Bruken av visse tendensiøse ord tror jeg betyr alt for mye for folks alminnelige oppfatning.
Jeg tenker særlig på krisen i Ukraina der ordene annektering og opprørere konsekvent, og sikkert bevisst, kanskje anbefalt, benyttes for å svartmale russernes involvering.
I Leksikonet står det: «Å annektere betyr å overta et område, erobre det og erklære det for sitt.»
Vi har hørt det helt konsekvent: «Russlands annektering av Krim».
Men vi har aldri hørt: «Vestens annektering av Ukraina».
Begge tilfellene hadde like mye eller like lite av annektering i seg. Ingen av dem involverte erobring. Begge steder, kanskje særlig på Krim var det snakk om frie valg.
Nå er det blitt snakk om «opprørere» og «opprørsstyrker» i Øst-Ukraina, selv om de utvilsomt representerer over 90% av befolkningen der. Her hjemme under krigen snakket vi om folk i en lignende situasjon som hjemmestyrker eller «frigjøringshelter» .
Kanskje bør vi snakke om propaganda og et språk som lurer oss til å ta side i en konflikt? Dette er farlig! Hva bør vi gjøre med det? Tenk om vi kunne tenke fritt og selvstendig.
Bjørn
2 kommentarer til «Betyr språket vårt noe for oppfatningen vår og for Verdensfreden?»