4 år med meningsløst styre i USA har passert. Donald Trump skapte den ene internasjonale konflikten etter den andre. Forholdt til Kina, Korea, Iran og andre har blitt forverret og konflikter har eskalert. FN har fått problemer og fredsbestrebelsene har stagnert. En sanseløs nasjonal egoisme er utviklet. En selvforherligelse uten sidestykke har forplantet seg til en økende andel av det amerikanske folk. Positive internasjonale overenskomster har blitt kansellert. Løgner og vrangforestillinger har florert hele veien.
Alt dette har vi hoderystende vært vitne til, men vært høflige nok til å finne oss i, for ikke å ødelegge forholdet landene imellom. Så, helt på tampen av hans presidentperiode forårsaket han et angrep på parlamentet, utvilsomt vel vitende om at valgresultatene som ble presentert var riktige. Han klarte å oppildne store deler av folket til å følge seg og være med å sloss for å beholde han som landets leder i strid med all fornuft og landets regler. En fjerdedel av folket ser nå ut til å ville følge hans oppfordringer i tykt og tynt. Det skal ofte mindre til for å tilrane seg makt som diktator!
Denne utviklingen har Norge, vesten og NATO nærmest stilltiende akseptert for å beholde ”det gode forholdet” til USA. Fortsatt sier vi at USA er vår nærmeste allierte, og vi er lullet inn i troen på at dette bare er en gal mann som har fått regjere i et land som vi ydmykt tilber og underkaster oss i sanseløs servilitet. Jo sier de, inkludert utenriksminister Søreide, vi har da fått et større Amerikansk engasjement i Europa og i Norge, og det er blitt satset mer på NATO og sikkerhet.
Det er blitt gjennomført svære militærdemonstrasjoner både her og der, og det er bygget opp baser med amerikansk mannskap og atomvåpen. Dermed tror noen at vår sikkerhet er godt ivaretatt!! Det blir fremstilt som at NATOs ide om gjensidig krigsdeltakeleses-forpliktelse er til vår alles fordel! Skulle NATO noen gang komme hit for å ”hjelpe oss” å sloss over hodene våre, vil det etter all sannsynlighet bety fullstendig ødeleggelse av landet vårt og alt liv her. Like ille er det at vi har forpliktet oss til å være med å sloss i kriger som er oss fullstendig uvedkommende. Verst er det likevel, at verden omkring oss, med Russland i spissen, har en økende frykt for hva Amerikanerne kan finne på.
Frykten er dessverre berettiget! Vi bagatelliserer problemene til å dreie seg om en gal mann. Det er dessverre mer enn det! Selv etter 4 års erfaring for alt det destruktive han kan finne på, er han tiljublet med stigende støtte fra hver fjerde amerikaner. Vi hadde alle hjertet i halsen, i frykt for at han skulle få fornyet sitt presidentembete med nye 4 år. Det var faktisk på et hengende hår at han ikke klarte det. De var på nippet til å gjenvelge en gal mann som sin leder!
Dette forteller oss naturligvis, at situasjonen er labil og livsfarlig, ikke bare for amerikanerne. Vi vet lite om hva folk som Trump kan finne på i fortsettelsen. Amerikanerne har tidligere ledet meningsløse kriger mot relativt harmløse nasjoner. At Russerne er livredde for en så labil stormakt som motarbeider dem, og sitter med 10 ganger så mye våpen som dem selv, er vel ikke rart?
I Norge har vi innbilt oss, at det å ha USA til å bakke oss opp om det skulle trengs, er en sikkerhet for oss. Vi har latt dem komme hit og etablere seg med mye av sine våpen. Det er ikke mindre enn en katastrofal misforståelse! Russerne kunne jo komme på den ide, som noen hevder, at angrep er det best forsvar. Vi ligger ikke bare i skuddlinja mellom dem, men at vi har amerikanerne stasjonert her med sine masseødeleggelsesvåpen, det gjør oss naturligvis til det første mål for utsletting! Det er mye mer bekvemt for begge partene å sloss over hodene på oss, enn hjemme hos seg selv! Dette gjelder naturligvis uavhengig av hvem av dem som starter elendigheita. Oftest starter det med bagateller: At vi lar være å yte humanitær bistand, at vi snakker stygt om dem, at vi sender en spion, at vi kommer med urettmessige beskyldninger, eller innfører ødeleggende sanksjoner, så eskalerer det litt etter litt, til det smeller for alvor.
Jo mer vi føyer oss inn under amerikanerne, dess større fare setter vi oss i!
La oss nå innse det: Den beste trygghet vi kan få, får vi gjennom å utvikle vennskapelige relasjoner til dem vi frykter, yte humanitær bistand, starte samarbeidsprosjekter, ha fullstendig åpenhet om hva vi driver med, sende hjem amerikanerne, ruste ned og kvitte oss med våpnene og militaristene. Da vil ingen lengre frykte oss. Da vil de unngå behov for opprustning. Da kan de engasjere seg mer i egen velferd og bli elsket av sitt folk.
Men der er en fare til for oss: NATO! At vi er med i denne krigsberedskaps-organisasjonen er en enorm risiko! Da er vi en del av det store trusselbildet. Da er vi også en meget reell fare for andre, fordi vi er gjensidig forpliktet til å være med å sloss for NATO-landene. Tenk over det! NATO er først og fremst livsfarlig for oss selv! Vi kan uten videre bli innblandet i konflikter som er oss fullstendig uvedkommende, simpelt hen fordi vi har forpliktet oss til det!
La nå heller dette være vår plan videre fremover: Si unnskyld til våre naboer! Slutt med beskyldninger og sanksjoner! Hjelp til i problemsituasjoner når det trengs! (Nansen var kanskje ikke så dum?) Vær åpen om alt vi fortar oss! Lag samarbeid om kultur og utviklingsprosjekter! (Kanskje ville vi da allerede også være Sputnik-vaksinerte!) Slutt å kjøpe krigsfly, krigsskip og våpen! Da kan både vi og russerne legge frykten til side. Vi kan begynne å glede oss over livet!
Skal vi bli virkelig trygge må vi trekke oss fra NATO. Først da kan andre nasjoner føle seg trygge på at vi ikke vil dem noe vondt, eller at vi vil være forpliktet til å være med å sloss mot dem!
Bjørn
