Jeg sendte nylig et forslag til 29 offentlige institusjoner innen helse, om forbedring av visse rutiner for å begrense koronasmitten:«Korona. Covid19 herjer oss igjen! Hva bør vi gjøre?»
Måned: september 2020
Vyer for Moria leiren!
Debatten raser: Skal vi ta hjem 50 flyktninger eller skal vi ta flere? Skal vi la være å ta noen? Er det inhumant? Hva skal vi gjøre?
Så er det konstatert: De har tent på og brent ned leiren selv! Kanskje gjorde de det for å få oss til å vise barmhjertighet? Hvis vi henter dem ut, kommer da all verdens flyktningeleire til å bli brent ned i håp om et bedre liv?
Det påstås at der er 2 % genuine flyktninger, og at resten er opportunister som håper på et bedre liv i Europa. Hva skal vi i tilfelle gjøre med de 98 prosentene? Egentlig er det vel de som har de beste ressursene, det største motet, initiativet og de beste evnene? Skal vi helst ta imot akkurat dem for å få best mulig valuta for innsatsen?
De fleste kommer fra Syria og Afghanistan. Begge landene er i skrøpelig forfatning. Begge landene trenger stor innsats fra kloke initiativrike mennesker for å få landene på rett kjøl igjen.
Norge har ofret milliarder og stor menneskelig innsats i begge landene. Men, innsatsen har nærmest utelukkende vært militær. Bare tilstå det: Vi har vært der og hatt en viktig finger med i spillet ved å oppildne til motstand, vold og hat. Vår innsats har vært negativ. Vi har vært med på å ødelegge samfunnene og forårsaket at folk har blitt mishandlet og jaget på flukt. Ja vi har vært med på å fylle opp, bl.a. Morialeiren!
I leiren sitter mennesker med ressurser, mennesker som sårt trengs der hjemme for å få sine egne samfunn på fote igjen. Er det da riktig av oss å stjele disse energipotensialene? Hvem trenger dem mest, vi eller hjemlandet?
Få av dem har særlig utdannelse eller den fagkunnskap som trengs for å være med å gjenreise samfunnene deres der hjemme. Hva om vi kunne hjelpe dem til det? Skulle vi begynne opplæringsvirksomhet i leiren? – eller skulle vi ta dem hit, la dem gå på universitet eller på fagskole, få lærlingeplass, så de senere kan dra hjem igjen som viktige resurspersoner?
Men der hjemme i fedrelandene deres, er styresmaktene virkelig beredt til å ta i mot dem og la dem sette i gang? Leger, sykepleiere, ingeniører, snekkere, industriutviklere, hva enn de kan bli? Kanskje ikke? Kanskje ville lederne både i Taliban, i Syria og i Somalia sperre øynene opp om vi kom og sa: Nå vil vi slutte å egle til krig, nå vil vi hjelpe dere å bygge opp igjen samfunnene så alle kan få et lykkeligere liv.
Kanskje kunne vi tilby å hjelpe til med konfliktløsning mellom partene også, finne felles mål, så alle kan bli samarbeidsvillige og være med å løse felles problemer. Vet du? Jeg tror det er mulig! I alle fall hvis vi også jobber litt med oss selv, og trener oss opp i konfliktløsningens kunst! Vi har da vel litt potensiale vi også!
Kanskje ville det koste oss mer enn å hente hit 50 flyktninger som skal sulle rundt her. Men jeg tror faktisk det også kunne gi også oss bedre valuta tilbake, bedre enn all den skammen vi snart burde føle over å ha vært med å ødelegge samfunnene der nede.
Så la oss glemme de 50 og heller forsøke å hjelpe noen flere til å bli både selvhjulpne og ivrige etter å sette i gang med å skape lykkelige liv der de egentlig hører hjemme!
Det beste av alt ville likevel være om vi ville hjelpe å løse problemer før de utarter til konflikter og flyktnikngestrømmer. Da behøvde det ikke skapes flyktninger i det hele tatt! (Jeg har brukt 15 år av livet mitt til det)
Bjørn
”Ordnung muss sein!”:
I P2 har de en programpost de kaller Antipanelet. I dag spurte de: Hva er galt med orden? Det var liksom et helt hypotetisk spørsmål.
Det ramlet straks ned i haussen min: ”Ordnung muss sein!!!!” , Hitlers valgspråk! Han fikk orden i rekkene. Alle fulgte ordre. Bang, bang, bang: Wir marschieren! Alle lyder ordre. Alle gjør som de blir bedt om. Ingen tenker selv.
Jeg husker ennå sangene som de tyske troppene sang, da de kom marsjerende langs Borgundvegen under okkupasjonen. Velordnet og uten musikk, sang de klangfullt og taktfast: Wir marschieren, wir marschieren, gegen Engeland, Engeland!!! Melodien lyder ennå i ørene mine! Ordnung bitte!!!
Slik er det faktisk i vårt militære også! Giv Akt! Eksersis og drilling. Om og om igjen. Presenter gevær! Alle må gjøre som de blir fortalt. Ingen skal tenke selv. Alle skal handle på impuls, på ordre! Refleksbevegelser. Legg an: Skyyyyt!!!
Jeg har aldri vært i militæret. Det er jeg stolt av! Jeg har aldri løsnet et skudd eller rørt et gevær. Det er jeg stolt av! Jeg har aldri blitt drillet i å innordne meg. Kanskje er jeg litt stolt av det også! Jeg tror det har hjulpet meg til å tenke selv! Tenk selv!: En venn ga meg en gang et jakkemerke med den teksten. Det likte jeg!
Å, om vi alle bare kunne lære; å tenke selv. Å ikke bare automatisk gjøre som vi blir fortalt, ikke bare automatisk lengre tro det vi blir bedt om å tro! Fienden er djevler, vi er helter! Tenk selv, Bruk kreativiteten din! Skap noe selv. Vær blant de som vil utvikle verden til det bedre. Den sterkeste har slett ikke alltid rett!
Joda, jeg innrømmer det: Jeg kan værer en rotekopp også. Bare noe har sine faste plasser hos meg. Jeg husker ikke alltid hvor jeg har lagt ting heller. Jeg bruker mye tid til å lete. Det er ikke alltid hensiktsmessig. Men å lete, kan ikke det også være kreativt? Å lete etter nye løsninger på problemer vi står overfor gang etter gang. Å tenke over saken, stadig få nye ideer, ikke bare til hvor vi skal putte ting, men også til hvordan vi skal løse problemer, hvordan vi skal få folk til å forstå at vi kan utvikle både oss selv og resten av verden – ved å tenke selv!
På 70-tallet kalte vi det VERDIANALYSE. Det var veldig interessant. Det gikk ut på å se ting på nye måter. Hvilke funksjoner kan vi ønske at løsningene våre bør ivareta? La oss poppe opp med ideer til nye vrier for å dekke funksjonene. Så får vi heller etterpå analysere idene, utvikle dem videre og komme frem til bedre løsninger. Jeg reiste rundt i landet, holdt kurs. Jeg begeistret nøkterne bedriftsledere. Boka Verdianalyse som jeg skrev kan du ennå få tak i. Vi utviklet kreativitet, vi lærte oss å tenke selv – Vi fant alltid bedre løsninger!
Jeg liker valsemusikk og litt løssluppen fri dans. Jeg liker ikke marsj og trampende soldater som følger ordre. Jeg liker at vi alle tar oss frihet til å tenke selv! Så får det heller bære over med at vi roter litt. Vi finner som regel gode løsninger , ikke bare likevel, men kanskje nettopp fordi vi ikke liker bare å dilte etter de andre og følge sporet!
Bjørn