Måned: mai 2016

OVERBEFOLKNING! Befolkningsreduksjon en stor nasjonal fordel, også økonomisk!

Mange engasjerer seg sterkt i spørsmålene rundt klima, global oppvarming og CO2  –  og med rette! Det settes mål for hvor mye nasjonene må redusere sine CO2-utslipp, og det settes tidsfrister. Vi kan ikke overleve lenge uten reduksjon!

Det er bare det at ingen til nå har klart å holde disse målene. Hovedårsaken er åpenbar, men det er det få som bekymrer seg over.  Om en skulle klare både å begrense resursforbruket og CO2-utslippene per person, så hjelper det lite når folketallet stiger!

Ikke bare CO2-økning, like galt er det at jordbruksarealene som vi skulle leve av, skrumper inn (nå med hele 6 % over de siste 5 årene). Trafikkproblemene øker og det må stadig bygges mer boliger og industri. Dyrkbar jord blir lagt under mer og mer asfalt.  Asfaltjungelen strekker likevel ikke til til trafikken.  Nei, vi vil ikke ha noen ny enorm E18, men køene blir lengre og lengre.

Attpå til sier mange at vi må føde flere barn, så noen kan ta seg av oss når flere blir eldre. Alle bør vite at det å bli flere er som å pisse i buksa, det blir varmere med det samme, men etter hvert temmelig kaldt og ufyselig.  Samtidig som vi skriker om behov for mer omsorgstjenester, hyler vi  paradoksalt nok også om for få arbeidsplasser! Produktiviteten per person har økt til det mangedoble på få år, noe som gjør vi har rikelig med menneskelige resurser til økt pass og pleie.  Men omstillinger i arbeidslivet er det naturligvis behov for.

Vi skryter av at folketettheten i Norge er lav, 14 personer pr. kvadratkilometer. Men når vi tar i betraktning at nesten 97 % av arealet vårt er fjell, myr, skog og ikke dyrkbar utmark, så blir tettheten på  de levelige områder 420, nesten like tett som i India!

Men allikevel, hvorfor mase om overbefolkning her i dette lille landet?  Jo, er det noen som må gå foran med effektiv folkebegrensning så er det nettopp vi! I følge Verdensbanken har nordmenn et gjennomsnittsforbruk, som er 23 ganger høyere enn kinesernes og 45 ganger høyere enn Indernes. Å redusere med  én av oss, gjør om lag samme nytte for miljøet som om vi fjerner 23 kinesere! Så ingen steder er befolkningsreduksjon mer effektivt enn nettopp her! Dertil må vi regne med at det vi gjør, har en betydelig signaleffekt, og kan bli en viktig drivraft for andre til å følge i våre fotspor.

Noen sier at befolkningsreduksjon i et stort land monner mer enn i et lite. Kina med sine 1.38 milliarder mennesker har 270 ganger flere innbyggere enn Norge. Men kjære vene, det er da ikke hvordan landegrensene trekkes som betyr noe! Ingen ting forandres om vi slår Norge sammen med Europa eller om vi deler opp Kina i mange små land! Men så vet vi også at Kina og India er blant de få som virkelig har gjort noe med problemene.  Kineserne har klart å redusere befolkningstilveksten til under 0,5 % pr år, mens Norges befolkning øker 2-3 ganger raskere! Allikevel, vi har ikke gitt Kineserne annet enn kritikk for innsatsen. Innbyggertallet i  ulike områder øker i dag omtrent som følger:

 Det kan høres ut som om befolkningsreduksjon er et offer vi må bære. Men det er det da slett ikke! Det å bli færre er utelukkende en vinn-vinn situasjon! Vi får rikeligere med plass og ressurser til alle, ingen boligkrise, færre arbeidsløse, E18-utbygningen blir helt unødvendig, vi kan jobbe og streve mindre med alle slags utbygninger, vi får beholde det som er igjen, både av naturen vår og jorda. Vi får mindre forurensning, vi kan eksportere energi, vi kan koste på oss kortere arbeidstid, og får faktisk mer kapasitet til å ta oss av hverandre. Befolkningsreduksjon har utelukkende fordeler! Når vi får det til, kan vi se en lys fremtid i møte!  Nei det er ingen ulykke for industrien og handelen heller, mer kapasitet blir ledig for eksport, lønningene vil strekke lengre når vi slipper mange utbygningsoppgaver, vi blir mer konkurransedyktige overfor utlandet, og vi få mer ressurser til eksportindustri, når ikke så mange her hjemme må  tilfredstilles. En viss omlegning må det til etter hvert, men det kan vi bare være glade for!

Så gjenstår det bare et spørsmål om hvordan vi skal få til en effektiv befolkningsreduksjon. Hvilke virkemidler skal vi bruke?  Den lista kan bli lang, mulighetene er store og enkle. Vi trenger neppe drastiske tiltak. Vi trenger slett ikke sette barna ut i skogen for at de skal dø!!! Men la oss begynne, her er det rom for mye diskusjon og politikk! La meg nevne noen åpenbare strakstiltak:

  • La oss for det første slutte å hyle om at befolkningsøkning er nyttig, men innse at befolkningsreduksjon er livsviktig og en stor fordel for oss alle.
  • Vi bør stanse arbeidsinnvandringen. Den tapper også andre land for viktig arbeidskraft.
  • La oss lære oss selv at små familier er en fordel for alle, og at vi bør bestrebe oss på å nå  et barneantall i snitt et sted mellom en og to per familie.
  • Vi må gjøre hva vi kan for å forhindre uønskede graviditeter og barnefødsler som er en ulykke for alle. Vi bør gjøre angrepillen lettere tilgjengelig og gi et forbedret tilbud om sterilisering etter barnefødsler.
  • Vi må trappe ned økonomisk premiering av store barnekull
  • Vi må få bedre kontroll med tilstrømningen av opportunister som kaller seg flyktninger, og øke hjemsending av flyktningene etter opphør av problemsituasjoner i hjemlandet.
  • Samtidig må vi slutte å planlegge økt utbygning for en befolkningsøkning som ikke må finne sted

Denne lista kan uten vanskeligheter bli veldig mye lengre. Det er bedre å ta godt vare på barna våre enn å sette til verden for mange av dem! La oss sette i gang, så vi kan se en lysere og lettere fremtid i møte for den enkelte og for landet vårt!
Bjørn

Er det sånn vi vil ha det?

Fare for økt sabelrasling og spenning i nord

Nei, der er slett ikke noen spenninger i nord nå, men som vi vet, da vestmaktene annekterte/tok over roret i Ukraina, og Krim og østprovinsene ikke gjerne ville følge på lasset, så ble det gnisninger.

Så har NATO og vår egen forsvarsminister, av en eller annen merkelig grunn, funnet ut at de skal begynne å frykte represalier fra russerne  i nordområdene. Selvfølgelig er det en latterlig tro eller innstilling, russerne har ingen interesse eller nytte av å øke sin innflytelse eller styring der. Sånn sett kan man naturligvis da si, at om NATO vil leke krig for seg selv i havet, og ødsle bort verdier, så sjenerer det neppe noen.

Men allikevel, jo! Begynner NATO med noen slags ytterligere maktdemonstrasjon, kan russerne naturligvis føle seg provosert, se det som en trussel, og svare med også å øke sin krigsberedskap tilsvarende den primitive NATO ideen. Dermed er du tilbake til tankegangen fra den kalde krigen med meningsløs og livsfarlig kapprusting.

NATO sier at hensikten med opprustningen skal være å avskrekke russerne fra å finne på noe.  Å avskrekke?  Hva i all verden for tankegang er det? Hvor har NATO-krigerne vært i psykologitimene? Skrekk ja, men avskrekking? De kan vel ikke for ramme alvor tro at sabelrasling fører til noe som helst annet enn påskrekking.  Slik reagerer de da alltid selv også! Hvis de følger seg truet svarer de da slett ikke med å sitte med hendelen i fanget og smile pent. Tvert imot da ruster de selv. Hvordan kan de da tro at russerne vil reagere stikk motsatt?

Nå oppfører NATO seg så barnslig, aggressivt og farlig, at det vel er på høy tid å trekke oss fra den truende krigerklubben NATO. Vi bør absolutt holde oss unna aggresjon så vi kan leve trygt.
Bjørn

 

Ja, sånn kan det også sees med våre farlige med NATO-øyne:

Om Rikets tilstand

Det er krise i Norge.  Oljeprisene når lavmål og oljevirksomheten skranter og sier opp sine ansatte. Oljeutvinningen i verden er ute av kontroll og overproduksjonen fører til bunnpriser vi ikke kan konkurrere med.  Stagnasjonen får naturligvis ringvirkninger til det som ennå er igjen av annen produktiv virksomhet her i landet.

Vi har levd høyt på olje gjennom noen år. Virksomheten har hatt gode kår, fått gode priser, alt har vært herlighet og glede, og vi har gasset oss med urimelige lønninger og et sanseløst forbruk. Vi har skrytt av å være ”verdens rikeste land” og hurra for syttende mai og oss som er så supre!
Arbeidstakerorganisasjonene har presset lønningene til topps, og ingen har brydd seg særlig om at ellers sunne virksomheter har gått dukken en etter en.  Vi har bare fortsatt å leve over evne, kjøpt dyre boliger, pusset opp ustanselig, ut med det gamle inn med det nye hele tiden.

 

 

Plutselig våkner vi opp. (Eller gjør vi egentlig det?) Ingen vil betale regningssvarende priser for oljen vår lengre. Men folk forlanger likevel å fortsettemed de samme lønningene, og så går naturligvis det vesle som finnes igjen av annen produktiv virksomhet dukken. På tross av det streikes det og det trues med streik, for allikevel vil vi bare ha mer, mer, samtidig som vi har vendt oss av med å jobbe for innkomsten. Paradoksalt nok, også journalistene ville streike, de som skulle opplyse oss, holde oss i ørene og få oss til litt fornuft.

Det meste av produktiv industri, og det vi trenger for å leve er forsvunnet, Verftsindustrien, de mekaniske verkstedene, papirindustrien, tekstil- og konfeksjonsfabrikkene, garveriene og skofabrikkene, trevarefabrikkene, fiskebrukene, alt er forsvunnet. Til og med gårdsbrukene som skulle skaffe oss mat er lagt ned og jordene gror igjen med uproduktivt kratt.

Så ser regjeringen endelig at noe må gjøres. Dette går ikke lenger.  Men så, av alle ting, tar de av våre oppsparte midler og deler det ut til kommunene: Vær så god, bruk det som best dere kan, skap jobber og virksomhet. Kommunene vet naturligvis ikke bedre enn at de strør om seg med penger til ”kultur”-formål, kosting av søppel som vi slenger omkring og veiprosjekter som vi godt kan være foruten. Legg landet under asfalt! Er det ingen som skjønner at dette er galemattias?  Vi kan da ikke leve av å barbere hverandre, å fylle opp landet med ”frisører” bare for å få flere i virksomhet. Ser vi virkelig ikke at dette er Sysifosarbeid, jamngodt med å flytte steinhaugen fram og tilbake?

Det vi trenger er naturligvis reell verdiskapning, eksportindustri og importreduserende industri, energiproduksjon og matproduksjon. Mulighetene er enorme: Jordene som ligger brakk må komme i produksjon igjen, vindmøller kan hente gratis energi fra lufta, verkstedindustrien bør kunne lage vindmøller i hopetall,  fisken bør vi foredle selv, selv klærne og skoene som nå bare blir importert må vi da i det miste kunne lage selv.  Selv skrev jeg en bok: 500 måter å livnære deg på uten å ta en jobb. Forlagene ville ikke trykke den fordi folk ikke er interessert i emnet!

Men selvfølgelig, det er en betingelse for å få livet i gang igjen: Vi må stramme inn livreima, fantasilønningene må bort, vi må komme tilbake til et normalt forbruk. Da kan vi klare det hele med glans! Men LO og organisasjonene som for litt siden kom med noen vakre ord om ansvarlighet, streiker likevel og sager ufortrødent på den greina de selv sitter på.  Kanskje kan det bli nødvendig med pris- og lønnsstopp som vi hadde etter krigen, og fornuftig regulering både av priser og lønninger fra samfunnets side.

Jeg tror også det ville være klokt å søke om medlemskap i OPEC, og være med å styre oljeutvinning og oljepriser.  Vi kan ikke vente at araberne vil sitte og se på at oljepiratnasjoner som Norge og England etc. kan la pumpene gå for fullt mens de skal moderere sitt oljesalg så vi kan få fornuftige priser.  Som vi vet, olje er en knapp ressurs som vi må strekke lengst mulig.  Sammen må vi strupe kranene. Egentlig er oljen et gode og vi må slett ikke skusle den bort som vi gjør nå med billigsalg. Da hindrer vi naturligvis også utviklingen av fornybare energi. Nå har vi teknologien inne, la oss komme i gang å utnytte den!

Bjørn

 

Med fotball som fredsbygger.

Så skal Jørn Andersen bli fotballtrener i Nord-Korea! Reaksjonene lot ikke vente på seg: Hold deg unna diktaturet, Dette må du holde deg for god til, Jeg ville sagt nei til undertrykkerne, osv, osv.

Men hvorfor i all verden det?  Nord-Korea er uglesett i denne verden. Nord-Korea er ensomme. De føler et stort behov for stramme rammer for å hold det sammen. Nord-Korea er engstelige. Derfor føler de et stort behov også  for opprustning og forsvar.  De er redde for USA, for NATO og for oss. Det er kanskje ikke så rart når de bl.a. opplever Sør-Koreas og USAs provoserende militærøvelser/demonstrasjoner nær sine farvann. De har til og med opplevd at det er blitt satt opp svære propagandahøytalere på grensa. Dialogen har blitt ytterst begrenset. Situasjonen er farlig!

Vi trenger ikke flere provokasjoner fra vår side. Vi trenger å roe gemyttene. Vi trenger å vise at vi egentlig slett ikke vil dem noe vondt. Den beste måten å vise det på er vel først og fremst gjennom en positiv vilje til samarbeid. Kanskje er det vi først og fremst trenger er flere Jørn Andersener som vil samarbeide med dem i praksis.

Bjørn

Har Regjeringen gått fra vettet? Ikke lag mer krig og flere flyktninger i Syria!!!

Nå vil regjeringen sende 60 krigere til Syria. Men,  de skal ikke krige, de skal bare få andre til å gjøre det!!! Effektivt ikke sant?  Da får vi mange ganger så mye kriging for pengene!

Til og med Børge Brende, som vi  tidligere oppfattet som en snill og moderat mann, skal ha bifalt planene! Men hva i all verden er det de tenker på? Jeg trodde der allerede var alt for mange krigere i Syria, og alt for mye ulykke, samt alt for mange flyktninger.

Men jo, de skal bare lære fra seg å drepe IS-rebeller. Burde vi ikke snart vite at for hver av dem som blir drept, får IS økt sympati?  Vår aggresjon skaper flere desperadoer enn de som forsvinner. Potensialet er stort, der er nesten to milliarder muslimer i verden som IS kan sanke sympati hos.  Islam vokser i antall og utbredelse, og de blir stadig mer radikale. Dere har vel ikke tenkt å drepe dem alle, når antallet IS-tilhengere bare stiger og stiger? Kanskje er det på tide å legge om strategien?

Det er selvfølgelig prisverdig at regjeringen vil gjøre noe. Men hvorfor skal vi da velge å gjøre ting som forverrer situasjonen? Da ville det vel være bedre å ikke gjøre noe? Mer vold, hat og elendighet er naturligvis resultatet. Mer slakteri på begge sider, mer nød, større ødeleggelser, økning av deres forbitrelse mot vesten og selvfølgelig også økende hat mot oss og større grunn til å planlegge djevelskap også her!

Men kanskje KUNNE vi heller ha  gjort noe positivt? Humanitær innsats med mat, medisiner og omsorg er bra. Da vinner vi kanskje litt popularitet også. Opplæring, innbefattet litt psykologi om menneskelige reaksjoner kunne vi ha prøvd. Da ville de kanskje forstå, at den volden de skaper, fører til det motsatte av de mål de har satt seg. Jeg tror ikke at noen kan nå positive mål med negative virkemidler. Det burde være elementær psykologi!  Vi kunne vel heller støtte de fredsforhandlinger som foregår, enn å motarbeide dem på denne måten. Eller om vi kunne klatre ned fra vår belærende høye hest og se at de kanskje ikke bare kjemper for idioti, og  begynne å snakke med IS som likemenn.  Da kunne vi finne ut, om ellers aldri så galt, at der også fins positive elementer i deres mål. Kanskje kunne vi komme så langt at vi kunne lære litt av hverandre også , og begynne å samarbeide litt? Kan det bremse bestialiteten tror du?

Jeg tror faktisk at det går an å snakke sammen, også med IS.  Skulle vi kanskje prøve? RISIKOEN er liten! Be dem med på fisketur Erna, det er mer virksomt enn de store konferansene, der alle har som oppgave å forsvare sine standpunkter.

Kjære Regjering: Det er ingen skam å snu!

Bjørn