Måned: april 2024

Hvordan komme seg ut av fattigdom?

Jeg fikk spørsmål om dette og svarte som følger. Du kan neppe kalle deg fattig, men kanskje appellerer dette litt til deg likevel. Vi vil jo vel gjerne disponere fornuftig til glede både for oss selv og andre de fleste av oss:
——————————————————

Du er fattig fordi du bruker mer enn du tjener. Det må du slutte med straks, så går det lettere og lettere!
Forsøk straks å sette opp en oversikt over dine inntekter og utgifter. Juster på oversikten din etter hvert som du ser feil i den.

For en normalfamilie fordeler utgiftene seg omtrent slik:
Bolig: 25-35%
Mat og drikke: 15-20%.
Transport: 10-15%
Klær og sko: 4-5%
Fritid og kultur: 5-10%
Helse og utdanning: 5-10%
Andre utgifter: 10-20%

Inntektene kan bestå av:
Normal lønn
Inntekter ved ekstraarbeid
Inntekter ved salg

Lag så gjerne et budsjett for inntekter og utgifter og forsøk å leve etter det! Legg særlig vekt først på de største og viktigste postene!

Plukk God matsopp: (Fra en enkelt liten tur i marka ved storbyen! Om ikke akkurat de vakreste eksemplarene!) 1: Blek piggsopp, 2: Kremler, 3:Kantareller, 4: Traktkantareller, 5: Fåresopp, 6: Brun skrubbsopp, 7: Rød skrubbsopp, 8, Sandsopp, 9: Steinsopp, 10: Rimsopp. Du må bare bli helt sikker på artene før du setter igang med plukkingen!

Noen helt åpenbare strakstiltak:
Røyker og eller drikker du alkohol? Slutt helt med begge deler straks! Kast svineriet! Det bare ødelegger livet ditt!
Kjøper du noen gang på kreditt? Slutt helt med det. Ikke kjøp ting før du kan betale kontant!
Reiser du på på kostbare ferieturer e.l.? Vent med det til du har god balanse i økonomien
Har du kostbar bil du ikke trenger? Kvitt deg med den!
Har du kostbare lån eller kreditter? Drøft saken med banken din. Kanskje kan du samle det til et enkelt lån på bedre betingelser?
Bruker du tid og penger på underholdning, restaurantbesøk e.l.? Slutt med å søle bort tid og penger til det, eller vent i alle fall med det til du har kvittet deg med all tyngende gjeld!
Kjøper du nye klær? Trenger du virkelig mer, finner du ypperlige tilbud bl.a. på loppemarkedene!
Se på budsjettet ditt. Hva er vesentlige andre kostnadsposter som du nå må konsentrere deg særlig om?

Noen tips forøvrig for å redusere utgifter:
Bolig: Bør du prøve utleie? Bruk varmepumpe, klokkebrytere, trykkoker, mikrobølgeovn, varmere klær, bare rask utlufting, mindre varmtvann og bedre isolasjon for å spare strøm. Del søppelbeholder med naboen. Lønner vannmåler seg for deg? Når du får utkomme til det bør du kanskje skaffe din egen lille bolig?
Mat: Stell i stand all mat selv. Kok store volum og frys porsjonspakninger: (bruk vacuumpakking så står det seg bedre). Fisk i sjøen og dyrk i hagen. Kok suppe av tørkede erter med knoke. Kjøp fra billigdisken det som snart går ut på dato. Hold lav temperatur i kjøleskapet og ha stor nok fryser for billige sesongkjøp. Bruk alltid eldste maten først.
Transport: Er det billigere å ta bussen eller toget? Kanskje lønner det seg bedre med liten el-bil. Det er oftest billigere å lade den hjemme. Bør du flytte nærmere jobben, eller bytte arbeidssted? Kan dere kjøre flere sammen? Hva med sykkel, da blir du også sprekere! Eller kan du jobbe hjemmefra?
Klær: Nei, ikke kjøp mer nye klær! Det er fullstendig unødvendig. Gå heller på loppemarkedet før de stenger, så får du bedre utvalg og kan velge deg ut det du helst vil ha, gjerne en full sekk nesten gratis!
Fritid: Huff, ikke gå på de tøvete intetsigende kostbare forestillingene, be heller vennene dine hjem til deg og ha det gøy! Vi har også verdens flotteste natur. Du kan boltre deg i den, gratis og livgivende, unn deg heller det enn å besøke en støyende, illeluktende storby i Langtvekkistan der de stort sett er mest interessert i å flå deg!
Utdanning: Ikke gå på skole uten et mål du vil jobbe mot! Finn ut hva du vil gjøre i livet, og velg best mulig utdannelse etter det. Det lønner seg og gir deg et rikt liv! Selv leide jeg en liten hybel som jeg delte med en kompis. Vi vasket alt selv, kjøpte melk og brød når vi gikk forbi butikken, spiste middag på bok på Gamle Trondhjem en gang i uka, Der var det billig og vi fikk så mye påfyll vi bare ønsket! Jeg gjorde årene billigst i klassen og var stolt av det!
Helse: Er du aktiv og står på, gjerne med inntektsgivende jobbing kommer helsa mye av seg selv, antakelig bedre enn på et treningsstudio. Men unn deg også livgivende turer i fjell og mark! Det er ellers bra å ha leger og institusjoner når du trenger det (ikke vent for lenge!) Puss tennene dine minst hver kveld og gå regelmessig til tannlegen så blir det mye både billigere og hyggeligere!
Familie: Nå må dere ikke bli flere! Det er dyrt nok og verden og landet vårt er overbefolket for mye allerede. (Det forstod nok ikke Erna godt nok!). Vil du absolutt ha flere rundt deg er der alt for mange som savner noen til å ta seg av seg, som trenger omsorg og kjærlighet og som samfunnet betaler for! Kalles det fosterhjem?
Eksperthjelp: Forsøk å unngå å få andre til å måtte hjelpe deg! Du bør kunne fikse det meste selv! Ikke gi opp! Kan du det ikke uten videre så les om det. Må du ha hjelp, så prøv om mulig å få private til å hjelpe, heller enn å gå til dyre firmaer med høye timesatser, + + + og moms på toppen. Kanskje kan du gi gjenhjelp til naboen heller enn å betale for deres hjelp ?

Noen tips for om nødvendig å øke inntekten;
Lønna: Bør du prøve å få en bedre jobb? Trenger du mer skole, kurs eller opplæring? Kan du snakke med sjefen om hvordan du kan bli til mer nytte? Lengre arbeidsøkter? Eller bør du flytte?
Ekstraarbeid: Hva kan du tilby. Overtid? Hjemmearbeid? Spesialoppdrag? Leksehjelp? Havearbeid? Transport? Byggearbeid? Maling? Snekring? Klesreparasjon? Matlaging? Vask og rens? Faget du kan? Turguide? Mulighetene er mange, bare tenk deg om! Hva appelerer mest til din arbeidglede?
Salg: Alt du ikke har bruk for lengre, Selg det: Legg det utpå Finn.no, det er gratis! Sett opp lapp på oppslagstavlene, eller lag en liste som du spør folk om de vil se. Garasjesalg? Lag ting som du er flink med for salg: Brød og kaker, kunst, sydde eller vevede produkter, maskinstrikk, kanskje etter oppdrag. Plukk sopp, frukt og bær. Kanskje kan du dyrke noe i jorda der du bor? Noe du kan holde kurs i? Det er ofte svært nyttig og lønnsomt. (Jeg spesialiserte med på problemløsningskurs. Har du lyst å overta? Veldig nyttig!)

Det neste spørsmålet blir nå bare: Hva i all verden skal du bruke alle pengene du sparer til?
Bare et lite tips: For å spare toppskatten kjøpte jeg en gang en engangs privat pensjonsforsikring. Den kostet 20 000 kr. Nå har jeg fått den tilbakebetalt som pensjon i 25 år, 8000 kr. pr år så lenge jeg lever. Så langt har jeg altså fått tilbake10 ganger jeg betalte for den! Jeg får litt større frihet i hele min alderdom!

Gled deg til sparesporten, ja la det gå sport i det!
Bjørn

Hva gir håp for menneskeheten? Hvordan kan sivilisasjonen overleve?

 

Jeg vil gjerne svare på dette spørsmålet fordi vi bør gi impulser til styring av  utviklingen. Det er stort sett bare 3 forhold det henger på:

  1. Vi er blitt for mange og må redusere folketallet. Vi må snu befolkningseksplosjonen til en befolkningsreduksjon!
  2. Vi må slutte og slåss med andre nasjoner og begynne å samarbeide! Vi må altså slutte med opprustning, krig og hat og heller satse på omsorg og hjelp!
  3. Vi må begrense forbruket!

Mer skal det faktisk ikke til, og på alle disse områdene kan du og jeg gjøre noe, både med de valg vi tar for oss selv og gjennom vår kontakt med andre og med myndighetene!

Savnet du noe her? Hva med den teknologiske utviklingen? Vindmøllene, Solcellepanelene, Elbilene, Varmepumpene, Varmeisolasjonen, Ledpærene, Datarevolusjonen, osv.? (Noen tror også på å gjemme CO2 under teppet selv om vi da også gjemmer bort mye av det livgivende oksygenet, og farene for livsutslettende  CO2-retur til atmosfæren vil bli økende!)
Joda! Mye av dette er strålende, men det er ikke sånt som kan redde oss. Alt sånt krever innsats som i stor grad igjen går ut over forbruket! Mye av det representerer så store forbruk, investeringer og forbruksøkning at vinningen kan gå opp i spinningen!

Om pkt. 1: Når vi lever har vi krav på mye som uunngåelig belaster tilgjengelige ressurser av alle slag. Vi har blitt så mange at de fleste ressurser  blir alt for sterkt belastet. Ikke skyll på Afrikanerne eller Kineserne. Ingen belaster naturen mer enn akkurat oss – selv om vi synes vi har plass nok rundt oss! Du og jeg gjør kål på vitale ressurser antakelig mer enn 100 ganger så mye som en normal Afrikaner!
Det er også enkelt og uhyre lønnsomt og virkningsfullt å redusere folketallet. Det viktigste som skal til er noen forklarende ord med litt oppfatningsjustering, samt litt befruktningsstyring. Flere store nasjoner har klart det!

Om pkt. 2: Intet belaster oss på noen måter mer enn krig og ufred. Hovedårsaken til krig er faktisk mistro, hat og vår egen opprustning. Dette satses det helt meningsløst på i dag, særlig hos oss selv! Jeg håper du ser det? Det gjelder særlig vårt forhold til Russland. At vi ruster opp fører konsekvent til gjensidig kapprustning og økt mistro, hat og krigsfare.
Vi hadde et rimelig bra forhold til Russland med tillit og samarbeid inntil vi ble lurt til ødeleggende våpenleveranser og sanksjoner. Noen har satt forholdene helt på hodet og forsøker, hinsides all logikk,
å innbille oss at ødeleggende våpenleveranser og krig vil føre til økt trygghet! Nå må det snart gå opp for oss: Vår opprustning og våre trusler skaper ingen avskrekking, men alltid det motsatte, ulidelig påskrekking, med svekket tillit, økt frykt, hat og kapprustning.
Kan du hjelpe å få folket til fornuft?

Om pkt 3: Dette tror jeg vi alle nå ser rimelig klart: Forbruket vårt er alt for høyt! Jo flere vi blir, dess lavere må det personlige forbruket være om belastningen på natur og ressurser ikke skal komme over tålegrensa. Så når både den enkeltes betalingsevne og menneskemengden stiger må det nødvendigvis gå verre og verre! Ikke alt vi betaler belaster naturen like sterkt, men dog! Sier jeg at skal forbruket gå ned, så bør nok både samfunnet’s og den personlige kjøpekrafta reduseres. Hva sier du da?

——————————————————————————-

Mye av ansvaret hviler på myndighetene:
1. De sier de er nødt å ruste opp fordi de andre gjør det. Selvfølgelig er det bare tøv, fordi det er ikke andres opprustning som er farlig, det er tvert imot vår egen! Vår opprustning skaper frykt. Frykt forårsaker opprustning og vi er raskt inne i et våpenkappløp med økende gjensidig frykt og krigsfare forårsaket av frykt.
2. Samfunnets premiering av barnefødsler skaper befolkningseksplosjon. Både premieringen og innstillingen gjør at folk får for mange barn. Det er ikke sant at vi må bli flere for å få arbeidet gjort!
3. Økende lønninger skaper økt forbruk. Fornuftige disposisjoner er nødvendig.

Men du og jeg har også et ansvar:
1. – som ei vaktbikkje for myndighetene. Det er vi som er sjefen til myndighetene. Ikke glem det!
2.  – for ikke å la oss lede til gale ting når myndighetene er på villspor og forsøker å villede oss.
3. Gjennom våre egne handlinger og disposisjoner!

Hva vil du gjøre med alt dette?

En voldsom katastrofe har inntruffet i Russland. Hvordan forholder vi oss til det?

Jeg ble spurt: Hva bør vi gjøre med de oversvømte områdene i den Russiske Orenburg regionen?

Jeg svarte: Hæ? Hva er det?
Gjelder det også deg? Jeg tittet etter og ser at området sydøst i Russland er totalt oversvømmet og ødelagt. Isen smelter, regnet øser ned, en demning har røket, vannmassene fortsetter å spre seg. Byene Orsk og Orenburg er ødelagt, minst 20.000 hus og hjem står dypt under vann. Folk aner ikke hvor de skal gjøre av seg, alt er bare elendighet. Men vi (Narcissistene?) er ikke informert! Vi har inderlig nok med oss selv og våre små problemer!

Vi er bekymret over prisene og lønna vår. Vi lurer på om vi skal streike for å kunne forbruke enda mer. og om vi får nok ødeleggelsesvåpen raskt nok til å virke avskrekkende på Russerne!
Neida vi skjønner ikke at jo mer vi forbruker, desto raskere ødelegger vi kloden vår. Jo mer vi ruster, desto mer tvinger vi Russerne til å gjøre det samme. Avskrekking eksisterer ikke, bare påskrekking hele veien! Slik virker truslene våre alltid. De skaper en meningsløs og voksende rustningsspiral!

Tenk om vi i stedet for å barrikadere oss bak truende våpen, heller hadde vært litt mer interessert i å spørre hvordan andre har det, og om der er noe vi kan gjøre for å hjelpe dem når de lider! Hadde vi heller satset litt mer på det, ville de ikke føle seg truet av oss men heller etter hvert utviklet tillit, vennskap, gjensidig samarbeid og hjelpsomhet! Nei, vær du sikker: Forsøk på avskrekking, leder bare til enda mer gjensidig redsel og krigsfare! Se deg rundt: Slik er det konsekvent! I Ukraina startet elendigheten med et par provinser i øst som foretrakk fortsatt russisk tilknytning. Det ble ikke akseptert! I midtøsten startet det med bygging litt utenfor kanten, og noe steinkasting fra guttene.

Hva om vi i stedet for å rakke ned på russerne heller hadde vist litt mer årvåkenhet for problemsituasjoner, hadde spurt om der er noe de trenger hjelp til i dagens situasjon, og om vi kunne hjelpe til litt med med fornuftig problemløsnings-samtale både her og der.
Sannelig vi har noe å se og erfare om vi åpner øynene litt! Mulighetene er egentlig fantastiske!
Bjørn

Ja, så er det 9. april igjen da… Hva tenker du om at det i dag er nøyaktig 84 år siden Nazi-Tyskland invaderte oss?

Slik svarte jeg på dette spørsmålet, og nå lurer jeg på hva du tenker. Lar du høre fra deg kanskje?:
Det jeg husker best, var vel da pappaen min kom hjem den kvelden. De hadde lagt uti buskene ved Våge fergeleie med Krag-Jørgensen gevær og bevoktet sundet mot inntrengende tyske båter(!). Det kom en båt langt der ute. De la an for å skyte. Så spretter pappa opp og roper: Ikke skyt – Ikke skyt! Det er ferga! Dette fortalte han oss med stolthet da han kom hjem den kvelden!

Jeg tror det var godt vi ikke var bedre rustet. Da kunne det ha gått adskillig verre! Det skjedde lite galt i Ålesund hvor vi ellers holdt til. Der var lite å slåss med! I andre byer som var bedre rustet gikk det adskillig verre! Jeg tror vi kan være glade vi ikke hadde mer våpen. Narvik var et skrekk-eksempel den gangen!

Pappaen min havnet senere på Grini og skulle sendes til Tyskland, men overlevde faktisk tyskernes brutalitet, og vår familie ble tross alt rimelig skånet. Tyskerne gjorde også noe godt: De stod også for bygging av veiforbindelsen fra Ålesund til omverdenen, fra Åndalsnes til Våge, der gjengen hadde ligget i buskene.

Under okkupasjonen kom engelske fly og sendte bomber mot tyske båter på havna vår i Ålesund. Det var skummelt. Vi måtte bruke blendingsgardiner hjemme for å unngå å bli truffet. Men bare en gang opplevde vi selv noe virkelig grufullt: Engelske fly skulle bombe en tysk kanonstilling kloss ved Aspøyskolen vår. Det var midt i skoletiden(!). Vi satt 500 barn i kjelleren på den stor skolen. Toppetasjen hvor vi satte noen minutter tidligere og det flotte tårnet forsvant under bombingen! Vi overlevde, til alt hell – alle sammen! Lykken er ofte bedre enn forstanden ja!

Hadde vi bare lært litt den gangen, kunne vi kanskje i dag ha forstått at vi blir tryggere av å være gode og snille mot hverandre og skape tillit, enn ved å ruste oss til krig og skape frykt, hat og gjengjeldelse. Ikke snakk om AVSKREKKING, det er PÅSKREKKING og gjengjeldelse vi skaper!
Bjørn

Hvis du fikk til oppgave få stoppet stridighetene og finne en konstruktiv løsning på konflikten i Ukraina og erstatte den med en samarbeidsløsning til alles fordel, hva ville du søke å iverksette da?

Dette  konstruktive spørsmålet ble forelagt meg  på quora.no.
Jeg svarte som du ser herunder.  Jeg vet ikke i hvilken grad du er fornøyd med svaret jeg ga? Hvis du er noenlunde enig i svaret mitt, vil jeg sette veldig stor pris på om du kan gå inn på tankene mine der og trykke på oppover-pilen under det jeg skrev.
Jo flere oppover-piler en uttalelse får der, desto mer blir skrivet vist. Men dessverre er det også slik at jo viktigere innlegget er desto færre anerkjennelser får det. Noe av det jeg skriver som er veldig viktig  kan få en eller to oppstemmer, men det som er mindre viktig kan få langt mer og langt større lesekrets. Det jeg skrev om rompevask ved toalettbesøk (!) fikk 1,6 millioner visninger etter 2500 oppstemmer. Det fikk også 585 kommentarer med skryt og ble videreført til 73 andre plattformer. Det betyr naturligvis at oppstemmer er viktig! (Selv om det vel også sier litt om publikummet!)
Det jeg mener er altså at dine oppstemmer har veldig stor betydning for i hvilken grad  skriv blir presentert slik at de blir lest! Så hjertelig takk for mulige oppstemmer for det jeg skriver på Fora. Jeg har så langt skrevet 87 innlegg der på norsk og 73 på engelsk (i den engelske utgaven) .  (Der får jeg faktisk også en liste over de som har reagert positivt!)
Til denne tid har jeg der lagt inn 87 artikler eller svar på norsk, og 73 i den engelske utgaven.  Vil du lese hva jeg har skrevet der kan du kopiere inn denne søketeksten på Google: no.quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig  (for den engelske versjonen skriv en i stedet for no!)  Det er ennå  ikke for sent å gi reaksjoner eller svar for noen av artiklene mine!

 Dette var altså svaret mitt på spørsmålet:

Et godt spørsmål – siden det faktisk nå er opp til oss, når som helst å stanse elendighetene!

Jeg mener dette er løsningen:

  1. Se bort fra vår egen propaganda og få oversikt over den sanne virkelighet og årsaken til krigen:
    Østregionene i Ukraina, med Luhansk og Donbas, har majoritet av folk med russisk opphav og språk. De ønsket ikke å være med på Vestifiseringen som startet på Maidanplassen i 2014. Derfor startet de borgerkrigen for å få beholde Russland-tilknytningen. Det var deres ønske!
    Når borgerkrigen hadde rast i 8 år og drept 14 000 ble det for mye for Putin. Han trodde det var enkelt få få øst-provinsene til å få beholde Russland-tilknytningen og startet den nåværende krigen. Det var det som vi vet ikke! USA fikk NATO med seg til å få nektet folkeavstemning og fortsette krigen!
  2. Be nå om forhandlinger med Putin, stans krigshandlingene og bli enige om vel kontrollerte folkeavstemninger om fremtiden for Øst-regionene. Det har han gjentatte ganger uttrykket at han ønsker!
  3. Aksepter resultatet! Det er demokrati, uavhengig av hva det måtte bli, og om vi liker det eller ei!

Skulle Vesten med USA og NATO vinne denne krigen er neppe noen problemer løst: Det vil ikke endre oppfatningene i Øst-regionen i Ukraina! Hva som deretter kan skje vet neppe noen. Krig løser ingen problemer! Tenk deg: NATO’s generalsekretær er stolt av at han ikke har forsøkt å innlede forhandlinger! Nå setter vi verdens fremtid i fare – for å kunne tviholde på øst-provinsene i Ukraina, sannsynligvis mot deres ønske!
Bjørn