingproduksjonen! Vi kan snart skape babyer og mennesker like billig som kyllinger. Kyniske samfunn kan produsere slaver og krigere på løpende bånd, kanskje for salg?

Får du egget levert av andre, så blir du altså nærmest å betrakte som en rugemaskin som avler opp et egg som ikke er ditt. Da blir vel  heller ikke barnet egentlig ditt, og alle ville stå seg bedre om du adopterte et som allerede mangler foreldre.

I miljødebatten diskuteres det nå nesten utelukkende om CO2. Alle andre momenter synes å være glemt, også den enorme overbefolkingen. Skulle likevel noen fortsatt hevde at CO2-spørsmålet er det viktigste, så bør det nå omsider være klart for alle, at den beste måten å redusere CO2-belastningen på, er å stanse befolkningseksplosjonen. La det være et spørsmål om sivilisasjonens undergang eller ei; Vi ønsker barn og ”eggdonasjon er rettferdig når sæddonasjon er tillatt!”  Jeg er ikke så sikker på om de enfoldige får anledning til å arve jorden!
Bjørn

 

Kristelig Folkeparti og Bioteknologiloven.

KRF har naturligvis veldig rett – og tar også forferdelig feil!

Bioteknologiloven inneholder viktige momenter som vi av hensyn til fremtidige barn må ta vare på og hegne om:

  • Alle barn bør så langt mulig ha rett til en mor og en far.
  • Barn bør ikke unødig utsettes for i virkeligheten å ha andre ukjente foreldre enn de som gjennom oppveksten skal være deres fortrolige foresatte
  • Barn må heller ikke unødig utsettes for å være født og ammet av andre enn sin egen mor

Barn bør så langt mulig hegnes mot å vokse opp etter sæddonasjon, eggdonasjon eller surrogatmorvirksomhet. De må så langt mulig få lov å være reelle barn av sin mor og sin far. I en verden som mer og mer ødelegges av overbefolkning i alle land, er det naturligvis også meningsløst å trosse naturen og frembringe kunstig befruktning, bare fordi noen ønsker seg barn som de ikke kan få på naturlig vis. Det finnes ellers rikelig med foreldreløse barn som trenger et trygt hjem. Barnas og verdens beste må gå foran egoistiske pars ønsker.

Barna som fødes, må så langt mulig være sunne og åndsfriske, og ønsket av sine foreldre. Det er kriminelt mot barna å avle frem de mislykkede fostrene på bekostning av de friske og sunne. Avler en frem et mangelfullt foster, så vil det normalt være på bekostning av det sunne og friske som i stedet kan utvikles noen få måneder senere. Å gi plass til uheldige fostre som vil utvikle seg til noen som gjennom livet på de fleste områder er dømt til et mindreverdig liv fylt av sorg og smerte er meningsløst, når de ved bare å vente litt, kunne avle frem sunne, friske, lykkelige mennesker som kan v ære med å bringe samfunnet fremover.

  • Tester som kan hjelpe oss til så tidlig som mulig å finne ut av fosterets tilstand, må derfor så langt mulig nyttes og fremelskes.

Å tvinge foreldre til et liv i oppofrelse, forsakelse og smerte,  og barn til plage, sykdom og fornedrelse, frem for at de skal kunne  glede seg sammen i friske, sunne relasjoner, er grotesk og meningsløs religionsfanatisme av verste klasse.  En større  misforståelse av  kristendommens ide skal en lete lenge etter.  Bjørn

Det kom til en liten ordveksling mellom Stortingsrepresentant Erlend Larsen, Helse- og omsorgskomiteen,  og meg etter innlegget. Jeg gjengir den her:

Larsen:
Jeg har ikke noe ønske om å ta del i dine ekstremistiske synspunkter. Slett meg fra mailinglista!

Meg:
Takk for henvendelsen. Jeg bare lurer litt på hva du legger i begrepet ekstremistiske synspunkter? I brevet jeg sendte deg ga jeg uttrykk for humanisme og omtanke for barn, foreldre, foreldreløse barn, og den stadig økende overbefolkningen. Jeg håper du ikke betrakter det som særlig ekstremt? Kanskje er det motsatte mer ekstremt? Jeg er åpen for konstruktiv kritikk, og vil sette pris på litt utdypning. Jeg tror ellers vi alle har godt av, og kan vokse på, impulser som noen ganger bryter med våre egne oppfatninger.

Larsen:
Dette er ekstreme synspunkter jeg tar avstand fra, synspunkter som funksjonshemmede vil oppleve som særdeles trakaserende. Synspunkter hvor du gjør deg til dommer for andres livskvalitet og menneskeverd:

  • Det er kriminelt mot barna å avle frem de mislykkede fostrene
  • Å gi plass til uheldige fostre som vil utvikle seg til noen som gjennom livet på de fleste områder er dømt til et mindreverdig liv fylt av sorg og smerte er meningsløst
  • når de ved bare å vente litt, kunne avle frem sunne, friske, lykkelige mennesker som kan v ære med å bringe samfunnet fremover
  • Å tvinge foreldre til et liv i oppofrelse, forsakelse og smerte,  og barn til plage, sykdom og fornedrelse

Jeg tror ikke du forstår hvor stor smerte du påfører andre mennesker med disse ordene.

Meg:
Takk for melding og engasjement!

  • Jeg må si meg enig i at uttrykket kriminelt er sterkt. Det er naturligvis heller ikke foreldrene som bergår kriminaliteten, men samfunnet som nekter dem kunnskap om fosterets tilstand og  mulighetene til å ta kloke valg. Dette kom for dårlig frem i setningen. Det tar jeg selvkritikk på.
  • Å tvinge foreldrene til store belastninger, og barnet til problemer- . Ja det er jo nettopp det samfunnet gjør, om foreldrene blir nektet tilstandstesting.  En  må nok da regne med betydelig bitterhet hos foreldrene over ikke å ha kunnet få den informasjon som kunne hjelpe dem til å ta best mulig valg.
Det er altså ikke foreldrene eller barna jeg gjør meg til dommer over, men samfunnets sneversynthet og intoleranse, om dere nå tar uheldige avgjørelser. De smertene, og kanskje også bitterheten, som kan oppstå, tror jeg nok vil bli rettet mot eventuelle uheldige avgjørelser i Stortinget.
Bjørn

 

 

Om Nabokonflikter

I dag hørte jeg en diskusjon på radioen om nabokonflikter.  Det finnes en uendelighet av konflikter som forsurer tilværelsen for alt for mange, år etter år! Det var kloke hoder. De snakket om rettigheter, plikter, kravmuligheter, advokater og represalier. Ja, da kan det virkelig bli konflikt! Babyskrik om natta, trær som skygger, rot og søppel, stereomusikk, bjeffing og hundelort, arbeidsstøy, ferdsel, grenseproblemer og matlukt!

Vi bør se at det er et problem, heller enn en konflikt!  Antakelig bekymrer det også naboen!  Sammen med han, bør vi derfor, på en hyggelig, kreativ og konstruktiv måte, vurdere hvordan problemet kan løses best!! Vis tillit, fortell om dine opplevelser av saken, be om råd, hva kan vi sammen finne på for å løse problemet? Ta saken opp i en hyggelig, tillitsfull setting når stemningen er god. Kanskje kan du invitere?

At babyen hyler er et problem, antakelig for begge parter. Kan babyen flyttes til et annet rom? Kan en av oss eller begge gjøre noe for å isolere veggen bedre?  Trengs det hjelp fra lege eller barnepsykolog,  eller hva?  Her er det rom for kreativitet og mye godt samarbeid!  Dere kan opparbeide et godt vennskap, heller enn et økende fiendskap! Da kan problemene løses! Det går også godt an å nevne samarbeidsmuligheter og andre forhold som går kjempegodt!

Sånn bør vi løse internasjonale problemer, og sånn bør vi også løse naboproblemer! Vi må alltid forsøke å se saken også fra naboens side. Vi har kanskje begge et problem som ofte kan løses gjennom bedre vennskap og samarbeid.
Bjørn

Feilinformasjon om Feilinformasjon!

Trump og Jens Stoltenberg i en klasse for seg!

Har det rablet helt for  NATO-Jens nå? Han forteller at Russland og Kina går ut og feilinformerer  om at NATO har skapt Korona-viruset som et bakteriologisk våpen mot dem.

Til overmål sammenkaller han alle NATOs forsvarsministere til et videomøte, for å sette Russland og Kina  i miskreditt.  Er det  for å avlede oppmerksomheten fra Trumphs siste misærer?  Er det for å ødelegge den positive internasjonale  samarbeidet  mot Korona-problemene? Eller  er det for å blåse liv i NATO-aggresjonen mot verden i Øst?

Vi har sett Kinas kamp mot flaggermusene. Vi har sett den hjelp Russland tidlig sendte til USA med smittevernutstyr. Vi har sett  den storstilte informasjon Kina  har stilt til rådighet for oss alle om  viruset og virusbekjempelse.  Vi har sett  den heroiske hjelp med kunnskap, smittevernbekjempelse og mannskaper de har sendt både til Italia, Spania og andre land. Da  må vi vel i høyeste grad kunne betegne Stoltenbergs utspill som ondsinnet feilinformasjon om feilinformasjon?

Ser ikke Jensemann, som de fleste av oss, at det er Trump som er det store problemet i Koronabekjempelsen også? Ser ikke han hvordan Trump går fra den ene katastrofeoppførselen til den neste, hvordan han forsøker å gjøre seg til enehersker i USA, hvordan han forsøker å ødelegge Verdens Helseorganisasjon, WHO, i stedet for å hjelpe dem i utviklingen?

Nå har vi fått en fellest fiende i viruset, og alle er innstilt på å samarbeide om å bekjempe det. Stridsøksene rundt om i verden har lykkeligvis fått hvile en stund.

Bare Jensemannen forsøker å så splid, hva enten det er initiert av Trump eller ei. Det han oppnår mest med sin meningsløse oppførsel, er kanskje å latterliggjøre NATO.  Tja, kanskje er ikke akkurat det så dumt likevel?

Det hadde vel ellers, selv for en organisasjon som NATO, vært på sin plass å vise at selv de kunne være litt menneskelige i en vanskelig situasjon, men nei! Kanskje kunne de da også ha oppdaget at freden ikke bygges gjennom opprustning, propaganda,  trusler og hat, men tvert imot gjennom humanisme, toleranse forståelse og samarbeid.
Bjørn

KORONAVIRUS. Litt om virkning og beskyttelse,

Så fikk jeg fra Cuba (av alle steder) en liten orientering om viruset og beskyttelsen mot det. Jeg setter det inn her.
Så mener jeg også vi er dårlig informert om dette her hjemme. Jeg sendte derfor en ønskeliste til Folkehelseinstituttet om det jeg synes vi bør få vite mer om. Jeg legger også den inn her, så får vi se om det kommer noe!
Det var da ikke slik vi skulle få til en befolkningsreduksjon!!!

MELDINGEN FRA CUBA:

Symptomene på Koronavirus:
  1. Det vil først infisere halsen, slik at du vil ha sår hals i 3-4 dager.
  2. Så vil viruset blande seg i nesevæske og forplante seg, først til luftrøret og så til lungene og kan forårsake lungebetennelse. Dette tar ytterligere 5-6 dager.
  3. Med lungebetennelsen følger høy feber og pustevansker
  4. Nesetettheten er ikke som vanlig. Du vil føle det som om du skulle drukne. Da er det helt nødvendig å søke legehjelp straks.
Mer informasjon om Koronavirus:
  1. Hvis du har rennende nese og oppspytt, så har du en vanlig forkjølelse
  2. Korona lungebetennelse gir en tørr hoste uten rennende nese
  3. Den nye viruset vil dø ved bare 26 – 27 oC (??) Den skyr sola.
  4. Hvis noen med viruset nyser, kan det nå omtrent 3 meter ut før det faller til grunnen
  5. Faller viruset på en metall-overflate vil det overleve minst 12 timer. Kommer du i kontakt med en metalloverflate, vask hendene dine snarest mulig med bakteriedrepende såpe.
  6. På tøy-overflater kan viruset overleve 6-12 timer. Vanlig vaskepulver vil være tilstrekkelig ved vask.Å drikke varmt vann er effektivt mot alle typer virus. Ikke drikk noe med is.
  7. Vask hendene dine ofte selv om viruset ikke kan overleve der mer enn 5-10 minutter (?). Dette fordi du så lett kan finne på å gni deg i øynene,  pille deg i nesen eller lignende uten å tenke over det.
  8. Du bør også gurgle deg som beskyttelse. En enkel  saltvannsoppløsning vil være tilfredsstillende.
  9. Vi kan ikke poengtere det sterkt nok: Drikk masse varmet vann!
      —————–ooooOoooo—————-
Ønskemålet om mer informasjon:

Det er sikkert bra at vi holder avstand og vasker hendene.
Men der er utvilsomt også en rekke andre forhold vi bør være opplyst om!:

  • Hvor lang inkubasjonstid fra smitte til symptomer? ( Antatt min/max)
  • Når starter videre-smittingen?
  • Hvor lang sykdomsperiode? ( Antatt min/max)
  • Hvor lenge er vi smittefarlige etter at vi er symptomfri? ( Antatt min/max)
  • Hva er sikkerhetsavstanden mellom folk ved ulike vind- og værforhold ? ( Antatt min/max)
  • Hvilke symptomer medfører sykdommen med rimelig sikkerhet, og hvilke ytterligere symptomer kan oppstå?
  • Hva er sannsynligheten for ulike symptomer og hvilke variasjoner  i styrkegradene kan en forvente? ( Antatt min/max)
  • Hvilke tiltak utenom håndhygiene og avstand bør en tilstrebe for å være best mulig rustet til å motstå angrep og sikre best mulig helbredelse? (Kondisjon, røkestopp, alkoholinntak, hvilke vitaminer og mineraler, sol og frisk luft, pustemasker/kvalitet, temperatur/frysing/bekledning, lungebetennelsesvaksine og evt. andre vaksiner, mm.)
  • Hvor lenge kan virusen overleve på, og overføres fra overflater som dørhåndtak, gelendere, tastaturer, penger, papirer, handduker og lignende?
  • Hvilke muligheter er der for å finne virus i, og på overflaten av kjøpt eller servert mat og drikke?
  • Hvilke alternativer kan vi benytte for å fjerne virus med sikkerhet fra overflater, mat og drikke?
  • I hvilket temperaturintervall kan  virusen overleve?

Folkehelseinstituttet som skrøt av sin kapabilitet, bør kunne gjennomføre enkle undersøkelser og rådføre seg med særlig Kina, Korea og andre som har ervervet seg noe kunnskap.

Kan vi få god oversikt over dette, vil det utvilsomt kunne redde liv.

Noe faller på stengrunn! Ovenstående som ble sendt Folkehelseinstituttet, ser så langt ikke til å ha havnet annet sted enn i den store dype skuffen, der intet noen gang blir plukket opp igjen. Derfor så jeg ingen annen råd enn også å sende det til regjeringen. Så nå får vi se om Erna våkner!


———–oooOooo————

Om Hytteforbud:
Jeg ser veldig liten grunn til at ikke fornuftige friske folk skal kunne bo på hytta si, langt inne i ville fjellet, i ren natur uten virus og svineri. Da sparer de kanskje både livet sitt og belaster ikke helsevesenet i det hele tatt.
Blir de sendt hjem, blir smittet og dør; Hvem er det da som har ansvaret?
Her er meldingen jeg sendte regjeringen om det:
Ang. Hytteforbud:  Det er forståelig at kommunene vil slippe unna belastning med Koronapasienter, og at de derfor legger press på regjeringen for å få hyttene tømt. 

Imidlertid: De som drar på hytta er i all hovedsak friske mennesker, kanskje mange i faresonen p.g. av alder eller svakhet. De drar dit fordi de er redde for å bli smittet og kanskje dø av smitten. Det er for de aller fleste åpnebart at hytta er et tryggere sted for dem å være. Og utvilsomt, det vil spare liv og helse for for flere av dem å være borte fra et mye tettere samfunn der de ellers hører til, med vesentlig større smittefare. 

Skulle det hende for noen av dem, at de likevel blir syke når de er der, er det i svært liten grad normalt for dem å oppsøke den lokale helsetjenesten. De aller fleste vil føle seg mye mer betrygget, i et sånt tilfelle, av å dra hjem, hvor der normalt er et bedre utbygd helsevesen. De fleste kjører egen bil på hytta, og kan rekke hjem oftest like raskt som å komme frem til et lokalt helsevesen.
Blir det innført et slikt forbud, gjør en da utvilsomt  både de på hytta og de i hjemmesamfunnet en stor bjørnetjeneste. De som er nektet å være på hytta blir mer utsatt for smitte i hjemlige omgivelser, og de som er i hjemmekommunen vil få større konkurranse om helsehjelpplassene!

Det vil derfor være kontraproduktivt å tvinge dem hjem!
Sett derfor heller 2 begrensninger for de som drar på hytta:

1. De bør gjøres oppmerksom på at de ikke vil få hjelp lokalt om de skulle bli syke.

2. De bør kunne komme seg til og fra hytta med egen bil (også uten å være en smittefare i offentlig kommunikasjon)

Skulle dere likevel tvinge folk hjem kan dere også bli holdt ansvarlig  for å være årsak til folks sykdom og død!

Viktige Momenter for et hvert Partiprogram!

OBS: Dette var noen midlertidige tanker. Dette har siden blitt forbedret, bearbeidet videre, og utdypet. Det foreligger nå i et skriv på 45 sider. Det får dessverre ikke plass her. Men send en melding til redaksjonen: beidno@gmail.com så sender vi det gratis og franko på epost. Du får anledning til å benytte det videre til det du vil, gjerne til å foreslå forbedringer i partiprogrammet ditt!

La oss bare innrømme det!: Verden lar seg ikke redde gjennom teknologisk utvikling alene! Selvfølgelig er der likevel enkelte faktorer som er positive:

Varmepumper og ledpærer er åpenbare positive bidrag. Også hva gjelder bygningsisolasjon og byggutforming er der fortsatt mye å hente på energifronten.

Vindmøller på land innebærer såpass høye investeringer at fordeler må som alltid veies mot investeringsproblemer og forbruk, men utvilsomt er møllene likevel positive bidrag ved finregning. Motstandshysteriet er dessverre temmelig grunnløst. Faktisk representerer vindmøllene mindre naturinngrep enn vannkrafta vår, som vi er så stolte av og har hatt så stor nytte og glede av gjennom generasjoner! Sokkelen opptar noen få kvadratmeter, veiene som tar oss ut i naturen er stort sett positive. Se på dem: De er utrolig stille og fredfulle! Nederlenderne har hatt dem som et stolt landemerke gjennom flere hundre år! Faktisk, de stagger også bitte lite av den sjenerende vinden!
Vindmøller til havs har åpenbart langt større ulemper og investeringer. For tiden har de lite for seg. Fundamenteringen er risikofylt, vedlikeholdskravet er enormt, kabelforbindelsene er kravstore, usikre og kostbare med svære materialbehov og tilsynet er krevende.
Solcellepaneler er svært positive, men  krever stor plass og de må plasseres der hvor det er mye sol og der de er til liten ulempe, f.eks. i Sahara, og ikke i Norge i mørket under sneen! Hvorfor skal ikke vi kunne være med å etablere dem der? Selvfølgelig krever også de  lange overføringslinjer om de ikke benyttes til hydrogenproduksjon. Men hvem har sagt at vi må overføre strømmen hit?
Aluminiumsproduksjonen bør omlegges i størst mulig grad fra nyproduksjon til omsmelting. Unødvendig forbruk, eksempelvis til emballasje, bør stanses. (Al-produksjonen i Norge stjeler som kjent mer energi enn alle våre husholdninger samlet)

Lagring av CO2 er dessverre ytterst tvilsomt. Der er stor usikkerhet med lagringen. Slipper gassen løs fra lagrene, hvilket der er mange forskjellige, store muligheter for, kan de være livsfarlige for store konsentrerte folkemengder. Det er neppe utenkelig at en storby kan utslettes av en enkelt CO2-sky der CO2-innholdet kan overstige 2% av lufta og folk blir kvalt. CO2 lagring lagrer også Oxygen, om enn foreløpig i mikroskopiske mengder. Oxygen er likevel det viktigste vi og alle andre levende vesener skal leve av. Som kjent går enhver O2-reduksjon i lufta bl.a. ut over vår yteevne.

El-biler er svært energieffektive sammenlignet med en bensinmotor. Det er likevel et tvilsomt moment, at elektrisitet ikke er noen energi-kilde, bare en energiformidler. Økning i el-forbruket fører i siste instans til økning av kullforbrenning til elektrisitetsproduksjonen, noe som har større ulemper enn bensinforbrenning.

Kjøttbegrensning er antakelig et blindspor.  Joda, kua slipper ut metan, vesentlig verre for temperaturuviklingen på kloden enn CO2.  Samtidig er metan en lett gass med høyere brennverdi enn f.eks. propan. Oppgaven må primært være å samle så mye som mulig av gassen og bruke den som brensel. Dette er svært positivt. Vi har i mange år i Afrika levert små enkle anlegg for å hente gassen fra gjødselkjelleren og bruke den til koking på kjøkkenet. Oså her hos oss ligger der et betydelig og positivtpotensiale i alle gjødselkjellerne rundt om på gårdene! Med sin lave vekt og sin avvikende kondenseringstemperatur bør den også etter hvert kunne separeres fra fjøslufta. Om prompen kan samles opp når kua fryder seg ute i marka vet jeg foreløpig ikke!

Flyreiser. Vekta av flyet har noe å si, men så lenge flyet går, betyr det forholdsvis lite om du er med eller ei. Skal en redusere flyvekta, bør en antakelig først se på andre muligheter for vektreduksjon – å se på hva annen tonnasje flyet har med. Det bør antakelig legges restriksjoner først og fremst på korte flyruter. Flyene bør primært konstrueres med sikte på energiøkonomisering.

Olje. Det er enkelt å si at vi skal stanse eller begrense vår oljeproduksjon. Problemet er at vi har gjort oss avhengig av bruken av den. Ved produksjonsbegrensning  vil vi få for lite olje til noe, og det blir en kamp om hva eller hvem som kan karre til seg mest av den. Det kan bli temmelig tilfeldig og forårsake en uhensiktsmessig fordeling til viktige og mindre viktige behov. Eksempelvis kan cruiseskipene  og krigsflyene skaffe seg nok, mens strømaggregatene på sykehusene kan få for lite. Å regulere oljeproduksjonen  ved å skru igjen kranene er neppe en fornuftig metode. Vi bør heller begynne med å redusere behovet for olje, og da begynne med det som sluker mest i forhold til verdien det skaper. Mange har interesse av å øke sin oljeproduksjon,  det bør derfor innføres kvoteandeler for produsentlandene. For å begrense oljeforbruket bør vi begynne med reduksjon av energibehovet og omlegging til andre energikilder. Utvinner noen mindre olje, vil andre gjerne utvinne mer, og vi er like langt.
For å begrense oljeproduksjonen bør vi altså begynne i andre enden, å fokusere på å redusere behovet og bruken, mer enn produksjonen. amtidig som der alltid bør være en viss knapphet på tilgangen for å tvinge prisene opp, for dermed å øke incitamentet til å finne bedre løsninger enn å brenne olje.

Det vi må gjøre bør innbefatte;

  • å ta i bruk alternative energikilder som vindkraft og solenergi, å utvikle bølgekraft, og å effektivisere energilagringsmuligheter, for eksempel med hydrogen
  • drastisk økning av oljeprisene, ved skattlegging (til omleggingsformål) av utvinning
  • å slutte å lage og bruke våpen og krigsmateriell,
  • å slutte å bygge og bruke luksus cruisebåter,
  • å begrense bilkjøring gjennom en rekke ulike tiltak som mindre og lettere biler, mindre drivstoffkrevende biler, færre biler gjennom restriksjoner, ulike sykkelalternativer og stanse kapasitetsøkende veiutbygging,
  • å begrense flytraffikken gjennom krav til seteutnyttingsgrad i flyene, flyvektoptimalisering, innskrenkning av rutetilbudet og restriksjoner på feriereiser og annen reisevirksomhet
  • drastisk begrensning i byggevirksomhet og produksjon av  byggematerialer
  • å gå over til mindre og bedre isolerte boliger med tettere beboelse for bl.a. å begrense oppvarminsbehovet.
  • å innskrenke bygging av nye kjøpesentere, sportsanlegg, museer, forretnings- og administrasjonsbygg etc.
  • å senke innetemperaturen gjennom bedre klær og høyere aktivitetsnivå

Mye av det ovenstående må begrenses ved restriksjoner og begrensning av reallønn og kapitaltilgang. (Det er jo slik at bruker en ikke pengene på det ene, så bruker en dem i stedet på noe annet som kanskje er enda mer miljøfientlig!)

Noe av dette kan virke drastisk. Jo flere vi blir, dess mer drastisk må det være, derfor er det viktigste av alt å sikre en kontrollert nedgang i befolkningsmengde og fødselstall. Jo lavere antall mennesker, dess romsligere kan restriksjonene gjøres!

Knapp resurs.Vi må også være oppmerksom på at oljen er en knapp ressurs, som vi må begrense bruken av, også fordi den vil få en voldsom verdiøkning etter som den blir knappere tilgjengelig. Det er mye bedre å vente med oljeutvinning til prisene blir vesentlig høyere, og teknikken og utvinningsgraden blir bedre, enn å pumpe opp olje som nå selges til spottpris mens verdien av oljefondet mer eller mindre forvitrer.

Opec. Under alle omstendigheter krever oljepolitikken betydelig samarbeid for å kunne styres fornuftig. Norge bør derfor sammen med alle andre oljeproduserende land melde seg inn i Opec, Organisasjonen av oljeeksponerenede land.  Vi kan ikke fortsette med å holde oss utenfor, for derigjennom å skumme mer av kaka enn de andre som forplikter seg i forhold til hverandre. Der er først og fremst vi som vanskeliggjør prisregulering av oljen.

Her er noe av det vesentligste vi kan foreta oss:

  1. Befolkningsbegrensning. Den aller viktigste årsaken til våre stadig økende problemer er det stigende folketallet. Det er hovdeårsaken til byggevirksomhet, stadig bygging av større og mer arealkrevende veier, økt vann- og matbehov, nedbygging av matjorda, natur- og skogareal rasering, all industriproduksjonsøkning, transportøkning, konflikteskalering osv. osv. Dette er det aller viktigste problemet i dag. Problemet er stort i den 3. verden med høy befolkningstetthet, men enda større for oss, fordi vi konsumerer mange ganger så mye per person. Det bør ikke være vanskelig å redusere folketallet!
    Her er noen humane virkemidler: Kanskje primært å innse reduksjonsbehovet og slutte å fremelske høye barnetall. Å poengtere storfamilieskam og lære oss fordelene med mindre familier. Nedlegging av fertilitetsklinikker, forby surrogatmorvirksomhet, øke prevensjonstilbudet samt abort- og steriliseringsmulighetene, bygge ned de økonomiske familieforøkningsincentivene.
    Innvandringen bør legges om til utviklingshjelp og erstattes av storstilt konfliktløsningsinnsats i vanskeligstilte områder. Dette er langt mer humant og virkningsfullt enn folkeforflytning! (Jeg har selv praktisk erfaring)
    I løpet av en til to generasjoner kan folketallet begrenses drastisk men kontrollert. (I Kina og India har de langt på vei lykkes selv om vi kan lære av deres feil!)

 

  1. Militæret bygges ned. Utmelding fra NATO eller total ombygging av NATO til en fredsorganisasjon. Innføring av internasjonal konfliktløsningshjelp og utviklingshjelp i stedet. Det påstås stadig og iherdig at hensikten med militæret er avskrekking. All erfaring viser dessverre at både opprustning, konflikter, sanksjoner, og slossing ikke fører til avskrekking i det hele tatt, men tvert om til hat og påskrekking, gjensidig opprustning og ødeleggelse av samarbeidsklimaet. Dette har både historien og den senere tids utvikling konsekvent vist oss med all mulig tydelighet. Militærvesenet og krigingen med gjenoppbygging  er en av de aller verste miljø- og klimabelastninger vi har i dag. I stedet for avspenning og fred, fører det konsekvent til utrygghet og ulykke.
    Det er dessverre vi selv, understøttet av NATO og USA, som er hovedårsaken til et stadig mer anstrengt forhold til Russland. Retorikken, sanksjonene, beskyldningene, militærøvelsene/demonstrasjonene fra vår side er dessverre feilaktige og uhyre ødeleggende for et godt naboklima. Vi ligger under for en svært skadelig propaganda initiert av USA. Dette er uhyre skadelig for et ellers godt naboforhold og må ta slutt.
    Det er ikke særlig vesentlig å bygge flottere sykkelstier når vi er med å legge grunnlaget for neste verdenskrig.

 

  1. Reallønnssenkning. Stort sett alt vi foretar oss er en belastning på klima og miljø, mer eller mindre. Bruker vi mindre penger på flyreiser og bil, brukes pengene i stedet til andre formål. Det aller meste vi bruker penger på, medfører vesentlig belastning på klima og miljø. Begrenser vi noe, overtar andre disposisjoner som kanskje medfører enda større problemer. Bruker vi ikke pengene i det hele tatt, men setter dem i banken, betyr det i noen grad at det er andre som overtar vårt sløseri.
    Det er derfor vanskelig å se at vi kan unngå etter hvert å senke reallønna vår.

 

  1. Produktkontroll. Kanskje brorparten av det som produseres i dag er unødvendig og til dels både uhensiktsmessig og unyttig. Mye av det som har fornuftige formål er fremstilt på uhensiktsmessige måter med unødvendig sløsing med innsatsmidlene. Så lenge bedriftene tjener penger er de likevel fornøyde om samfunnet og miljøet lider.
    En offentlig produktkontrollordning er derfor ønskelig. En kan begynne litt forsiktig med positiv veiledning og rådgivning til bedriftene, og stramme mer til etter hvert som det blir nødvendig, med forbud mot lite tjenlige løsninger og produkter. Melkekartonger er eksempelvis et unødvendig og uhensiktsmessig produkt. Det vil være både billigere og langt mer hensiktsmessig også for forbrukeren å innføre tappeautomater, slik at du tar med deg din lille termobeholder og fyller den med den mengde og fettprosent du ønsker på melka, alt fra 0 til fløte.

Papirprodukter, som tilsendt uadressert reklame, og aviser trykket på papir har nå utvilsomt  nå også overlevd for lenge inn i data-alderen. Papirgjenvinning er ingen god løsning, og krever flere ganger så høy kjemikalieinnsats som nytt papir.
Plast og Aluminium til matvareemballasje kan enkelt reduseres drastisk, og kan være både energibesparende, plassbesparende, kostnadsbesparende og kvalitetsøkende.  Byggevirksomheten som også baseres mer og mer på riving og gjenoppbygging må begrenses, en rekke ”praktbygg” som nye museer, forsamlingshus, skibakkemastodonter og andre sportsarenaer, handlesenterfornyelser etc. burde vi bli spart for.  La Y-blokka stå! Plastleker er for størstedelen skrot som tantene burde være spart for å måtte kjøpe inn i sin pliktfølelse overfor barna. Julegavesløsingen med uhensiktsmessige innkjøp må legges om til personlig  hjelp og oppmerksomhet. Veiutbygging skjer alt for ukontrollert med enorme motorveier som tvinger transporten over mot bilens premisser, raserer skogen, dyrkningsarealene og naturen. Oppussingshysteriet i Norge har gått alt for langt. Servantene byttes ut for ende, til langt mindre hensiktsmessige «moderne» modeller.

Arbeidsplasser er en hellig ku, og alt dette vil gå ut over arbeidsplassene. Det må poengteres at arbeidsplasser ikke er noe fornuftig mål i seg selv. Det som betyr noe er at viktige oppgaver blir utført så menneskeheten har det vi trenger og kan glede oss over! Innskrenking i arbeidskraftbehovet er egentlig en fordel. Det kan bety større satsning på helse, skole, forskning og positiv utvikling ved siden av mulig arbeidstidsreduksjon.  Men noe endring i økonomi og samfunnsstyring kan antakelig etter hvert bli ønskelig

 

  1. Reparasjonsvirksomhet. Det må satses på produksjon av produkter med vesentlig lengre levetid. Produktene må også i fremtiden være mer reparasjonsvennlige. Fornuftig vedlikehold og reparasjon må bli lønnsomt i langt større grad enn i dag. Dette kan i langt større grad baseres på egeninnsats fra forbrukeren, subsidiering fra samfunnet og en økt garantitid der produsenten står ansvarlig for produktet. Det bør eksempelvis ikke være mulig å kjøpe nye møbler så lenge der finnes et enormt utvalg av høyst akseptable brukte møble bl.a. på bruktmarkedet. Vedlikeholds- og reparasjonsmanualer for forbrukeren må bli tilgjengelig for det meste. Reparasjon og vedlikehold bør fritas for moms og stimuleres på ulike måter.
  2. Skogbrannbekjempelse. Vi har i det siste sett drastiske eksempler på enorme og vanskelig kontrollerbare skogbranner, både i Sibir, Brasil og Australia. Disse brannene raserer naturen og utvikler CO2 i atmosfæren i en enorm grad, utvilsomt mer enn noe annet når de står på. Dette er det nødvendig å få under kontroll i vesentlig større grad enn nå. Hvor brannene enn oppstår er det i verdens samlede interesse viktig å få dem stanset så raskt som råd. Brannbekjempelse må bli et internasjonalt anliggende på alle plan, og alle land må være beredt å trå hjelpende til med materiell og mannskap nå noe skjer andre steder. (Da det brant som verst i Sibir i sommer, gadd ikke Norge å lette en finger eller tilby assistanse fra vår flåte av brannhelikoptere selv om jeg oppfordret både storting og regjering!). Andre brann-kontrollerende tiltak må også vurderes, prøves og utvikles. Branngater, (kanskje med brannhemmende dyrkning og irrigasjon) naturutviklingsmuligheter, sprinklingsgater må vurderes og etableres, gjerne i internasjonalt samarbeid.

 

  1. Skogplanting. Betingelsen for fortsatt liv på kloden er balanse mellom oksygen-forbruk og oksygen-regenerering. CO2-lagring er farlig og på sikt uholdbart, også fordi vi da gjemmer unna, ikke bare karbon men også oksygen. Jo mer oksygen vi har til rådighet desto mer aktivt liv. Vi må forske mer på livet i havet for å finne ut hvordan det kan intensiveres for å beholde og øke oksygenutskillelsen. Det vi vet, er hvilken verdi skogen har for oksygen frigivelsen. Allikevel raseres nå skogen i økende tempo. Dette må stanses, samtidig som vi må starte storstilt skogplanting i store deler av landet. Det enkelte tre må hegnes om og mer aktive og hurtigvirkende treslag må identifiseres. Vi må starte skogplanting i stor skala, både der skogen er rasert, og der den kan ha livsbetingelser. Vi må finne ut hvilke treslag som kan ha livsbetingelser over dagens skoggrense, vi må utfordre skoggrensa, også fordi den kryper oppover etter hvert som klimaet blir varmere. Finnmarksvidda må forsøkes beplantet i vesentlig grad. Dertil må vi få i stand internasjonale lover mot skograsering og understøtte skogplanting og skogskjøtsel internasjonalt.

 

  1. Mindre vesentlige spørsmål. Noen i De Grønne har forskrudde oppfatninger av mindre vesentlige forhold. Naturligvis har media grepet solid tak i slikt og gjort det til hovedsak for partiet. MDG har blitt latterliggjort og marginalisert på grunn av slikt.
    Tagging. En dame var gitt en ledende stilling i partiet. Hun uttalte at hun syntes tagging var pent og akseptabelt. Pressen hånte partiet og folk skydde partiet som pesten.
    Narkotika. Jeg var en gang medlem og møtte på landsstyremøte i partiet. Vi diskuterte for og imot legalisering av narkotika. Noen hevdet at det var harmløst og bra, men ble satt i skammekroken under voteringen. I valgboden på Karl Johan noen uker senere, hengte de likevel opp bilder av hamp. Folk uffet seg og også jeg meldte meg ut av partiet da. Valgresultatet ble naturligvis nærmest en skandale,
    Røyking og Alkohol. At det finnes mennesker som forherliger slikt må en finne seg i. Men tar en slike negative tendenser inn i et program eller en debatt kan en ikke vente oppslutning fra positive mennesker.

Sykkelstier. Ja å sykle er sunt og bra, men ingen redder verden ved å sykle. Å overdimensjonere satsingen på gigantiske sykkelstier som nesten ingen bruker, slik det er gjort i Oslo i senere tid, er ute av en hver fornuftig proporsjon. Store skogs- og grøntarealer er rasert for å bygge enorme 3-felts sykkelstier til milliarder av kroner. Sånt virker mot sin hensikt.

Ulv og andre rovdyr. Ulven er et bestialsk rovdyr som gjør stor skade på naturen. Den dreper  for fornøyelsens skyld. En ulv kan drepe over 100 sau i året. Det er bare toppen av isberget. Den dreper flere ganger så mye elg, hjort, rein, rådyr, storfe harer, rev, fugl og annen ønsket fauna. Den skremmer og hemmer menneskene som ferdes og jobber på bygda og i naturen. Det finnes rikelig med ulv i verden og den var borte fra Norge uten å belaste vår natur. Partiet må ikke vedta å beskytte dem. Det synes også være gode grunner til å begrense hundeholdet som er blitt enormt.

Idrett og Passivisering. Fornuftig trening og jobbing i naturen er sunt, helsebringende og viktig for mennesket. Å fremme og praktisere konkurranseidrett er derimot skadelig, ressurs-sløsende,  og oftest livsforkortende for utøverne, passiviserende og ødeleggende for de mange som hengir seg til tilskuerbenker og TV-titting. For samfunnet er det urimelig kostbart og ødeleggende for natur, klima og miljø.
I stedet for å arbeide for fremme av konkurranseidrett bør partiet gå inn for sunt friluftsliv, sunn kroppsutfoldelse og naturopplevelser.
Bjørn 

OBS: Dette var noen midlertidige tanker. Dette har siden blitt forbedret, bearbeidet videre, og utdypet. Det foreligger nå i et skriv på 45 sider. Det får dessverre ikke plass her. Men send en melding til redaksjonen: beidno@gmail.com så sender vi det gratis og franko på epost. Du får anledning til å benytte det videre til det du vil, gjerne til å foreslå forbedringer i partiprogrammet ditt! Vi håper ellers å få det med i en bok bom vil bli utgitt litt senere.