Pelsjeger, advokat, sysselmann på Grønland og Svalbard, under okkupasjonen aktiv i Røde Kors, arkeolog i Canada, aktiv i lenkegjengen mot Alta-utbygningen, Helge Ingstad, døde 2001, 101 år gammel. Han var en fredens og forsoningens mann. Allikevel tillot de seg å kalle opp krigsskipet etter han! Han kunne vel ha snudd seg i graven.
Krigsskipet, fregatten Helge Ingstad ble ferdig 2009 og var i drift knapt 10 år. Den kostet over 4 milliarder kroner å bygge + enorme driftskostnader og foreløpig en halv milliard i bortkastede hevningskostnader, etter den skandaløse feilnavigeringen som førte til at den sank uten noen gang å ha kommet til nytte.
Et belgisk firma er engasjert for å løfte det 5500 tonn tunge fartøyet på en flytedokk for så å slepe det til Bergen, uten at noen aner hva totalkostnaden for det vil bli. Nei, Forsvaret er ikke nettopp kjent for noen praktisk eller økonomisk sans. Noe begrep om hvorvidt skipet noen gang kan komme til nytte har de heller ikke. Forventer gjør de visst likevel at du og jeg skal betale for berging og istandsetting + innkjøp av et nytt tilsvarende verdiløst uhyre. Over 3.000 kr. ekstra må du i alle fall da regne med å måtte ut med om du er gjennomsnittsskatteyter. Nå ligger de svære doningene og venter på godvær mens taksameteret for jobben tikker til liten nytte.
Etter mitt skjønn ville det koste en liten brøkdel, og være vesentlig sikrere, å lappe provisorisk på flengen i skroget der det ligger. Rett nok er det en lang flenge på ca 45 meter med en bredde på opptil 2 meter i det 134 meter lange skipet. Der er 12 vanntette skott, så en kan tette skipssiden skott for skott bortover, så behøver en kanskje heller ikke å få tettet dem alle, for å få skipet til å flyte tilstrekkelig for et slep til en tilgjengelig dokk i Bergen. Skadene er stort sett over vannlinja, skipet ligger svært grunt med lavt vanntrykk og i noenlunde smult farvann. Formodentlig er der stort sett adkomst, selv om skipet krenger styrbord med flengen noe under/opp.
For en kort slepetur kan en, under disse forhold, nøye seg med tynne platestykker, klistret på utvendig på skipssiden. Det vil være rimelig enkelt, både å dykke og å undervannssveise på så grunt vann. Så snart det er tett mellom skottparene, kan en blåse inn luft med moderat trykk og tappe ut vannet. Så bør skipet kunne flyte av seg selv når en får tømt mange nok av rommene mellom skottene.
Undervannssveising er ikke for komplisert under disse forholdene. Det behøver ikke skje kontinuerlig, en kan i stor grad nytte matrosene som kan nytte tiden til noe positivt og få verdifull læring i stedet for en ørkesløs verneplikttjeneste. Det finnes 2-ukes kurs for å lære undervannssveising. Se www.nyd.no. Selvfølgelig betinger det at de da kommer under sivil kompetent ledelse.
Når en får skipet i dokk i Bergen, kan en skifte ut den midlertidige tettingen, rense skipet og utruste det til noe fornuftig. Fortsatt bør en kunne engasjere de vernepliktige matrosene til å gjøre brorparten av arbeidet. Det hele kan således bli svært rimelig. De 2 store fremdrifts dieselmotorene på 4500 KW hver, bør kunne demonteres og settes i stand med rimelighet. Ved siden av en enorm gassturbin og et par kraftige el-motorer, får skipet med sine vripropeller da betydelig energireserve, en normalhastighet på 26 knop (ca. 50 km/h) og en fantastisk manøvrerbarhet.
Selvfølgelig har skipet med mannskap så til de grader dummet seg ut, at en aldri bør tenke tanken på å utruste det tilbake som noe krigsskip. Neppe vil det vel være lønnsomt heller. Og takk for det. Alle våpen og all ammunisjon om bord må selvfølgelig destrueres og smeltes om. Vi har så allikevel nok og for mye våpen i dette landet, så vi skaper engstelse hos våre naboer, og tvinger dem til å ruste tilsvarende. En fregatt mindre er en trussel mindre og en lettelse for de som er engstelige for oss og for NATO.
Skipet tror jeg vil kunne bli ideelt som et redningsskip. Et skip som kan operere i internasjonalt farvann, og stå til tjeneste for skip og mannskap av alle nasjonaliteter i nød og havsnød. Skipet bør da naturligvis utrustes tilsvarende; med navigasjons- sambands- og manøvreringsutstyr, mange ekstra sengeplasser om bord, operasjonsstue med lege, vaksiner og avlukke for smittede pasienter, flåter og hjelpebåter, trekkraft og slepetau, brannslukningsutstyr, erfarne froskemenn, lensepumpe, kraner, kanskje en inntakssluse i skipssiden, et verksted utrustet med materialer og verktøy for reparasjonsarbeider på motorer, utrustning og skrog.
Så kan skipet males med glade farger og et stort rødt kors. Da vil det kunne få våre naboer til å bli litt mer tillitsfulle og Helge Ingstad til å hvile rolig i sin grav skulle jeg tro!
Bjørn