Så har det ulykksalige hendt! Putin har startet krig! Nå gjelder det å ikke handle i affekt, men tenke klart for å gjøre det beste ut av en forferdelig og livsfarlig situasjon for oss alle. To saker er særlig viktig nå:
1. Å tenke over hva som er årsaken til konflikten som kan skape så mye elendighet for oss alle. Har vi noe skyld? 2. Hva bør vi gjøre for å få slutt på elendigheita? I utgangspunktet ønsket faktisk Putin fred og slutt på 8 års krig i Øst-Ukraina med ødeleggelse av land og folk som der hovedsaklig er russere. Han ønsket også trygghet for sitt folk. Derfor har han i lange tider forhandlet for reelt demokrati og frihet i Donetsk og Luhansk, og for stans i NATOs utvidelser som han har følt truende. Han møtte ingen forståelse, bare en kald skulder, både fra USA og NATO. Til slutt reagerte han dessverre med det dummeste og farligste som tenkes kan. Krig! Nå finnes det 3 måter å reagere på: 1. Militær motstand. Zelenskiy kan oppfordre folket sitt til å sloss og andre land kan sende våpen og assistere militært. Det vil med sikkerhet føre til intensivering av krigshandlingene, forlengelse av krigen, økte ødeleggelser, drap og grusomheter på alle hold med økende forferdelighet, hat og spredning til andre land. Selv om NATO besitter 10 ganger så mye våpen og ødeleggelsesevne, har Russland nok til å ta livet av oss alle. I den situasjon vi er kommet nå, vil økt motstand uten tvil virke oppildnende på Russerne. Ikke tro at militær motstand kan dempe noe som helst. Det virker alltid oppildnende og intensiverende. Hvis det ikke er det vi ønsker, så la oss besinne oss og stanse før det er for sent! Det finnes ingen avskrekking, bare påskrekking! Verden og sivilisasjonen, Norge inkludert, kan forsvinne om ikke noen nå tar til vettet!! 2. Passivitet. Gjør verken vi eller Ukraina noe som helst, vil Russerne antakelig overta mye av styringen av landet som opprinnelig var russisk. De vil neppe ha intensiver til å angripe andre land, men de vil styre Ukraina etter sitt sitt eget hode, til glede for noen og sikkert til ergrelse for mange, men konsekvensene vil formodentlig bli begrensede. 3. Problemløsning og samarbeid. Be om våpenhvile og konstruktive drøftinger. Sett dere ned igjen sammen med Putin og hans menn. Drøft saklig de problemer som finns, uten å tviholde på prestisje, standpunkter og tidligere kampsaker. Kanskje kan dette være viktige momenter i en fornuftig agenda: · Folkeavstemning om Selvstendighet og internt demokrati i Donetsk og Luhansk, kanskje med noe omorganisering · Styring av Ukraina mot å bli en demilitarisert frisone mellom øst og vest. Hva tror du? Hva ser du på som det mest fornuftige? Alle muligheter er åpne! Jeg tror jeg kan garantere at Putin kan være med på den sistnevnte! |
Måned: februar 2022
Betyr språket vårt noe for oppfatningen vår og for Verdensfreden?
Bruken av visse tendensiøse ord tror jeg betyr alt for mye for folks alminnelige oppfatning.
Jeg tenker særlig på krisen i Ukraina der ordene annektering og opprørere konsekvent, og sikkert bevisst, kanskje anbefalt, benyttes for å svartmale russernes involvering.
I Leksikonet står det: «Å annektere betyr å overta et område, erobre det og erklære det for sitt.»
Vi har hørt det helt konsekvent: «Russlands annektering av Krim».
Men vi har aldri hørt: «Vestens annektering av Ukraina».
Begge tilfellene hadde like mye eller like lite av annektering i seg. Ingen av dem involverte erobring. Begge steder, kanskje særlig på Krim var det snakk om frie valg.
Nå er det blitt snakk om «opprørere» og «opprørsstyrker» i Øst-Ukraina, selv om de utvilsomt representerer over 90% av befolkningen der. Her hjemme under krigen snakket vi om folk i en lignende situasjon som hjemmestyrker eller «frigjøringshelter» .
Kanskje bør vi snakke om propaganda og et språk som lurer oss til å ta side i en konflikt? Dette er farlig! Hva bør vi gjøre med det? Tenk om vi kunne tenke fritt og selvstendig.
Bjørn