Måned: november 2020

Hva skal vi gjøre med bedrifter som er i Koronakrise?

Mange norske bedrifter har fått økonomiske problemer på grunn av koronakrisen.
Det som dreper bedriftene er hovedsaklig de faste kostnadene. Det er kostnader som forblir store uavhengig av fall i omsetningen. De viktigste faste kostnadene er  renter, nedbetaling av gjeld, leie av lokaler, telekosnader og visse lønninger. Særlig bankene og eiendomsbesitterne øser inn store inntekter på dette. De kan smile bredt når andre lider.

Det er både pent og konstruktivt av myndighetene å dekke noe av dette, men også sinnsvakt kostbart for oss! Hvorfor i all verden skal staten i så stor grad subsidiere disse virksomhetene med sine tilskudd? Burde ikke også kreditorene kunne yte sin skjerv?

Henstand med betaling og reduserte takster og lønninger burde være en selvfølgelig mulighet  under pandemien.  Det bør dels kunne fremforhandles av bedriftene selv, men dels også være styrt av direktiver og retningslinjer fra regjeringen. Det var vel ikke urimelig om mulig tilskudd eller lån fra offentligheten ble gjort betinget  av mulige innrømmelser også fra kreditorer og ansatte?

Skal staten yte tilskudd bør også bedriftenes viktighet og betydning veie sterkt!
Å yte tilskudd til skjenkesteder og underholdningsetablissementer så de kan fortsette med sin sløvende virksomhet på folket, mens bedrifter som produserer livsnødvendigheter går dukken, må vel kunne karakteriseres som det glade vanvidd????

Må en drikkebule eller en annen tidtrøytevirksomhet stenge i dag, kan den kvitte seg med sin gjeld og ofte gjenåpne friskt og gjeldfritt i morgen! Like enkelt er det ikke for de seriøse og viktige bedriftene! (Hva med Norwegian?)

På grunn av korona-situasjonen er konkursfaren stor, også for mange viktige og veldrevne selskaper.
Noen land har så vidt vites satt en foreløpig stopp mot å kunne slå noen konkurs. Tenk om vi kunne være like fornuftige her til lands. Ved konkurser vil kreditorer oftest bare kunne inndrive en liten del av sitt tilgodehavende. En bedrift som er levedyktig under normale omstendigheter må en regne med vil komme seg på fote igjen etter pandemien og vil da normalt kunne dekke sin gjeld i sin helhet. Å slå noen konkurs nå kan være direkte uhensiktsmessig for kreditorene. Det vil antakelig oftest være  bedre å vente med sine krav til bedriftene kommer på fote igjen! Da kan de etter hvert få dekket det hele!

Som alternativ til  konkurs vil en ellers alltid kunne bli enige om å etablere en akkord med delbetaling av gjelden, gjeldsutsettelse og/eller delvis reduksjon av gjelden til alle. Bør ikke det kunne være et godt alternativ til å tømme statskassa? Kanskje burde statsstøtte  være betinget av at en akkordløsning ikke har vært mulig?

Nå må noen våkne! Her er det  plass for fornuftige justeringer og store innsparinger!
Bjørn

Hvordan skal vi kunne leve trygt i landet vårt? En liten polemikk:

Den 20/11-20 stod der en artikkel på Aftenpostens nettside om krangel i Stortinget om hvem som ville bruke mest penger på det norske krigsforsvaret (huff!). Jeg tenkte naturligvis at de heller burde krangle om hvem som  ville kvitte seg med mest av ulykka, og skrev  dette lille hjertesukket:

Hilsen fra Bjørn:
Det vi trenger er fred, trygghet og et godt forhold til landene omkring oss. Det ønsker også russerne mest av alt!
Jo mer forsvar og våpen vi har, dess mer utrygge og engstelige bllr andre for oss, og dess mer tror de dessverre at vi ønsker å angripe dem. Særlig gjelder dette naturligvis Russland. Det er ikke rart! Vår retorikk og mistenkeliggjøring og våre sanksjoner skaper naturligvis engstelse.

NATO besitter allerede 10 ganger mer krigsmateriell enn øststatene. Likefullt mases det om ytterligere opprustning! Hva skal de da tro om oss? Vi holder voldsomme militærøvelser/krigsdemonstrasjoner og tillater amerikanske baser og atomvåpen. Nå også med en grenseløs servilitet overfor USA – selv etter flere år under en halvgal despot, det forverrer naturligvis situasjonen!

Nå må vi snart se at jo mer våpen og forsvar vi har, dess farligere er det for oss selv. Det er vi som selv har skapt alt som finnes av spent situasjon. Kjære dere: La oss snu og ruste ned før det er for sent! Vis heller samarbeid og godhet, så får vi godhet og avspenning tilbake!

Da fikk jeg dette svaret, men bør kanskje ikke røpe navnet:
Det er bare trist å lese hva du skriver, og det virker som du mener det og. Norge har vel aldri rustet opp, nei hos oss dreier det seg om å kunne forsvare oss om vi blir angrepet, og det gjelder for hele Nato. Jo sterkere Nato og Norge er, jo tryggere blir verden. Nå når det er bred enighet så synes jeg tiden er inne til å bruke et par 100 milliarder på vårt kjære forsvar. Det er mange arbeidsplasser i forsvaret, og vi burde minst doble disse. Jeg synes du burde skamme deg, men jeg tror nok russerne sin leder elsker slike som deg. Tror nok du aldri har vært i militæret, da har du virkelig gått glipp av noe. Det var noen av mine beste år, og det under daglige doser med trusler i fra Sovjet. Kom tilbake når du er blitt tørr bak øra, om du noensinne blir det.

Jeg ga han dette tilsvaret:
Jeg kom med et gledelig budskap til deg Kjell: Yt vennskap, forståelse, omtanke og hjelp, og du avler det samme tilbake! Det burde være forståelig for alle!
Vis hat og rust deg til tennene, så høster du også det du sår! Dette er grunnleggende menneskelig. En hver psykolog kan bekrefte det.

Det er dessverre faktum at NATO har 10 ganger mer våpen enn østmaktene. Likevel vil de hele tiden ha mer! mer! – og farene øker for oss alle.

Det er nok riktig som du antyder, at vi i vårt land egentlig bare ønsker å beskytte oss selv med alle våpnene våre. Det er bare det, at de som føler seg truet ikke oppfatter det slik. De tar tilsvarende forholdsregler! Derfor har vi havnet i en endeløs ond sirkel med gjensidig mistro – med en stadig fare for felles utslettelse. Det er synd at vi setter verdens eksistens i økende fare på grunn av misforståelser! Synes du ikke også det?

At noen kan finne tilfredsstillelse ved denne utviklingen er meg uforståelig og ganske skremmende. Å lære å drepe og ødelegge, å handle på ordre uten å tenke selv, at noen kan gjøre sånt med glede virker sykt! Jeg tviler likevel på at en slik innstilling gjelder mange.

Kjell gir seg ikke etter det, her kommer hans reaksjon:
Hvem er det som du mener frykter oss, det er ikke grunn til å gjøre det. Det er på høy tid at russerne bruker sine inntekter til helt andre ting enn forsvar, de har ikke råd til konkurrere med oss i Nato. Jeg synes det er triste saker at et slikt fattig land som RUSLAND altså vikingland, ikke heller satser alt på sin stolte befolkning den snille joviale vanlige russer.

Til en helt annen sak er det slik at for å kunne forsvare seg må man kunne drepe om det trengs. Om du mener at man ikke skal ta i mot ordre om å drepe for å forsvare seg og sine, så kan jeg bare ikke ta deg seriøst. Men du er sikkert en snill og god kjærlig pratevenn, men det er ikke nok i den virkelige verden

Så burde jeg vel svare han igjen da, og  jeg skrev som følger:
Ja, ikke sant? Selvfølgelig burde russerne bruke ressursene sine til noe mye mer positivt enn opprustning! Jeg er fullstendig enig med deg! Det ønsker de utvilsomt selv også. Men dessverre: De har ikke tillit til oss!
Kjære Kjell: Kan du være så snill å overbevise dem om at de ikke behøver å frykte oss? Ikke gi opp selv om oppgaven kanskje ikke blir lett! De følger jo med i hva som skjer i verden og i NATO.

Hvordan vil du klare det? Hva slags spørsmål tror du at du får, og hvordan vil du besvare dem? Tenk nøye over det! Og veldig viktig: Tenk nøye over på forhånd hvordan du tror Putin tenker. Kanskje vil du få noe av de samme betenkeligheter og løsninger tilbake som du selv vil presentere.

Du og Putin, er dere begge litt konstruktive, så tror jeg faktisk at dere kan lykkes! Jeg tror dere begge kan komme frem til at begge parter kan slappe av med opprustningen så vi kan konsentrere oss om noe mer positivt! Kanskje kan dere bli enige om felles innsats for å løse andre felles problemer også? Ååå! Hvilke positive muligheter vi har sammen!

Dette er fantastisk! Jeg håper du vil ringe til Erna og be om litt reisepenger til en Moskvatur. Du får min fulle støtte! Det kan bli ditt største livsverk, og vi kan alle få et mer konstruktivt blikk på den virkelige verden!

 

Men Kjell ga seg fortsatt ikke, Her er hans svar igjen:
Jeg har tenkt på det, men tenk om det skjer det samme med meg som den siste norske James Bond. Hadde du og Erna fått meg ut igjen? Kanskje jeg skulle leid meg et småfly og landet i hagen til Putin? Jeg lover deg, og jeg har det ifra sikre kilder, dersom Putin ruster helt ned, vil vi også gjøre det. Men noen Ramboer kan vi beholde, det er greit å ha. Jeg er glad i den nye deg, du ser det er bare å ta seg sammen. Som en kuriositet ble jeg født samme år som Stalin døde,

Så ble dette mitt siste ord i polemikken:
Ypperlig! Du drar til Moskva i et betydelig bedre ærend enn Frode Berg! Gjør du som omforent, vil nok både jeg, Erna og Putin garantere deg både fritt leide og blomster fra hagene ved hjemturen. Men ikke glem å ta med deg det dokumentet med lovnad om nedrustning.
(Rambo er død nå, og fadesene i Vietnam er historie, så takk for det) Neida, jeg tror slett ikke du er noen reinkarnasjon av Stalin heller!
Du ser, ting flasker seg når vi snakker pent sammen!

—oooOooo—

Nå lurer jeg på,  Hva tenker du om dette? 
Skriv noen ord her nedenfor, så kanskje kan jeg ta det inn på siden her og vi kan drøfte problemene litt videre. Dette er da vel tross alt uhyre viktige spørsmål for oss alle?
Hilsen fra  Bjørn

Pass på! Her kommer det kanskje enda mer!